RG-1995-1301
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-19 |
| Publisert: | RG-1995-1301 (214-95) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 93-00800 A - Gulating lagmannsrett LG-1994-00490 / LG-1994-00491 A (se RG-1995-1301). Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR- 1995-00698 K. |
| Parter: | I ankesak nr. 94-00490: ANKENDE PART: Scanvest Olivetti A/S (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Stordrange, Oslo). MOTPART: A (Prosessfullmektig: Advokat Tom Fr. Vold, Forus). I ankesak nr. 94-00491: ANKENDE PART: Scanvest Olivetti A/S (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Stordrange, Oslo). MOTPART: B (Prosessfullmektig: Advokat Nils H. Storeng, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Pedersen, Ekstraord. lagdommer Mellegaard, Førstebyfogd Moe |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §66, Straffeloven (1902) §275, §392, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §60 |
Saken gjelder krav på erstatning fra A og B på bakgrunn av at de ble avskjediget fra sine stillinger i Scanvest Olivetti 25. mai 1993. Grunnlaget for avskjeden angis som "grovt pliktbrudd og vesentlig mislighold av arbeidsavtalen gjennom forsøk på tyveri fra arbeidsgiver". Samme dag sendte selskapets administrerende direktør en "mail" dvs. en melding gjennom selskapets datasystem til alle de 191 ansatte i selskapet. Det heter i denne:
"A og B, begge fra logistikk, har fratrådt sine stillinger pr. 25. mai 93. Årsaken til dette er at ledelsen dessverre har avdekket svinn og uregelmessigheter ved vårt lager.
Ledelsen betrakter saken som meget alvorlig, og i denne forbindelse vil våre rutiner bli nøye gjennomgått og endret."
Om saksforholdet og hva som ble gjort gjeldende for byretten vises for øvrig til byrettens domsgrunner. Stavanger byrett avsa 08. februar 1994 dom med slik domsslutning:
"Sak nr. 800/93 A:
I hovedsøksmålet:
1. Scanvest Olivetti a.s dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale kr 410000,- - kronerfirehundretitusen - til A.
2. Scanvest Olivetti a.s. dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale saksomkostninger til A med kr 71000,- - kronersyttientusen -.
I motsøksmålet:
1. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale til Scanvest Olivetti a.s kr 51719,- - kronerfemtientusensjuhundrenitten - med tillegg av 15 - femten - prosent årlig rente av kr 3228,- - kronertretusentohundretjueåtte - for perioden 15. oktober 1993-31. desember 1993 og av kr 48491,- - kronerførtiåttetusenfirehundrenittien - for perioden 09. desember 1993-31. desember 1993, samt 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 51719,- - kronerfemtientusensjuhundrenitten - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Sak nr. 826/93 A:
I hovedsøksmålet:
1. Scanvest Olivetti a.s dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale kr 275000,- - kronertohundresyttifemtusen - til B.
2. Scanvest Olivetti a.s. dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale saksomkostninger til B med kr 72722,50 - kronersyttitotusensjuhundretjueto 50/100 -."
Ved anke av 07. mars 1994 har Scanvest Olivetti ved advokat Stordrange brakt saken inn for Gulating lagmannsrett. Ankemotpartene har motanket for erstatningsutmålingen.
