RG-1988-715
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-09 |
| Publisert: | RG-1988-715 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 9. desember 1987 i sak nr. 87/1987 B |
| Parter: | A (advokat Bjørnar K. Leistad) mot B (advokat Kari Larssen). |
| Forfatter: | Lagmann Jon Fjalstad, lagdommer Einar Rege, kst. lagdommer Steinar Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §179, §174, §180, §191, Ekteskapsloven (1918) §56, Rettshjelpsloven (1980) §25 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse truffet av Alta herredsrett i dom avsagt 4. oktober 1987 i sak 26/87 A.
Søksmålet gjaldt krav fra B mot sin fraseparerte ektefelle A om tilkjenning av underholdsbidrag i medhold av ekteskapslovens §56.
Herredsrettsdommen har slik slutning:
«1. A dømmes til å betale underholdsbidrag til B med kr. 1 200,- pr. måned fra 7.1.86 til og med den 31.12.88. Bidraget skal betales forskuddsvis den 1. i hver måned.
2. I saksomkostninger til det offentlige betaler A kr. 11 175,50 - kronerellevetusenetthundreogsyttifem 50/100.»
Begrunnelsen for omkostningsavgjørelsen (de tre siste avsnittene i domspremissene), lyder slik:
«Selv om advokat Kari Larssen under prosedyren for retten antydet kr. 2 000,- pr. måned som et passende underholdsbidrag, nøyet hun seg med å legge ned påstand om at A skal derfor dømmes til å betale bidrag til B fastsatt etter rettens skjønn. Det følger av prosedyren at B har ønsket dette underholdsbidraget i en overgangsperiode på minst 3 år.
Ved rettens dom har dermed A tapt saken fullstendig. Retten har ikke funnet saken tvilsom, jfr. tvml. §172 annet ledd. A skal derfor dømmes til å erstatte motparten dennes saksomkostninger, jfr. tvml. §172 første ledd. B har fri sakførsel. A dømmes derfor til å betale saksomkostninger til det offentlige.
Advokat Kari Larssen har levert arbeidsoppgave til retten. Denne viser at hun har beregnet seg et salær på kr. 9 817,50. I tillegg kommer utgifter med kr. 1 358,-, samlet kr. 11 175,50. Retten fastsetter saksomkostninger i samsvar med arbeidsoppgaven fra advokat Kari Larssen.»
På vegne av A har advokat Bjørnar K. Leistad i rett tid påkjært saksomkostningsavgjørelsen til Hålogaland lagmannsrett.
I kjæremålet gjøres gjeldende at A ikke har tapt saken fullstendig, slik herredsretten har lagt til grunn. Hustruen hadde nemlig nedlagt påstand om tidsubegrenset bidrag. Tvml. §174 første ledd skulle derfor vært anvendt. At det har vært antydet en overgangsperiode på minst 3 år, kan ikke være avgjørende, så lenge hustruen ikke har nedlagt påstand om slik tidsbegrensning. Herredsretten har etter dette anvendt tvistemålslovens §172 feil.
Side:717
Dessuten er gjort gjeldende at saksøkers prosessfullmektig ikke har levert omkostningsoppgave til retten i medhold av tvistemålslovens §179 annet ledd, jfr. Rt-1974-697, der det heter at når omkostningsoppgave ikke er innlevert til retten, kan saksomkostninger ikke tilkjennes. En arbeidsoppgave for fri sakførsel kan ikke erstatte en omkostningsoppgave, da kopi av arbeidsoppgave ikke blir sendt automatisk over til den annen parts prosessfullmektig. §179, annet ledd tar sikte på ordinær omkostningsoppgave og ikke arbeidsoppgave som innleveres rettens kontor som en ordinær faktura.
I kjæremålet er nedlagt slik påstand:
«1. Alta herredsretts dom av 14. oktober 1987 i sak nr. 26/87 A post 2 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. A, - - - veien 24, X, tilkjennes omkostningene ved dette kjæremål med kr. 600,-, samt rettens gebyr.»
På vegne av B har advokat Kari Larssen tatt til gjenmæle i kjæremålssaken. Hun gjør gjeldende at A har tapt saken fullstendig. I stevningen er sagt at saksøkeren (kjæremotparten) krever bidrag til seg personlig noen år fremover så hun kan få seg en utdannelse og forsørge seg selv. Videre fremgår av herredsrettens dom at det i prosedyren på vegne av saksøkeren ble antydet et bidrag på kr. 2 000,- pr. måned i noen år, iallfall i 3 år, og saksøkeren selv ønsket et bidrag i en overgangsperiode på minst 3 år. Påstanden på vegne av B for herredsretten var tilkjenning av bidrag etter rettens skjønn fra 1. januar 1986. A påstod på sin side frifinnelse, man antydet dog under hovedforhandlingen et mindre bidrag.
