RG-1989-494
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-23 |
| Publisert: | RG-1989-494 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 23. november 1988 i sak nr. 182/1988 |
| Parter: | Fokus Bank A/S (advokat Per Boje Skogen) mot 1. Den Norske Stats Husbank (advokat Sigurd Veie). 2. Bjørn Steinar Hansen. |
| Forfatter: | Lagdommerne Sverre Erik Jebens, Øyvind Smukkestad, Inge Kolberg |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §122, §158, Tvistemålsloven (1915) §380, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Saken gjelder anke over namsrettens stadfestelse av bud på tvangsauksjon over fast eiendom, samt over namsrettens forutgående saksbehandling.
Den 27. april 1988 ble det avholdt første gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 19 bnr. 85, Gamle Storgt. 10 i Verdal. Tvangsauksjonen ble avholdt av lensmannen i Verdal etter begjæring fra Den Norske Stats Husbank i Trondheim. Grunnlaget for auksjonsbegjæringen var misligholdt pantobligasjon til Husbanken, pålydende og til rest med kr. 210.000,-, tinglyst den 28. januar 1983. Denne pantobligasjon hadde best prioritet i eiendommen, men det var også, etter
Side:495
1983, tinglyst andre pantobligasjoner, herunder til Forretningsbanken A/S, nå Fokus Bank A/S.
Under tvangsauksjonen ble det kun avgitt ett bud på eiendommen. Budet ble avgitt av Bjørn Steinar Hansen og var på kr. 500.000,-. I brev av 3. juni 1988 til Stjør- og Verdal namsrett meddelte Husbanken at banken antok budet, og ba om namsrettens stadfestelse. Lensmannen i Verdal meddelte i brev av 6. juni s.å. til namsretten at han antok at eiendommens omsetningsverdi svarte til det avgitte bud på kr. 500.000,-. De saksøkte ved tvangsauksjonen, Tore og Marit Jakobsen, fremsatte ikke innvendinger mot at budet ble stadfestet. Stjør- og Verdal namsrett avsa deretter, den 21 juni 1988, kjennelse, med denne slutning:
«1. Antagelsen av Bjørn Steinar Hansens bud på kr. 500.000 - kronerfemhundretusen -, for eiendommen Vestheim gnr. 19 bnr. 85 i Verdal, stadfestes.
2. Auksjonsomkostningene settes til kr. 2.360 - kronertotusentrehundreogseksti - .»
Fokus Bank A/S, Levanger, har ved ankeerklæring av 11. juli 1988 påanket namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Fokus Bank A/S har nedlagt denne påstand:
«1. Namsrettens stadfestelseskjennelse oppheves.
2. Ankemotpartene tilpliktes in solidum å erstatte den ankende part sakens omkostning med kr. 8.500,-.»
Anken er forkynt for Den Norske Stats Husbank, avdeling Trondheim og Bjørn Steinar Hansen. Husbanken har i tilsvar av 12. august 1988 gjort gjeldende at anken må avvises. Bjørn Steinar Hansen har ikke avgitt tilsvar.
På bakgrunn av at det i anken er gjort gjeldende at namsretten har begått saksbehandlingsfeil ved stadfestelsen av auksjonsbudet har forberedende dommer reist spørsmål til partene om de ønsker skriftlig behandling av saken, jfr. tvistemålslovens §380. Samtlige tre parter har opplyst at de samtykker i skriftlig behandling. Lagmannsretten finner at vilkårene for skriftlig behandling foreligger.
Fokus Bank A/S, Levanger har i det vesentlige anført:
Det er et åpenbart misforhold mellom budet og verdien av eiendommen etter gangbar pris, og stadfestelse skulle derfor ha vært nektet av namsretten, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §158 annet ledd. Det er anført at eiendommens verdi utgjør ca. 1.1 mill. kroner, og til støtte for dette er vist til lånetakst av 18.06.1985 over eiendommen.
Det er saksbehandlingsfeil når Fokus Bank A/S ikke ble underrettet om den berammede tvangsauksjon over eiendommen, i egenskap av etterstående panthaver. På grunn av manglende underretning møtte banken ikke opp ved tvangsauksjonen, og kunne derfor ikke ivareta sine interesser.
