Hopp til innhold

RG-1992-115

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1991-07-05
Publisert: RG-1992-115 (13-92)
Stikkord: Midlertidig forføyning, Forvaltningsrett, Skjenkebevilling
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 5. juli 1991 i sak nr. 91-381 K.
Parter: Peelorg A/S (advokat Christian J. Aubert), hjelpeintervenient Kaare Berg A/S (advokat Finn Leonthin) mot Staten v/ Justisdepartementet (regjeringsadvokaten v/ advokat Ragnhild Noer).
Forfatter: Lagdommer Mats Stensrud, lagmann Hans Flock, lagdommer Knut Almaas
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Alkoholloven (1989) §1-10, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §248, §268, §2, Politiloven (1936) §1, §29, Hotelloven (1983) §8, §9, LOV-1989-06-01-27-§1-10, §1, §4-1, §4-2


Saken gjelder krav om midlertidig forføyning. Et serveringssted hevder at det har rett til fortsatt skjenking etter alkohollovens §1-10, og at politiets pålegg om å stanse servering av øl, vin og brennevin er ugyldig.

Kaare Berg A/S (Berg) eier Nordregt. 23 i Trondheim. Eiendommen leier han ut som et restauranthus - et kompleks av serveringssteder med «innbo, driftstilbehør, utstyr og løsøre». Det har gjennom de senere år vært flere leietakere.

Etter en konkurs vinteren 1991 skrev Berg leiekontrakt med Jacobs

Side:116

Restauranter A/S under stiftelse (Jacobs). Leietiden var fra 15. februar 1991 til 15. mars 1991 «med rett til 5 + 5 års fornyelse på nye vilkår».

Jacobs fikk vanskeligheter med finansiering av leiekontrakten og flyttet ut den 23. april 1991. Den 3. mai 1991 skrev Jacobs leiekontrakt med Realkreditt for lokaler vis a vis. Dette er butikklokaler som aktes ominnredet til restaurant. Leietiden løper til 1. januar 2001.

Jacobs skjenket øl, vin og brennevin i Nordregt. 23. Bevillingen var knyttet til Tone Hongset, som også hadde hatt bevilling for den tidligere leietaker der.

Da Jacobs flyttet over gaten, ble det bedt om forhåndstilsagn - og senere søkt om - at skjenkingen kunne flyttes til de nye lokaler i Nordregt. 28-30. Avdelingsstyret for Helsevern og sosial omsorg i Trondheim fattet følgende vedtak i møte 12. juni 1991:

«Søknad fra Jacobs Restaurant A/S om flytting av skjenkebevillingen for øl, vin og brennevin, fra tidligere lokaler i Nordregt. 23 og til nye lokaler i Nordregt. 28-30, samt tillatelse til utvidet åpnings- og skjenketid, godkjennes.

Rettigheten gjelder for resten av inneværende bevillingsperiode, dvs. inntil 31.3.92.

Tillatelsen gis under forutsetning av at stedet får serveringsbevilling.»

Den 23. april 1991 inngikk Berg leieavtale med Peelorg A/S under stiftelse for Nordregt. 23. Formålet var fortsatt drift av restauranthuset.

Peelorg A/S søkte kommunen om skjenkebevilling 5. mai 1991. Det ble gjort oppmerksom på at den tidligere bevillingshaver var tilbudt å fortsette ved stedet, men at hun hadde avslått. Peelorg A/S oppga Lars Aunan som bevillingssøker, og erklærte at man inntil videre fortsatte utskjenkingen i henhold til alkohollovens §1-10 som har slik ordlyd:

«Dersom bevillingshaveren overdrar virksomheten, kan virksomheten fortsette på den tidligere bevillingen i inntil 3 måneder, såframt bevillingsmyndigheten underrettes om det.»

Den 16. mai 1991 skrev kommunaldirektøren for Avd. Helsevern og sosial omsorg til Peelorg A/S:

«På bakgrunn av den dokumentasjon som er fremlagt i dag, 16.5.91, kan jeg ikke se at Peelorg A/S kan utlede rett til skjenking av alkohol etter alkohollovens pgr. 1-10.»

Den 27. mai 1991 anmeldte kommunaldirektøren Peelorg A/S til politiet for ulovlig skjenking 25. mai.

