RG-1994-693
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-15 |
| Publisert: | RG-1994-693 (108-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Frostating lagmannsrett LF-1993-00102 K - Høyesterett HR-1994-00060 K. Anket til Høyesterett, kjæremålet forkastet. |
| Parter: | Kjærende part: Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing, 7822 Bangsund. (Prosessfullmektig: Advokat Chr. Haneborg, 0115 Oslo). Motparter: 1. Albert P. Collett, 0158 Oslo. 2. Axel R. Collett, 0158 Oslo. (Prosessfullmektig: Advokat Harald G. Nyhus, 0105 Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Inge Kolberg, lagdommer Lars E. Frisvold |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §36, Tvistemålsloven (1915) §17, §18, §29, §464, Straffeloven (1902) §270, §294, §179, §22, §68, Selskapsloven (1985) §2-33 |
Nærværende kjennelse gjelder spørsmålet om avvisning av en sivil sak som den kjærende part har anlagt mot kjæremotpartene for Namdal herredsrett. Herunder oppstår spørsmålet om saken er rettskraftig avgjort, om saken hører inn under voldgift og om Namdal herredsrett er riktig verneting.
Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing reiste ved stevning til Namdal herredsrett den 11. november 1992 sak mot Albert P. Collett og Axel R. Collett. Begge saksøkte bor i Oslo, og har sitt alminnelige verneting der, jf tvistemålsloven §17 og §18. I stevningen ble anført at de saksøkte hadde gjort seg skyldig i en erstatningsbetingende skadegjørende handling, hvorfor søksmål kunne anlegges ved Namdal herredsrett, jf tvistemålsloven §29. De saksøkte bestred dette i foreløpig tilsvar av 8. desember 1992 og endelig tilsvar av 21. desember s.å. I det sistnevnte tilsvaret ble saken påstått avvist fra Namdal herredsrett.
Herredsretten avsa kjennelse den 2. februar 1993 med denne slutning:
"Saken avvises fra Namdal herredsrett."
Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Albert P. Collett og Axel R. Collett har tatt til gjenmæle mot kjæremålet. Den kjærende part har inngitt ytterligere prosesskrifter den 11. og 15. mars, samt den 2. juli 1993. Det sistnevnte prosesskrift inneholder blant annet en imøtegåelse av nye anførsler som kjæremotpartene har gjort gjeldende for lagmannsretten i prosesskrift av 16. juni 1993.
Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing har i det vesentlige gjort gjeldende:
Herredsrettens kjennelse påkjæres på grunn av feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
I det søksmål som Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing har anlagt, gjøres gjeldende at Albert P. Collett og Axel R. Collett ulovlig har tappet firmaet for midler til fordel for seg selv. Dette er en skadegjørende handling, hvor den umiddelbare virkning er inntrådt på det sted hvor den kjærende part hører hjemme. I Rt-1987-859 er for øvrig lagt til grunn at virkningen av den skadegjørende handling ofte vil inntre på det sted hvor skadelidte har hjemting.
Etter tvistemålsloven §29 kan den skadelidte velge om han vil saksøke skadevolderen på skadestedet eller på det sted hvor virkningene av skaden har oppstått eller ved skadevolderens hjemting. Skadelidtes valgrett fremgår av kjennelser i Rt-1987-431 og Rt-1987-859. Herredsretten har oversett skadelidtes valgrett med hensyn til verneting.
Bestemmelsene om erstatningsverneting er gitt for at skadelidte skal kunne forfølge sitt krav på enklest og billigst måte, og under hensyn til sakens opplysning. I nærværende sak er firmaets regnskaper de viktigste bevismidler, og disse befinner seg i Bangsund. Også bokettersynet er foretatt der, og bokettersynsrevisor hører hjemme innenfor Namdal domssogn.
Vernetingsbestemmelser er i flere tilfeller blitt tolket utvidende, men det kreves et særlig grunnlag for å foreta innskrenkningende tolking. Et slikt grunnlag foreligger ikke i nærværende sak. Herredsrettens begrunnelse for å avvise saken fremstår som de lege ferenda-betraktninger, uten støtte i noen relevant rettskilde.
Voldgiftsklausulen i firmakontraktens §16 gjelder bare forholdet mellom interessentene innbyrdes, derimot ikke for Firma Albert Collett. Voldgiftsklausulen kommer derfor ikke til anvendelse i nærværende sak.