Gulating lagmannsrett holdt ankeforhandling i Stavanger 6.- 9. mars 1995. Det ble foretatt avhør av sakens parter og 6 vitner samt foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende part ved advokat Stordrange gjør i hovedtrekk gjeldende:
Avskjedigelsene av A og B er hjemlet i arbeidsmiljøloven §66 og det kan også formuleres som hevning av arbeidsavtalen. Det kreves at det foreligger grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold fra den ansattes side. Det er ikke nødvendig for vesentlig mislighold at det foreligger et kriminelt forhold. Hvis det foreligger et straffbart forhold og dette har sammenheng med arbeidsforholdet er verdien av det som det straffbare forhold omfatter ikke avgjørende. Dommen i Rt-1992-1023 hvor det ikke ble gitt avskjed men oppsigelse viser den nedre grense. Som i den saken er handlingen i det foreliggende sak begått av den øverste ansvarlige som også trekker inn en annen. Det underslag av pallen med utstyr som ble foretatt rammet arbeidsgiver direkte og gir grunnlag for avskjed og det forsterkes ved tilegnelsen av en printer. Hvis arbeidssituasjonen er knyttet til leiligheten i Oslo foreligger også lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver i den forbindelse. Jo større tillit som foreligger jo lettere vil den briste. Her forelå stor tillit til de to ansatte som drev kontrollvirksomhet. Det foreligger saklig grunn for oppsigelse etter arbeidsmiljøloven §60 og bedriften må frifinnes uansett om det gis avskjed eller oppsigelse. Alle de 3 forhold gir grunnlag for oppsigelse og det er rimelig klart at noen av de foreliggende forhold gir grunnlag for oppsigelse.
Retten behøver ikke spekulere på hvilket av de tre aktuelle forhold som er aktuelle er de viktigste. Det er det samme om en bygger på pallen hvor de ansatte plasserte varer fra lagersalget, printeren som A plasserte i sin bil og som B ble klar over eller B som uten firmaets samtykke lot sin bror bo i firmaets leilighet. De tre forhold står fast. Det er opplagt at bedriften har bevisbyrden, men bedriften foretok en grundig undersøkelse. Bevisbyrden er ikke fullt så streng som i straffesaker, men er skjerpet i forhold til vanlige sivile saker.
Når det gjelder pallesaken tok B og A ut varer fra lageret og ga en representant for Scanprint som administrerte salget, beskjed om å sende pallen til As privatadresse i Sandnes uten dokumentasjon. De bebreides ikke for å ha flyttet varene innenfor lageret. Det foreligger forsøk på tyveri eller underslag idet det er et forsøk på borttakelse av varer. Det virker som de har et målbevisst forsett og vinnings hensikt. De ytre omstendigheter ved handlingen viser hva de mente. Hvis det hadde vært en straffesak måtte en lagt til grunn at det ble gitt beskjed om å sende varene, men det er ikke her nødvendig å ta standpunkt til straffbarhetsvilkårene. Det er avgjørende at handlingen ytre sett er så bebreidende at det foreligger vesentlig mislighold i form av vesentlig brudd på lojalitetsplikten. Dette må ramme både A og B. Det er ikke grunnlag for en misforståelse fra C som fikk beskjeden og at meningen var at varene ikke skulle sendes før dokumentene var utstedt. For C var forholdet krystallklart. Det er ikke grunn til ikke å tro på hans forklaring. Han var venn med B. B og A har også selv betegnet det som skjedde som en tabbe. Motivet for de to var at det var den siste anledning de hadde til å få varer ut av lageret siden de skulle flytte til Sandnes. De hadde også avtakere for varene. Det at de eventuelt hadde til hensikt å gjøre opp på et senere tidspunkt fritar ikke for ansvar.
Retten må også legge vekt på at A tok en printer og noen disketter og plasserte dette i en bil utenfor lagerlokalet uten å betale for varene. Ytre sett foreligger iallfall besittelseskrenkelse etter straffeloven §392 og underslag hvis de subjektive forhold er tilstede. Han har innrømmet at handlingen var uberettiget og han har iallfall skaffet seg uberettiget kreditt. Han skulle iallfall etterpå ha utstedt ordreseddel om at varen var levert. Dette forholdet rammer også B siden han som ansatt og kontrollør lot dette skje, jfr. bedriftens "Kvalitetsmanual".
Logistikkdirektør D var som utgangspunkt innstilt på å la tvilen komme A og B til gode i pallesaken inntil printersaken dukket opp og ødela dette. Retten må bedømme de subjektive forutsetninger ut fra pallesaken.
