RG-1996-1064

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-03-22
Publisert:	RG-1996-1064 (203-96)
Stikkord:	Samfunnstjeneste, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	Frostating lagmannsrett LF-1996-00094 M, LF-1996-00136 M og LF-1996-00184 M. (se RG-1996-1064).
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Helge J. Kaasbøll, Trondheim) mot 1. A (Prosessfullmektig: advokat Morten Fossum, Trondheim) 2. B (Prosessfullmektig: advokat Tore Angen, Trondheim) 3. C (Prosessfullmektig: advokat Stein A. Storeng).
Forfatter:	Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. Lagdommer Aage Rundberget. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §257, §258, §287, §317, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Løsgjengerloven (1900) §17, §12, §162, §28a, §49, §60, Straffeprosessloven (1981) §321, §436, §22

Gauldal herredsrett avsa den 1. desember 1995 dom med slik domsslutning:

"I.

1. A, født xx.xx.1970, dømmes for 6 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257 jf. §12 nr. 3 c), 4 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257, 2 overtredelser av straffeloven §257 jf. §12 nr. 3 c), 7 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257 jf. §49 jf. §12 nr. 3 c) og for 1 overtredelse av straffeloven §317, første ledd jf. tredje ledd til en straff av fengsel i 11 - elleve - måneder.

Ved soning tilkommer fradrag for varetektsfengsel i 38 dager. - - -

5. A dømmes til å betale en andel av sakens omkostninger med kr 5.000,- - kronerfemtusen00/100.

II.

1. B, født xx.xx.1971, dømmes for 6 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257 jf. §12 nr. 3 c), for 7 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257 jf. §49 jf. §12 nr. 3 c), for 1 overtredelse av straffeloven §257 jf. §12 nr. 3 c), for 1 overtredelse av straffeloven §162, første ledd jf. femte ledd, for 2 overtredelser av legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd jf. §22 og for 1 overtredelse av straffeloven §317, første ledd jf. tredje ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder.

Ved soning tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 30 dager. - - -

5. B dømmes til å betale en andel av sakens omkostninger med kr 5.000,- - kronerfemtusen00/100-.

III.

1. C, født xx.xx.1968, dømmes for 6 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257 jf. §12 nr. 3 c), for 7 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257 jf §49 jf. §12 nr. 3 c) og 1 overtredelse av straffeloven §257 jf §12 nr. 3 c) til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder.

Til fradrag tilkommer 25 dager for utholdt varetekt. - - -

3. C dømmes til å betale en andel av sakens omkostninger med kr 2.000,- -kronertotusen00/100."

Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom. Til personaliaopplysningene bemerkes at C nå bor i - - -veien 62, X. Vedrørende B bemerkes at han ikke lenger mottar arbeidsledighetstrygd, men får sosialstønad med ca kr 6.000,- pr. mnd.

De tre domfelte har alle inngitt fullstendig anke. For så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet er ankene nektet fremmet ved lagmannsrettens beslutninger h.h.v. 31. januar 1996 (A), 14. februar 1996 (B) og 27. februar 1996 (C). As anke over lovanvendelsen (tiltalens I a) er likeledes nektet fremmet i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum. Gjenstand for prøving er dermed herredsrettens straffutmåling og omkostningsavgjørelse.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim tinghus den 19.mars 1996. De domfelte møtte og ga forklaring. Det ble ført 2 vitner i tilknytning til personundersøkelser av A og B og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

De domfelte har gjort gjeldende at herredsrettens straffutmåling er for streng i forhold til det som i henhold til Høyesteretts praksis synes å være et riktig nivå. Videre er det anført at de aktuelle lovbrudd, de domfeltes alder og personlige forhold samt at de alle tre har avstått fra kriminelle handlinger etter at de ble pågrepet for nærværende forhold, taler for anvendelse av betinget reaksjon, subsidiært samfunnstjeneste. For Cs vedkommende er særlig vist til at aktor i herredsretten nedla påstand om samfunnstjeneste.

De tre domfelte har i likelydende påstander bedt seg behandlet på mildeste måte.

Aktor har nedlagt slik påstand:

"1. A:

Anken forkastes.

2. B:

I herredsrettens dom gjøres denne endring:

Straffen settes til 240 timers samfunnstjeneste.

Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 8 måneder.

I den subsidiære fengselsstraff fragår 30 dager for utholdt varetektsfengsel.

3. C:

I herredsrettens dom gjøres denne endring:

Straffen settes til 180 timers samfunnstjeneste.

Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 6 måneder.

I den subsidiære fengselsstraff fragår 25 dager for utholdt varetektsfengsel."

Lagmannsretten finner at ankene må tas til følge for alle tre domfelte.

