RG-1992-1043

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1992-02-04
Publisert:	RG-1992-1043 (162-92)
Stikkord:	Avtalerett, Selskapsrett, Gjeldsansvar
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 4. februar 1992 i sak nr. 91-370 A.
Parter:	Lorentz Oksvold (advokatfullmektig Cecilie Amdahl, Advokatfirmaet Vaagland ANS) mot 1. Nilo AS, 2. Lom Møbelindustri AS (advokat Kjetil Kvammen).
Forfatter:	Kst. lagdommer Håkon Bleken, lagdommer Mats Stensrud, byfogd Per Jørgen Hammer
Lovhenvisninger:	Foretaksregisterloven (1985) §10-1, Tvistemålsloven (1915) §176, Aksjeloven (1976) §10, §11, §15-1, §8-15, §8, §9

Saken gjelder spørsmål om hvem som er rett debitor for ubetalte fakturaer etter at Nilo AS og Lom Møbelindustri AS har levert møbler til Lorentz Oksvold.

Nilo AS driver import og salg av møbler og har tilholdssted på Stranda. Lom Møbelindustri AS holder til i Lom og produserer og selger møbler. Begge bedrifter eies av Ivar Opsvik som eneaksjonær og Opsvik er også daglig leder av Lom Møbelindustri AS.

Lorentz Oksvold var ansatt som tankbilsjåfør i Norske Shell. I 1987 fattet han interesse for å kjøpe noen møbler til privat bruk, som Nilo AS forhandlet. Istedenfor å kjøpe disse av detaljforhandleren, henvendte Oksvold seg direkte til Nilo AS for derved å få kjøpt møblene billigere. Avtale ble inngått og møblene levert hjemme hos Oksvold i Stjørdal.

Oksvold foreslo overfor Opsvik at han skulle være forhandler for Opsviks selskaper i Stjørdal med utgangspunkt i sin egen bopel. I utgangspunktet hadde Opsvik ingen innvendinger mot dette og Oksvold startet opp salg hjemmefra.

Nilo AS og Lom Møbelindustri AS leverte imidlertid også til større butikk-kjeder i området, bl.a. Boland. Opsvik fant etter hvert at Oksvolds salgsopplegg virket useriøst og ønsket at omsetningen skulle skje fra fast utsalgssted.

Oksvold hadde ikke innvendinger mot dette og han begynte å undersøke mulighetene for å etablere en butikk i Trondheim. Lokaler ble funnet og leiekontrakt inngått på nyåret 1988. Selve butikkvirksomheten startet opp i juni 1988.

Lorentz Oksvold var sammen med Anders Ulseth innehaver av et firma ved navn Air-Import AS som ikke hadde vært i virksomhet på mange år. Det var meningen å fortsette møbelsalgsvirksomheten i aksjeselskaps form, og det ble derfor tatt initiativ til å omdanne Air-Import AS til et selskap som kunne stå for møbelhandelen.

I månedsskiftet februar/mars 1988 ble det avholdt generalforsamling i Air-Import AS hvor navnet ble forandret til Bo-Forum AS og aksjekapitalen forhøyet fra kr. 50.000,- til kr. 200.000,-. Oksvold

Side:1044

tegnet seg for 19 aksjer à 5.000 og Ulseth for det resterende. På grunn av diverse feil ved endringsmeldingen til Foretaksregisteret ble imidlertid firmaattest for aksjeselskapet først utstedt den 17. november 1988 av Foretaksregisteret. Registreringen ble kunngjort den 2.12.1988.

Bo-Forum AS startet opp sin virksomhet i lokalene i Trondheim i juni 1988. Butikklokalene ble merket med Bo-Forum uten tilføyelsen AS. Det ble også laget et visittkort for Bo-Forum uten AS-tilføyelsen. Dette mottok Ivar Opsvik i 1988. I telefonkatalogen var selskapet i en rubrikkannonse oppført bare som Bo-Forum, mens det i den ordinære linjehenvisningen var benevnt Bo-Forum AS.