Husleieforholdet knytter seg til en lojalitetsmessig biplikt. Her kan man legge til grunn Bs egen forklaring. Han lot sin bror bo i leiligheten, som var betalt av Scanvest, i 5 måneder uten samtykke eller å informere arbeidsgiver. Verdien for mottaker er ikke det samme som tapet for bedriften, men bedriften har iallfall tapt de variable kostnader ved leiligheten. Det er ikke tale om et bagatellmessig forhold. Bs bror har trolig spart kr 4-5000 ved å bo i leiligheten. Det er uriktig når motparten påstår at det var de ansatte sin leilighet som de forvaltet fritt. Leieforholdet er inngått av Scanvest som et ledd i arbeidsforholdet. Det foreligger her fullbyrdet utroskap etter straffeloven §275 overfor arbeidsgiveren og uberettiget vinning. Det forelå ingen særlig instruks for leieforholdet, men det er ingen unnskyldningsgrunn. Leilighetssaken har større betydning enn As printerhistorie. Forholdet rammer også A som lot det skje. Hver av de 3 forhold gir grunnlag for avskjed, ellers vil det innebære en godtakelse av meget klanderverdige forhold. Det har vært grundig saksbehandling før avskjeden. De to sier at de ba om flere møter enn de fikk, men det er ikke bevis for det. De har fått forklart seg i 3 møter og har hatt D som talsmann.
Feil som er begått etter avskjed vil eventuelt bare påvirke en eventuell erstatning. "Mailen" som ble sendt ut til de ansatte er her aktuell. Bedriften hadde plikt til å informere de ansatte. Hvis en leser "mailen" i dag er det mindre informerende enn faktum i saken. Det foreligger ingen disposisjon fra D eller andre som kan avskjære avskjed. De 2 kunne eventuelt vært sagt opp og har ikke krav på mer enn lønn i oppsigelsestiden. Det må gjøres fradrag for lønn de 2 har hatt etter avskjeden.
Det er også grunnlag for fradrag for medvirkning ved en eventuell utmåling av erstatning. Det kan også bli spørsmål om en eventuelt symbolsk erstatning og oppreisning. Det er utilbørlig å kreve oppreisning.
Den ankende part nedlegger slik påstand:
"Prinsipalt: Scanvest Olivetti AS frifinnes.
Subsidiært: Scanvest Olivetti AS frifinnes idet avskjedene betraktes som rettmessige oppsigelser.
I ethvert tilfelle: Scanvest Olivetti AS tilkjennes omkostninger."
Ankemotpart nr 1 A ved advokat Vold gjør i hovedtrekk gjeldende:
Avskjeden må begrunnes med at det foreligger grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold. Det påberopes forsøk på tyveri knyttet til varene som ble passert på en palle og printeren som ble plassert i As bil samt tiden som gikk før det ble opplyst om printeren. Hvis det foreligger forsøk på å stjele er det grunn til avskjed. Avskjeden kan ikke gjøres til en oppsigelse i ettertid. Når den ansatte er beskyldt for et straffbart forhold må det gjelde en mye strengere bevisbyrde enn ellers, jfr. Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold 295. Bevisbyrden må variere fra sak til sak idet retten må vurdere skadevirkningen av uriktig dom i forhold til partene i den aktuelle sak. Følgen av en avskjedssak kan være mye større enn en straffesak og det gjelder også for A. Konsekvensene for A ved avskjed vil være svært store idet han vil ha problemer med å få nytt arbeid og han vil trolig ikke oppnå det. Dette vil gå ut over familien og han vil måtte selge sitt hus. Tapet kan ikke måles i penger. På den annen side vil konsekvensene for Scanvest ved en uriktig dom bare innebære at de må betale erstatning. Det gjelder en streng bevisbyrde ved avskjed og all rimelig tvil må komme A til gode. De subjektive vilkår for tyveri må være avgjørende. Det at eiendeler ble borttatt med tanke på å betale senere er ikke tyveri. De to bebreides ikke for at de la varene på en palle, men at de skal ha gitt C beskjed om å sende varene uten dokumenter. Hvis de ikke har sagt dette, slik de selv hevder, har de ikke opptrådt uhederlig og det samme gjelder selv om de har sagt at det skulle sendes uten dokumenter. Det vil ikke være tyveri hvis de oppnådde en kredittytelse idet de ikke var uberettiget til kreditt ved dette salget.