Den 29. mai 1991 ga Trondheim politikammer pålegg om stans av servering av øl, vin og brennevin i Nordregt. 23. Det heter avslutningsvis i pålegget:

«Trondheim politikammer pålegger derfor Peelorg A/S ved Roger Halsam å stenge serveringen av øl, vin og brennevin i Nordregt. 23 inntil De av kommunen har fått lovlig skjenkebevilling. Dette pålegget trer i kraft med øyeblikkelig virkning.»

Den 30. mai 1991 sendte Peelorg A/S begjæring om midlertidig forføyning til Trondheim namsrett og nedla slik påstand:

«1. Trondheim politikammers pålegg av 29. mai 1991 kjennes ugyldig.

2. Peelorg A/S gis rett til å skjenke i medhold av alkohollovens §1-10.

3. Peelorg A/S v/adv. Christian J. Aubert tilkjennes sakens

Side:117

omkostninger.»

Begjæringen var rettet mot Staten v/Justisdepartementet. Trondheim politikammer innga tilsvar med slik påstand:

«Trondheim politikammers pålegg av 29. mai er ikke ugyldig.»

Etter muntlig forhandling avsa Trondheim namsrett 12. juni 1991 kjennelse med slik slutning:

«Begjæring om midlertidig forføyning forkastes. Trondheim Politikammers pålegg av 27.5.1991 er gyldig.»

Peelorg A/S har i rett tid påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett. På vegne av Staten har Regjeringsadvokaten gitt tilsvar. Kaare Berg A/S har 3. juli 1991 erklært hjelpeintervensjon for Peelorg A/S. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet det nødvendig, å holde muntlig forhandling.

Peelorg A/S hevder at namsretten har tatt feil. Alkohollovens §1-10 er anvendelig. Politiet har ikke hjemmel til å stanse skjenking.

Trondheim kommunes tidligere vedtak om å gi skjenkebevilling til restauranthuset i Nordregt. 23 innebærer at kommunen i inneværende skjenkeperiode har sagt at det er alkoholpolitisk forsvarlig å skjenke i lokalene, med mindre bevillingen blir misligholdt. Skifte av bevillingshaver eller skifte av driverselskap gir ikke saklig grunn til å frata virksomheten den rettighet den er tiltenkt.

Restauranthuset med inventar og utstyr har i en årrekke vært disponert av forskjellige leietakere, og alle har servert alkohol.

Peelorg A/S har overtatt det som har med virksomheten i Nordregt. 23 å gjøre, unntatt selve selskapet Jacobs Restauranter A/S under stiftelse.

Det er lang praksis - etter gammel og ny alkohollov - for at skjenking kan fortsette dersom bevillingshaver fratrer, hvis ny søknad innsendes.

Det er i dag vanlig at driverselskap leier nøkkelferdige hoteller eller restauranter for en periode. Det ville være i strid med loven om disse skulle kunne ta med seg rettigheter ved kontraktstidens utløp og la hoteller og restauranter bli stående uten skjenkebevilling til neste driver.

Det er feil når namsretten ikke vurderer om virksomheten som sådan flyttes fra Nordregt. 23. Det faktiske forhold er at Jacobs måtte forlate den virksomhet selskapet drev - med lokaler og utstyr. Jacobs hadde ingen «virksomhet» å flytte - bare et aksjeselskap under stiftelse.

Skjenkebevilling er knyttet til fysisk person og serveringssted, jfr. alkohollovens §4-1 og §4-2. Overdragelse av driverselskap eller overdragelse av driften ellers, har ikke betydning for skjenkebevillingen.

Hadde bevillingshaver Hongset mottatt tilbudet om stilling hos Peelorg A/S, ville det ikke blitt noen sak.

Det er uholdbart om et serveringssted skal miste skjenkerett, når en ansatt bevillingshaver sier opp sin stilling med f.eks. en måneds varsel eller blir avskjediget.

Alkohollovens §1-10 er uheldig formulert. Bestemmelsen må gjelde - ikke bare når bevillingshaver overdrar virksomheten, men

Side:118

også når vedkommende slutter av andre grunner.

Det er som nevnt langvarig praksis for at ny driver kan skjenke på gammel bevilling. Det gjelder også når den tidligere bevillingshaver fratrer hvis ny søknad er innsendt.

