RG-1993-1001
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-04 |
| Publisert: | RG-1993-1001 (174-93) |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Årsengasjement for musikkskolelærer |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 4. januar 1993 i ankesak nr. LE-1991-02632. |
| Parter: | Elisabeth Grung (advokat Karl Nandrup Dahl) mot Ullensaker Kommune (advokat Brit Djupvik Semner). |
| Forfatter: | Lagdommer Egil F. Jensen, Lasse Qvigstad, kst. lagdommer Øystein Hermansen med meddommere Solveig Klock, Jon Sverre Biong |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, Arbeidsmiljøloven (1977) §58, §172, §180 |
Ullensaker kommunale musikkskole ble stiftet i 1967. Frem til skoleåret 1989/90 hadde skolen åpent opptak av elever. Dette innebar at alle som søkte kom inn ved skolen. Videre tok man i en viss utstrekning inn elever fortløpende gjennom hele året, etter hvert som de meldte seg. Frem til skoleåret 1986/87 var samtlige lærere på skolen engasjert med såkalte årsengasjementer. Disse gjaldt for det kommende skoleår. Arbeidsmiljøloven av 1977 innebar ingen endring i denne praksis.
Norsk Musikerforbund tilskrev Ullensaker kommune med brev av 10. september 1984 hvor man krevet at ordningen med årsengasjementer ble bragt til opphør og at lærerne ble ansatt i faste stillinger. Denne henvendelsen førte til at lærerne fra høsten 1986 fikk fast ansettelse på ordinære kommunale vilkår for et bestemt basistimetall. De var således fast ansatt i deltidsstillinger. For å fylle opp de varierende behov for undervisning fortsatte imidlertid skolen med årsengasjement for lærerne ved siden av de ordinære stillinger. Fra skoleåret 1988/89 foretok man en videre justering slik at undervisningstimetallet for den faste del av stillingene øket. Dette var forårsaket av at lærerne ved skolen hadde hatt undervisningstimer som langt oversteg det faste
Side:1002
timetallet som ble fastsatt i 1986.
Praksis med årsengasjementer fortsatte. Høsten 1988 ble det imidlertid klart at kommunen, av økonomiske årsaker, ville måtte gå til nedskjæringer av aktiviteten ved musikkskolen. Fra høsten 1989 gikk man derfor over til et system med såkalt lukket inntak som innebar at opptaket ved skolen ble begrenset til den lærerkapasitet som man hadde i faste stillinger. Samtidig opphørte ordningen med årsengasjementer. Av denne grunn gikk elevtallet ned med et par hundre fra mellom 5-600. De som ikke kom inn, måtte deretter stå på venteliste inntil det ble ledig plass.
Den ankende part, Elisabeth Grung, har vært tilknyttet Ullensaker kommunale musikkskole siden 1977. I tiden 1977 til 1986 var tilsettingsforholdet i sin helhet basert på årsengasjementer. Hennes undervisning varierte da fra 16 til 24 1/2 undervisningstime pr. uke. Ved overgangen til faste deltidsstillinger i 1986, ble hun meddelt tilsettingsbrev fra kommunen datert 6. juni 1986, hvor leseplikten var fastsatt til 111/2 times undervisningsplikt pr. uke. Hun bekreftet i brev av 16. juni 1986 at hun tok imot stillingen.
Elisabeth Grungs faktiske arbeidsplikt var imidlertid større enn det som fremgikk av tilsettingsbrevet. For året 1986/87 hadde hun gjennomgående 18 undervisningstimer pr. uke. I skoleåret 1987/88 hadde hun gjennomsnittlig 25 timer pr. uke. De overskytende timer ble som tidligere avtalt i form av årsengasjement ved begynnelsen av hvert skoleår.
Fra 1. august 1988 øket man omfanget av hennes faste stilling til 19 timers undervisningsplikt pr. uke. Hun ble tilstillet nytt tilsettingsbrev 2. november 1988 og den ankende part bekreftet tilsettingen 8. november s.å. Ordningen med årsengasjement fortsatte videre. I skoleåret 1988/89 underviste hun 27 timer pr. uke, hvilket omtrent tilsvarer full stilling.
De kommunale innstramninger ble iverksatt fra skoleårets start, høsten 1989, og fra den tid har hun kun vært ansatt i fast stilling med 19 undervisningstimer pr. uke.
Elisabeth Grung kom etterhvert til at kommunen ikke hadde hatt lovlig adgang til å bruke årsengasjementer. Den 13. februar 1991 tok hun derfor ut stevning for Eidsvoll herredsrett mot Ullensaker kommune og nedla påstand om at hun skulle anses som fast ansatt med 27 undervisningstimer pr. uke ved Ullensaker kommunale musikkskole.