Når det gjelder printeren ble den lagt i bilen som et lagringssted og da er det ikke grunnlag for tyveri. Det virker som om A og B fremtrådte som problembarn i Scanvest ved at de skulle flytte til Sandnes og arbeide der. Det er også lagt til grunn i byretten at det var et betydelig svinn i bedriften og at det var behov for å markere seg fra bedriftens side. Det medførte at bedriften umiddelbart satte det som skjedde i sammenheng med lagersvinnet, jfr "mailen". Disse forhold kan ha påvirket beslutningen i saken. Det kom frem i retten at det ikke ble gitt beskjed om å sende pallen uten dokumenter, men at C trakk den slutning ut fra at han ikke så dokumenter på pallen. C var allerede på vakt og kan ha misforstått situasjonen og uansett foreligger det påstand mot påstand på dette punkt. C tok heller ikke opp med A og B at pallen manglet papirer. Her står ikke Cs forklaring til troende. Det var ikke fremme i byretten at forholdet ble innrømmet i et møte og hvis dette har skjedd er det merkelig at det ikke var fremme da. Ds oppfatning på dette punkt bygger på opplysninger fra andre og bruk av ordet tabbe, men det er ikke innrømmet noe på bakgrunn av bruk av det ordet. Det er usannsynlig at det ble gitt en beskjed om å sende uten papirer. Det var tale om varer både til Oslo og Stavanger og en rekke ting var til privat bruk som lageretiketter. Det var ikke tale om dyre, lett omsettbare ting. Pallen var ikke stor. Varene samsvarer med bestillinger B hadde blant annet til ansatte i Scanvest og til økonomidirektørens datter. Det er endel som skal ha ligget på pallen som de ikke kjenner igjen som f.eks PC og skjerm. Det er ikke betryggende at listen over varene er utarbeidet av C. Hvis meningen var å stjele ville det være feil opplegg å trekke inn C i forsendelsen. A skulle ikke ha noen varer på pallen, han bare hjelp B. Det kan således ikke være et motiv for ham knyttet til at det var siste sjanse til å få ut varer, som hevdet.
Det var As mening å kjøpe printeren som han la i bilen. Meningen var å ordne med papirer etter at situasjonen roet seg. At han glemte det sier intet om hans forsett. At printeren ble liggende i firmaets bil virker irrasjonelt særlig på bakgrunn av at en annen ansatt skulle bruke bilen etterpå. Det må vurderes på bakgrunn av at planene om at de skulle få arbeide i Sandnes var i fare. Han hadde alle muligheter til å fjerne printeren tidligere og det viser helst at han hadde ærlige hensikter. Etter 12 år prikkfritt arbeid har han krav på å bli trodd.
Det er ikke ført beviser for at han hadde til hensikt å stjele og enhver straffbar handling berettiger dessuten ikke til avskjed.
Det at A ikke gjorde noe da Bs bror ble tatt inn i leiligheten er ikke så klanderverdig. Leiligheten var leiet av B og A og bedriften hadde ikke noe med hvordan de benyttet huset.
Saksbehandlingen har vært slett i denne saken. De to ble ikke gjort oppmerksom på at de var mistenkt for tyveri og kunne bli avskjediget. Saken hadde ikke oppstått hvis tilfellet hadde været behandlet slik. En oversikt over varene ble satt opp tre uker i ettertid etter at det var sendt varer. Det er da tvilsomt om pallen var bevart.