I tilsvaret er nedlagt slik påstand:
«1. Alta herredsretts dom av 14. oktober i sak nr. 26/87 A stadfestes.
2. B, Postboks 2242, X, tilkjennes omkostninger ved kjæremålet med kr. 600,-.»
Lagmannsrettens bemerkninger:
1. Om den første av de to kjæremålsgrunnene bemerkes at B's påstand for herredsretten etter sin ordlyd ikke inneholder noen tidsbegrensning for bidragsplikten, slik herredsretten satte. Men dette medfører etter lagmannsrettens oppfatning ikke uten videre at herredsrettens anvendelse av omkostningsregelen i tvistemålslovens §172 (istedenfor samme lovs §174) er i strid med loven.
Ved sin vurdering av om saken for A's vedkommende var tapt fullstendig, jfr. §172 første ledd, fremgår det at herredsretten har tatt i betraktning at det under prosedyren på hennes vegne var fremholdt at hun ønsket bidrag i en overgangsperiode på minst 3 år, jfr. lagmannsrettens gjengivelse foran av herredsrettens omkostningsavgjørelse. I herredsrettens forutgående referat av B's anførsler er også forutsetningen om tidsbegrensning for bidragsplikten kommet frem. Videre bemerker lagmannsretten at det også i stevningen i søksmålet er forutsatt en tidsbegrensning i så måte. Det heter således der at B krever bidrag til seg personlig «noen år fremover, så hun kan få seg en utdannelse og forsørge seg selv» (side 2, tredje avsnitt).
A påstod på sin side full frifinnelse. Den modifikasjon for så vidt som på hans vegne ble antydet under hovedforhandlingen, jfr. opplysningen om dette i kjæremålstilsvaret, går ikke på varigheten av
Side:718
bidragsplikten.
Lagmannsretten finner etter dette at det ikke innebærer noen uriktig anvendelse av tvistemålslovens omkostningsregler når herredsretten har lagt til grunn at A tapte saken fullstendig. Lagmannsretten finner det således i et tilfelle som dette forenlig med lovens omkostningsregler at det ikke bare ses hen til ordlyden i påstanden.
2. Når det gjelder den kjærende parts påberopelse av tvistemålslovens §179, annet ledd, bemerkes, som det også fremgår av kjæremålet, at B hadde fri sakførsel for herredsretten. I samsvar med §25, første ledd i loven om fri rettshjelp ble det fra hennes side nedlagt påstand for herredsretten om at det offentlige skulle tilkjennes saksomkostninger hos A. I den forbindelse la hennes prosessfullmektig frem foreskrevet arbeidsoppgave til bruk for salærfastsettelsen, jfr. §7 i salærforskriftene for benefiserte saker m.fl. (Om det skjedde ved avslutningen av hovedforhandlingen eller senere, er det ikke opplyst noe om, men antas ikke å ha betydning for kjæremålssaken.)
Herredsretten har lagt denne oppgaven til grunn for fastsettelsen av omkostningsbeløpets størrelse.
Lagmannsretten finner at en omkostningsoppgave inngitt i samsvar med det regelverk som gjelder for benefiserte saker, må kunne erstatte den omkostningsoppgave som er omhandlet i tvistemålsloven §176, annet ledd og §179, annet ledd. Slik har iallfall denne lagmannsrett selv praktisert bestemmelsen. At kopi av arbeidsoppgaven «ikke blir sendt automatisk til den annen parts prosessfullmektig» (gjengitt fra kjæremålet), kan ikke være avgjørende i motsatt retning. Det fremgår av Rt-1977-706 at loven (tvistemålsloven §176 og §179) ikke kan anses å inneholde noe ubetinget påbud om at retten skal påse at den ene part får se den annen parts omkostningsoppgave.
Den rettsavgjørelse som det er vist til i kjæremålet ( Rt-1974-97) sier etter lagmannsrettens oppfatning ikke noe fra eller til med hensyn til spørsmålet om en arbeidsoppgave i benefiserte saker kan godtas som omkostningsoppgave i forhold til tvistemålslovens §176 og §179.
Lagmannsretten bemerker til slutt at kjæremotparten ikke har imøtegått denne sistnevnte kjæremålsgrunnen. Lagmannsretten har imidlertid ut fra prinsippet i tvistemålsloven §191, annet punktum, ansett seg forpliktet til av eget tiltak å prøve det lovtolkningsspørsmål som her er reist. Heller ikke denne andre kjæremålsgrunn kan etter dette føre frem.
I medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180første ledd tilkjennes kjæremotparten saksomkostninger i kjæremålssaken hos den kjærende part. Omkostningsbeløpet inntatt i påstanden, kr. 600,- godtas.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.
2. A betaler i saksomkostninger til B i kjæremålssaken kr. 600,- - kronersekshundre -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.