Nilo AS var den langt største leverandør til Bo-Forum. Ca. 90% av Bo-Forums leveranser kom fra dette selskapet. Bestillingen av varer skjedde muntlig pr. telefon og det var ingen problemer hverken med leveranser eller betaling av fakturaer i 1988 og innpå nyåret 1989. Endel leveranser var mangelfulle, men også reklamasjonsoppgjørene gikk greit.

Utpå vårparten 1989 begynte Bo-Forum AS å få økonomiske vanskeligheter og betalinger for leveranser fra Nilo AS/Lom Møbelindustri AS uteble. Nilo AS og Lom Møbelindustri AS opparbeidet seg etterhvert et tilgodehavende stort tilsammen kr. 104.783,93. Det er enighet mellom partene om størrelsen på beløpet som Opsviks selskaper har til gode.

Lorentz Oksvold og Anders Ulseth gjorde diverse forsøk på å refinansiere selskapet, og et slikt siste forsøk var å inngå kontrakter med polske leverandører om leveranse av varer. Da dette ikke lyktes, besluttet man å nedlegge virksomheten, og alle varer ble etterhvert solgt på salg.

I mellomtiden hadde Nilo AS og Lom Møbelindustri AS begynt å gå hardere på for å få sitt tilgodehavende innbetalt. Det ble også truet med å ta utlegg og det er i den forbindelse på det rene at Eva Åsen Jelle som da var daglig leder i Nilo AS, ble gjort oppmerksom på av Lorentz Oksvold at debitor for kravet var aksjeselskapet Bo-Forum AS. Hun ga beskjed videre til Ivar Opsvik om dette som kort tid etter innfant seg hos Lorentz Oksvold og ba utlevert varer som var levert fra hans selskaper. Det ble også fra Opsviks side forsøkt å få Lorentz Oksvold til å godta at han var personlig forpliktet for gjelden uten at dette førte frem. Bo-Forum AS ble den 26.1.90 tatt under konkursbehandling og det viste seg under denne at det ikke fantes midler overhodet i selskapet. Selskapets gjeld var i det alt vesentlige gjeld til det offentlige når bortsees fra leverandørgjelden til Nilo AS/Lom Møbelindustri AS. Denne ble forøvrig ikke meldt til konkursboet ettersom Ivar Opsvik anså Lorentz Oksvold for å være personlig ansvarlig. Det er ikke utbetalt noen dividende i boet.

I september 1989 fikk forøvrig Opsvik tilbud fra Oksvold om å kjøpe seg inn i Bo-Forum AS som et ledd i refinansieringsforsøkene ved å konvertere fordringene som hans selskap hadde mot Bo-Forum AS i aksjekapital. Dette tilbudet ble avslått av Opsvik.

Den 9. november 1989 tok advokat Kjetil Kvammen på vegne av Nilo AS og Lom Møbelindustri AS ut forliksklage mot Lorentz Oksvold. Det ble avsagt uteblivelsesdom mot Oksvold i Trondheim

Side:1045

forliksråd den 11.12.1989, men etter oppfriskningsbegjæring fra Oksvolds side ble det avsagt ny dom i forliksrådet hvor Bo-Forum AS ble dømt til å betale det skyldige beløp mens Oksvold personlig i realiteten ble frifunnet.

Nilo AS og Lom Møbelindustri AS reiste deretter sak for Trondheim byrett ved stevning av 12. februar 1990. Trondheim byrett avsa den 13. mars 1991 dom i saken med slik domsslutning:

«1. Trondheim forliksråds dom av 8.2.1990 mot Bo-Forum A/S oppheves.

2. Lorentz Oksvold dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale Nilo AS og Lom Møbelindustri AS tilsammen kr. 104.783,93 - etthundreogfiretusensjuhundreogåttitre 93/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent rente p.a. fra 26.9.89 til betaling skjer.

3. Lorentz Oksvold dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale Nilo AS og Lom Møbelindustri AS saksomkostninger med tilsammen kr. 38.281,- - trettiåttetusentohundreogåttien 00/100 - kroner.»

