RG-1988-742
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-21 |
| Publisert: | RG-1988-742 |
| Stikkord: | Overskjønn veiskjønn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn 21. desember 1987 i sak nr. 15/1986 |
| Parter: | Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag (advokat Odd Wist) mot Namdal Skogselskap (advokat Hans O. Kveli). Sak nr. 13/1987: Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag (advokat Odd Wist) mot Ole H. Øksnes (advokat Hans O. Kveli). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Buer med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, §98, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §4, §54, §54a, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50 |
I medhold av skjønnslovens §2 jfr. tvistemålslovens §98 er overskjønn 15/1986 og 13/1987 forenet til felles behandling.
Overskjønn 15/1986.
Namdal herredsrett avhjemlet 6. januar 1986 skjønn i sak 1/1985 B. Saksøker var Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag. Saksøkt var en rekke grunneiere i Namsos og Fosnes kommuner. Skjønnet gjaldt fastsettelse av erstatning for grunn m.v. for Kystriksveien, parsell Ytterby-Spjøtnes-Myrvika. Skjønnet var hjemlet i avtale jfr. skjønnslovens §4.
Ved begjæring av 2. april 1986 krevet Namdal Skogselskap partielt overskjønn, idet erstatningsfastsettelsene for avståelse av skogsmark (kr. 039 pr. m2 ), plantefelt (kr. 0,50 pr. m2 ) og dyrket mark (kr. 0,50 pr. m2 ) ble begjært overprøvet.
Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag avga tilsvar datert 7. mai 1986.
Overskjønn 13/1987.
Inderøy herredsrett avhjemlet 19. november 1981 skjønn i sak 11/1981 B. Saksøker var Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag. Saksøkt var en rekke grunneiere i Steinkjer kommune. Skjønnet gjaldt fastsettelse av erstatning for omlegging av E-6 fra Noem til Øksnes i Steinkjer kommune. Skjønnet var hjemlet i ekspropriasjonsvedtak jfr. veglovens §50.
Etter dagjeldende prosessordning ble skjønnet av Staten v/vegsjefen i Nord-Trøndelag påanket til Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 6. juni 1983 dom/kjennelse i saken. Staten v/vegsjefen i Nord-Trøndelag påanket deretter skjønnet til Høyesterett, idet det ble hevdet at skjønnsrettens fastsettelse av kapitaliseringsfaktoren bygget på uriktig rettsanvendelse. Høyesterett avsa 28. februar 1986 i plenum ( Rt-1986-178) dom i saken hvorved skjønnet ble opphevet så langt det var påanket.
Inderøy herredsrett avhjemlet 21. november 1986 skjønn i saken så langt det var opphevet og hjemvist til ny behandling. På vegne av 5
Side:743
takstnummer begjærte advokat Hans O. Kveli den 30. januar 1987 overskjønn. I brev av 5. februar 1987 søkte advokaten om samtykke til fremme av overskjønnet for 4 av takstnumrene, idet erstatningspretensjon lå under beløpsbegrensningen (kr. 15 000,-) i tvistemålslovens §356 jfr. skjønnslovens §2.
Ved Lagmannen i Frostatings beslutning av 15. mai ble samtykke nektet og overskjønnsbegjæringen trukket tilbake for disse takstnummers vedkommende. Overskjønnsbegjæringen omfatter følgelig kun Ole H. Øksnes (takstnr. 9) og gjelder erstatningsfastsettelsen for dyrket mark (kr. 3,50 pr. m2 ) og skogsmark (kr. 1,- pr. m2 ).
Overskjønnsforhandlingene i de to saker fant sted på Steinkjer 6. november 1987. Det er ikke fremkommet formelle innvendinger mot fremme av overskjønnene. Når det gjelder sakenes forhistorie, alminnelige skjønnsforutsetninger m.v. sa viser lagmannsretten til Namdal herredsretts rettsbok av 6. januar 1986 og Inderøy herredsretts rettsbok av 21. november s.å.
Advokat Odd Wist har på vegne av Statens Vegvesen nedlagt slik generell påstand i begge overskjønn:
«1. Overskjønnene fremmes.
2. Statens Vegvesen tilkjennes saksomkostninger i begge overskjønn.»
Advokat Hans O. Kveli har nedlagt slike generelle påstander:
«Overskjønnssak 13/1987.
