RG-1992-556

Instans:	Frostating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1991-11-05
Publisert:	RG-1992-556 (76-92)
Stikkord:	Ekspropriasjonsrett, Naturvernskjønn, Sand og grus
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn 5. november 1991 i sak nr. 91/120 O.
Parter:	Staten v/Miljøverndepartementet (advokat Endre Grande) mot 1. Christian Wimpelmann m.fl. (6 parter) (advokat Odd Larhammer).
Forfatter:	Lagdommer Olaf Jakhelln med skjønnsmennene gårdbruker Odd Nilssen, skogmester Ole Martin Lingen, entreprenør Leif Astad, gårdbruker Gudbjørg Høgstad
Lovhenvisninger:	Naturvernloven (1970) §20, §8, Vassdragsloven (1940)

Nordmøre herredsrett avhjemlet 8. oktober 1990 skjønn i sak nr. 20/1989 B. Saksøker var Staten v/Miljøverndepartementet. Saksøkt var en rekke grunneiere ved utløpet av Surna i Surnadal kommune.

Skjønnet gjaldt fastsettelse av erstatning som følge av vedtak om å frede fire våtmarksområder ved utløpet av Surna som naturreservat i medhold av naturvernlovens §8 m.v. Fredningen omfatter fire geografisk adskilte delområder.

De fleste grunneiere i delreservat Purka, takst nr. 1-3, og en av grunneierne i delreservat Grimsmo, takst nr. 4, har i rett tid begjært overskjønn. De mener at de ved underskjønnet har fått for liten erstatning. For grunneierne i Purka gjelder det verdsettelsen av sand- og grusressurser, mens det for grunneieren i Grimsmo, Ingebrigt Bolme, først og fremst hevdes at han for deler av området burde ha fått tomteerstatning. - - -

Delreservat Purka. - - -

Lagmannsretten bemerker.

Elven Surna renner ut i Surnadalsfjorden ved Surnadalsøra ca. 4 km vest for tettstedet Skei som er kommunesentrum i Surnadal kommune. I en bredde av nærmere 2 km mot nord fra Surnadalsøra er det store sand- og grusområder som et flatt delta i fortsettelsen av lavlandet østenfor. Forekomstene strekker seg ut i fjorden mot vest også under vann. Fra disse sand- og grusforekomster, i det følgende for enkelthets skyld omtalt bare som grus, har det i hvert fall etter siste krig vært uttatt

Side:557

masse både til bruk som fyllmasse og til betongproduksjon. Det er opplyst at ved gjenoppbyggingen av Kristiansund etter krigen ble mye av grusen hentet herfra.

Ved reguleringsplan for Bøvrasmoan - Syltøran vedtatt av kommunestyret 19. februar 1975, stadfestet 21. april 1978, ble området regulert slik at den største del ble utlagt til industri, et område som noenlunde tilsvarer det nå fredede verneområde ble utlagt til spesialområde kalt «verneverdig våtmarksområde». Et større område nord for våtmarksområdet ble regulert til spesialområde «sanduttak». Et mindre område mot nord ble regulert til havneområde med industrikai. En stripe mellom våtmarksområde og sanduttaksområde og østover gjennom industriområdet ble regulert til trafikkområde tiltenkt fremtidig flyplas. Ved stadfestelsen er det opplyst at det originale reguleringskart fikk strøket ut betegnelsen «verneverdig våtmarksområde» på selve reguleringskartet uten at dette fikk seg utslag i annen form for skriftlighet, det være seg på kartforklaringen eller i stadfestelsesbrevet.

Reguleringsarbeidet var påbegynt tidlig i 1970-årene. Planen ble avløst av arealdel til kommunedelplan for Nedre Surnadal vedtatt av kommunestyret 7. juni 1990, altså 2 år etter fredningsvedtaket og godkjent av Miljøverndepartementet 30. juli 1991. Ved dette planvedtak er flyplassområdet bibeholdt og forstørret, fredningsområdet er utlagt til naturreservat. De regulerte sanduttaksarealer er nå utlagt til industri, mens en del av det tidligere industriområde er utlagt som kombinert byggeområde «forretningar, kontor» og «industri». Havneområdet er i det vesentlige beholdt som før.

I 1978-planen var det avsatt et område umiddelbart syd for flyplassområdet til friområde til bruk for idrettsanlegg. Dette er beholdt i planen i 1990.

For utbygging av industriområdene og flyplassen er det nødvendig med masse oppfylling av områdene for å få brukbar høyde i forhold til sjøen.