Slik saken ble lagt opp, var det grunn for de to til å ligge lavt i terrenget uten aktivt å ta til motmæle idet de var redd for at flyttingen til Sandnes ville bli forkludret. Saken ville ikke oppstått hvis Scanvest hadde opptrådt åpent. Den etterforskning som ble foretatt, var ikke gjenstand for kontradiksjon. D representerte ikke de to. De hadde rett til å få vite hva undersøkelsene dreide seg om. C ble ikke avhørt på annen måte enn ved en kort telefonsamtale. Det var en åpenbar svakhet å basere seg på dette. Utviklingen ble slik at C, som i dag er ansatt hos den ankende part, mistet evnen til å nyansere. Firmaet har ikke oppfylt konferanseplikten. De to fikk ikke møte administrerende direktør.
Firmaet måtte vite at det dreide seg om ransaking av leiligheten da den ble undersøkt og det skjedde en åpenbar krenkelse av A og Bs rettigheter uavhengig av leieforholdet. Det er ulovlig og muligens også straffbart. To direktører drar ikke ut til en leilighet for å lukke et vindu de har fått opplyst står åpent.
Scanvest har således lagt feil faktum til grunn og ikke oppfylt bevisbyrden for at det foreligger tyveri. Det er bl.a ikke grunnlag for at det foreligger vinnings hensikt. A og B fikk det inntrykk underveis at saken var avsluttet og at de kunne legge saken bak seg. D som skapte dette inntrykket gjorde det med 2 direktører til stede. A og B var også klar over at administrerende direktør var inne i saken. Bedriften har gått hensynsløst og grovt frem og begått saksbehandlingsfeil, særlig ved "mailen" som ble sendt ut. Det er grunnlag for erstatning for A både for lidt tap og for fremtidig tap. Lidt tap kan beregnes til kr 23000 pr måned i 18 måneder - kr 424000. I tillegg kommer fremtidig tap.
Ankemotpart nr 1 nedlegger slik påstand:
"1. Scanvest Olivetti AS betaler til A erstatning fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 900000.
2. Scanvest Olivetti AS sin subsidiære påstand i anken avvises.
3. A tilkjennes sakens omkostninger både for byretten og lagmannsretten."
Ankemotpart nr 2, B ved advokat Storeng gjør i hovedtrekk gjeldende:
Bevisførselen står på samme måte som i byretten som vurderte bevisene for ett år siden og ga en enstemmig dom for B. Advokat Stordrange har påtatt seg aktors rolle og prosedert på grunnlag av straffereglene. Disse reglene får mindre betydning ved siden av arbeidsmiljøloven §66 som har et mye bredere vurderingstema og strafferettens regler gir ikke et fullgodt tema. Begrunnelsen for avskjeden er utgangspunktet for vurderingen Det er forskjell i måten de 3 grunnlag presenteres på. Forsøk på tyveri er fastholdt ved pallesaken mens fullbyrdet tyveri er anført for så vidt angår leiligheten. Det er pallesaken som er det reelle grunnlag når styrevedtaket om avskjed fattes. De andre forholdene trekkes inn etterpå. Retten må vurdere de reelle grunner og retten har full prøvelsesrett. Vitnet C har gitt varierende forklaringer og det er nytt i saken når det opplyses at pallen skulle skjules for D. Det fremgår at det er en mangelfull saksbehandling og manglende grundighet fra selskapet. Det fremgikk av vitnet Ds forklaring at det var kaotiske tilstander ved lagersalget (som salg av billig brød på Hønefoss). Varene på pallen er ikke flyttet ut av lageret og det er tilbudt bevis på hvem som skulle ha varene. Det ble ikke bestridt at det forelå bestilling på varene fra navngitte personer. Pallesaken kan således umulig gi grunnlag for avskjed. B har ikke på noe tidspunkt innrømmet feil. Bedriften skyter langt over målet når det at Bs bror fikk bruke endel av leiligheten beskrives som tyveri. Det foreligger ikke noen retningslinjer for bruk av leiligheten og det kan reises spørsmål om hvilket tap bedriften har lidt. På dette punkt er ankemotpartene helt enig med byretten. Det er uklart hva som menes når det fra den ankende part påberopes krenkelse av en biplikt. Når forholdet med printeren påberopes som grunnlag for avskjedigelsen av B stemmer ikke det med "gjerningsbeskrivelsen" i vedtaket i forhold til B som ikke hadde oppfordring til å melde fra. Det har ikke vært snakk om printeren mellom A og B i ettertid.