Lorentz Oksvold har i rett tid anket saken inn for Frostating lagmannsrett. Nilo AS og Lom Møbelindustri AS har tatt til gjenmæle. Hovedforhandling i saken ble holdt 16. og 17. desember 1991 i Trondheim hvor partene møtte og avga forklaring. I tillegg ble det avhørt 8 vitner. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som den gjorde for byretten. Når det gjelder sakens faktum henvises forøvrig til byrettens fyldige domsgrunner.

Lorentz Oksvold har i det vesentlige gjort gjeldende:

Byretten tar feil når den har kommet til at Ivar Opsvik ikke var kjent med at Lorentz Oksvold drev selskapet i aksjeselskaps form etter at det flyttet til Trondheim. Det var Opsvik som tok initiativet til at salgsvirksomheten i Stjørdal opphørte. Han er også kjent med at Lorentz Oksvold besluttet å drive i kompaniskap med Anders Ulseth da virksomheten ble flyttet til Trondheim. Opsvik må da ha forstått at Ulseth og Oksvold drev i en eller annen form for kompaniskap og den naturlige selskapsform måtte være aksjeselskap.

Oksvold og Ulseth har ikke på noe tidspunkt forsøkt å holde skjult at Bo-Forum var et aksjeselskap. Det er fremlagt kjøpekontrakter og fakturaer fra selskapet som viser at AS-et var med i selskapets logo. Det samme fremgår av selskapets brevark. Slike brevark ble også sendt til Opsvik og hans selskaper i forbindelse med reklamasjoner, men det erkjennes at Bo-Forum AS ikke har tatt vare på kopier. Derfor kan det ikke fremlegges slike.

Det har også vært møter mellom Lorentz Oksvold og Nils Opsvik hvor selskapsformen for detaljhandlerne har vært diskutert og hvor det fremkom at Oksvold benyttet seg av aksjeselskapsformen. I det hele tatt var det en nær kontakt mellom Opsvik og Oksvold i forbindelse med etableringen av Bo-Forum AS og partene var hele tiden innforstått med at virksomheten skulle drives i aksjeselskaps form. Det bestrides bestemt at Opsvik skal ha gitt uttrykk for at han la vekt på Oksvolds eventuelle personlige ansvar som vilkår for å levere på kreditt. Det er heller ikke riktig at Oksvold skal ha opplyst at han var innehaver av en

Side:1046

meget verdifull eiendom i Stjørdal og av eiendommer i Spania. Oksvold er ikke eier av noen eiendommer i Spania og at han skal ha opplyst at hans enebolig i Stjørdal skal være verdt opp i mot 1,8 mill. kroner faller på sin egen urimelighet.

Det vises også til at Nilo AS har sendt fakturaer til Oksvold Handel etter at Bo-Forum AS ble etablert slik at ankemotparten må ha vært klar over at det var forskjell på det opprinnelige personlige firmaet Oksvold Handel og Bo-Forum AS. Bestillingene skjedde heller ikke bare ved Oksvold personlig, men både Ulseth og andre ble oppfattet av motparten til å ha kompetanse til å bestille varer. Også dette tyder på at Opsvik var kjent med at Bo-Forum AS var en eller annen form for et selskap.

Under enhver omstendighet gjøres gjeldende at Opsvik, som selv i stor utstrekning leverte varene og hadde nær personlig kontakt med Oksvold, må bebreides som uaktsomt at han ikke var kjent med aksjeselskapsformen. Det vises til det som tidligere er nevnt samt at alle øvrige forretningsforbindelser som Bo-Forum AS hadde har forholdt seg til aksjeselskapsformen.

Atter subsidiært gjøres det gjeldende at Nilo AS og Lom Møbelindustri AS ikke kan holde seg til Oksvold personlig for krav oppstått etter at Bo-Forum AS var behørig registrert i Foretaksregisteret og registreringen kunngjort. Dette følger av foretaksregisterlovens §10-1 og er uavhengig av Opsviks eventuelle aktsomme gode tro. Det er ikke bestridt at samtlige krav som saken dreier seg om er oppstått etter den 2.12.1988 da kunngjøringen fra Foretaksregisteret forelå. Foretaksregisterlovens §10-1 må slå igjennom i alle tilfelle hvor det ikke foreligger svik fra kontrahentens side. Noe slikt svik fra Oksvolds side er det åpenbart ikke ført bevis for.