Fokus Bank A/S hadde selv fremsatt begjæring om tvangsauksjon den 6. mai 1988, og begjæringen ble tatt til følge av namsretten og oversendt namsmannen i Verdal den 25. mai s.å. Heller ikke etter dette ble det gitt underretning til banken om at tvangsauksjon var holdt, og Fokus Bank A/S fikk derfor som etterstående panthaver heller ikke anledning til å reise innvending mot budet før stadfestelsen.
Side:496
Slik innvending ville ha blitt reist dersom Fokus Bank A/S hadde blitt gjort oppmerksom på auksjonen.
Ytterligere er påberopt som saksbehandlingsfeil at behandlingstiden vedrørende auksjonsbegjæringen hos namsmyndighetene har vært urimelig lang.
Den Norske Stats Husbank har anført at anken må avvises, da namsrettens beslutning angående vurdering av budets størrelse i forhold til eiendommens verdi ikke kan påankes, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §158 annet ledd annet punktum.
Lagmannsretten skal bemerke:
Namsrettens plikt til å sørge for at avgitte bud på tvangsauksjon ikke blir stadfestet med mindre de svarer til eiendommens verdi er kommet til uttrykk i tvangsfullbyrdelseslovens §158 annet ledd. Forutsetningen for at bestemmelsen skal virke etter sin hensikt er at namsretten skaffer seg opplysning om eiendommens virkelige verdi. Hvor avholdelse av tvangsauksjonen som her er overlatt til lensmannen på stedet, er det vanlig at namsretten får opplysning fra lensmannen om den verdi eiendommen må antas å ha.
I nærværende sak har lensmannen i Verdal i påtegning til namsretten den 6. juni 1988 opplyst at han antar at eiendommens omsetningsverdi svarer til det avgitte bud på kr. 500.000,-. Lagmannsretten kan ikke se at namsretten på denne bakgrunn hadde foranledning til å foreta ytterligere undersøkelser om eiendommens verdi, og kan ikke se at namsretten i denne sammenheng har begått noen saksbehandlingsfeil.
Namsrettens beslutning med hensyn til spørsmålet om budet skal stadfestes er ikke gjenstand for kjæremål eller anke, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §158 annet ledd annen setning. Dette gjelder hva enten namsrettens beslutning går ut på å stadfeste budet eller å nekte stadfestelse, jfr. Rt-1931-1165 og Alten «Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentar» 168. Lagmannsretten kan derfor ikke overprøve namsrettens vurdering som munnet ut i at auksjonsbudet ble stadfestet.
Lagmannsretten kan ikke se at det pålå namsretten eller namsmyndighetene for øvrig noen plikt til å underrette Fokus Bank A/S særskilt om den forestående tvangsauksjon. Det er på det rene at tvangsauksjonen var kunngjort på forskriftsmessig måte i Norsk Lysingsblad og i avisen «Verdalingen», som utgis på Verdal. I tillegg til at underretning var gitt saksøkeren og saksøkte overensstemmende med tvangsfullbyrdelseslovens §122 første ledd. Lagmannsretten kan ikke av bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven utlede noen plikt for namsretten eller namsmannen til å gi særskilt underretning til Fokus Bank A/S som etterstående panthaver, og en unnlatelse herav kan da ikke utgjøre noen saksbehandlingsfeil. Det vises her til tvangsfullbyrdelseslovens §122 annet ledd, som uttømmende angir hvem underretning skal gis til.
Heller ikke kan en se at det var feil av namsretten å ikke gi underretning til Fokus Bank A/S om at tvangsauksjon var holdt over eiendommen. Det kan ikke sees å påhvile namsmyndighetene noen slik særskilt plikt, og det må være panthaverens egen oppgave å sørge for å holde seg orientert om forestående og avholdte tvangsauskjoner.
Anførselen om lang saksbehandlingstid har ingen støtte i de
Side:497
faktiske opplysninger i saken, og kan ikke føre frem.
Anken vil etter dette ikke bli gitt medhold. Siden anken ikke utelukkende retter seg mot namsrettens stadfestelse, men også mot namsrettens forutgående saksbehandling, hvor lagmannsretten kan prøve spørsmålet, blir resultatet at anken forkastes.
Saksomkostninger er ikke påstått, og blir derfor ikke å tilkjenne. Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.