Det er av kommunen opplyst et massebehov på 1,6 mill. m3 for nødvendig oppfylling av de utlagte industriområder. En mindre del av disse er oppfylt og utbygget.

Flyplassen er godkjent av de nødvendige myndigheter, men det er helt uvisst når det vil kunne bli bevilget midler til bygging av flyplass.

De fredede områder fordeler seg på de forskjellige grunneiere i henhold til følgende tabell gjengitt i de sakkyndiges utredning:

Gnr./ Eier Totalt Areal berørtbnr. areal av tidl. uttakm2m2

51/1,2 Chr. Wimpelmann 329175 4125051/1,2 Ole Lie 68/24 Surna I.L/ 119170 3255068/39 J.H. Gravvold

Side:558

68/53 A. Grimsmo 23945 308068/54 Surnadal kommune 54260 15188Sum 526550 92068

Opplysningene er uimotsagt av partene og legges til grunn av retten.

De sakkyndige har om grusmassenes anvendelighet til fyllingsformål funnet at de er for ensgraderte og finkornige til å være «godt egnet», men har tilføyd at transportavstand m.v. kan gjøre at man reduserer kravene og likevel bruker lokale masser. Ved en enhetlig vurdering er de sakkyndige enige om at de best egnede masser finnes i de 3,5 øverste metre. Massene fra 0 til 2,5/3,5 meter anses godt egnet til fyllmasser, mens et varierende innhold av finkornig materiale reduserer anvendeligheten av de øvrige masser ned til 10 meter. De uttaler videre om dette:

«De sakkyndige er her uenige om hvor stor andel av massene som er egnet til enklere fyllingsformål. Wolden mener at andelen masse fra 3,5 m til 10 m dybde som kan benyttes til fyllingsformål utgjør 35-45%. Berger mener at til enklere fyllingsformål og spesielt ved sandsuging/pumping til «hydraulisk» fylling vil 80-90% av massene kunne benyttes med godt resultat.»

For anvendelse til betong har de saksøkte pekt på at det bl.a. stilles krav til kornfordeling, finstoffinnhold, saltinnhold, humusinnhold og glimmerinnhold. Etter en samlet vurdering konkluderer de sakkyndige med at ca. 70% av massene ned til 3,5 meters dybde vil kunne benyttes til fint tilslag i betong. De tilføyer at hvis det etableres anlegg for vasking av massene, «vil tilfredsstillende kvalitet for bruk i betong kunne oppnås for en andel av massene ned til 10 m dyp». De anslo under overskjønnsforhandlingene at på grunn av kornfordelingen ville grusen bare kunne dekke 1/4 av de samlede gruskvaliteter som trengtes til betong.

Ved beregning av hvilke anvendelige masser som inngår i fredningsfeltet har de to sakkyndige kommet til forskjellig resultat som følge av deres forskjellige syn på anvendeligheten av massene nedover fra 3,5 meters dyp. Dette har ført til at avd.ing. Woldens beregninger fører til en totalmasse på 2,9 mill. m3, mens ingeniørgeolog Bergers beregninger viser 3,9 mill. m3 .

De sakkyndige har anslått «det maksimale markedspotensialet for sand til betongformål i området til 20.000-30.000 m3 pr. år», men understreket at anslaget er usikkert. De anser det lite sannsynlig at hele markedet ville ha blitt dekket fra en forekomst. De har beregnet de foreliggende masser egnet til betong til å utgjøre 995.514 m3, altså ca. 1 mill. m3 .

De sakkyndige har antatt at «uttaksdybden ved grabbing av sand til betongformål fra området vil variere fra 2 til 10 m, men at gjennomsnittlig utnyttbar mektighet (uten vasking) ligger på 3,5 m». Aktuell uttaksdybde for sandsuging til oppfylling antar de er 10 meter, men

Side:559

uttaksdybden ved uttak fra vann til gravemaskin av praktiske forhold anses begrenset til 3-4 meter.

De sakkyndige har sett på mulige uttaksområder i området utenfor naturreservatet:

Område Areal Mektighet Volumm2mm3

A Vest for reservatet 138 000 10 1 380 000B Vest for molo 119 000 10 1190 000C Nord for kommunekaia 41 000 10 410 000Sum 298 000 2 980 000

Anvendelsen av massene anser de sakkyndige vil være som massene innenfor reservatet.

De sakkyndige mener at det vil være nødvendig med en uberørt sikringssone på 10 meter mot land eller oppfylte arealer av hensyn til errosjon og stabilitet. Det bør videre opereres med en skråningshelning som ikke gjøres steilere enn 1:3 (18 grader) for å sikre stabiliteten. Da vil den totale sikringssone mot land og oppfylte arealer med en uttaksdybde på 10 meter bli på 40 meter. Disse forhold har de sakkyndige lagt inn i sine beregninger av mektigheten i feltene A, B og C.

