RG-1993-1226 (1)

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1993-01-04
Publisert:	RG-1993-1226 (227-93) *
Stikkord:	Ekspropriasjonsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Sør-Gudbrandsdal herredsrett - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02623 B.
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartemetet v/vegsjefen i Oppland (Prosessfullmektig: H.r.advokat Johs. Thallaug, Lillehammer). Saksøkt: Erik A. Dahl m.fl. (Prosessfullmektig: H.r.advokat Erik Bryn, Oslo).
Forfatter:	Rettens formann: Lagdommer Odd Jarl Pedersen
Lovhenvisninger:	Plan- og bygningsloven (1985) §93

Overskjønn:

1. Innledning

Saken gjelder overskjønn ved ekspropriasjon av grunn for fremføring av E6, parsell Sannom - Nordhove i Lillehammer.

Staten v/Samferdselsdepartementet saksøkte ved skjønnsbegjæring av 27. juni 1986 17 grunneiere og rettighetshavere i forbindelse med anlegg av riksvei E6 parsell Sannom-Nordhove. Sør-Gudbrandsdal herredsrett avhjemlet skjønn den 5. mai 1987. Staten begjærte 6. juli 1987 overskjønn for takstnummer 2, 5, 8 og nr. 9. Begjæringen om overskjønn ble den 6. og 9. juli 1987 også fremsatt av takstnumrene 5, 6, 8 og 14. Alle begjæringene gjaldt størrelsen av de utmålte erstatninger for grus og grunn.

Overskjønnet ble avhjemlet av Eidsivating lagmannsrett den 13. mars 1990. Tre av de saksøkte, takstnummer 5 Erik A. Dahl, nr. 8 Synnøve, Idar og Svein Idar Ensrud og nr. 9 Ole Berge, Olav Lysbakken, Helga Roterud og Magnhild Lysbakken, påanket erstatningene for grus og grunn til Høyesterett. For Høyesterett var partene enige om at overskjønnet måtte oppheves for takstnummer 9 fordi lagmannsrettens beregning av grusmassene var feilaktig. Ved kjennelse av 23. oktobber 1991 opphevet Høyesterett overskjønnet for takstnumrene 5, 8 og 9. Lagmannsretten hadde lagt til grunn at de beslaglagte masser først ville bli solgt om 10-17 år. Det var da feil rettsanvendelse å bruke grusprisene på tiltredelsestidspunktet uten også å ta hensyn til en eventuell realprisstigning på salgstidspunktet. Den samme rettsanvendelsesfeil heftet ved fastsettelsen av erstatningene for grunnen.

Høyesteretts kjennelse har denne slutning.

1. Eidsivating lagmannsretts overskjønn av 13. mars 1990 oppheves og hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten for de ankende parter for så vidt gjelder erstatninger for grus og grunn.

Avsavnsrenten er rettskraftig fastsatt til 15% med tiltredelse den 13. november 1986 for t. nr. 5 og 9, og den 15. juni 1987 for nr 8.

Overskjønnsforhandlingene ble holdt på Lillehammer den 20. og 21. oktober 1992. Som sakkyndig til å vurdere grusforekomstene har vært oppnevnt Halvor Winsnes. Han har avgitt skriftlig erklæring og møtte under hovedforhandlingen.

Overskjønnet fremmes på de samme alminnelige og spesielle skjønnsforutsetninger som for underskjønnet. De er inntatt i herredsrettens skjønn.

E6 mellom Hamar og Lillehammer gikk frem til 1985 på østsiden av Mjøsa. I 1985 ble veien lagt om, og går nå på bro over Mjøsa fra Moelv til Biri på vestsiden av sjøen. Herfra går veien nordover parallelt med riksvei 4 til Lillehammer, hvor den i bro krysser Gudbrandsdalslågen ved Vingnes. Nordover fra Sannom går E6 på østsiden av Lågen gjennom Hovemoen til Nordhove. Hovemoenområdet er meget rikt på grusforekomster. De saksøktes eiendommer er beliggende på Hovemoen hvor det i varierende grad har vært grusuttak. Veianlegget har medført at det til dels er tat t ut grus og til dels båndlagt grusforekomster blant annet på de eiendommer som omfattes av dette overskjønn.