Erstatningssøksmålet utspringer ikke av interessentskapsavtalen mellom Trygve Ebbing, Albert Collett og Axel Collett, men av skader som firmaet er blitt påført av de to sistnevnte personer. Det er derfor ikke tale om erstatningsansvar for kontraktsbrudd, og tvistemålsloven §29 kommer til anvendelse. Saksøkerens pretensjoner er avgjørende for vernetingsspørsmålet, jf domstolloven §36 annet ledd.
Det bestrides at det fremsatte erstatningskrav er rettskraftig avgjort ved de to voldgiftsdommer av h.h.v. 8. juli 1987 og 20. mai 1988. Voldgiftsdommene gjaldt forholdet mellom interessentene innbyrdes, derimot ikke forholdet mellom selskapet og interessentene. Voldgiftsdommene er derfor ikke bindende for selskapet, og de krav som er reist i nærværende sak er ikke behandlet i voldgiftsdommene.
Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved Namdal herredsrett.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Albert P. Collett og Axel R. Collett har i hovedsak anført:
Prinsipalt er hevdet at saken må avvises, fordi det krav som er fremsatt, må anses rettskraftig avgjort ved de to voldgiftsdommer som ble avsagt 8. juli 1987 og 20. mai 1988. Erstatningskravene i nærværende sak bygger ikke på "vanlige erstatningsrettslige regler". Kravet bygger derimot på en pretensjon om at Albert P. Collett og Axel R. Collett har overskredet sine rettigheter etter interessentskapskontrakten, mao. pretenderes det mislighold av avtalene. Spørsmålet om det foreligger mislighold av kontraktsforholdet, samt om konsekvensene av dette, skal løses ved voldgift, jf interessentskontrakten §16 pkt 1. Disse spørsmålene var tvistegjenstand i de to voldgiftsdommene. Det er derfor ikke adgang til å få prøvet det samme spørsmålet på nytt for de ordinære domstoler. Saken må derfor avvises etter reglene om dommers rettskraft. Det er ytterligere vist til Høyesteretts kjennelse av 13. januar 1993 i sak mellom Albert P. Collett/ Axel R. Collett og Trygve Ebbing. På samme måte som i sistnevnte kjennelse ville en imøtekommelse av saksøkerens krav i nærværende sak innebære en endring av voldgiftsrettens fastsettelse av utløsningsbeløpet.
For tilfelle av at lagmannsretten ikke er enig i at kravet er rettskraftig avgjort ved voldgiftsdommene, hevder kjæremotpartene at tvisten etter sin art hører under voldgift i henhold til firmakontrakten (e) §16. Dette påberopes likevel ikke som selvstendig grunnlag for avvisning.
Subsidiært er anført at herredsretten korrekt avvist saken på grunnlag av vernetingsreglene, idet bestemmelsen om erstatningsverneting i tvistemålsloven §29 ikke kommer til anvendelse. En skadelidt kan ikke fritt velge om han vil saksøke skadevolderen på skadestedet eller der virkningen av skaden er oppstått eller på skadevolderenes hjemting. Det må ses hen til hvilke hensyn som gjør seg gjeldende i saken, og til de saksøktes oppfatning.
Saken gjelder ikke et krav om skadeserstatning, men et pengekrav. Dette er av kontraktsrettslig karakter, og basert på en påstand om uriktig utgiftsføring av private utgifter. Erstatningsvernetinget i tvistemålsloven §29 gjelder ikke for krav om erstatning for mislighold av kontraktsforpliktelser.
Regelen i tvistemålsloven §29 er gitt pga hensynet til å oppnå best mulig opplysning av saken. Slike hensyn kan i nærværende sak ikke begrunne at Namdal herredsrett er rett verneting. Albert Collett arbeidet i det vesentlige ut fra firmaets Oslo-kontor. Bevisvurderingen i saken vil måtte gjelde regnskaper og bilag, som kan gjennomgås uavhengig av om saken behandles ved Namdal herredsrett eller Oslo byrett. Avgjørelsen i Rt-1987-431 gjelder et annet forhold enn i nærværende sak.
Albert P. Collett og Axel R. Collett har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Saken avvises.
Subsidiært: Namdal herredsretts kjennelse stadfestes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes sakesomkostninger."
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er i nærværende kjæremålssak spørsmål om å avvise et søksmål av to ulike grunner. Det ene er spørsmålet om avvisning fordi det krav som gjøres gjeldende i stevningen er rettskraftig avgjort. Det andre spørsmålet gjelder avvisning fordi saken hører under et annet verneting enn Namdal herredsrett.
