RG-1990-138
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-30 |
| Publisert: | RG-1990-138 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett - Eidsivating lagmannsrett LE-1987-00251 D, hl.nr. 397/87. |
| Parter: | Ankende part: Capjon Travelconsult & Agency v/Knut Møller Capjon (Prosessfullmektig: Ingen). Motpart: Litra A/S v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Eivind Bjøralt, Lillehammer). |
| Forfatter: | Lagdommer Rakel Surlien, formann. Lagdommer Emil Harboe Eriksrud. Kst. lagdommer Peter Blom |
| Lovhenvisninger: | Reisebyråloven (1981) §1, §2, Tvistemålsloven (1915) §180, §172 |
Lillehammer-Ringsaker Bilruter A/S har siden 1982 utført ulike kjøreoppdrag med buss etter forutgående kontakt med Capjon Travelconsult & Agency. Capjon Travelconsult & Agency er et personlig eiet firma drevet av Knut Møller Capjon. Lillehammer-Ringsaker Bilruter A/S har senere fusjonert og kalles heretter Litra A/S. Etter avtale med Knut Møller Capjon utførte Litra A/S blant annet en rekke kjøreoppdrag for TTS-Tours (Trade and Travel Services Ltd.) i England. Litra A/S fakturerte kjøringen til Knut Møller Capjon som betalte etter å ha mottatt oppgjør fra TTS-Tours. TTS-Tours gikk konkurs i 1986, og Litra A/S fikk kun dekket kr. 23858,89 av et krav stort kr. 105642,70. Saken gjelder spørsmål om ansvarsforholdet for den aktuelle virksomhet Capjon drev, og det krav på restoppgjør som Litra A/S har fremmet i denne forbindelse.
Eidsvoll herredsrett avsa den 21. november 1986 dom med slik domsslutning:
"1. Knut Møller Capjon dømmes til å betale til Lillehammer-Ringsaker Bilruter A/S kr. 73100,- -kronersyttitretusenetthundrede 00/100, med tillegg av 18 -attenprosent rente fra 1. juli 85 til betaling skjer.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom betaler Knut Møller Capjon til Lillehammer-Ringsaker Bilruter A/S saksomkostninger med kr. 11500,50 -kronerellevetusenfemhundre 50/100."
Knut Møller Capjon har påanket herredsrettens dom. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 8. april 88 ble det gitt oppreisning for oversittelse av ankefristen. Capjon har under ankeforhandlingen nedlagt slik endelig påstand:
"1. Capjon Travelconsult & Agency, Knut Møller Capjon, frifinnes.
2. Capjon Travelconsult & Agency, Knut Møller Capjon tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett."
Litra A/S har tatt til gjenmæle og for lagmannsretten lagt ned slik endelig påstand:
"1. Knut Møller Capjon dømmes til å betale Litra A/S kr. 56187,12 med tillegg av renter av kr. 49241,11 med 15 % p.a. fra 1. juli 1985 til 31. januar 1986 og med 18 % p.a. fra 1. februar 1986 til betaling skjer, samt med tillegg av renter av kr. 6946,01 med 18 % p.a. fra 11. februar 1987 til betaling skjer.
2. Knut Møller Capjon dømmes til å erstatte ankemotpartens saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Ankeforhandling ble holdt i Herredshuset, Jessheim, 13. og 14. juni 1989. Den ankende part, Knut Møller Capjon, møtte og forklarte seg. For Litra A/S møtte trafikksjef Rolf Bjerke og forklarte seg. Det ble forøvrig avhørt 3 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Om det nærmere saksforhold vises det til herredsrettens dom og til lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Den ankende part, Knut Møller Capjon, har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. For lagmannsretten er det særlig fremhevet:
Lov om reisebyråer av 12. juni 1981 nr. 72 med forarbeider bygger på at reisebyrå er en mellommannsvirksomhet, og at det ikke kan drives for egen regning og risiko, jfr. lovens §1. Dette i motsetning til reisearrangørvirksomhet som omhandles i lovens §2. Som mellommann har den ankende part ikke noen selvstendig rettsstilling mellom de parter han bistår, og det blir tale om en direkte avtale mellom oppdragsgiveren og busselskapet. Dette gjelder selv om det er usikkerhet om rettstilstanden på dette området i reisebyråbransjen.