Bedriften har ikke sikret bevis for saksbehandlingen gjennom skriftlig materiale. Det holder ikke med samtaler med ansatte når konsekvensen er avskjed. Avskjeden kom som et sjokk for A og B. Når det er tale om avskjed, er det ikke nødvendig å påvise skyld fra bedriftens side for erstatning og det kreves heller ikke dokumentasjon for økonomisk tap fra den ansatte. Den inntekt B har hatt i sitt arbeid kan ikke komme til fradrag i erstatningen i henhold til lovens forarbeider. Det gjelder i hvert fall frem til 01. desember 1994. Beløpet tilkjent i byretten er ikke tilstrekkelig for dekning av økonomisk tap og oppreisning. Ved utmålinger må retten skille mellom økonomisk tap og oppreisning. Beløpet på kr 275000, som B ble tilkjent i byretten er ikke tilstrekkelig til å dekke både økonomisk tap og oppreisning. Det må også tas hensyn til forventet skatt. Skillet mellom erstatning for økonomisk tap og tort og svie må fremgå av dommen.
Ankemotpart nr 2 ved advokat Storeng nedlegger slik påstand:
"1. B tilkjennes erstatning, nærmere fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 600000.
2. B tilkjennes saksomkostningene for byretten og lagmannsretten."
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Pedersen, ekstraordinær lagdommer Mellegaard og førstebyfogd Moe samt meddommer Magne Hegdal kommer til at anken ikke kan føre frem, men at motanken må føre frem og at erstatningene fastsettes til et noe høyere beløp enn fastsatt av byretten. Flertallet kan i hovedtrekk slutte seg til begrunnelsen fra flertallet i byretten når det gjelder grunnlaget for erstatning og utgangspunktet for fastsettelse av erstatningen.
Etter det som er fremkommet legger flertallet til grunn at før disse forhold som ledet til avskjed dukket opp, var det intet spesielt ufordelaktig å si om B og A som etter det opplyste gjorde en god jobb. Flertallet finner at A og B tildels opptrådte ubetenksomt, men det er flere unnskyldelige momenter knyttet til situasjonen som forelå for dem i den perioden da det skjedde som førte til avskjedene. A og B var hektisk opptatt med forberedelser og gjennomføring av lagersalget som fant sted. Ved siden av dette var de interessert i selv å kjøpe varer på salget til seg selv og venner og bekjente. I en slik hektisk situasjon som forelå er det naturlig å prioritere den faktiske gjennomføring av salget og la papirarbeidet komme i annen rekke. Selv om dette hensyn primært vil gjelde salg til utenforstående, må det også gjelde for interne salg. Når en skal vurdere A og Bs opptreden etter at saken dukket opp, må det også legges vekt på at de følte behov for ikke å markere sitt standpunkt for sterkt for ikke å ødelegge mulighetene for å gjennomføre den ordning de hadde oppnådd med bedriften om å arbeide i Sandnes. I lengre tid hadde de ukependlet mellom Sandnes og Oslo og de var meget opptatt av å få en endring på dette.
Arbeidsgiver kan ikke uten videre fullt ut kjenne til disse spesielle forhold hos A og B, men dette må ses i sammenheng med at arbeidsgiver må ha en streng plikt til å utrede saksforholdet når avskjed vurderes. Det innebærer også en plikt til å avklare bakgrunnen for de ansattes handlemåte. Hvis arbeidsgiver handler overilet ut fra antakelser, må dette som en klar hovedregel gå ut over arbeidsgiver.
Flertallet kan ikke se at det at A og B plasserte varene på en palle utenfor salgsområdet kan bebreides dem og det er heller ikke det forhold arbeidsgiveren bruker som grunnlag.