De sakkyndige har opplyst at Grus- og Pukkregisteret har opplysninger om 37 sand- og grusforekomster i kommunen. De fleste av disse er volumberegnet og det dreier seg tilsammen om 46 mill. m3 jevnt fordelt både i Bøverdalen, Surnadalen og Todalen. Mye av dette er båndlagt av bebyggelse og dyrket mark, men de mener at ca. 11 mill. m3 likevel er tilgjengelig for uttak i en avstand av mindre enn 25 km fra kommunesenteret.

Lagmannsretten vil på bakgrunn av bevisførselen legge til grunn at de aktuelle masser er godt anvendelige til de fleste oppfyllingsformål. De har vært brukt med godt resultat i området omkring, både til industriformål, idrettsbane og annet. Mere tvilsomt er det imidlertid hvor mye som kan nyttiggjøres til bygging av en eventuell flyplass når den måtte komme. Som den sakkyndige Berger finner retten å kunne legge til grunn at også massene under 3,5 meters dyp vil være anvendelige og at det således kan legges til grunn en totalmengde på 3,9 mill. m3 anvendelig til fyllmasse.

Retten legger også til grunn at massene kan anvendes til betong i ikke liten utstrekning. M. Bottens Betongfabrikk ble i sin tid anlagt i nærheten nettopp med bakgrunn i de lokale grusforekomster, og bedriften har i årene frem til og med 1986 anvendt grus fra det fredede området. Til betongblokkproduksjon har grusen ifølge Martin Botten vært ypperlig egnet. Retten legger dette til grunn, dog således at dette ikke gjelder hele grusforekomsten. Som de sakkyndige legger også retten til grunn at deler av grusforekomsten er mindre anvendelig, men

Side:560

dette får mindre betydning på grunn av vurderingen av markedets behov, jfr. nedenfor.

Det legges til grunn at en del betongproduksjon kan skje uten at grusen fra fredningsområdet må suppleres med grus annet steds fra for å oppnå riktig sammensetning, men mesteparten av betongproduksjonen vil være avhengig av tilslag av annen grus.

Med utgangspunkt i de sakkyndiges antatte markedsbehov på 20 à 30.000 m3 pr. år til betongformål i et område som også omfatter Kristiansund, legger retten skjønnsmessig til grunn at 6.000 m3 ville ha kommet fra fredningsområdet. Fyllmassebehovet er vanskelig å vurdere. Når det ses bort fra Surnadal Idrettslags særlige behov for grus til oppfylling på sitt område, legger retten skjønnsmessig til grunn et årlig fyllmassebehov i næromådet på 17.500 m3, fordelt med 12.500 m3 på kommunens gjennomsnittlig årlige behov fremover til oppfylling for industriområder m.v. og 5.000 m årlig som salg til andre.

Det er med denne vurdering sett hen til at virksomheten har vært avtagende i årene etter fredningsvedtaket, men også til at det her er tale om en vurdering på meget lang sikt, slik at det forventes perioder også med øket aktivitet.

Det foreligger forskjellige opplysninger om prisnivået på grusen ved salg. Den sakkyndige Wolden har opplyst at pris på sand og grus til grunneier i 1988 lå på ca. kr. 4,25 pr. m3 . En kontrakt av 1988 mellom entreprenør Bjarne Bjørnbakk og Surnadal Idrettslag om uttak av minst 15.000 m3 sand pr. år i 3 år for kr. 4,- pr. m3 var i notats form inngått før fredningsvedtaket. Kontrakten ble imidlertid ikke virksom. Retten legger til grunn at dette dels skyldtes det faktum at området ble fredet, dels at Bjørnbakks massebehov redusertes på grunn av sviktende oppdragsmasse. I 1987 tilbød Wimpelmann/Lie den samme Bjørnbakk et uttak på 5000 m3 for kr. 2,- pr. m3, uten at det er opplyst nærmere om hva som videre skjedde.

Retten legger til grunn en fremtidig pris pr. m3 vurdert fra mai 1988 og i kroneverdi pr. mai 1988 til gjennomsnittlig kr. 3,50.