A ble i herredsretten dømt for i alt 20 forhold. De fleste av lovbruddene ble begått sammen med B og C da de tre sammen 1. juledag 1994 foretok en hytteinbruddsturné til Funäsdalen i Sverige. Forholdet resulterte i - for alle tre - domfellelser for 6 overtredelser av straffeloven §258 jf. §257, 7 forsøk på samme og 1 overtredelse av straffeloven §257. Lagmannsretten legger som herredsretten til grunn at de domfelte var sammen om lovbruddene i Funäsdalen - uten at noen bestemt hadde rollen som "leder" eller "medhjelper". De tre er således også av herredsretten dømt solidarisk ansvarlige for erstatning til svenske hytteeiere med til sammen SEK. 8.600,-.

A er domfelt for ytterligere 4 grove tyverier begått i Nord-Østerdal i april og juni 1994, tiltalebeslutningens pkt. II g, h, i og j, og for motorsykkeltyveri i Sverige medio desember 1994, tiltalens pkt. IV b.

Endelig er A dømt for heleri av i underkant av 160 gjenstander, av herredsretten subsumert som grovt heleri, dog uten at økonomisk verdi av tyvegodset er angitt. Virksomheten har imidlertid pågått over lengre tid, har omfattet gjenstander av klart antikvarisk verdi og for øvrig hatt et profesjonelt preg.

Tyveri- og helerivirksomhet, som A er domfelt for, er til stor skade for den som rammes og for samfunnet som sådan ikke minst derved at bare en liten del av virksomheten blir strafferettslig forfulgt, oppklart og pådømt. Det er derfor av allmennpreventive grunner nødvendig med en streng straffereaksjon.

A ble i 1992 botlagt for heleri, i 1988 domfelt for uaktsomt drap i forbindelse med motorsykkelkjøring og i 1994 for narkotikaforbrytelser. For de to sistnevnte forhold ble han dømt til ubetinget fengselstraff, som er sonet. I forbindelse med nærværende sak har A vært varetektsfengslet i 38 dager.

A har utdanning/opplæring og praksis som forskallingssnekker. Som sådan har han vært sesongengasjert hos en entreprenør på X inntil han etter eget ønske sluttet senhøstes 1994. Som årsak til at A sluttet i jobben som forskallingssnekker har han dels forklart at han ved et uhell vraket bilen sin slik at han ikke hadde transport til og fra arbeidet, dels at han ikke gikk så godt sammen med de øvrige (eldre) ansatte ved bedriften. Av arbeidsgiveren har han fått godt skussmål.

A tar sikte på å skaffe sertifikat for såkalt tårnkran og har i den forbindelse gått et AMO-kurs. Etter fullført kurs tar han sikte på jobb som kranfører i Osloområdet.

Lagmannsretten anser herredsrettens straffutmåling å være noe streng i forhold til det som kan utledes av Høyesteretts straffutmålingspraksis ved denne type vinningskriminalitet. Det vises eksempelvis til Rt-1989-900 og Rt-1993-240. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at straffen for A må reduseres noe. Hensett til de begåtte lovbrudds omfang og karakter og at A tidligere er straffedømt som referert, er det ikke grunnlag for hel eller delvis betinget straffreaksjon.

Lovbruddenes art og As alder og sosiale situasjon kunne tale for idømmelse av samfunnstjeneste, noen han selv har sagt seg villig til og av personundersøker funnet skikket for. Når lagmannsretten likevel er kommet til at samfunnstjeneste ikke bør få anvendelse, skyldes dette i første rekke at tidligere domfellelser med tilhørende soning ikke har virket tilstrekkelig avskrekkende til å fraholde A fra den type planlagt og halvprofesjonell vinningskriminalitet som han nå er domfelt for. Hans motivasjon for å stå i et arbeidsforhold synes heller ikke spesielt sterk, jf at han av fri vilje ga opp arbeidet som forskallingssnekker og derved ble arbeidsledig.

For A settes straffen til fengsel i 9 måneder.

B. Når det gjelder hytteinnbruddsturnéen i Sverige sammen med A og C vises til det ovenstående. B er dertil domfelt for heleri av i overkant av 70 gjenstander, subsumert som grovt heleri. I likhet med hva gjelder for A hadde helerivirksomheten et visst profesjonelt preg. B er videre domfelt for oppbevaring og omsetning av mindre mengder hasjisj og for at han selv i perioder har brukt hasjisj.

Bortsett fra en bot på kr 5.j00,- for hasjisjrøyking i 1994 er B tidligere ustraffet. I forbindelse med nærværende sak var han varetektsfengslet i 30 dager.

B bor nå på småbruket i Y hvor han vokste opp sammen med mor og mors foreldre. Han er uinteressert i gårdsdrift og leier bort innmarka, men driver litt vedlikehold av gårdsbygningene, som vurderes som verneverdige. Han har interesser i kunstnerisk retning og har drevet litt med foto og keramikk etter at han sommeren 1988 avbrøt en påbegynt opplæring og praksis som kokk- og hotellarbeider på Z. Han sier seg interessert i omsorgsarbeid - med HVPU-klienter eller trafikkskadde - eventuelt som samfunnstjeneste.