Et sentralt moment ved avskjeden er at det ikke var vedlagt papirer om salget og at C hos Scanprint fikk beskjed om å sende pallen til As privatadresse. Som retten allerede har vært inne på, vil ikke det at der ikke var papirer på pallen på det tidspunkt C observerte den, innebære at pallen skulle sendes uten papirer. Etter at de manglende papirer var tatt opp som et tema, ville det være lite relevant for A og B å sørge for papirer. Ved vurderingen av betydningen av dette moment må vurderingstemaet være om det er sannsynliggjort at varene skulle sendes uten at papirer skulle utstedes og varer ikke betales.
Flertallet kan ikke se at dette er tilfelle. Når bedriften reagerte så raskt som den gjorde, må det også ses på bakgrunn av at man hadde vært plaget av svinn og antatt tyveri. Dette kan imidlertid ikke gå ut over de ansattes rettigheter.
Et sentralt moment for A og delvis også for B er at A tok ut en printer og disketter og plasserte dette i en firmabil som han disponerte som sto utenfor lokalene. Bilen disponerte han sammen med en annen ansatt. Som utgangspunkt må plasseringen i bilen vurderes langt på vei på linje med varene på pallen selv om printeren ble skjult i bagasjerommet. Printeren ble liggende i bilen en god stund, men dette ser flertallet som et utslag av handlingslammelse fra As side. Det var irrasjonelt å la printeren bli værende i bilen når han delte den med en annen ansatt og han måtte forstå at den ville bli oppdaget. Det kan i hvert fall ikke underbygge noe forbrytersk forsett for da ville det mest nærliggende være å kvitte seg med printeren snarest mulig. Den samme vurdering kommer også inn ved det forhold at det ble gitt beskjed til C om at varene på pallen skulle sendes til privatadressen. Dette forhold må oppfattes å være et sentralt moment ved avskjedigelsen av både A og B, men det kan vanskelig tillegges slik avgjørende vekt. Det at det ikke sendes til lageret i Sandnes men til en privat adresse var for dem naturlig på bakgrunn av at det har vært mye svinn der og samtidig skjer forsendelsen helt åpenlyst. I den utstrekning de skulle ha behov for å skjule forholdet fordi de ville tilegne seg gjenstandene ulovlig, ville det være helt forfeilet å sende varene til privatadressen. Etter det som er fremkommet, synes dette forhold å være det som mest avgjørende førte til avskjedigelsen. Slik flertallet ser det kan dette forhold vanskelig bli et så avgjørende moment for avskjed. Det tredje forhold som anføres er det at B lot sin bror bo i den leilighet som B og A brukte som pendlerbolig i Oslo. Dette skjedde i en periode på 5 måneder før det ble oppdaget. Flertallet finner at A og B burde tatt opp spørsmålet på forhånd med bedriften, men å kalle dette for en form for tyveri er ikke dekkende etter flertallets oppfatning. I sine egne faste boliger hjemme vil de kunne få besøk fra familien ubegrenset og når de bor og arbeider for bedriften størstedelen av uken i Oslo er det ikke unaturlig å gå ut fra at de kunne disponere boligen nokså fritt. Den avtale som er inngått gir ingen klare holdepunkter for det motsatte. Ved tilbud på stillingen i Oslo ble de tilbudt å få dekket legitimerte boutgifter med kr 5000, og det fremgår ikke der noe som indikerer restriksjoner på utnyttelse av den bolig de eventuelt selv velger. På bakgrunn av dette forhold kan det vanskelig rettes noen sterk bebreidelse mot de to på dette punkt selv om de som nevnt burde tatt forholdet opp med bedriften. På bakgrunn av det gunstige tilbud B fikk 26. mars 1993 i forbindelse med ny stilling i Oslo kan ikke flertallet se bort fra at samtykket også ville blitt gitt hvis han ba om det.