2. Partenes anførsler

Staten har i det vesentlige gjort gjeldende at når lagmannsretten skal vurdere prisen for grus fra Hovemoen, må den ta hensyn til det totale utbud av grus. Det finnes flere andre tilbydere som opererer i samme marked. Siden 1983 har Borgen arbeidet med å få solgt 100000 kubikk i løs masse (l.m3). Hans Skjeggestad har igjen ca 367000 l.m3, Finn Ole Jørstad har igjen 195000 l.m3, Storødegard har igjen 130000 l.m3, og Oppland fylke har 900000,- l.m3 som skal tas ut innen 1998. Dessuten har de tre saksøkte igangværende uttak. Det må også tas hensyn til masse som tilbys fra andre områder, bl.a. masse av knust fjell/stein som brudd fra Traaseth og Mesnalia. En viktig konkurrent i tiden fremover vil være mobile pukkverk.

Etterspørslen har ikke øket som følge av de Olympiske Vinterleker i 1994, men de har hindret nedgang. Nivået har holdt seg flatt. Nå er de fleste anlegg ferdige slik at OL-effekten vil opphøre.

Kvaliteten på forekomstene er lik for de forskjellige utbyderne. Ingen har store sjikt med ensartet kvalitet, med unntak av Dahl som har sammenhengende områder med sand.

På takstnummer 5 skal det båndlegges og tas ut tilsammen 138 200 l.m3. For takstnummer 9 er volumet 200600 l.m3. Når det gjelder Ensrud, er partene uenig om kvantum. Ensrud har lagt frem en beregning fra Bangs Oppmåling A/S som konkluderer med 411811,95 l.m3. Men det er basert på loddrette vegger mot naboeiendommer, og det er upåregnlig. Med skråninger 1:1,5, som er det realistiske, skal 101400 l.m3 erstattes. Lagmannsretten la i sitt første overskjønn til grunn 82000 l.m3. Differansen kan skyldes at det er gjort et skjønnsmessig fratrekk som følge av at det på eiendommen er gamle avsluttede grustak som dels var fylt igjen med skrapmasse. En annen forklaring kan være at eiendommen berøres av grensen mellom uttaksdyp på kote 135 og 147. Ved uttak må det etableres en skråning slik at all masse ikke kan drives ut.

Staten godtar de uttaksdyp som lagmannsretten la til grunn i det første overskjønn. Men når det gås helt ned til kote + 137, må det få betydning for prisen. Det betyr at uttaket avsluttes bare 2 meter over grunnvannsspeilet. De beste kvaliteter ligger øverst, og på de laveste nivåer vil det være innblandet silt som er ubrukelig til annet enn som fyllmasse. Det vil også medføre økte omkostninger å gå så dypt ned. De priseksempler grunneierne her har lagt frem, gjelder masse som ikke har silt, og de er derfor lite representative.

Markedet domineres av at Oppland fylkeskommune har gått ut i markedet og solgt 900000 l.m3 fra Hovemoen til Litra. Prisen var kr 8 pr.l.m3 pr. 1 august 1987, og grusen hadde høyverdig kvalitet med uttak bare ned til kote 148. Litra er en av hovedavtagerne av grus i Lillehammerområdet, og vil være prisledende. Sør-Gudbrandsdal herredsrett la til grunn en pris på kr 8,50 pr 1990 i Hovemoen. Også det gjaldt høyverdig kvalitet. Når det justeres for at en stor del av de masser som skal erstattes i denne sak ligger svært dypt og dels innholder silt, er lagmannsrettens pris på kr 4 som en gjennomsnittspris riktig pr. 1987.

Alle tre eiendommer har tilpassingsmuligheter ved at de først kan ta ut og selge andre forekomster. De eksproprierte masser skal derfor erstattes ut fra at de ville kommet på markedet en gang i fremtiden, mens erstatningsbeløpene kommer til utbetaling nå. Alle tre eiendommer ligger i et område med etablerte masseuttak og området vil sannsynligvis bli regulert til områder for masseuttak i kombinasjon med tomter for industri når massene er tatt ut. Alle tre har uttak i drift på eiendommen. Nødvendige tillatelser etter plan og byggningsloven til nye brudd, er påregnelig. Alle de tre eiendommer har tilpassingsmuligheter for minst 10 år fremover fra 1987.