De årlige tap må kapitaliseres til en samlet verdi pr. mai 1988. Ved kapitaliseringen skal det tas hensyn til en langtidsrente som fastsettes bl.a. under hensyntagen til at den nominelle rente er inflasjonspåvirket, jfr. Rt-1986-178, Noem-dommen. Det skal forutsettes en fornuftig og forsvarlig plassering av erstatningsbeløpet. Retten finner det rimelig å legge til grunn at reinvestering i tilsvarende forhold, altså næringsvirksomhet av tilsvarende risiko og avkastning, vil være en naturlig anvendelse av erstatningen, og at kapitaliseringsrentefoten derfor settes til 7%. For Surnadal kommune legger retten tilsvarende betraktninger til grunn, idet kommunen må antas å ha behov for en viss virksomhet av slik karakter. Også for kommunen settes kapitaliseringsrenten derfor til 7%. For idrettslagets vedkommende vil det være rimelig å legge til grunn at erstatningssummen avsettes som sikker plassering i bank e.l., og at kapitaliseringsrenten beregnes ut fra den forventede avkastning av dette, hensyn tatt til forventet inflasjon. Dette fører til at kapitaliseringsrenten også for idrettslaget settes til 7%.

For så vidt gjelder kommunens og idrettslagets egne behov for

Side:561

masser forutsettes disse tatt fra deres respektive eiendommer. Salg av masser til andre vurderes å ha fordelt seg forholdsmessig mellom de private grunneiere i forhold til de masser hver rår over, dog slik at en mindre mengde av mindre betydning ville ha blitt solgt fra kommunens eiendom.

Takst nr. 1, gnr. 51 bnr. 1 og 2.

Eier: Christian Wimpelmann, Kristiansund og Ole Lie, Kristiansund, i sameie med 50% hver.

Fredet område: Totalt ca. 329.175 m2, hvorav ca. 210.800 m2 ligger i tidevannssonen mens det resterende utgjøres av selve elveløpet.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Kr. 290.000,-.

Lagmannsrettens erstatningsvurdering: - - -

Lagmannsretten legger til grunn et årlig uttak og salg fra denne eiendom på 6600 m3 . Et uttak i denne størrelsesorden innebærer at selv om man innskrenker uttaket til kun å gjelde den nordre halvparten av arealet, så vil det gå henimot 90 år før man er kommet 5 meter ned. Og da er det sett bort fra mulig fornyelse av ressursene. Det vil da ikke ha praktisk økonomisk betydning å drøfte forholdet til den søndre del av forekomstene på dette takstnummer, og det er da heller ikke behov for å drøfte forholdet til vassdragsloven. Det er klart at så lenge det bare uttas på nordre halvpart, er elveløpet ikke truet.

Med en enhetspris på kr. 3,50 og en kapitaliseringsrente på 7% vil det samlede tap pr. mai 1988 for grusuttak fra dette takstnummer utgjøre kr. 330.000,-.

Ved et mulig salg av eiendommen, vil grusverdien være bestemmende. Salgsverdien vil derfor ikke være høyere enn den bruksverdi som foran er beregnet.

De to sameiere tilkommer 50% hver av erstatningssummen.

Lagmannsrettens erstatningsfastsettelse:

1. Christian Wimpelmann kr. 165.000,-

2. Ole Lie kr. 165.000.-

Takst nr. 2, gnr. 68 bnr. 24 og 39.

Eier: Surnadal Idrettslag, Surnadal.

Fredet område: Totalt ca. 119.170 m2 som i sin helhet ligger i tidevannssonen.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Kr. 150.000, -

Lagmannsrettens erstatningsvurdering: - - -

Lagmannsretten finner det klart at planene om oppfylling av idrettsbane var reelle og må legges til grunn for erstatningsutmålingen. Det er tale om et konkret behov på 19.000 m3, og retten anser det påregnelig at de nødvendige offentlige tilskudd - «stui-midler» - ville ha foreligget i 1994, slik at idrettslaget i 1994 ville ha kunnet utta denne masse fra egen eiendom til oppfylling. Retten finner det klart at massen uten videre ville ha vært anvendelig, slik massen allerede har vært brukt til en idrettsbane med godt resultat.

Det er mulig at idrettslaget eier deler av «A-feltet» vest for reservatet, men dette representerer ikke noe brukbart alternativ. A-feltet vil være altfor utilgjengelig såvidt langt fra land og med naturreservatet imellom. Det ville bli for store omkostninger ved å hente dette med båt og foreta den nødvendige omlastning.