Den ankende part har på flere måter gitt klar informasjon om sin mellommannsstilling. Det ble først inngått muntlige avtaler med representanten for Litra A/S hvor han gjorde oppmerksom på hvem oppdragsgiver var og at han selv ville ta en bestemt prosentvis provisjon. Det ble deretter sendt en skriftlig ordrebekreftelse som anga oppdragsgiver og den nettopris det var inngått avtale om med Litra A/S. Også brevarkenes angivelse "Capjon Travelconsult & Agency" gir uttrykk for hva slags virksomhet som ble drevet fra den ankende parts side. Det var tale om et langvarig og godt samarbeidsforhold med Litra A/S. De turopplegg som ble formidlet var av et slikt omfang at det for Litra A/S må ha vært klart at den ankende part ikke kunne dekke dette dersom oppdragsgiver innstilte sine betalinger. Det fulgte også av provisjonens størrelse at det ikke kunne være dekning hos den ankende part for å ta en slik risiko. Endelig sendte den ankende part sin bevilling av 22. juni 84 for drift av reisebyrå til alle sine forretningsforbindelser. Han unnlot bevisst å ta ut reisearrangørbevilling, og lov om reisebyråer gir ikke adgang til å drive for egen regning og risiko innenfor reisebyråbevillingen.
Det er forøvrig en alminnelig oppfatning at reisebyråene kan foreta innkreving og inkasso av utestående beløp hos oppdragsgiveren. I dette tilfelle har den ankende part på eget initiativ skaffet tvangsgrunnlag og sikret Litra A/S en dividende stor kr. 23858,89 som under enhver omstendighet må gå til fradrag i herredsrettens dom. Litra A/S har ikke protestert mot de anstrengelser den ankende part har gjort for å få innkrevd det utestående beløp. Litra A/S er også det eneste av flere busselskap med krav mot TTS-Tours som ikke har godtatt det oppgjør den ankende part har formidlet i forbindelse med konkursen.
Ankemotparten, Litra A/S, har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Det er særlig fremhevet:
Den aktuelle tvist kan ikke sees å bli regulert av lov om reisebyråer av 12. juni 1981 nr. 72, jfr. blant annet NOU 1978:17, side 6 hvor det fremgår at det ikke tas stilling til privatrettslige forhold. Riktignok er reisebyråer ofte bare formidlere, men den ankende part har utøvd en virksomhet som faller utenfor dette området slik det er beskrevet i lovens §1, a og b (salg eller formidling av reisebilletter, eller bestilling eller formidling av rom ...).
Det alminnelige avtalerettslige utgangspunkt vil være at man får som medkontrahent den part man har inngått avtale med, med mindre annet er uttalt eller klart forutsatt mellom partene, jfr. også Rt-1980-1109. Etter den foretatte bevisførsel må det være på det rene at det ikke eksisterer noen sedvane som avviker fra det avtalerettslige utgangspunkt. Det er tvert om en utbredt oppfatning i bransjen at reisebyråene i slike tilfeller kan holdes ansvarlige. Følgelig må den ankende part ha en ekstra markeringsplikt dersom forholdet skal avvike både fra bransjeoppfatningen og det avtalerettslige utgangspunkt. De omstendigheter den ankende part viser til, kan ikke sees å utgjøre noen markering av at han kun hadde en formidlerrolle uten eget ansvar.
Lav provisjon er bare en indikasjon på at det er tale om ren formidling. Provisjonens størrelse har imidlertid aldri kommet Litra A/S til kunnskap. Kun nettobeløp har vært angitt på ordrebekreftelsen. Angivelsen på de skriftlige ordrebekreftelsene av navnet til TTS-Tours er ikke avgjørende. Dette var bare en praktisk foranstaltning slik at man visste hvem som skulle kjøres. Selv om det av konkurransehensyn ofte ikke angis navn, er dette ikke noe særskilt. Heller ikke det forhold at det ble gitt en skriftlig ordrebekreftelse, er noe særskilt. Brevarkenes heading "Capjon Travelconsult & Agency" kan ikke sees å gi uttrykk for annet enn at den ankende part drev et reisebyrå. Også andre reisebyråer som driver slik virksomhet vil da bli ansvarlige.