Subsidiært hevdes at det ble inngått avtale 22. april 1991 mellom Berg og Jacobs som innebar at Jacobs fraskrev seg rettighetene i Nordregt. 23. Rettighetene ble faktisk overdratt til ny leietaker Peelorg A/S. Dette må karakteriseres som en overdragelsesavtale mellom leietakerne ordnet via tredjemann, gårdeier Berg.

Peelorg A/S har nedlagt slik påstand:

«1. Trondheim politikammers pålegg av 29. mai 1991 kjennes ugyldig.

2. Peelorg A/S gis rett til å skjenke i medhold av alkohollovens §1-10.

3. Peelorg A/S v/adv. Christian J. Aubert tilkjennes sakens omkostninger.»

Hjelpeintervenienten Kaare Berg A/S støtter anførslene fra Peelorg A/S og hevder at det er feil og mangler ved kommunens vedtak 12. juni 1991. Som frikommune har Trondheim kommune vedtatt regler for bevillingsperioden frem til 31. desember 1992, der pkt. 5 lyder:

«Bevillingen er knyttet til stedet med godkjent skjenkebestyrer og kan som hovedregel ikke flyttes.»

Det er ingen alkoholpolitisk begrunnelse for å flytte bevilling fra Nordregt. 23 til Nordregt. 28-30.

I forarbeidene til alkoholloven vises det til hotellovens §8, §9 Følgelig må eieren eller leieren av skjenkested - etter første gangs godkjennelse - kunne påregne at skjenking vil bli tillatt dersom skjenkebestyrer som søker om bevilling har de nødvendige kvalifikasjoner.

Med utgangspunkt i at Nordregt. 23 har hatt skjenkebevilling siden 1981 og at det ikke foreligger noen momenter i saken som tilsier at denne skjenkebevillingen er misligholdt, måtte det være påregnelig for Peelorg A/S og gårdeieren at ny skjenkebestyrer ble godkjent for drift i lokalene.

Da Jacobs flyttet, ble stedet og virksomheten uttrykkelig overlatt til eieren Berg. Umiddelbar utleie av restaurantvirksomheten til Peelorg A/S skapte kontinuitet. Peelorg A/S tok sikte på å drive samme virksomhet som før og det må aksepteres som «overtakelse av næringsvirksomhet», med relevans til blant annet lønnsgaranti, ferierettigheter og ansettelsesforhold.

Jacobs har ikke fortsatt noen virksomhet. Nordregt. 28-30 er ikke gitt bruksendringstillatelse og det koster antakelig 3-5 millioner å ombygge.

Avdelingsstyret for Helsevern- og sosial omsorg har lagt feil faktum til grunn og fattet vedtak i strid med forskriftenes pkt. 5 som er referert ovenfor. De nevnte feil og mangler ved bevillingsmyndighetens vedtak av 12. juni 1991 gjør også politiets vedtak ugyldig.

Konsekvensen av at lagmannsretten setter avdelingsstyrets vedtak til side, er at Peelorg A/S kan fortsette å skjenke i lokalene i Nordregt. 23 inntil søknaden på ny har vært behandlet i avdelingsstyret.

Berg har nedlagt slik påstand:

«1. Namsrettens kjennelse oppheves.

Side:119


2. I samsvar med kontinuitetsprinsippet i alkohollovens §1-10 har Peelorg A/S rett til å skjenke alkohol i Nordregt. 23 i 3 måneder, inntil ny søknad er avgjort.

3. Hjelpeintervenienten Kaare Berg A/S tilkjennes saksomkostninger.»

Staten v/Justisdepartementet hevder at det var riktig av namsretten å forkaste begjæringen om midlertidig forføyning.

Etter alkohollovens §1-10 er det avgjørende om bevillingshaver overdrar virksomheten. Det foreligger ingen overdragelse av restaurantvirksomheten fra Jacobs og bevillingshaver Tone Hongset.

Bestemmelsen gjelder bare når bevillingshaveren overdrar virksomheten, ikke hvor vedkommende fratrer av andre grunner. Hverken loven, forarbeidene eller reelle hensyn taler for en utvidende fortolkning.

Etter §1-10 forutsettes det at bevillingshaveren både overdrar virksomheten og selv ikke lenger gjør bruk av bevillingen. Det stiller seg helt annerledes når vedkommende skal fortsette å gjøre bruk av bevillingen. Da må det søkes kommunen om å gjøre bruk av den fra nye lokaler, jfr. §4-2.