Dersom retten skulle komme til at det ikke foreligger et kontraktsforhold mellom Lorentz Oksvold personlig og Nilo AS/Lom Møbelindustri AS, bestrides at Oksvold er erstatningsansvarlig for tap ankemotparten er påført som følge av konkursen i Bo-Forum AS. Den eventuelle hjemmel for et slikt erstatningsansvar er å finne i aksjelovens §15-1. De ankende parter har hverken påvist uaktsomhet fra Oksvolds side eller påvist årsakssammenheng mellom eventuelle ansvarsbetingende handlinger og de påførte tap. Det bestrides at Oksvold har «tappet» selskapet eller at dette var i en håpløs økonomisk situasjon før refinansieringsfremstøtene på høstparten 1989 viste seg forfeilet. De omtvistede leveransene er skjedd før dette.

For byretten var også Bo-Forum AS' konkursbo trukket inn som saksøkt av ankemotpartene. Dette var helt unødvendig og det er derfor feil når byretten har medtatt i saksomkostningene som er tilkjent Nilo AS kr. 4.000,- som er omkostningsoppgave fra advokat Gunnar Ravlo som møtte på vegne av saksøkte nr. 1.

Lorentz Oksvold har nedlagt slik påstand:

«1. Lorentz Oksvold frifinnes.

2. Lorentz Oksvold tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.»

Nilo AS og Lom Møbelindustri AS har i det vesentlige gjort gjeldende:

Side:1047

Det faktiske utgangspunkt er at Ivar Opsvik leverte møbler til Lorentz Oksvold på hans privatadresse og til ham personlig. Da virksomheten opphørte i Stjørdal og ble forflyttet til Trondheim, opplyste Oksvold aldri om at han nå drev i aksjeselskaps form. Alt fortsatte som før, bortsett fra at virksomheten nå ble drevet under navnet Bo-Forum og at Anders Ulseth var blitt med som kompanjong. Oksvold hadde således en spesiell foranledning til å gjøre Nilo AS og Lom Møbelindustri AS kjent med at man nå var gått over til aksjeselskaps form dersom det var tilfellet.

Lom Møbelindustri AS og Nilo AS på sin side mottok aldri brevark eller annet skriftlig materiale hvor aksjeselskapsformen fremgikk. Tvert imot mottok man et visittkort hvor det kun stod Bo-Forum uten AS i logoen. Også skiltingen utenfor butikken var uten AS i logoen.

Det bestrides at Opsvik eller andre som representerte Nilo AS og/eller Lom Møbelindustri AS muntlig ble gjort oppmerksom på aksjeselskapsformen. Dette skjedde verken i telefonsamtaler i forbindelse med bestillinger eller lignende, eller i møter som partene hadde f.eks. under en møbelmesse i Oslo. Sakens skriftlige materiale viser at ankemotpartene hele tiden har levet i den tro at Bo-Forum var et personlig eiet firma. I alle fakturaer er betalers navn oppført uten AS. Da Nilo AS annonserte i VG i oktober 1988 og oppførte sine forhandlere ble Bo-Forum oppført uten AS i logoen, mens dette ikke var tilfellet for en annen detaljist.

Det bestrides at Opsvik eller andre på vegne av ankemotpartene kan bebreides som uaktsomt at de ikke var kjent med aksjeselskapsformen. Utgangspunktet her må være at den som går over fra personlig virksomhet til aksjeselskapsvirksomhet har en klar opplysningsplikt overfor sine medkontrahenter. Denne var særlig skjerpet som følge av at Opsvik overfor Oksvold hadde gjort det klart at han la vekt på den personlige ansvarsformen dersom det skulle ydes leveranser på kreditt. Så konkret hadde man drøftet dette at Oksvold hadde gitt opplysninger om at han var eier av diverse faste eiendommer, og at det således ikke var noen risiko forbundet med kredittleveranser. Av det materialet som foreligger kan det ikke sees å være noe som burde gitt Opsvik en spesiell foranledning til å foreta undersøkelser omkring Bo-Forums selskapsmessige organisering.