Ullensaker kommune tok til gjenmæle og nedla i sitt tilsvar påstand om frifinnelse.
Eidsvoll herredsrett avsa 18. september 1991 dom med slik domsslutning:
1. Elisabeth Grung har fast stilling på 19 undervisningstimer pr. uke ved Ullensaker musikkskole.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Elisabeth Grung har påanket herredsrettens dom. Ullensaker kommune har inngitt tilsvar og det er utvekslet prosesskrift i saken. Ankeforhandling for lagmannsretten ble holdt 2. og 3. desember 1992. Det ble foretatt slik bevisførsel og dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Side:1003
Den ankende part har i det vesentlige anført at ansettelsen på årsengasjement er i strid med arbeidsmiljølovens §58 nr. 7. I henhold til denne bestemmelse kan vilkår om at tilsetting bare skal gjelde for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art, bare rettsgyldig avtales når arbeidets karakter tilsier dette. Det er ikke tilfelle i nærværende sak.
Det er i prinsippet lite som skiller undervisningsoppgavene ved en musikkskole fra annen skolevirksomhet. Musikkskolen var opprettet på permanent basis, og skolen hadde plikt til å innrette sitt tilbud slik at man kunne tilby lærere fast ansettelse. Skolen hadde frem til høsten 1989 åpent inntak av elever. Dette er ikke et forhold som kan forsvare tidsbestemte arbeidsavtaler.
I den tiden man opererte med åpent inntak, var det den beste ordning for skolens økonomi å bruke en betydelig andel med årsengasjementer. Dette kan imidlertid ikke være avgjørende i forhold til arbeidsmiljølovens krav som er gitt for å beskytte arbeidstakere.
Musikkskolen kunne med bedre planlegging og organisering av virksomheten ha tilbudt lærerne faste stillinger i betydelig større omfang enn det som faktisk skjedde. De svingninger i undervisningsbehovet som eventuelt oppstod ved siden av dette, kunne man dekke inn ved bruk av eksterne vikarer m.v. Under enhver omstendighet må skolen tilpasse undervisningstilbudet til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Den plikter å innrette sin virksomhet slik at man kan tilby lærerne den sikkerhet som ligger i faste stillinger i det omfang som virksomheten faktisk tilsier. Lærerne og deres organisasjoner har aldri akseptert ordningen med årsengasjementer.
Den tidsbegrensede del av stillingen mangler fullstendig oppsigelsesvern. Konsekvensen av en slik tilsettingsordning er at man ved driftsinnskrenkninger ikke behøver å gå til oppsigelser.
Det kan ikke være avgjørende at kommunen ikke har hatt til hensikt å omgå oppsigelsesvernet. En slik omgåelseshensikt er heller ikke noe nødvendig krav for å sette en tidsbegrenset arbeidsavtale til side som lovstridig. Ved vurderingen av lovligheten i forhold til arbeidsmiljølovens §58 nr. 7, må man vurdere arbeidsgiverens behov for fleksibilitet opp mot arbeidstakerens krav på sikkerhet. Lovens system er slik at hovedregelen er fast ansettelse og §58 nr. 7 representerer et unntak. Dersom det oppstår tvil, må arbeidsgiveren ha bevisbyrden.
Når man ser på den faktiske utvikling av den ankende parts arbeidstid ved skolen, er det ingen tvil om at årsengasjementene under en hver omstendighet har ligget på et alt for høyt nivå. Det er for så vidt karakteristisk at den ankende part var tilsatt med 111/2 times fast undervisningsplikt i skoleåret 1987/88, mens hun var engasjert med 13 1/2 times undervisningsplikt så. For det siste året man brukte årsengasjement var den ankende part ansatt med 19 timers undervisningsplikt, mens hun i tillegg hadde et årsengasjement på 8 timer pr. uke. Dette innebærer at den ankende part fylte en heltids undervisningsstilling med 27 undervisningstimer pr. uke. Ettersom loven ikke gir adgang til å nytte årsengasjement for de 8 timene, er hun i realiteten å betrakte som fast ansatt med 27 timer. Noen oppsigelse har hun ikke fått.
Side:1004
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Musikklærer Elisabeth Grung anses som fast ansatt med 27 undervisningstimer pr. uke ved Ullensaker kommunale musikkskole.