Skjenkebevillinger er personlige rettigheter som ikke kan overdras og dette er bakgrunnen for at det i praksis vil være behov for en ordning i en overgangsperiode, jfr. §1-10.

I «overdragelsestilfellene» er det naturlig at kjøper får fortsette på selgers bevilling inntil kommunen har fått behandlet søknad om skjenkebevilling. I «flyttetilfellene» er dette ikke naturlig. En anvendelse av §1-10 her vil kunne bety at en skjenkebevilling gitt til en person kan utøves på to steder samtidig.

Vilkårene etter tvangsfullbyrdelseslovens §262 er ikke til stede, idet hverken hovedkrav eller forføyningsgrunn er sannsynliggjort.

Peelorg A/S har nedlagt påstand om at politikammerets pålegg av 29. mai 1991 kjennes ugyldig. Retten må ta stilling til spørsmålet prejudisielt, men denne delen av påstanden må ellers avvises. Gyldighetsspørsmålet kan ikke behandles og avgjøres i en sak om midlertidig forføyning.

Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:

«1. Påstandens punkt 1 avvises.

2. Trondheim namsretts kjennelse av 12. juni 1991 stadfestes.

3. Staten v/Justisdepartementet tilkjennes saksomkostninger.»

Lagmannsretten bemerker:

Peelorg A/S gjør gjeldende at selskapet befinner seg i en slik stilling at man har krav på å fortsette en tidligere virksomhet med blant annet skjenking av alkoholholdig drikk i lokaler i Nordregt. 23 på den bevilling som tidligere har gitt adgang til slik utskjenking. Kravet baseres på bestemmelsen i alkohollovens §1-10. Denne bestemmelse åpner adgang til fortsatt utskjenking i inntil 3 måneder på den tidligere bevillingen.

Dette er en adgang som følger direkte av loven, og som ikke er avhengig av noe forvaltningsvedtak.

Det er kravet om å kunne foreta utskjenking i disse 3 måneder som er det hovedkrav som ligger bak begjæringen om midlertidig

Side:120

forføyning. I dette tilfelle er forføyningskravet identisk med hovedkravet. Etter rettspraksis vil imidlertid forføyning som faller sammen med hovedkravet bare kunne gis der det foreligger forføyningsgrunn etter tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 2, se Rt-1969-910 og Rt-1981-910.

Etter tvangsfullbyrdelseslovens §268 jfr. §248 må Peelorg A/S da sannsynliggjøre:

- sitt hovedkrav, dvs. rett til å skjenke etter §1-10.

- grunnen til midlertidig forføyning, dvs. at det er nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge vesentlig skade eller ulempe som motpartens adferd gir grunn til å frykte for.

Lagmannsretten vil først se på forholdet til alkohollovens §1-10.

Skjenkebevilling gis til person over 20 år som må antas ikke å ville misbruke skjenkeretten, jfr. lovens §4-1. Bevillingen kan bare utøves på det godkjente skjenkested, og for den godkjente type virksomhet, jfr. §4-2. Skjenkebevilling må således oppfattes som en personlig rett, knyttet til bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Bakgrunnen for betingelsene er alkoholpolitiske hensyn, herunder kontrollen med skjenking.

I §1-10 og §1-11 er det gitt spesialbestemmelser om rett til midlertidig skjenking når bevillingshaver:

- overdrar virksomheten,

- går konkurs, eller

- dør.

§1-10 har etter sin ordlyd et relativt snevert virkeområde. Den gjelder når innehaver og bevillingshaver for et skjenkested er en og samme person, og vedkommende skal overdra virksomheten - underforstått også slutte der. Da får den nye innehaver en midlertidig skjenkerett på inntil 3 måneder - underforstått til søknad om ny bevilling er behandlet.

§1-10 passer for tidligere tiders bedrifter og mindre bedrifter i våre dager. Det karakteristiske er en personlig eid virksomhet der eieren selv har bevilling og således tar del i den daglige drift.

Det typiske hotell eller serveringssted i vår tid er imidlertid organisert som et aksjeselskap og hvor en av de ansatte har skjenkebevillingen. For disse tilfeller passer ikke ordlyden i §1-10 godt.

Det er klart at behovet for kontinuitet for skjenkebevilling er minst like stort for upersonlig eide bedrifter som for de personlig eide.