Når det gjelder uttakstiden for den eksproprierte masse er anslagene for Dahl og Ensrud optimistiske. Berge må som følge av at volumet er øket, få lengre uttakstid.

Hvis de eksproprierte masser erstattes ut fra prisene på tiltredelsestidspunktet og med en diskonteringsrente på 6%, vil de saksøkte få full konpensasjon for den alminnelige pristigning Og det er ikke holdepunkter for å anta at det frem til 2005 vil bli noen prisstigning ut over inflasjonen.

Staten er enig i at når grusen er tatt ut, vil området bli lagt ut til tomter for industri. Det er derfor påregnelig med en fremtidig bruk av arealene som tomter. Men denne verdi vil først kunne realiseres når grusen er tatt ut. I det forrige overskjønn ble det lagt til grunn at tomtene kunne selges om 17 år regnet fra 1986/87. Det er urealistisk at tomtene skulle være salgbare og bli solgt året etter uttaksperioden er over. De har valgt å gå dypt, og da vil det forsinke tomteutnyttelsen. Det må av hensyn til kommunaltekniske anlegg klargjøres større områder under ett.

Markedssituasjonen er slik at det praktisk talt ikke selges industritomter. Det er også tomme næringsbygg i distriktet, og det er store areal usolgt i markedet.

Staten v/samferdselsdepartementet har nedlagt slik påstand:

Overskjønnet fremmes.

De saksøkte har i det vesentlige gjort gjeldende at overskjønnsretten skal behandle de tre eiendommene ut fra det materiale som foreligger i denne sak. Og det er av avgjørende betydning at partene har drevet med salg av grus i lang tid. Dessuten er det av vesentlig betydning at partene har en fast avtaker i Litra. De andre leverandørene i markedet har ikke maktet å trenge seg forstyrrende inn.

Når det gjelder kvantum, kan lagmannsretten legge til grunn at takstnummer 5 mister 138 200 l.m3 og at takstnummer nr. 9 mister 201 500 l.m2. For takstnummer nr. 8 må lagmannsretten legge til grunn Bangs Oppmåling med vertikale linjer mot naboeiendommene. Eiendommen mister 240 760 l.m2. I alle fall i grensen mot fylkets eiendom som gjelder vei D, må det være riktig å bruke vertikale linjer. Partene hadde kunnet inngått avtale om uttak.

I 1987 er det ikke lagt frem noen kontrakt med pris under kr 7,50, og siden har prisene steget. I 1992 solgte Berge til kr 15,00 som tilsvarer kr 12,00 i faste kroner. Realprisen vil fortsette å stige.

At grusen ligger dypt og har noe forskjellige kvaliteter, er ikke avgjørende for prisen. Det finnes i markedet kjøper som har bruk for ulike kvaliteter. Litra har således bruk for alle kvaliteter. Silt er et problem, men den ligger i egne lag slik at det ikke skaper store problem ved uttak. Men det vil redusere det salgbare kvamtum.

I det forrige skjønn la lagmannsretten til grunn en tilpassingstid på 10 år, og en uttakstid på opptil 7 år. Det er et altfor langt tidsrom. 5 år er passe. Det er mange usikkerhetsmomenter involvert. Uttakshastigheten vil øke fordi kommunen ønsker å få frigjort tomteareal. Hvis det skal tas opp nye uttak, er det nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det kan ikke påregnes, slik at det bare er tilpassingsmuligheter for eksisterende uttak.

Når uttaket av grus er ferdig, kan områdene selges som industritomter. Lagmannsretten skal legge til grunn prisene på salgstidspunktet. Tomtene kan tilrettelegges etter hvert som uttaket skjer ved etterfylling og planering. Det vil derfor ikke gå lang tid fra grustaket er tømt til tomtene blir solgt. Prisene har steget kraftig. Ensrud har solgt til kr 90 pr. m2. Om 5 år vil prisen være kr 110.

Grunneierne er enige i en diskonteringsrente på 6%.