Spørsmålet om avvisning på grunn av rettskraftvirkninger refererer seg til to voldgiftsdommer som ble avsagt henholdsvis den 8. juli 1987 og den 20. mai 1988. Parter i voldgiftssakene var Albert P. Collett og Axel R. Collett som saksøkere, og Trygve Ebbing som saksøkt. Disse tre personer var ansvarlige medlemmer i Firma Albert Collett. Spørsmålet i voldgiftssaken av 1987 var om noen av partene kunne kreve å løse ut den annen part fra vedkommendes interesser i firmaet. Ved voldgiftsdommen av 8. juli 1987 ble Trygve Ebbing kjent berettiget til å utløse Albert P. Collett og Axel R. Collett. I voldgiftsdom avsagt den 20. mai 1988 fastsatte voldgiftsretten det utløsningsvederlag og de betingelser som skulle gjelde for betaling av vederlaget til Albert P. Collett, Axel R. Collett og to stille interessenter.
En voldgiftsdom har samme virkning som en rettskraftig dom, jf tvistemålsloven §464 annet ledd. Voldgiftsdommen er derfor til hinder for nye søksmål om krav som er avgjort i voldgiftssaken. Spørsmålet er derfor om det krav som Firma Albert Collett ved Trygve Ebbing har fremsatt mot Albert P. Collett og Axel R. Collett i nærværende sak, er avgjort ved de voldgiftsdommer som foreligger. Lagmannsretten er kommet til at dette ikke er tilfelle.
Parter i voldgiftssaken som ble pådømt den 8. juli 1987 var de ansvarlige medlemmer i Firma Albert Collett, derimot ikke firmaet selv. Som nevnt foran var spørsmålet i den første voldgiftssaken om noen av de ansvarlige medlemmer kunne utløse de(n) andre. Det er mulig at en begrunnet anførsel fra Trygve Ebbings side om at Albert P. Collett og Axel R. Collett skulle ha gjort seg skyldig i slike skadegjørende handlinger som anførslene i nærværende sak omfatter kunne hatt betydning i voldgiftssaken. En slik forbindelse er imidlertid ikke tilstrekkelig til å anse erstatningskravet rettskraftig avgjort ved voldgiftsdommen av 1987. Foruten at partene i voldgiftssaken ikke er de samme som i nærværende sak, kommer det forhold at voldgiftssaken gjaldt krav om utløsning av ansvarlige medlemmer i Firma Albert Collet, mens nærværende sak gjelder krav om erstatning for skadegjørende handlinger.
Lagmannsretten er ikke enig med kjæremotpartene i deres anførsel om at en imøtekommelse av saksøkerens krav i nærværende sak vil innebære en endring av det utløsningsbeløp som voldgiftsretten fastsatte i dom av 20. mai 1988. I sistnevnte voldgiftsdom ble utløsningssummen fastsatt etter reglene i selskapsloven av 21. juni 1985 nr. 83 §2-33 flg. Voldgiftsretten la i utgangspunktet omsetningsverdien av firmaets aktiva til grunn. Bakgrunnen for dette var at voldgiftsretten skulle fastsette verdien av de aktiva som Trygve Ebbing overtok fra Albert P. Collett og Axel R. Collett ved sin utløsning av de to sistnevnte personer. Verdsettelsen inneholdt intet element av erstatning for skadegjørende handlinger som Albert P. Collett eller Axel R. Collett skulle ha begått. Voldgiftsdommen av 1988 kan derfor ikke være til hinder for at Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing fremmer erstatningskrav mot Albert P. Collett og Axel R. Collett for skadegjørende handlinger som de sistnevnte måtte ha begått mens de var ansvarlige medlemmer i firmaet.
Lagmannsretten er heller ikke enig med kjærmotpartene i at tvisten i nærværende sak hører under voldgift i henhold til firmakontrakten(e) §16 nr. 1. Etter denne bestemmelsen skal "Enhver uoverensstemmelse om forståelsen eller gjennomførelsen av denne kontraks bestemmelser eller om noe forhold som faller inn under kontrakten ........ avgjøres av en voldgiftsrett ........". Kontraktene er inngått mellom de opprinnelige ansvarlige medlemmer i firmaet, dog slik at disse rettsetterfølgere har trådt inn som ansvarlige medlemmer og parter i firmaavtalen(e) etter hvert som de opprinnelige medlemmer falt bort. Firmakontrakten(e) har bestemmelser om blant annet firmaets virksomhet, dets ledelse, opptak av nye medlemmer, uttreden etc. Søksmålet i nærværende sak er imidlertid anlagt av Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing, som ikke er part i firmaavtalen(e). I stevningen gjøres gjeldende at Albert Collett og Axel R. Collett har gjort seg skyldig i en skadegjørende handling, og derfor pådratt seg rettsbruddsansvar. Stevningen inneholder ingen anførsler om brudd på firmakontrakten(e), og erstatningskravet kan ikke sees å være utsprunget av dette kontraktsforhold. Saken hører etter dette ikke inn under voldgift i henhold til firmakontrakten(e) §16, men under de ordinære domstoler.