I tråd med rettspraksis må etter dette Lorentz Oksvold anses for å være Nilo AS og Lom Møbelindustri AS' kontraktsmotparter.

Det bestrides videre at foretaksregisterlovens §10-1 regulerer forholdet i vår sak. Bestemmelsen henviser til de alminnelige kontraktsrettslige representasjonsregler og gir ikke noe selvstendig legitimasjonsgrunnlag.

Subsidiært gjøres gjeldende at Lorentz Oksvold må være erstatningsansvarlig for det tap Lom Møbelindustri AS og Nilo AS er blitt påført som følge av at de uvitende har kontrahert med aksjeselskap. Lorentz Oksvold var hovedaksjonær, daglig leder og styreformann og er erstatningsansvarlig i medhold av aksjeselskapslovens §15-1 for det tap ankemotpartene er påført ved å ha kontrahert med et insolvent aksjeselskap.

Etter bevisførselen må det legges til grunn at de møbler som er

Side:1048

opplyst å være skutt inn som aksjekapital aldri er blitt overført fra Stjørdal til butikklokalene i Trondheim. Tvert imot må det antas at disse er solgt direkte fra Stjørdal.

Det foreligger også en rekke formelle feil ved aksjeselskapsdriften, således foreligger ikke noen protokoll hverken fra styremøter eller generalforsamling. Også den lange tiden det tok å få registrert aksjeselskapet viser at det her er drevet useriøst.

Av bobestyrers rapport etter konkursbehandlingen følger at selskapet allerede på nyåret 1989 må antas å ha vært insolvent. Likevel fortsatte driften med kredittleveranser fra Nilo AS og Lom Møbelindustri AS samtidig som Oksvold tok ut lønn av selskapet. Denne er forøvrig tilbakebetalt for en halvparts vedkommende etter forlik med bostyret. Oksvold drev følgelig tapping av selskapet på et tidspunkt hvor han ikke kunne ha noen forhåpning om at dette ville kunne klare sine fremtidige forpliktelser.

Samtlige leveranser som det ikke er betalt for er levert etter at selskapet var insolvent og etter at Oksvold var klar over dette. Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng i forhold til de beløp som er krevet erstattet.

Lom Møbelindustri AS og Nilo AS har nedlagt slik påstand:

«1. Trondheim byretts dom stadfestes.

2. Lorentz Oksvold betaler Nilo AS og Lom Møbelindustri AS saksomkostninger for lagmannsretten.»

Lagmannsretten, som er kommet til samme resultat som byretten, skal bemerke:

Hvem som er parter i et avtaleforhold er i utgangspunktet et kontraktsrettslig spørsmål. Hovedregelen er at den som inngår en avtale blir ansvarlig overfor medkontrahenten dersom annet ikke er markert eller klart forutsatt mellom partene, jfr. Rt-1980-1109 på side 1114 og Krüger: Norsk kontraktsrett side 61.

Foretaksregisterlovens §10-1 innebærer ikke en modifikasjon av denne kontraktsrettslige alminnelige regel. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret vurdering av om den kontraherende part har forpliktet andre enn seg selv og derunder selv står utenfor avtaleforholdet. Av foretaksregisterlovens forarbeider fremgår at §10-1 regulerer den rettslige betydning av forhold angående et registrert aksjeselskap, eksempelvis hvem som har de kompetanser aksjelovens §8-12 §8-13 jfr. §8-15 gir styre og administrerende direktør. Forutsetningen er hele tiden at kontrahenten overfor sin avtalepart har fremtrådt som handlende på vegne av aksjeselskapet. Derimot kan ikke foretaksregisterlovens §10-1 påberopes som legitimasjonsregel for at en person opptrer på vegne av et aksjeselskap dersom han kontraktsrettslig ikke har gjort dette klart overfor medkontrahenten. Tilsvarende er det antatt i juridisk teori at i en avtale hvor selskapsdeltagerne fremtrer med ubegrenset ansvar overfor medkontrahenten, kan ikke disse påberope seg at selskapet er registrert med delt ansvar i Foretaksregisteret. Medkontrahenten kan holde seg til avtalen dersom denne gir ham best rett, jfr. TfR. 1988 101 (Aarbakke).