De saksøkte har nedlagt slik påstand:

1. Erstatning for ekspropriasjon og beslaglegging av grusforekomster.

2. Erstatning for grunnavståelser.

3. Erstatning for utgifter til teknisk og juridisk bistand.

Lagmannsrettens bemerkninger

1. Erstatningsbetingende masser

I overskjønnet av 13. mars 1990 la lagmannsretten til grunn at det var økonomisk driverdige forekomster ned til ca 2 meter over grunnvannsspeilet. For takstnummer 5 (Dahl) innebar det uttak ned til + 145 mellom profil 46300 og 46400, og ned til + 137 for øvrig. Ut fra dette skal det erstattes 138200 l.m3. Partene er enige om at samme kvantum skal legges til grunn ved dette overskjønn.

For takstnummer 9 (Berge) la lagmannsretten til grunn uttak ned til + 137. I følge fremlagte beregninger skulle det utgjøre 70600 l.m3. Under ankeforhandlingene for Høyesterett ble det klarlagt at lagmannsretten hadde fått feilaktige tall. Partene er enige om at det skal utmåles erstatning for 200600 l.m3.

For takstnummer 8 (Ensrud) la lagmannsretten i overskjønnet av 13. mars 1990 til grunn uttak ned til + 137. Erstattet masse er 82000 l.m3. Veivesenet har beregnet volumet til 101100 l.m3 ned til + 137 med skråninger på 1:1,5 mot naboeiendommer. Ensrud gjør gjeldende at 411811,95 l.m3 skal erstates. Det volum er beregnet med loddrette vegger mot naboeiendommer.

Lagmannsretten er enig med veivesenet i at uttak mot naboeiendommer må avsluttes med en naturlig stabil skråning på 1:1,5. Skal Ensrud kunne ta ut mer, må han påvise et særlig grunnlag som gjør det mulig, f. eks. avtale om samtidig uttak på begge sider av grensen eller rett til å anlegge ustabil skråning. Noe slikt grunnlag er ikke påberopt for vei C mot N.S.B.s eiendom. Det eksisterende nivå for N.S.B.s terminal er + 160, og Ensrud skal gå 23 meter lavere.

For vei D skal det tas ut masse til + 145. Uttaket grenser til Storhove som er regulert til industriformål. Det er fylt opp med masser i grensen mot Ensrud. Det er derfor upåregnlig med noe uttak fra Storhovde. Et uttak fra Ensruds eiendom vil føre til en så betydelig høydeforskjell at det må avsluttes med en stabil skråning.

Også for E6 vil uttaket grense mot N.S.B.s eiendom. De faktiske forhold blir de samme som for vei C. Lagmannsretten legger derfor til grunn skråning på 1:1,5.

Tilbake for Ensruds eiendom står problemet med at det blir et sprang i uttaksdybde fra + 145 i nord ned til + 137 i syd. Grensen er satt i profil 46400. Hvis det tas ut masse i samsvar med profilene, vil det på eiendommen bli en høydeforskjell på 8 meter. Høydeforskjellen etableres på egen eiendom slik at eieren står fritt hvorledes han vil ta inn høydeforskjellen, dog må det etableres en stabil skråning. De kryssende hensyn for eieren vil være verdien av massene og terrengets egnethet som tomt når uttaket er avsluttet. Staten har anført at skråningen av hensyn til tomteverdien må legges i 1:20. I så fall beslaglegges 15000 l.m3. Lagmannsretten legger til grunn at det vil bli etablert stabil skråning, og setter massen som skal erstattes til 100000 l.m3. Det er ikke påvist fyllinger som reduserer uttaket.

2. Pris på tiltredelsestidspunktene

Lagmannsretten tar utgangspunkt i prisene på tiltredelsestidspunktene, 13. april 1986 for Dahl og Berges eiendommer, og 5. juni 1987 for Ensruds eiendom.

Av de 138200 l.m3 som skal erstattes hos Dahl, er det 44749 m3 av kvalitetene A/B, A/C og B, 90 903 m3 av kvalitetene C og CB og 2557 m3 av C/D. Hos Ensrud er det 15208 m3 av kvalitetene A/B, A/C og B, 38788 m3 av C og CB og 46004 av C/D. Hos Berge er det 60622 m3 av kvalitetene A/B, A/C og B, 138333 av C og CB og 1645 m3 av CD. Det vises til Notebys uttalelse av 24 januar 1990.