Flertallet finner således at det var uberettiget å avskjedige A og B slik det ble gjort og at de ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning for tort og svie. Flertallet finner ikke grunn til å opprettholde avskjeden som oppsigelse i dette tilfellet. Flertallet finner at avgjørelsen klart atskiller seg fra avgjørelsen i Rt-1992-1023 som det er henvist til. Foruten de forhold som er omtalt ovenfor, legger flertallet særlig vekt på "mailen" av 26. mai 1993. Denne fremtrer som grovt krenkende. Flertallet finner at det ikke er påvist noe grunnlag for oppsigelse som kan medføre at arbeidsmiljøloven §66 nr 4 kommer til anvendelse. Det vil kunne være aktuelt hvor forskjell i beviskravene vil kunne føre til at avskjeden i et tilfelle som det foreliggende vil kunne opprettholdes som en oppsigelse, men flertallet finner ikke at det er aktuelt her.
For A legges til grunn at han har et lidt tap på kr 414000 for den tiden som er gått. Retten finner at han også har krav på erstatning for fremtidig tap.
Ved vurderingen av fremtidig tap legger retten vekt på at A er i en utsatt alder når det gjelder å skaffe nytt arbeid og han har lite teoretisk bakgrunn. Hans muligheter vil være størst i en tilsvarende bransje, men der finner flertallet at den nevnte "mailen" må ha redusert hans muligheter betraktelig. Den er spredd til et betydelig antall personer direkte og et uoversiktlig, men trolig også betydelig antall personer, som ikke var direkte adressater. Etter en samlet vurdering fastsetter flertallet erstatning på dette punkt til kr 350000.
Flertallet finner at bedriften har opptrådt grovt uaktsomt slik at det også er grunnlag for oppreisning. Det vises til drøftelsen ovenfor og særlig til den omtalte "mailen". Oppreisningen fastsettes skjønnsmessig til kr 25000.
B hadde en inntekt på kr 208000 i 1994 inkludert trygdepenger. Flertallet finner imidlertid at han har lidt et tap av inntekt i forhold til mulighetene i det tidligere arbeid. Beløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 350000.
Når det gjelder oppreisning finner flertallet at han må vurderes på linje med A og fastsetter oppreisningen til kr 25000.
Rettens mindretall, meddommer Seland kommer til at Scanvest må frifinnes når det gjelder kravet fra A og slutter seg til begrunnelsen fra mindretallet i byretten. Han finner at A ved måten han har opptrådt på gjennom handling har vist at han uberettiget ville bortta printeren, noe som også bekreftes ved hans etterfølgende opptreden. Mindretallet finner at A også må betale saksomkostninger. Når det gjelder B, deler mindretallet flertallets standpunkt.
Anken fører således ikke frem. Motanken fører frem og flertallet finner at den ankende part må bære sakens omkostninger i anken etter hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd i forhold til begge motparter, idet det ikke finner grunnlag for å fravike hovedregelen i forhold til noen av ankemotpartene. I motanken tilkjennes ankemotpartene saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd idet retten ikke finner noe grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen.
Flertallet finner ikke grunn til å endre omkostningsavgjørelsen i motsøksmålet i byretten. Advokat Vold har levert omkostningsoppgave på kr 82000 på vegne av ankemotpart nr 1, A og advokat Storeng har krevd kr 95735 på vegne av B. Flertallet legger omkostningsoppgavene til grunn.
Dommen er avsagt under dissens som det fremgår ovenfor.
Slutning :
1. Scanvest Olivetti AS dømmes til å betale til A kr 789000 - kronersyvhundreogåttinitusen -.
2. I saksomkostninger betaler Scanvest Olivetti AS kr 82000 - kroneråttitotusen - til A.
3. Scanvest Olivetti AS dømmes til å betale til B kr 375000 - kronertrehundreogsyttifemtusen -.
4. I saksomkostninger betaler Scanvest Olivetti AS kr 95795 - kronernittifemtusensyvhundreognittifem - til B.
5. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.