1. Overskjønnet fremmes.
2. Erstatning for flat verdi dyrka mark forhøyes.
3. Erstatning for skogsmark forhøyes.
4. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag tilpliktes å erstatte Ole H. Øksnes sakens omkostninger.
Overskjønnssak 15/1986.
1. Overskjønnet fremmes.
2. Erstatning for dyrka mark forhøyes.
3. Erstatning for skogsmark forhøyes.
4. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag tilpliktes å erstatte Namdal Skogselskap sakens omkostninger.»
Lagmannsretten vil bemerke:
Partene har for overskjønnet begrenset skjønnstemaet til spørsmålet om hvilken kapitaliseringsfaktor man skal benytte for å omgjøre de varige årlige brukstap til engangserstatninger.
Partene har følgelig akseptert herredsrettens tapsvurderinger når det gjelder de varige årlige tap de to berørte eiendommer er påført. De varige tap er på ordinært vis vurdert under hensyntagen til ekspropriatenes tilpasningsplikt.
For samtlige erstatningsposter, med unntak for skogerstatningen til Ole H. Øksnes, gir de av herredsretten fastsatte erstatninger og opplysningene om rentefot anvisning på de varige årlige brukstap. For skogerstatningen til Ole H. Øksnes har Namdal herredsrett basert seg på en salgsprisbetraktning.
Partene har dog i korrespondanse forut for overskjønnet blitt enige om følgende vedrørende skogerstatningen til Ole H. Øksnes:
«Når det gjelder skogerstatningen kan partene være enige om at
Side:744
den settes til kr. 1,50 pr. m2 ut fra en rentesats på 3,5 % i forbindelse med valg av kapitalisering, og at beløpet kr. 1,50 pr. m2 endres i samme forhold som endringene i kapitaliseringsfaktor. Hvis renten blir så høy at bruksverdi kommer under kr .1,-, så kan partene være enige om at salgsverdien settes til kr. 1,- pr. m2 slik det nye skjønn har operert med.»
Slik overskjønnet nå er lagt opp har partene ansett befaring unødvendig, idet de generelle opplysninger om eiere og eiendommer gir tilstrekkelig materiale til å vurdere hvilken kapitaliseringsfaktor som skal anvendes når man skal omgjøre varige årlige tap til engangsbeløp. Lagmannsretten er enig i dette.
Staten v/vegsjefen i Nord-Trøndelag har i det vesentlige vist til plenumsdommen inntatt i Rt-1986-178 flg., og at skjønnsavgjørelser i Midt-Norge etter dommen stort sett har anvendt en langtidsrente på 6 % når man skal kapitalisere årlige tap.
Namdal Skogselskap og Ole H. Øksnes har i det vesentlige anført at man ved kapitaliseringen må anvende en langtidsrente rensket for inflasjonspåvirkning, omkostningsdel og risikoelement. I den foreliggende sak bør imidlertid rentefoten være identisk med den årlige prosentvise avkastning man kan oppnå ved fornuftig skog- og jordbruksdrift, idet erstatningene forutsetningsvis bør reinvesteres i de berørte eiendommer.
Lagmannsretten anser de av herredsretten fastsatte årlige tap i den foreliggende sak som kompensasjon for en tilnærmet verdifast avkastning. All erfaring tilsier at den årlige fremtidige avkastning innen jordog skogbruk vil holde tilnærmet følge med det generelle prisnivå og dermed sikre en realavkastning.
Dersom man ved kapitalisering tar utgangspunkt for vurderingen den nominelle rente som i dag eksisterer på lånemarkedet, så er denne i betydelig grad inflasjonspåvirket, samtidig som risiko- og kostnadselementet trer sterkt frem. Den nominelle rente er derfor lite egnet som kapitaliseringsrente når man skal beregne tapet for en tilnærmet realsikret avkastning.
I plenumsdommen Rt-1986-178 flg. fremhever flertallet at man må finne frem til en langtidsrente som fastsettes blant annet under hensyntagen til at den nominelle rente er infiasjonspåvirket. Dette standpunkt fremtrer som naturlig og riktig og det oppstår tilnærmet harmoni når det gjelder beregningen av engangserstatninger basert på årlige tap og det regelsett man i 1983 fikk for regulering av årlige erstatninger. Det vises her til lov av 3. juni 1983 nr. 51 vedrørende regulering av årlige erstatninger m.v. samt forskrifter til denne lov. Ved lovendringen tok man nettopp sikte på å verne årlige fastsatte erstatninger mot inflasjonspåvirkningen. Ved at man nå benytter en tilnærmet inflasjonsfri rente vil man så langt det er mulig oppnå likhet ved erstatningsfastsettelsene, uavhengig om det skal fastsettes engangserstatninger, eller det skal løpe årlige erstatninger i henhold til lovgivningen.