Når det gjelder prisen, bemerker lagmannsretten at de eksempler som er lagt frem, alle gjelder kvaliteter som ikke inneholder silt. For slike kvaliteter lå prisen på fra 6-9 kroner på tiltredelsestidspunktene. Det vises særlig til avtalen mellom Litra og Oppland fylkeskommune om uttak av 900000 l.m3 på Storhove i løpet av 13 år, eller 70000 l.m3 i gjennomsnitt. Avtalen ble inngått 13. desember 1986 og varer til 1998. Prisen var kr 8 pr. 1. august 1987. En avtale om uttak av slike mengder vil etter lagmannsrettens vurdering virke prisdannende i markedet.

Lagmannsretten har lagt til grunn at de sakøkte står i et fast kundeforhold til Litra og således vil komme i første rekke som leverandører. Det er videre lagt lagt vekt på grustakenes plassering i markedet. Litrakontrakten går ned til kote 148, og gjelder således ikke de dårligste kvaliteter. Lagmannsretten vurderer det ut fra kotedybden slik at kontrakten omfatter kvalitetene A/B, A/C og B. For disse kvaliteter setter lagmannsretten prisen til kr 8 pr l.m3. Når det gjelder de andre kvaliteter, finnes det ikke direkte sammenlignbare kontrakter. Lagmannsretten er henvist til å skjønne ut fra sin alminnelige kunnskap om kvaltet og marked. Silt er så finkornet at det er uegnet ved bygg- og anlegg, bortsett fra til oppfylling. Markedet vil være meget begrenset, og utgiftene til uttak vil være høyere fordi C/D ligger dypest. Lagmannsretten er ut fra dette i tvil om det er påregnelig med salg, men er blitt stående med en pris på kr 1 pr. l.m3 for kvaliteten CD. For kvalitetene C og C/D settes prisen til kr 4 pr. l.m3.

3. Tilpassingsplikten

De saksøkte har plikt til å innrette seg slik at ekspropriasjonen kan gjennomføres på billigst måte. Alle tre har alternative grusforekomster i drift som kan utnyttes i stedet for de som eksproprieres. I et slikt tilfelle plikter de å innrette seg slik at de først selger unna disse. Det får som konsekvens at erstatningen for den eksproprierte grus må baseres på at den ville blitt solgt når de alternative forekomster er brukt opp.

Lagmannsretten finner det klart at grunneierne faktisk har muligheter til å tilpasse seg. De har imidlertid vist til at masseuttak krever tillatelse etter plan- og bygningsloven §93, og at slik tillatelse ikke kan påregnes gitt. Lagmannsretten bemerker at plan- og bygningsloven §93 ikke i seg selv gir noe hjemmel for et avslag. Hjemmellen må søkes i de materielle planbestemmelser. Området er uregulert, bortsett fra en skjerm mot Lågen. I kommuneplanen er uttaksområdene lagt ut til landbruks- natur- og friluftsområde. Det foreligger imidlertid et reguleringsutkast som forutsetter at de blir regulert til tomter for industri når de aktuelle grusforekomster er tatt ut. Grunneierne bygger også på dette når de krever erstatning for tapt fremtid for tomtegrunn. Lagmannsretten viser dessuten til at det er et område hvor det tradisjonelt har vært tatt ut grus, og finner det overveiende sannsynlig at de nødvendige tillatelser til fortsatt drift i de aktuelle områdene vil bli gitt.

Tilpassingstiden vil være bestemt av omfanget av de alternative forekomster, og uttakshastigheten. Den vil igjen være avhengig av etterspørsel etter grus, pris og alternative tilbydere i markedet. Det er i saken ikke lagt frem oppgave over de gjenværende kubikkmasser, men på alle de tre eiendommer er det store areal med grusforekomster. For takstnummer nr. 5 er det ca 350 dekar, takstnummer 8 ca 30 dekar og for takstnummer 9 er det 230 dekar. Alle har eksisterende uttak. Ved forrige skjønn ble tilpassingstiden satt til 10 år. Med utgangspunkt i tiltredelsestidsunktene betyr det at 6 år av perioden er gått, og de har fortsatt grus til salgs. Ut fra de ovenfor nevnte faktorer som er bestemmende for tilpassingstiden, er det mye som tyder på at det forrige overskjønn var for optimistisk, men lagmannsretten har i samsvar med statens anførsel ikke funnet det riktig å forlenge tilpassingstiden.

