RG-1990-909
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-30 |
| Publisert: | RG-1990-909 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Eidsivating lagmannsrett LE-1987-00475 D. |
| Parter: | O.C. Østlund A/S mot Staten v/Næringsdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Lagdommerne Lars-Jonas Nygard, Bror Oskar Scherdin, ekstraord. lagdommer Carl Hugo Endresen med sakkyndige domsmenn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §102, §103, §110, §170, Patentloven (1967) §2 |
Saken gjelder avslag på patentsøknad.
O. C. Østlund A/S søkte 12.1.81 ved skriv fra Tandbergs Patentkontor A/S til Styret for det industrielle rettsvern om patent vedrørende fremgangsmåte og innretning ved undervannsarbeider. Søknaden ble avslått av Patentstyrets første avdeling ved vedtak av 2.11.84. Vedtaket ble 3.12.85 stadfestet av Annen avdeling.
Selskapet tok 31.1.86 ut stevning med påstand om opphevelse av Annen avdelings vedtak av 3.12.85. Oslo byrett avsa 10. juni 1987 dom med slik domsslutning:
«1. Staten v/Industridepartementet frifinnes.
2. Staten v/Industridepartementet tilkjennes saksomkostninger fra O.C. Østlund A/S med kr. 10.000,- kroner titusen.
3. Oppfyllelsesfristen settes til 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.»
Dommen er i rett tid påanket med påstand som for byretten. Staten har tatt til motmæle. Ved Trondheim skifteretts kjennelse av 5.4.88 ble O.C. Østlund A/S tatt under konkursbehandling. Ankesaken stanset. Ved prosesskrift av 20.2.89 meddelte selskapets prosessfullmektig at bostyret ikke ønsket å tre inn i saken og at hans oppdrag var opphørt.
Staten v/Næringsdepartementet forlangte 23.2.89 saken igangsatt i medhold av tvistemålslovens §102, jfr. §103. Kravet ble forkynt for selskapets styreformann, Ole Christian Østlund, som også til
Side:910
ankeforhandlingen 23.1.90 ble innkalt personlig.
Østlund møtte, ga forklaring og fastholdt selskapets påstand. For Staten v/Næringsdepartementet møtte Regjeringsadvokaten ved advokat Gunnar Meyer. Audun Hage, som deltok ved behandlingen i Patentstyrets annen avdeling, møtte som vitne, nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. En tidligere patentsøknad fra 1979 er nytt dokument for lagmannsretten. Retten ble etter begjæring fra begge parter satt med to fagkyndige meddommere.
Saksforholdet fremgår av byrettens dom.
For lagmannsretten har O.C. Østlund A/S erkjent at Styret for det industrielle rettsvern hadde grunnlag for å avslå patentsøknaden slik den ble fremlagt, men gjør gjeldende at patentstyret burde ha behandlet søknaden mer inngående og rådet selskapet til å endre patentkravene. Dersom det var blitt krevet patent på en innretning med lukket og ikke åpen bunn, mener Østlund at søknaden ville blitt imøtekommet. Det var en saksbehandlingsfeil fra Patentstyrets side ikke å yte slik veiledning. Denne feil var så alvorlig at vedtaket må oppheves.
For lagmannsretten har selskapet nedlagt slik påstand:
«1. Patentstyrets 2. avdelings avgjørelse av 3. desember 1985 vedrørende patentsøknad nr. 810078 oppheves.
2. O.C. Østlund A/S tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.»
Staten har for lagmannsretten gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Det vises for så vidt til byrettens dom. Selskapets anførsel om saksbehandlingsfeil er ny for lagmannsretten og ikke gjort gjeldende under ankeforberedelsen, men Staten har ikke innvendinger mot at anførselen behandles. Det benektes at patenstyret har forsømt sin veiledningsplikt. Eventuelle forsømmelser er under ingen omstendighet av slik art at de begrunner opphevelse.