Dette tok man konsekvensen av allerede i rundskrivet til den nye alkoholloven (rundskriv 1-16/90). Det heter der på 14:

«Loven regulerer ikke uttrykkelig den situasjon at en ansatt bevillingshaver slutter på skjenkestedet. I en slik situasjon antar departementet at man kan anvende regelen i §1-10 om bevillingshaverens overdragelse av bedriften.»

Etter dette må man kunne anvende 3-månedersfristen ved ren fratreden av bevillingshaver, enten det skyldes oppsigelse, avskjed, sykdom eller andre grunner.

Loven sier ikke noe uttrykkelig om forholdet til skjenkebevilling når det er skifte på eiersiden, og bevillingshaveren er ansatt.

Lagmannsretten viser til lovens forarbeider. I byråsjef Evensens

Side:121

sluttrapport for utredningsprosjekt til ny alkohollov heter det bl.a. på 75:

«I mangel av konkrete holdepunkter har de kommunale myndigheter vært tilbakeholdne med å kreve at salget/skjenkingen automatisk skal opphøre ved bevillingshaverens død eller ved overdragelse av salgs-/skjenkestedet. Det har imidlertid vært en forutsetning at den nye eier sender inn søknad om overtagelse av bevillingen i rimelig tid etter at eierskiftet har funnet sted. Denne praksis følges så vidt vites også av de fleste av landets politikamre som unnlater å gripe inn, hvis salget eller skjenkingen har fortsatt i påvente av behandlingen av søknad i kommunestyre eller formannskap. Denne praksis synes i alle fall rimelig hvor det er på det rene at politiet ikke har noe å innvende mot at søknaden om overtagelse av bevillingen innvilges.»

I Ot.prp. nr. 31 (1988-89) er §1-10 kommentert på 39. Det heter bl.a.:

«Bestemmelsen er ny. Flere kommuner har praktisert liknende ordning som den som nå er foreslått lovfestet. Hotelloven har tilsvarende bestemmelser for overnattings- og serveringsbevillinger. Bakgrunnen for bestemmelsen er de hyppige eierskiftene i bransjen, slik at det er et stort behov for å få lovfestet den ordningen som gjennom lang tid har vært praktisert.»

Sosialdepartementet har så sent som 13. juni 1991 uttalt:

Hvorvidt bevillingshaverens tilknytning til skjenkevirksomheten er opphørt, må avgjøres ut i fra de konkrete omstendigheter i den enkelte sak. På den ene side er det klart at bevillingen bortfaller dersom virksomheten overdras til nye eiere, uten at bevillingshaver fortsetter i virksomheten. På den annen side vil bevillingen ikke bortfalle ved forandringer i eierforholdene dersom bevillingshaver fortsetter i virksomheten på samme måte som før.»

(Uttalelse til Sandnes kommune i sak vedrørende Olav Kyrresgt. 2 i Sandnes.)

Anvender man disse fortolkninger i den aktuelle saken, kan man se det slik: Hvis virksomheten i Nordregt. 23 ble overdratt til Peelorg A/S og Hongset fortsatte som før, kunne man fortsette å skjenke i henhold til hennes bevilling, uten å sende noen søknad til kommunen. Hvis Peelorg A/S overtok virksomheten uten at Hongset fulgte med, kunne skjenking fortsette i 3 måneder mens man søkte om ordinær bevilling, jfr. §1-10.

Det er i saken bestridt at Peelorg A/S faktisk har fått seg overdratt en virksomhet. Formelt sett foreligger det ingen avtale hvoretter Jacobs overdrar til Peelorg A/S selskapet, restaurantnavn, arbeidsstokk, utestående fordringer eller varelager.

På den annen side er leieobjektet - slik det var for Jacobs og tidligere leietakere - et fullt utrustet restauranthus. Det er «nøkkelferdig», og leiekontrakten med Peelorg A/S ble underskrevet samme dag som Jacobs flyttet. Leietiden løp fra en uke deretter.

Peelorg A/S overtok et av Trondheims største restaurantetablissementer som var innarbeidet siden 1970-årene, og hvor det hadde vært skjenket i 10 år. Leiekontrakten tilstrebet fortsatt drift uten noe brudd og et konsept som tidligere, dog slik at man aktet å holde seg unna

Side:122

«ufornuftige salgstiltak, billigsalg og for kostbar underholdning». De ansatte ble tilbudt å fortsette hos Peelorg A/S.