Ved anvendelse av en slik langtidsrente korrigert for inflasjonspåvirkning, vil man når man baserer seg på historisk kunnskap, stå igjen med en rente som har ligget gjennomsnittlig svært lavt. Ved den
Side:745
vurdering som skal foretas når man skaÅ kapitalisere årlige fremtidige tap synes det ikke å være elementer som tilsier særlige endringer i denne situasjonen, selv om en slik inflasjonskorrigert rente i de seneste år har vært relativt høy i Norge. Lagmannsretten vil anta at en langtidsrente over 4 til 5 % vanskelig kan tenkes når man skal beregne tapet basert på en slik metode.
Lagmannsretten finner det imidlertid unødvendig å ta stilling til hvilken generell langtidsrente man skjønnsmessig bør benytte for å kapitalisere årlige tapsposter. Dette fordi den naturlige anvendelse av erstatningen for avståelse fra jord- og skogbrukseiendommer vil være reinvestering i næringene slik at man kan sikre ekspropriatene en tilsvarende avkastning som den som går tapt. Lagmannsretten viser her til plenumsdommen 186 hvor førstvoterende på vegne av flertallet blant annet uttaler:
«Jeg ser først på hvilke plasseringsmuligheter som kan være grunnlaget ved fastsettelsen av kapitaliseringsrenten. Utgangspunktet må være at det skal foretas en fornuftig og forsvarlig plassering av erstatningsbeløpet. Etter mitt syn er det, når det eksproprieres deler av jord- og/eller skogbrukseiendommer, rimelig å legge til grunn at reinvestering i næringen vanligvis vil være en naturlig anvendelse av erstatningen. Dette synspunkt kan imidlertid ikke føres så langt at ekspropriaten uten videre kan kreve lagt til grunn at han skal investere i skogen dersom investering i en annen del av hans næring gir bedre avkastning.
Det kan heller ikke bare ses hen til avkastningen ved langsiktige investeringer som erverv av tilleggsarealer eller skogplanting hvis avkastningen ved mer kortsiktige investeringer er høyere. Også nedbetaling av gjeld er en mulig anvendelse av erstatningsbeløpet. Ved fastsettelse av kapitaliseringsrenten må det i utgangspunktet ses hen til alle aktuelle plasseringsmuligheter i næringen og foretas en totalvurdering av de økonomiske fordeler som kan oppnås. Det kan i alminnelighet ikke bli tale om å foreta en konkret vurdering av den enkelte eiendom. Det må være berettiget å legge til grunn en felles kapitaliseringsrente som er representativ for eiendommer av den art som ekspropriasjonen gjelder, med mindre det for enkelte eiendommer skulle være opplyst spesielle forhold som gir grunn til en særlig vurdering.»
Hvor det eksproprieres fra en tilnærmet ren skogeiendom så vil fornuftig investering i virksomheten totalt sett gi en avkastning på 2 til 4 % av investert kapital gjennom året. Bakgrunnen for at man i skogbruket aksepterer en forholdsvis lav avkastning er blant annet at avkastningene historisk sett holder tritt med prisnivået til enhver tid, slik at skogen som avkastningskilde er tilnærmet fullstendig inflasjonssikret og risikofri.
Hvor ekspropriaten har en blandet jord/skogbrukseiendom så vil man av investeringene erfaring,svis kreve/forvente en høyere avkastning i størrelsesorden 3 til 5 %. Årsaken vil være at kapitalinvesteringer i jordbruksvirksomhet ofte er større og at risikoen dermed øker. Erfaringsmessig vil produksjonsmengdene/prisene innenfor de enkelte sektorer av jordbruket i tidsperioder svinge i større grad enn for skog og denne usikkerhet vil naturlig nok stille større krav til avkastningen
Side:746
for den som skal investere kapital.