4. Uttakstiden

Når tilpassingstiden er ute, inntreffer det tidspunkt da tapet påføres. Grunneierne kunne da ha fortsatt å selge grus tilsvarende det kvantum som eksproprieres. Dette kvantum er så stort at det ville ha gått noen tid før det hele var solgt. Tapet inntrer derfor suksessivt i et tidsrom fremover. For dette tidsrom må det legges til grunn årlige uttak.

Uttakstidens lengde vil være bestemt av de samme faktorer som for tilpasingstiden, men slik at det blir det eksproprierte kvantum i stede for grusmengden på gjenværende eiendom som det må tas utgangspunkt i. Skjønnet er avhengig av flere usikre faktorer. Tilsammen skal de tre tilby ca 438000 l.m3 i konkurranse med andre tilbydere. Men lagmannsretten legger vekt på at de har et fast leveranseforhold til Litra. Ut fra dette og størelsen av de masser som den enkelte skal selge, finner lagmannsretten at 6 år er riktig for Ensrud som har 100000 l.m3, 7 år for Dahl som har 138000 l.m3 å selge, og 12 år for Berge som har 200600 l.m3.

5. Prisutviklingen. Kapitaliseringsrentefoten

Det følger av Høyesteretts kjennelse at det er prisnivået på salgstidspunktet som skal legges til grunn. Lagmannsretten har ovenfor i pkt.2 gjort rede for prisene på tiltredelsestidspunktet. En eventuell høyere pris på salgstidspunktet kan være en følge av inflasjonen og den kan skyldes en realprisstigning på grus. For så vidt den høyere pris skyldes inflasjonen, skal hensyn tas i den rente som brukes når nåtidsverdien av de fremtidige beløp bestemmes. Den utbetalte erstatning kan reinvesteres, og renten skal bestemmes ut fra den avkastning som oppnås. Partene er enige om at 6% skal brukes. Det er så lavt at det gir dekning for inflasjonen, jf. Rt-1986-178 med presiseringen i Rt-1992-217 hvor det sies at det skal "ses hen til at det skjer en viss verdisikring av erstatningsbeløpet".

Dernest oppstår spørsmålet om de løpende priser på grus på salgstidspunktene vil stige ut over det som skyldes den alminnelige inflasjon sammenliknet med 1987-prisene. I så fall skal den økning leggges inn i de løpende priser for hvert av de aktuelle salgsår slik at de beløp som skal neddiskonteres blir tilsvarende høyere.

I denne sak skal salgene finne sted fra og med henholdsvis 1996 1997 og fra 6 til 12 år fremover. En prisstigning på grus ut over den alminnelige prisstigning, vil skyldes knapphet. Lagmannsretten finner ikke det sannsynlig. Det vises til de kvanta andre utbydere i området har igjen å selge, jf statens anførsler. En viktig konkurrent i fremtiden vil være mobile pukkverk. Den økte etterspørsel som følge av byggaktiviteten i forbindelse med vinterlekene, er på det nærmeste avsluttet.

Lagmannsretten kan ikke se noe som skulle øke etterspørselen etter grusen i den aktuelle periode og som skulle betinge priser som justert for inflasjon ligger høyere enn prisnivået i 1987. Kontrakten med Oppland fylke gir bare kompensasjon for 60% av stigningen i konsumprisindeksen. Det vises også til Sør-Hedmark herredsretts skjønn av 9. april 1992 som la til grunn en pris kr 8,50 i 1990, og ikke fant grunnlag for noen realprisstigning.