Ut fra en konkret og samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at Peelorg A/S rent faktisk har overtatt den virksomheten som ble drevet i Nordregt. 23 frem til 23. april 1991. Investeringene, innarbeidelsen og kontinuiteten er vesentlige momenter i denne forbindelse. At Peelorg A/S baserer sin virksomhet på avtale med utleieren og ikke på en avtale med Jacobs om overdragelse av dennes rettigheter og plikter, kan i denne sammenheng ikke være avgjørende.

På den annen side har man Jacobs som flyttet ut i april; da uten lokaler og driftstilbehør. I ettertid har Jacobs sikret seg leiekontrakt for lokaler, i tidligere butikker som må ominnredes. Nytt innbo og utstyr må anskaffes. I dag foregår det ingen kunderettet virksomhet med skjenking.

Også når man sammenholder de to selskaper, finner lagmannsretten at den tidligere og egentlige virksomheten i Nordregt. 23 må anses å ha blitt værende der. Nye lokaler, nytt utstyr, avbrudd i driften og det forhold at etablissementet i Nordregt. 23 består, indikerer at det for Jacobs mer deier seg om en ny virksomhet i Nordregt. 28-30.

Kommunen har den 18. juni 1991 godkjent søknad fra Jacobs om flytting av skjenkebevillingen fra Nordregt. 23 til nye lokaler i Nordregt. 28-30. Godkjennelsen er gitt under forutsetning av at det nye stedet får serveringsbevilling. Lagmannsretten kan ikke se at dette forhold fratar Peelorg A/S den adgang til utskjenking i inntil 3 måneder som følger av alkohollovens §1-10. Det bemerkes for øvrig at restaurantvirksomheten i Nordregt. 28-30 ennå ikke har startet.

Konklusjonen blir at Peelorg A/S må anses å ha overtatt virksomheten i Nordregt. 23, dog slik at bevillingshaver for skjenkerett er fratrådt. Ut fra departementets ovennevnte tolkninger av §1-10 har Peelorg A/S etter dette sannsynliggjort sin rett til midlertidig skjenking etter bestemmelsen. Politiet har gitt sitt pålegg etter alkohollovens §4-1 om at skjenking bare kan skje etter bevilling og politilovens §1 jfr. §29 og politiinstruksens §10-1 og §10-2. Pålegget må anses som urettmessig.

Lagmannsretten finner videre vilkåret i tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 2 sannsynliggjort. Restauranthuset har en rekke serveringssteder der det i mange år har vært utskjenking. Der er dans og nattåpent. Minimumsleien er 3 millioner kroner pr. år. Nektes man skjenking, er det åpenbart at omsetningen vil svikte vesentlig - at man «påføres vesentlig skade eller ulempe». Motpartens adferd består her i at det nedlegges forbud mot utskjenking. Lagmannsretten finner at hensynet til Peelorg A/S interesser gjør det nødvendig å få en midlertidig ordning i det omtvistede rettsforhold som nå foreligger. Ordningen kan vanskelig gå ut på annet enn at Peelorg A/S gis rett til utskjenking i den utstrekning som følger av alkohollovens §1-10.

I en sak om midlertidig forføyning vil retten ikke ha adgang til å treffe avgjørelse om gyldigheten av vedtak truffet av politi eller forvaltning.

Pkt. 1 i påstanden fra Peelorg A/S må således avvises.

I realiteten har kjæremålet ført frem. Etter

Side:123

tvangsfullbyrdelseslovens §2 jfr. tvistemålslovens §180 annet ledd og §172 første ledd skulle da Staten v/Justisdepartementet betale saksomkostninger. Lagmannsretten har imidlertid funnet saken så tvilsom at hver av partene og hjelpeintervenienten bør dekke sine egne omkostninger, jfr. §172 annet ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Trondheim namsretts kjennelse oppheves hva angår gyldigheten av Trondheim Politikammers pålegg av 27.5.1991 og saken avvises fra namsretten hva dette punkt angår.

2. Peelorg A/S har slik adgang som følger av alkohollovens §1-10 til å skjenke alkoholholdig drikk i de lokaler i Nordregt. 23, Trondheim som omfattes av leiekontrakt av 23. april 1991.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.