Staten har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
«1. Oslo byretts dom av 10. juni 1987 stadfestes.
2. Ole Christian Østlund dømmes til å betale Statens saksomkostninger ved lagmannsretten.»
Lagmannsretten bemerker:
Saken står for lagmannsretten i en annen stilling enn for byretten. Selskapet hevder ikke lenger at patentsøknad av 12.1.81 burde vært imøtekommet. Det medgis nå at fremgangsmåte og innretning etter søknadens patentkrav ikke hadde den nødvendige oppfinnelseshøyde i forhold til de motholdte US-patenter. Som ny ankegrunn anføres imidlertid at patentstyret burde ha sett at oppfinnelsen ville bli patenterbar med en annen innretning enn den kravene gjaldt - en innretning som var søkt patentert av selskapet 2.11.79. Søknaden av 1979 omfattet en innretning med lukket bunn. I beskrivelsesdelen av 81-søknaden er 79-søknaden nevnt. Patentstyret burde derfor ikke ha avslått 81-søknaden, men rådet selskapet til å endre den. En slik forsømmelse må føre til opphevelse.
Retten er enig med byretten i at patentsøknaden av 12.1.81 etter patentlovens §2 ikke kunne imøtekommes og tiltrer her byrettens begrunnelse. Kravene skilte seg ikke vesentlig fra de motholdte US-patenter.
Side:911
Lagmannsretten har ikke grunnlag for å ta standpunkt til om en patentsøknad basert på en innretning med lukket bunn, ville ha kommet i en annen stilling enn den foreliggende søknad. Selv om så skulle være tilfelle, antar lagmannsretten imidlertid at selskapet ikke med rette kan påberope seg saksbehandlingsfeil. Alternativet med lukket bunn er ikke eksplisitt nevnt i beskrivelsen. Så vel beskrivelse som patentkrav gjelder en innretning med åpen bunn. Patentkravene var utformet av en profesjonell patentfullmektig. Patentstyret kan på denne bakgrunn etter rettens mening ikke klandres for mangelfull veiledning.
Byrettens dom må derfor bli å stadfeste. Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.
Statens prosessfullmektig har ikke forlangt saksomkostninger tilkjent fra den ankende part. Det er i stedet påstått omkostningsansvar for Ole Christian Østlund personlig. Østlund har, under forutsetning av at anken ikke fører frem, godtatt dette.
Retten viser til avgjørelser i Høyesteretts kjæremålsutvalg, Rt-1980-1666, 1984 406 og 1985 1192 og finner at Østlund som styreformann i O.C. Østlund A/S kan pålegges personlig ansvar for Statens omkostninger ved rettergangsskritt foretatt etter at saken ble igangsatt. Som styreformann valgte Ole Christian Østlund å fortsette saken etter at konkursboet hadde besluttet ikke å tre inn. Kort tid før hovedforhandlingen avslo Østlund et tilbud om forlik - tilbakekallelse av anken mot fullt omkostningsfritak. Staten kan etter rettens mening ikke lastes for å ha forlangt saken igangsatt i stedet for å avvente toårsfristen etter tvistemålslovens §110. I samsvar med hovedregelen i tvistemålslovens §180 bør Østlund derfor erstatte Statens saksomkostninger i forbindelse med hovedforhandlingen.
Advokat Meyer har fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr. 17.120,- hvorav kr. 5.120,- er utgifter i forbindelse med vitnet Audun Hages fremmøte. Oppgaven legges til grunn. Av salæret antas skjønnsmessig kr. 10.000,- knyttet til ankeforhandlingen. Hertil kommer de lovbestemte utgifter til fagkyndige meddommere, jfr. tvistemålslovens §170.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Ole Christian Østlund dømmes til å betale Staten v/Næringsdepartementet 15.120,- - femtentusenetthundreogtjuekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. Ole Christian Østlund dekker de lovbestemte utgifter til fagkyndige meddommere.