2. Elisabeth Grung tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Ankemotparten har tatt til gjenmæle og i det vesentlige anført:
Saken gjelder en tvist om omfanget av den stilling som den ankende part har ved musikkskolen i Ullensaker. Ullensaker kommune har fram til 1989 valgt å gi et bredt og åpent tilbud for kommunens innbyggere hva angår musikkundervisning for barn. Reglene i arbeidsmiljøloven kan ikke være bestemmende for omfanget og utformingen av kommunens servicetilbud til innbyggerne. Bredden i de kommunale tilbud fastsettes politisk. Utgangspunktet må være at kommunen står fritt i sine tilbud overfor innbyggerne, og at arbeidsforhold knyttet til slike tilbud kan organiseres ut fra de behov som foreligger. Dersom kommunens tilbud overfor innbyggerne medfører varierende behov for arbeidskraft, kan kommunen inngå arbeidsavtaler overenstemmende med unntaket i arbeidsmiljølovens §58 nr. 7.
Lærerne og deres fagorganisasjoner har hele tiden vært innforstått med kommunens vurderinger av ansettelsessituasjonen og forholdene for øvrig, og lærerne har også deltatt i prosessen i forbindelse med ansettelsesvilkårene. De ansatte har vært klar over de problemer det skapte at elevtallet varierte fra år til år og for øvrig også innenfor det enkelte undervisningsår. Det er også av betydning at de fleste lærerne kun var kvalifisert for å gi undervisning på et bestemt instrument.
Det har ikke vært noen uenighet tidligere om selve prinsippet om oppdeling mellom en fast stilling og et årsengasjement. Tilsettingsvilkårene har hele tiden vært akseptert av de ansatte, og problemstillingen ble først aktuell i det øyeblikk kommunens økonomi tilsa at man måtte gå til nedskjæringer.
Det er ikke i strid med arbeidsmiljøloven å inngå tidsbegrensede arbeidsavtaler når dette er saklig begrunnet. Kommunen har fra 1986 lojalt forsøkt å innrette seg etter arbeidsmiljølovens krav. Problemet har hele tiden vært at det - p.g.a. systemet med åpent inntak - har vært vanskelig å forutsi behovet for undervisning. For skolen har det vært viktig å sikre lærerne stabile ansettelsesforhold samtidig som man har kunnet tilby et variert og fleksibelt tilbud til kommunens befolkning.
Lærerne har også vært kjent med at kommunen lett kunne bringes inn i en situasjon der man var tvunget til å gå til oppsigelser dersom man ga faste ansettelser i for stort omfang. Lærerne foretrakk i virkeligheten den etablerte ordning, men velger å se bort fra den når den slår ut i deres disfavør.
Avgjørende er imidlertid at kommunen har rett til å anvende årsengasjement dersom behovet for arbeidskraft vil variere fra år til år. Det er i den forbindelse pekt på at skolen søkte å tilby undervisning i alle de instrumenter som var etterspurt, slik at man kunne tilby undervisning også innen for instrumentgrupper hvor det var få elever.
Det åpne inntaket har således gjort det nødvendig å beholde en relativt stor engasjementdel, og dette kan ikke sies å være i strid med
Side:1005
arbeidsmiljølovens §58 nr. 7.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Eidsvoll herredsretts dom av 3. september 1991 pkt.1 i sak 2/91 A stadfestes.
2. Ullensaker kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke:
Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstaker skal ansettes i fast stilling med det oppsigelsesvern som følger av lovens kap. 12. Et tidsbegrenset ansettelsesforhold opphører derimot ved utløpet av den avtalte periode uten oppsigelse. Det ville uthule oppsigelsesvernet dersom arbeidsgiveren stod fritt til å avtale tidsbegrensede kontrakter. Dette er bakgrunnen for den preseptoriske unntaksregel i arbeidsmiljølovens §58 nr. 7. Det er kun på de vilkår som der er angitt at det kan avtales tidsbegrensede arbeidskontrakter.
Lagmannsretten er ikke enig i den ankende parts anførsel om at kommunen må innrette sine tilbud til borgerne slik at det ikke er nødvendig å bruke unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljølovens §58 nr. 7. Dersom de kommunale tilbud er av tidsbegrenset eller sterkt varierende art, kan det ikke uten videre være lovstridig å dekke sitt behov for arbeidskraft gjennom engasjement av tidsbegrenset varighet. På den annen side må kommunen i de tilfeller hvor dens tilbud til befolkningen innebærer et fast behov for arbeidskraft, dekke dette ved ordinære, faste ansettelsesforhold.