Det neste hovedspørsmål er hvilken domstol, Namdal herredsrett eller Oslo byrett, som er riktig verneting i nærværende sak. Albert P. Collett og Axel R. Collett har begge bopel i Oslo, og dermed hjemting der, jf tvistemålsloven §18. Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing kunne derfor ha anlagt søksmålet ved Oslo byrett, idet det ikke er påbudt særlig verneting i saken, jf tvistemålsloven §17 første ledd. Etter tvistemålsloven §29 første ledd kan imidlertid "Søksmål om erstatning, ........ i anledning av skade som er oppstått ved en skadegjørende handling, .......... anlegges av eller mot enhver som påstås ansvarlig i den rettskrets hvor handlingen eller ulykken har funnet sted .......... eller den umiddelbare virkning er inntrådt". Dersom betingelsene i tvistemålsloven §29 er oppfylt, antas det at saksøkeren kan velge om han vil anlegge søksmålet ved saksøktes hjemting eller ved skadevernetinget, jf Rt-1987-431.
I stevningen til Namdal herredsrett gjør Firma Albert Collett v/Trygve Ebbing gjeldende at Albert P. Collett og Axel Collett i tidsrommet 1980 - 1987 urettmessig har belastet firmaet med en rekke private utgifter. Denne pretensjon må lagmannsretten legge til grunn ved avgjørelsen av vernetingsspørsmålet. De skadegjørende handlinger som påstås å ha blitt begått har rammet Firma Albert Collett, og virkningen må anses inntrådt på det sted hvor selskapet har forretningskontor, nemlig i Bangsund.
At saken ikke gjelder fysisk tilførelse av skade antas ikke å ha betydning for spørsmålet om tvistemålsloven §29 kommer til anvendelse. Lagmannsretten viser om dette til Jon Skeie: "Den Norske Sivilprosess I (1929) side 252-253 og (1939) side 148149, hvor det uttales at "Regelen i §29 gjælder alle søksmaal om skadetilføielser utenfor kontraktsforhold, som ikke er undtat ved §22. Saaledes søksmaal om skade paa løsøre, om indgrep i okupationsrettigheter, om bedrageri (straffeloven §270), om svigaktig skade paa formuen (straffeloven §294 nr. 1) .......". Også en skadetilføyelse i form av ulovlig benyttelse av et selskaps midler til personlige formål antas derfor å falle inn under tvistemålsloven §29.
Albert P. Collett og Axel R. Collett har gjort gjeldende at nærværende sak gjelder krav om erstatning for mislighold av kontraktsforpliktelser, hvor bestemmelsen om erstatningsverneting i tvistemålsloven §29 ikke kan anvendes. Lagmannsretten anser imidlertid ikke nærværende erstatningssøksmål som et krav om erstatning for mislighold av kontraktsforpliktelser. Firmaavtalen(e) er, som nevnt foran, inngått mellom de enkelte ansvarlige medlemmer, uten at selve firmaet er part i avtalene. Foruten de tre ansvarlige deltakere var det også to stille interessenter i selskapet. De skader som er omhandlet i stevningen synes heller ikke for øvrig å være utsprunget av firmaavtalen(e), idet de gjelder forhold som ligger utenfor avtalene, og som kan påberopes uavhengig av disse.
Etter dette er lagmannsretten kommet til at betingelsene for å anlegge søksmål ved erstatningsvernetinget, jf tvistemålsloven §29, er oppfylt. Saken må derfor bli å fremme for Namdal herredsrett.
Det siste spørsmålet er om vilkårene for prosessfellesskap mellom Albert P. Collett og Axel R. Collett foreligger, jf tvistemålsloven §68. Dette spørsmålet var det ikke aktuelt for Namdal herredsrett å ta standpunkt til, i og med at den avviste saken. På bakgrunn av det som fremgår av sakens dokumenter legger lagmannsretten til grunn at såvel de faktiske forhold som de rettsregler som påberopes er de samme eller iallfall svært likeartede overfor de to saksøkte. Betingelsene for å saksøke Albert P. Collett og Axel R. Collett i fellesskap antas å være oppfylt, jf tvistemålsloven §68 nr. 2.
Saksomkostningsspørsmålet utsettes til den avgjørelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Saken fremmes for Namdal herredsrett.
2. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.