Når det gjelder de konkrete takstnummer og den skjønnsmessige fastsettelse av kapitaliseringsrenten så viser lagmannsretten til bemerkningene under takstnumrene nedenfor.
Overskjønn nr. 15/1986.
Takstnr. 6, eiendommen Spjøtnes, gnr. 1 bnr. 1 og 4.
Eier: Namdal Skogselskap.
Eiendomsbeskrivelse: Dyrket mark 55 da., skogsmark 2336 da., med årlig tilvekst ca. 508 m3 . Annen utmark 530 da.
Arealinngrepet: 76 079 m2 skogsmark, 7620 m2 myr og 4800 m2 dyrket mark.
Spesielle forutsetninger:
1. Avkjørsler:
Profil 11 320 v.s. avkjørsel rasteplass og driftsavskjørsel.
Profil 11 370 h.s. driftsavkjørsel
Profil 12 530 h.s. driftsavkjørsel
Profil 12 750 h.s. utkjøringslomme
Profil 14 370 b.s. driftsavkjørsel
Profil 14 700 h.s. driftsavkjørsel
Profil 14 990 v.s. driftsavkjørsel
Profil 15 610 h.s. driftsavkjørsel
2. I område profil 11 320 til profil 11 360 gis rett til å legge motfylling.
Areal som berøres av denne motfylling er 1700 m2 .
3. For traktorvei ved ca. profil 14 370 h.s. bygger Vegvesenet avkjørsel ut i terrenget. Kostnad ved å bygge traktorvei videre til tidligere traktorvei dekkes av Vegvesenet. Før bruk av denne avkjørsel skal Vegvesenet varsles for skilting for kryssing av riksveg 769 med traktor og tømmerlass.
Tiltredelse: 1.2.1981.
Herredsrettens erstatningsfastsettelse:
1. Erstatning for driftsulemper for hogstmoden skog kr. 40 000,-
2. Erstatning for driftsulemper om 50 år (neddiskontert) kr. 6 300,-
3. Erstatning for kantskader kr. 6 250,-
4. Erstatning for opparbeidelse av vei kr. 2 500,-
5. Erstatning for opparbeidelse av traktorvei kr. 9 800,-
Erstatningspostene 1-5 er rettskraftig avgjort ved underskjønnet.
6. Erstatning for avståelse av skog kr. 0,39 pr. m2
7. Erstatning for 4,8 da. dyrket mark kr. 0,50 pr. m2
8. Erstatning for utrast plantefelt kr. 0,50 pr. m2
Erstatningspostene 6-8 er gjenstand for overskjønnet.
Erstatningsfastsettelse:
Namdal Skogselskap driver på eiendommen Spjøtnes ordinær skogsdrift og en del forsøksvirksomhet. Eiendommen må ut ifra sin beskaffenhet og skogselskapets formål vurderes som en ren skogbrukseiendom. Skogselskapets formål er å fremme forståelsen av skogens betydning og arbeide for et godt skogbruk.
Skogselskapet driver Kvatningen planteskole og eier enkelte andre eiendommer hvor det dels drives ordinær forstmessig virksomhet dels forsøksvirksomhet.
Lagmannsretten finner det fornuftig og riktig at erstatningen
Side:747
reinvesteres i den relativt betydelige skogeiendom som Spjøtnes representerer. Ved en totalvurdering finner lagmannsretten at avkastningsrenten ved en slik investering bør settes til 3,5 % og at denne rente bør danne grunnlaget for beregningen av engangserstatningen. Dette gjelder også for den del som eksproprieres av dyrket mark og som var bortforpaktet på tiltredelsestidspunktet. Ut ifra eiendommens karakter og skogselskapets formål vil det være naturlig at også denne erstatningen reinvesteres i skogsdriften.
Herredsretten har for skogerstatningene benyttet en kapitaliseringsrente på 4 % og for avståelse av dyrket jord 6 %. Ved anvendelse av en kapitaliseringsrente på 3,5 % blir erstatningene som følger:
Erstatning:
Post 6. Erstatning for avståelse av skog kr. 0,45 pr. m2
Post 7. Erstatning for 4,8 da. dyrket mark kr. 0,86 pr. m2
Post 8. Erstatning for utrast plantefelt kr. 0,57 pr. m2
Overskjønn nr. 13/1987.
Takstnr. 9, Øksnes vestre gnr. 240 bnr. 3.