Det faktiske utgangspunkt for forretningsforbindelsen mellom Lorentz Oksvold og Nilo AS og Lom Møbelindustri AS, er at Oksvold

Side:1049

handlet i eget navn under firmanavnet Oksvold Handel i Stjørdal. En navneendring til Bo-Forum innebærer ikke i seg selv at det er opprettet et aksjeselskap. Når en part i et etablert forretningsforhold går over fra å kontrahere personlig til å kontrahere på vegne av et aksjeselskap, må det i utgangspunktet påhvile ham å gjøre dette klart overfor medkontrahenten. Dersom det ikke blir gitt beskjed har medkontrahenten all grunn til å anta at de etablerte forhold fortsetter som før.

I faktisk henseende må lagmannsretten videre legge til grunn at samtlige møbelleveranser som ikke er betalt er skjedd etter telefonisk bestilling fra Bo-Forum AS. Bestillingene er fortrinnsvis foretatt av Lorentz Oksvold personlig, men også i noen utstrekning av andre personer som handlet på vegne av Oksvold i Bo-forum AS. At andre enn Oksvold handlet på vegne av Bo-Forum AS gir imidlertid i seg selv ikke noen indikasjon på at man står overfor et aksjeselskap. Det er således helt naturlig at andre, f. eks. Anders Ulseth som deltok i driften eller den til enhver tid daglige leder av butikken i Trondheim, kunne foreta bestillinger i kraft av ordinær stillingsfullmakt.

Det må videre antas at det hverken i forbindelse med bestillinger av møbler eller i andre sammenhenger - det være seg skriftlig/muntlig - er blitt opplyst overfor Ivar Opsvik eller andre som representerte Nilo AS og/eller Lom Møbelindustri AS at Bo-Forum AS var et aksjeselskap. Dette antas først å ha kommet til Opsviks kunnskap i forbindelse med at han ble forespurt om han ville tre inn i aksjeselskapet og konvertere sitt tilgodehavende i aksjekapital. Det vises til at Nilo AS og Lom Møbelindustri AS konsekvent har benyttet betegnelsen Bo-Forum uten tilføyelsen AS ved skriftlig korrespondanse med sin medkontrahent, og at Bo-Forum AS i den utstrekning ansvarsformen har fremkommet skriftlig overfor Opsvik, har opptrådt uten tilføyelsen AS i sitt firma.

Det må derfor legges til grunn at ankemotpartene trodde å kontrahere med Bo-Forum som et personlig firma med Lorentz Oksvold som innehaver.

I tråd med vanlig avtalerettslige tolkningsprinsipper vil en slik feilaktig forutsetning etter omstendighetene kunne settes til side. Dette vil særlig kunne være tilfelle dersom Nilo AS eller Lom Møbelindustri AS kan bebreides som uaktsomt at de opererte under gale forutsetninger. Det foreligger i saken enkelte faktiske omstendigheter som var kjent for ankemotpartene og som kunne gi en indikasjon på at det var skjedd en endring i ansvarsforholdet da virksomheten flyttet til Trondheim. Lagmannsretten tenker her særlig på at Nils Opsvik var kjent med Anders Ulseths inntreden som Oksvolds kompanjong i virksomheten. Dette kunne gi foranledning for Opsvik til å foreta nærmere undersøkelser omkring ansvarsforholdene.