Systemet med åpent inntak medførte at elevtallet varierte fra år til år, også innen det enkelte skoleår. Før skoleårets begynnelse, da det var nødvendig å avklare omfanget av de faste lærerstillinger, hadde skolen således ikke sikre opplysninger om behovet for arbeidskraft i det kommende skoleår. I tillegg kom den komplikasjon at de fleste lærerne ved skolen bare hadde faglige forutsetninger for å gi undervisning på et enkelt instrument. Lagmannsretten finner at dette spesielle opptaksystemet ga kommunen saklig og tilstrekkelig grunnlag for i en viss utstrekning å nytte tidsbegrensede engasjementer.
Virksomheten ved Ullensaker kommunale musikkskole hadde pågått i mange år, og kommunen måtte således ha erfaringsbakgrunn for å kunne forutse behovet for faste stillinger i betydelig grad. På denne bakgrunn kan spørres om kommunen var tilstrekkelig aktpågivende i forhold til de krav som stilles i arbeidsmiljølovens §58 nr. 7. Etter rettens skjønn kan det ikke være tvilsomt at virksomheten ved musikkskolen ble drevet i strid med arbeidsmiljøloven fram til 1986, da man gikk over til faste deltidsstillinger. Selv om man endret praksis, hadde kommunen fortsatt plikt til å begrense årsengasjementene til det strengt nødvendige. Det vises her særlig til uttalelse i dom inntatt i Rt-1985-1141, jfr. 1147.
Etter dette blir problemstillingen for lagmannsretten om Ullensaker kommune, i forhold til Elisabeth Grung, har gått ut over de rammer som arbeidsmiljølovens §58 nr. 7 setter med hensyn til tidsbegrensede kontrakter.
Kommunen synes etter 1986 å ha basert seg på at 85% av den faktiske undervisningstid i de tre foregående år, eventuelt sammenholdt
Side:1006
med en prognose for undervisningsbehovet kommende skoleår, skulle omgjøres til fast stilling. Lagmannsretten kan ikke se at denne praksis i og for seg var lovstridig.
Det er imidlertid på det rene at kommunen ikke årlig fulgte opp sine vurderinger med hensyn til overgang til faste stillinger. Elisabeth Grung fikk således i 1986 11 undervisningstimer som fast stilling. I 1987 ble det ikke foretatt revisjon i det hele tatt, til tross for at hennes faktiske undervisning lå vesentlig høyere enn den faste stilling. Ved den revisjon som ble foretatt i 1988 ble den faste stilling omregnet til 19 timers undervisningsplikt. Undervisningsåret 1988/89 var siste gang man anvendte årsengasjement. Dersom man ser på situasjonen slik den fremstod høsten 1988 hadde Elisabeth Grung, som et gjennomsnitt i tre foregående år, hatt en gjennomsnittlig faktisk undervisningstid på 23,5 undervisningstimer pr. uke. Dersom man legger dette til grunn, ville hun ut i fra den praksis som man hadde lagt opp til, hatt krav på en fast stilling svarende til mellom 19 og 20 undervisningstimer pr. uke.
Lagmannsretten finner etter dette at det timetall som ble fastsatt for hennes vedkommende høsten 1988, ikke lå utenfor de rammer som må være tillatt etter arbeidsmiljølovens §58 nr. 7. Neste år endret kommunen opptaksystem med den konsekvens at behovet for arbeidskraft ble betydelig redusert. Nødvendig undervisning kunne heretter dekkes ved de timer som var tillagt de faste stillinger. I en slik situasjon kunne kommunen ikke være forpliktet til å tilby den ankende part fast stilling svarende til den maksimale undervisningstid hun hadde hatt i 1988/89. Anken kan følgelig ikke føre frem, og herredsrettens dom pkt. 1 blir etter dette å stadfeste.
Ankemotparten har krevet saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. I herredsretten ble saksomkostninger ikke tilkjent idet saken fremstod som tvilsom. Lagmannsretten er enig i dette, jfr. tvml. §172 annet ledd.
Lagmannsretten finner at hver av partene bør bære sine omkostninger også for lagmannsretten. Saken har voldt tvil, og ankemotparten må i ikke liten grad belastes dette. Det er på det rene at kommunen i flere år ikke fulgte arbeidsmiljølovens bestemmelser, og at man etter 1986 har skapt uklarhet med hensyn til praktiseringen og omfanget av årsengasjementer ved musikkskolen. Etter rettens skjønn foreligger det således slike særlige omstendigheter at den ankende part bør fritas for omkostningsansvaret, jfr. tvml. §180 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.