Eier: Ole H. Øksnes.
Eiendomsbeskrivelse: Gårdsbruk på ca. 60 da. dyrket mark, 10 da. beite og 145 da. skogsmark. Kornproduksjon på ca. 50 da., dessuten kjøttproduksjon. På eiendommen er oppført 7 hytter for campingutleie.
Eiendomsinngrepet:
Avståelse av 3869 m2 dyrket mark og 641 m2 skogsmark.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Avkjørsler.
Profil 24 830 h.s. gårdsavkjørsel
Profil 25 050 h.s. driftsavkjørsel
2. Forlik inngått under skjønnsforhandlingene i 1981:
Mellom saksøkte nr. 9, Ole H. Øksnes, og staten v/vegsjefen i Nord-Trøndelag, inngår slikt forlik:
1. Partene er enige om at areal som avstås, og areal som mottas i forbindelse med makeskifte og oppfyllingsarealer i B-sak 11/1981 ved Inderøy herredsrett har lik verdi.
2. Skjønnsretten fastsetter grunnerstatninger og ulempeserstatninger for dette takstnr. kun for eiendomsavståelsen til ny E-6. Tiltredelse 1.11.1980.
Herredsrettens erstatningsfastsettelse (Skjønnet av 21.11.1986):
1. Dyrket mark kr. 3,50 pr. m2 .
2. Skogsmark kr. 1,- pr. m2 .
Erstatningsfastsettelse:
Eiendommen er et småbruk med blandet næringsvirksomhet - jord, skog og noe utleie av campinghytter. Etter lagmannsrettens oppfatning bør erstatningen baseres på reinvestering i næringen. Etter en skjønnsmessig totalvurdering setter lagmannsretten kapitaliseringsrenten til 4 %, idet man ved fastsettelsen bør se hen til helheten ved produksjonen og at de enkelte elementer i naturlig grad utfyller hverandre. Som ytterligere begrunnelse kan man påpeke at jord- og skogproduksjon over tid vekselvis vil kunne ha varierende betydning for nettoavkastningen og at det følgelig er naturlig å benytte en
Side:748
gjennomsnittsrente istedenfor en oppsplitting av de enkelte produksjonselementer. Herredsretten har for dyrket mark anvendt en kapitaliseringsrente på 6 %. Når det gjelder skogen viser en til partenes forutsetninger inntatt på 5 foran i overskjønnet. Erstatningen basert på 4 % blir etter dette:
Erstatning:
1. Erstatning for dyrket mark kr. 5,25 pr. m2
2. Erstatning for skogsmark kr. 1,31 pr. m2 .
Tiltredelse avsavnsrente:
I begge overskjønn er arealene som avstås tiltrådt. Det er ikke begjært overskjønn over de fastsatte avsavnsrenter som er rettskraftig avgjort ved underskjønnene.
Saksomkostninger:
Såvel Namdal Skogselskap som Ole H. Øksnes har ved overskjønnene oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnene. Under henvisning til skjønnslovens §54 jfr. §54a har de krav på å få dekket sine saksomkostninger. Advokat Hans O. Kveli har representert begge parter i overskjønnet og har i omkostningsoppgave krevet et salær på kr. 12 000,-. Det er ikke fremkommet bemerkninger til oppgaven. Omkostningene antas nødvendige for å ivareta de saksøktes tarv. I tillegg har de saksøkte krav på å få dekket omkostninger til lagmannsretten som representeres av utgifter til skjønnsmenn og rettsgebyrer. Dette beløper seg til kr. 17 291,- slik at saksomkostningene totalt sett blir kr. 29 291,-.
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning:
Overskjønnssak nr. 15/1986.
Staten v/vegsjefen i Nord-Trøndelag betaler til Namdal Skogselskap erstatning som fastsatt i overskjønnet ovenfor.
Overskjønnssak nr. 13/1987.
Staten v/vegsjefen i Nord-Trøndelag betaler til Ole H. Øksnes erstatning som fastsatt i overskjønnet ovenfor.
I begge saker.
Staten v/vegsjefen i Nord-Trøndelag betaler til Namdal Skogselskap og Ole H. Øksnes v/advokat Hans O. Kveli saksomkostninger med kr. 29 291,-. Beløpet forfaller til betaling innen 14 - fjorten dager etter forkynnelsen av nærværende overskjønn.