I nærværende sak finner imidlertid lagmannsretten ikke å kunne gi dette forhold utslagsgivende betydning. Utgangspunktet for Opsvik var at det var etablert en forretningsforbindelse og et tillitsforhold, og han måtte derfor kunne stole på at Oksvold fortsatt personlig stod som ansvarlig for de kreditter som ble ydet i forbindelse med møbelleveranser. Opsviks eventuelle undersøkelsesplikt må ses i forhold til den klare plikt Lorentz Oksvold hadde til å gjøre forholdene klare overfor

Side:1050

sin medkontrahent. Således burde han ha forstått at Opsvik svevet i villfarelse med hensyn til at Bo-Forum AS var et aksjeselskap, når han systematisk mottok fakturaer lydende kun på Bo-Forum. Opsviks eventuelle manglende undersøkelser får således en helt underordnet betydning i forhold til den massive uaktsomhet som foreligger fra Oksvolds side når han ikke gjorde det klart at hans virksomhet var gått over til å skje i aksjeselskapsform.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Lorentz Oksvold må bli ansvarlig overfor Nilo AS og Lom Møbelindustri AS for de beløp Bo-Forum skylder selskapene. Det er etter dette ikke grunn til å gå inn på de subsidiære anførsler omkring erstatningsansvar med hjemmel i aksjelovens §15-1.

Anken har vært forgjeves og Lorentz Oksvold må erstatte Nilo AS og Lom Møbelindustri AS deres omkostninger for lagmannsretten. Advokat Kjetil Kvammen har fremlagt omkostningsoppgave på tilsammen kr. 44.614,- hvorav kr. 32.000,- er salær og resten utlegg, derunder reise- og oppholdsutgifter for Ivar Opsvik og Eva Åsen Jelle. Det er ikke fremkommet innvendinger mot omkostningsoppgaven og lagmannsretten legger denne til grunn. Utgiftene antas å ha vært nødvendig for en betryggende utførelse av saken, jfr. tvistemålslovens §176.

I det omkostningsbeløp som er tilkjent Nilo AS og Lom Møbelindustri AS for byretten er inkludert kr. 4.000,- som salær til prosessfullmektig for saksøkte nr. 1 for byretten Bo-Forum AS, dets konkursbo. Konkursboet er ikke part i saken for lagmannsretten.

For byretten krevet ikke konkursboet saksomkostninger tilkjent. Det var også på et tidlig stadium av saken enighet mellom saksøkerne og konkursboet om at Trondheim forliksråds dom av 8. januar 1990 måtte oppheves og at ingen av partene krevet saksomkostninger av hverandre. Advokat Gunnar Ravlo har likevel sendt en regning stor kr. 4.000,- til Nilo AS og Lom Møbelindustri AS på salær for saksforberedelse og møte under hovedforhandling i byretten. Dette har så saksøkerne krevet refundert av Lorentz Oksvold.

Lagmannsretten er enig med den ankende part i at slik saken stod for byretten var det unødvendig at advokat Gunnar Ravlo møtte som part på vegne av konkursboet. På den annen side hadde Ravlo opplysninger av betydning å bidra med, spesielt under bevisførselen omkring saksøkernes subsidiære anførsel, erstatningsansvar etter aksjelovens §15-1. Det vises til at Ravlo var bobestyrer for Bo-Forum AS og kjente selskapets økonomi godt. I den utstrekning saksøkerne hadde utgifter til advokat Gunnar Ravlo som kan henføres til hans forklaring for byretten, finner lagmannsretten derfor at utgiftene var nødvendige jfr. tvistemålslovens §176. Det tilkjente beløp synes imidlertid å være beregnet ut fra at advokat Ravlo har møtt som partsrepresentant uten hensyntagen til at hans deltagelse kunne innskrenkes til en ren vitneforklaring. Skjønnsmessig finner lagmannsretten at nødvendige omkostninger på dette punkt passende kan settes til kr. 1.000,- og det tilkjente omkostningsbeløp for byretten blir tilsvarende å redusere.

Dommen er enstemmig.

Side:1051

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes, dog slik at tilkjente saksomkostninger for byretten fastsettes til kr. 35.281,- - kronertrettifemtusentohundreogåttien 00/100.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lorentz Oksvold til Nilo AS og Lom Møbelindustri AS innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse kr. 44.614,- - kronerførtifiretusensekshundreogfjorten 00/100.