Side:562

Det behov idrettslaget selv har for grus, må derfor ordnes på annen måte. Laget må kjøpe og få tilkjørt grus annet steds fra. Meromkostningene med dette skal laget ha erstattet. Slike masser finnes ikke i umiddelbar nærhet, og den nødvendige transport kan ikke i noe stort omfang baseres på dugnad. Med en viss dugnadsinnsats legger retten til grunn kr. 40,- pr. m3 i merutgifter for anskaffelse og tilkjøring av grusen. Når dette diskonteres til verdi pr. mai 1988, utgjør det ca. kr. 506.000,-.

Retten har overveiet om grus fra kommunens «B-felt» kunne gjøre Idrettslagets oppfylling billigere, men har ikke funnet at det ville bli slik. Det ville ha blitt store meromkostninger til frakt av grusen fra feltet og frem til idrettsanleggsområdet. Moloen og småbåthavnen kompliserer dette, og dugnadsinnsats av noe større omfang ville ikke ha kunnet påregnes.

I tillegg til tap av grus til egen bruk skal idrettslaget ha erstattet tap av grus til salg. Retten legger til grunn et årlig salg fra denne eiendom på 3.740 m3 som er et uttak såvidt beskjedent i forhold til den totale grusmengde på eiendommen at dette i praksis blir å regne som en varig avkastning. Med en enhetspris på kr. 3,50 pr. m3 og en kapitaliseringsrente på 7% vil det samlede tap for salg av grus pr. mai 1988 utgjøre kr. 187.000,-. Når dertil gjøres et skjønnsmessig tillegg for ytterligere eget behov av grus til forefallende formål, vil den samlede erstatning til idrettslaget utgjøre kr. 710.000,-.

Ved et mulig salg av eiendommen vil grusverdien også for dette takstnummer være bestemmende. Salgsverdien vil derfor ikke være høyere enn den bruksverdi som foran er beregnet.

Lagmannsrettens erstatningsfastsettelse:

Surnadal Idrettslag kr. 710.000,-. - - -

Takst nr. 3, gnr. 68 bnr. 54.

Eier: Surnadal kommune, Surnadal.

Fredet område: Totalt ca. 54.260 m2 som i sin helhet ligger i tidevannssonen.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Kr. 68.000,-.

Lagmannsrettens erstatningsvurdering: - - -

Lagmannsretten legger til grunn at kommunen som eier av B-feltet har betydelige grusressurser å ta av i årene fremover. De sakkyndige har forutsatt sikringssoner og helningsvinkler som redegjort for foran. Under hensyntagen til disse forhold har de beregnet volumet til å utgjøre 1,19 mill. m3 ved en uttaksdybde på 10 meter. Lagmannsretten er enig med de sakkyndige og legger til grunn at slikt uttak vil være forsvarlig.

Kommunens tap for fredningen av området i naturreservatet vil derfor først inntre når uttaket fra B-feltet blir dyrere enn i fredningsområdet. Retten legger til grunn at uttak i B-feltet ikke vil være vanskeligere eller kostbarere enn i fredningsområde. Begge steder er det dyrere å utta masser i 5-10 metersskiktet enn i 0-5 metersskiktet. Med et årlig uttak på 12.500 m3, jfr. foran, vil B-feltets øvre skikt holde i ca. 38 år. Deretter ville det øvrige skikt i kommunens fredningsfelt ha holdt i 16 år. Først etter disse perioder på tilsammen ca. 54 år ville kommunen ha behøvd å gå til det dypere skikt. Kommunens

Side:563

merutgifter for uttak fra det nedre skikt i B-feltet i 16-årsperioden etter de første 38 år er følgelig gjenstand for erstatning. Utviklingen senere ville ha vært at det nedre skikt i B-feltet ville ha holdt i ca. 38 år til, hvoretter kommunen ikke ville ha hatt mere grus igjen på grunn av fredningen. Dette meget sene tap vil imidlertid på grunn av diskonteringsfaktoren bli så ytterst beskjedent at det i praksis ikke har økonomisk betydning.

Ved skjønnet over de merutgifter kommunen får for ovennevnte 16-årsperiode skal det i kommunens disfavør ses noe hen til at grusressursen nok fornyer seg noe, selv om det er meget usikkert i hvor stor grad dette skjer. I kommunens favør ses det hen til at kommunen vil få meromkostninger for grustransporten fra B-feltet etter at flyplassen er anlagt.

Med en merutgift pr. m3 for grus fra nedre skikt i forhold til øvre skikt på kr. 5,- og 7% kapitaliseringsrente settes kommunens tap etter dette til kr. 85.000,-.

Heller ikke for dette takstnummer vil en salgsverdi bestemt av grusverdien være høyere enn den erstatning som foran er beregnet.

Lagmannsrettens erstatningsfastsettelse:

Surnadal kommune: kr. 85.000,-. - - -