Bortsett fra vedlikeholdsarbeidet på gården er B nå arbeidsledig. Han har en venninne i fast stilling som han tilnærmet daglig har middagsbesøk av, dog uten at de er samboere. B er villig til og av personundersøker funnet egnet til samfunnstjeneste.

Lagmannsretten finner herredsrettens straffutmåling å være noe streng. Riktignok har vinningskriminaliteten han er dømt for et visst profesjonelt preg. Den er imidlertid ikke fullt så omfattende som hva gjelder A, og han er heller ikke tidligere straffet for tilsvarende lovbrudd.

B har hatt en del befatning med narkotiske stoffer, jf at han nå er domfelt og tidligere botlagt for narkotikaforbrytelser. Han anses imidlertid ikke nå å være særlig belastet med rusmiddelbruk.

Lovbruddenes art og omfang og Bs alder, personlige og sosiale forhold tilsier en straffreaksjon i form av samfunnstjeneste, noe også aktor i lagmannsretten har lagt ned påstand om. Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til samfunnstjeneste i 180 timer med en gjennomføringstid, tilsynstid og subsidiær fengselsstraff på 7 måneder. Til fradrag i den subsidiære fengselsstraffen kommer 30 dager utholdt varetekt.

C er domfelt for hytteinbruddene i Funäsdalen og tyveri av Volvo hjulkapsler - tiltalens pkt. IV a - som han begikk sammen med A og B, til sammen 14 forhold.

C har siden januar 1996 bodd hos foreldrene på X etter å ha avviklet et 7 måneders samboerskap med en pike i Sverige. C var tidligere rusbelastet, men drikker nå bare mindre mengder øl som angstdemper. Samboeren i Sverige hjalp ham med rusmiddelproblemet. I dag regner han seg ikke for å være behandlingstrengende.

C har en avbrutt yrkesutdanning som maler/lakkerer og er nå uten arbeid. Han håper på hjelp fra X kommune med et attføringsopplegg når nærværende straffesak er avsluttet.

Lagmannsretten legger til grunn at C var delaktig på linje med A og B i hytteinnbruddene i Funäsdalen. Det vises til ovenstående og herredsrettens dom om dette. C er ikke domfelt for heleri. Dette svekker dog ikke straffverdigheten av hytteinnbruddene. C er imidertid samlet domfelt for mindre omfattende forhold enn B og - særlig - A. Dette har kommet til uttrykk i herredsrettens straffutmåling selv om denne også i forhold til C synes noe streng.

C har som nevnt hatt et ikke ubetydelig rusmiddelproblem og er tidligere straffet for overtredelse av narkotikalovgivningen og løsgjengerloven §17. Han er også, i 1987, domfelt for tyveri og i 1989 for legemsbeskadigelse. I 1992 ble han idømt bot for heleri. C har ved årsskiftet 1991/92 sonet fengselsstraff i ca 40 dager. I forbindelse med nærværende sak har han vært varetektsfengslet i 25 dager.

Personundersøkelsen foretatt av Kriminalvården i Østersund 9. januar 1995 konkluderer med at forutsetningene for tiden ikke ligger til rette for en "verksam frivårdspåføljd".

De forhold C er dømt for, hans alder og sosiale forhold taler likevel for at samfunnstjeneste bør kunne få anvendelse, jf aktors påstand om dette både i herredsretten og lagmannsretten. C har en belastet fortid, og har hatt rusproblemer helt opp til denne tid. Hans tidligere straffer ligger imidlertid så vidt langt tilbake i tid at det må tillegges mindre vekt i forbindelse med spørsmålet om anvendelse av samfunnstjeneste i dag. Lagmannsretten er kommet til at samfunnstjeneste vil være en hensiktsmessig straffreaksjon for C, hensett særlig til omfanget av de lovbrudd han er dømt for og ønsket om å kunne kombinere en straffreaksjon med en viss rehabiliterende virksomhet.

Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til samfunnstjeneste i 125 timer med gjennomføringstid, tilsynstid og subsidiær fengselsstraff 5 måneder. I den subsidiære fangselsstraffen fragår 25 dager for utholdt varetekt.

Ankene er for alle de tre domfelte tatt til følge. Ingen av dem blir følgelig pålagt saksomkostninger for lagmannsretten, jf straffeprosessloven §436, annet ledd. Det er ikke for noen av dem grunnlag for å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

I herredsrettens dom gjøres disse endringer:

I. For A:

Straffen, slutningens I pkt. 1, settes til fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag av 38 - trettiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel.

II. For B:

Straffen, slutningens II pkt. 1, settes til 180 - etthundreogåtti - timer samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a sammenholdt med §60 annet ledd.

Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraffen skal være 7 - sju - måneder. I den subsidiære fengselsstraffen fragår 30 - tretti - dager for utholdt varetektsfengsel.

III. For C:

Straffen, slutningens III pkt. 1, settes til 125 - etthundreogtjuefem - timer samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a sammenholdt med §60 annet ledd.

Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraffen skal være 5 - fem - måneder. I den subsidiære fengselsstraffen fragår 25 - tjuefem - dager for utholdt varetektsfengsel.