6. Tomteprisene

Når grusuttaket er avsluttet, kan områdene brukes som tomter for industri. Lagmannsretten legger til grunn at det er sannsynlig regulering. Spørsmålet er når arealene kan utnyttes til tomter. Området har en attraktiv beliggenhet med gode kommunikasjoner. Lagmannsretten legger til grunn at områdene ikke vil fremstå som tomter med en gang uttakstiden er ute. Selv om tilretteleggingen til en viss grad vil kunne foretas etterhvert som områdene blir tømt for grus, finner lagmannsretten at det vil måtte gå noen år etter uttaksperioden før de er ferdig bearbeidet til tomteomåder.

Tomteprisen i 1987 settes til kr 45,00. Det vises til lagmannsrettens skjønn av 13. mars 1990.

Dermed oppstår spørsmålet om det vil bli noen realprisstigning på industrigrunn fra 1987 og til 2007. Grunneierne har vist til salget av tomt for deltakerlandsbyen under OL med en pris på kr 90,00. Lagmannsretten finner ikke å kunne bygge på det salget som representativt for prisutviklingen fremover. Det er betinget av OL, og det er intet som tyder på at et slikt prisnivå ville fortsette. Ut fra den forventede tilbud og etterspørsel av næringstomter i området, finner ikke lagmannsretten det sannsynlig at realprisene vil ligge høyere enn nivået i 1987. Det vises også til Sør-Hedmark herredsretts skjønn av 9. april 1992 som kom til samme resultat.

De enkelte eiendommene

Takstnummer 5

Eiere: Erik A. Dahl, Sør Hove gård.

Eiendommen er på 175 dekar dyrket mark og ca 1200 dekar skog. Eiendommen drives ikke med besetning for tiden. Det er aktivt grusuttak på eiendommen. Deler av eiendommen er leiet ut til Fjellhammer bruk, som driver asfaltverk på stedet. Inngrepet berører en industritomt i en lengde av 55 meter og et grustak i en lengde av 175 meter.

Utakstiden for grusen vil være fra 13 april 1996 til 13 april 2006. Erstatningen blir kr 322447,-

Tomtesalgstidspunktet vil være 2006. Erstatningen settes til kr 14,- pr m2

Takst nr. 9, gnr. 186 bnr. 4 i Lillehammer

Eier: Ole Berge, Magnhild og Ola Lysbakken og Ole Arnt Langseth Berge, Helga Rotruds dødsbo 2600 Lillehammer.

Eiendommen er på ca 130 dekar dyrket mark og ca 640 dekar produktiv skog. Til veiformål erverves ca 8,5 dekar. På tilsvarende måte som for takst nr. 5 og 8 drives det grusuttak på eiendommen.

Uttakstiden for grusen vil være fra 13 april 1996 til 13 april 2008. Erstatningen blir kr 405714,-

Salgstidspunktet for tomtegrunn vil være i år 2010. Erstatningen settes til kr 11,25 pr m2.

Takstnummer 8: GNR 186 BNR 5 m.fl. I Lillehammer

Eiere: Synøve, Idar og Svein Idar Ensrud

Eiendommen er på 20 dekar dyrket slåtteng og har 200 dekar produktiv skog. Det erverves i alt ca 5,3 dekar av eiendommen til riksvei og lokalvei.

Utakstidsrommet for grus er 5 juni 1997 til 5 juni 2003. Erstatningen blir kr 147734,-

Salgstidspunktet for tomtegrunnen blir i år 2007. Erstatningen settes til år 2007. Erstatningen blir kr 14 pr m2.

Avsavnsrenten er ikke tvistegjenstand ved dette overskjønn.

Staten begjærte overskjønn over grus - grunnerstatningen for t. nr. 5, 8 og 9. Advokat Bryn har lagt frem omkostningsoppgave på kr 54909,10, herav utgjør utgifter kr 9 909,10. Staten har ikke hatt innvendinger mot oppgaven, og den legges til grunn.

Utgiftene til gebyr og til den sakkyndige blir å dekke av staten.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. For avståelse av grusforekomster og grunn å betale Staten de erstatninger som er fastsatt i overskjønnet.

2. Staten betaler til de saksøkte v/h.r.advokat Erik Bryn saksomkostninger med 54909,10 innen 2 - to - uker fra overskjønnets forkynnelse. I tillegg betaler Staten de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmennene og de rettsoppnevnte sakkyndige.