Den ankende part kan således ikke sees å ha gjort oppmerksom på at han kun anså seg for å ha en ren formidlerrolle uten å drive for egen regning og risiko. Det var først ved skriv av 8. august 85 det for første gang ble gjort oppmerksom på dette. Det er tvert om flere forhold som taler for at den ankende part er ansvarlig. Overfor Litra A/S har han blant annet i tidligere skriv benyttet uttrykk som: "Vi tillater oss å bestille...." og "... regning sendes hit.". I sin inkassovirksomhet har han gått adskillig lenger enn det en megler ellers vanligvis plikter, jfr. Sjur Brækhus: "Meglerens rettslige stilling", 1946 21. Heller ikke ved sin rettslige inndrivelse overfor TTS-Tours har den ankende part holdt klare linjer, idet han selv og ikke de aktuelle bussselskap er ført opp som saksøkere.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:
I likhet med herredsretten finner lagmannsretten at spørsmålet om den ankende part har et selvstendig ansvar for betaling av de kjøreoppdrag Litra A/S utførte, ikke reguleres av lov om reisebyråer av 22. juni 1981 nr. 72. Loven gjelder i første rekke offentligrettslige spørsmål, ikke privatrettslige spørsmål som forholdet mellom reisende, reisebyrå og reisearrangør, jfr. NOU 1978:17, side 11. Etter bevisførselen legger retten videre til grunn at det ikke kan sees å være etablert noen fast praksis innen bransjen om reisebyråers ansvar for oppdragsgivers solvens.
Som lagt til grunn av herredsretten vil det avgjørende for om den ankende part har et selvstendig ansvar være om det ble markert eller klart forutsatt mellom partene at han bare hadde en ren formidlerrolle uten å opptre for egen regning og risiko. Dette vil bero på en konkret vurdering, jfr. også Rt-1980-1109. Ut fra de foreliggende forhold finner lagmannsretten det riktig å foreta en samlet vurdering av hvordan Litra A/S hadde grunn til å oppfatte den ankende parts stilling når oppdrag ble gitt.
Retten finner det ikke godtgjort at det forelå noen uttrykkelig avtale partene imellom når det gjelder betydningen av den ankende parts ansvar som formidler av oppdragene. Gjennom det løpende forretningsforhold kan likevel en ren formidlerrolle uten selvstendig ansvar være markert. Det er på det rene at den ankende parts virksomhet bestod i formidling av oppdrag, herunder til Litra A/S. Den ankende parts formidlerrolle fremgikk blant annet av hans brevark med angivelsen "Capjon Travelconsult & Agency". Litra A/S var rent faktisk klar over at den ankende part formidlet de aktuelle oppdrag.
Den forretningsmessige forbindelse mellom partene begynte så tidlig som våren 1982. Litra A/S må antas å ha vært en større kontraktspartner i forhold til den ankende part, hvis virksomhet synes å ha hatt et noe tilfeldig omfang. Han drev i mindre målestokk og formidlet sine oppdrag til blant annet Litra A/S på en helt åpen måte. Hele tiden ble det angitt hvem som var den opprinnelige oppdragsgiver for de ulike turer. Dette ble nevnt både under de muntlige avtaleinngåelser og fremgikk av de skriftlige bekreftelser som fulgte. På de skriftlige bekreftelsene ble det også angitt en nettopris Litra A/S skulle ha for de kjøreoppdrag som ble utført. Litra A/S må således ha vært klar over at den ankende part tok en provisjon for sin virksomhet. Retten legger også til grunn at Litra A/S gjennom det nære samarbeidsforhold som bestod gjennom flere år, ikke kan ha vært ukjent med at det var tale om en fast provisjon i størrelsesorden 5-10 %. En fast mindre prosentvis provisjon taler for at den ankende part gjennom sin virksomhet forutsetningsvis ikke har basert seg på å ha risiko og ansvar for korrekt oppfyllelse av alle de oppdrag som ble formidlet til Litra A/S. En slik form for provisjon er en vanlig ordning når et omsetningsledd opptrer for fremmed regning, jfr. Brækhus: "Meglerens rettslige stilling", 1946 .
På grunnlag av ovenstående finner retten etter en samlet vurdering under tvil at den ankende parts forutsetning om å inneha en ren formidlerrolle uten å drive for egen regning og risiko, må anses å ha vært tilstrekkelig markert i forhold til Litra A/S. Det er herunder særlig sett hen til det mangeårige og åpne samarbeidsforhold mellom partene, hvorunder Litra A/S ikke kan ha unngått å bli kjent med den måte den ankende part drev sin virksomhet på. Den ankende parts etterfølgende forhold, hvor han blant annet påtok seg ekstra arbeid for å inndrive utestående krav til fordel for busselskapene, kan ikke sees å endre dette. Det skal forøvrig bemerkes at ingen av de andre busselskap, som hadde utestående fordringer mot TTS-Tours etter konkursen, har fremmet ytterligere krav mot den ankende part.
Anken har ført frem. Saken har imidlertid voldt tvil, og saksomkostninger blir derfor ikke å ilegge, verken for lagmannsrett eller herredsrett, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172, 2. ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Capjon Travelconsult & Agency, Knut Møller Capjon frifinnes.
2. Saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett tilkjennes ikke.