Hopp til innhold

RG-1996-1070

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato: 1996-03-25
Publisert: RG-1996-1070 (204-96)
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Borgarting lagmannsrett LB-1995-02746 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bente Roshauw) mot A (Forsvarer: Adv. Trygve Askvig).
Forfatter: Erik Melander, Øystein Hermansen, Lars Jorkjend, 4 meddommere. Mindretall, en meddommer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §12, §28a, §34, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §437


Oslo byrett avsa dom den 22 september 1995 med slik domsslutning:

A, f. xx.xx.1968 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd jfr. §12 nr. 3a, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd nr. 1, til en straff av samfunnstjeneste i 180 -etthundredeogåtti- timer, jfr. straffeloven §28a., med en gjennomføringstid på 9 -ni- måneder, subsidiært 9 -ni- måneders fengsel.

I tilfelle soning kommer til fradrag 12 -tolv- dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen. Han er i 1990 straffedømt for overtredelse av militær strl §34 første ledd jf annet ledd 2. straffalternativ.

Påtalemyndigheten har erklært anke over dommen. Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen.

Ankeforhandling ble avholdt 25 mars 1996. Domfelte møtte og avga forklaring. Dokumentasjonen framgår av rettsboken.

Aktor la ned påstand om at A dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd til en straff av fengsel i 10 måneder.

Forsvareren la ned påstand om at anken forkastes.

A ble i byretten dømt for kjøp og oppbevaring av 13,965 gram heroin. Stoffet ble kjøpt i Århus i Danmark, med sikte på omsetning i Norge. Han oppbevarte stoffet et par dager, til han la det i en oppbevaringsboks på Fredrikshavn banegård. Idet han skulle gå om bord i båten til Norge ble han stoppet av tollmyndighetene. Det ble tatt beslag i nøkkelen til oppbevaringsboksen, hvor heroinet senere ble funnet. Dette er analysert til å ha en renhetsgrad på 23% heroinbase.

Lagmannsretten har enstemmig kommet til at påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen må tas til følge.

Ved avgjørelsen av om narkotikaovertredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.

Den mengde heroin vi her står overfor tilsier normalt at forholdet henføres under straffeloven §162 annet ledd. Selv om stoffets styrkegrad vil kunne være relevant ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov - når man ellers ligger i et grenseområde - kan det ikke her tilsi at forholdet subsumeres under første ledd. En styrkegrad på 23% ligger under intervallet på 30-60%, som i avgjørelsen i Rt-1995-238 angis som det mer alminnelige forekommende. Det aktuelle parti hadde således en styrke under gjennomsnittet, og dermed en noe mindre spredningsfare. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at spredningsfaren og derved skademulighetene reduseres proposjonalt med stoffets styrkegrad.

Lagmannsretten bemerker videre at A kjøpte og oppbevarte stoffet med sikte på salg i Norge for å rydde opp i sine økonomiske problemer. Han var alene om handlingen, og kan således ikke sies å hatt noen tilfeldig befatning med stoffet. Den omstendighet at han før pågripelsen "nærmest bestemte seg for å avstå fra å videreselge heroinen" - jf byrettens bemerkning - kan ikke tilsi at forholdet subsumeres under første ledd. Byrettens øvrige bemerkninger under drøftelsen om skyldspørsmålet, vedrørende domfeltes vanskelige personlige og økonomiske situasjon, må være uten betydning i forholdet til lovanvendelsesspørsmålet.

Når det gjelder straffutmålingen, har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, lagdommerne Melander, Hermansen og Jorkjend samt 3 meddommere, er kommet til at det ikke er rom for samfunnstjeneste, og at det må reageres med ubetinget fengsel. Etter rettspraksis reageres det unntaksvis med samfunnstjeneste ved alvorlig narkotikakriminalitet, men forholdene i denne saken ligger ikke slik an at hovedregelen om fengselstraff bør fravikes.

Den omstendighet at overtredelsen skjedde i Danmark - hvor straffenivået for tilsvarende overtredelser er lavere - kan ikke tilsi at straffenivået i Danmark legges til grunn for dommen. Saken pådømmes med hjemmel i straffeloven §12 første ledd nr 3 a, og gjelder en forbrytelse som klart også krenker norske interesser. Formålet med kjøpet var som tidligere nevnt at heroinet skulle omsettes i Norge, og norske straffutmålingsregler må fullt ut være anvendelige. Det vises til Rt-1983-510.

Saken gjelder det meget farlige narkotiske stoffet heroin. Selv om det ved straffutmålingen må tillegges vekt at det hadde en styrkegrad under gjennomsnittet, har stoff med denne styrkegrad likevel et meget stort skadepotensiale. Det bemerkes videre at A ved pågripelsen fortsatt hadde full kontroll med stoffet ved at han hadde nøkkelen til oppbevaringsboksen. Ut fra de bevisregler som gjelder i straffesaker legges imidlertid til grunn at domfelte ved pågripelsen ikke lenger hadde som forsett å ta stoffet med til Norge og omsette det. Dette må få en viss betydning ved straffutmålingen. Videre bemerkes at domfelte ikke tidligere er domfelt for narkotikaovertredelser, og at dette tilfellet framstår som et engangstilfelle for å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Endelig må det i formildende retning legges vekt på at det nå er nærmere to og et halvt år siden de straffbare handlinger ble begått, uten at dette kan bebreides domfelte.

Flertallet finner at straffen passende kan settes til fengsel i 9 måneder. Til fradrag går 12 dager for utholdt varetektsfengsel.

Mindretallet, en meddommer, er kommet til at det ut fra sakens noe spesielle karakter og domfeltes situasjon, må være forsvarlig å gi dom på samfunnstjeneste. Denne meddommer legger dessuten særlig vekt på at domfelte ikke tidligere er straffet for narkotikaforbrytelser, og at forbrytelsen fremstår som et engangstilfelle. Straffen bør imidlertid skjerpes i forhold til byrettens dom, og mindretallet finner at samfunnstjeneste bør gis med 240 timer.

I samsvar med aktors påstand finner den samlede rett at A ikke bør idømmes saksomkostninger. Det vises til domfeltes økonomiske situasjon, jf strpl §437 tredje ledd.

Etter omstendighetene finner lagmannsretten det hensiktsmessig å utforme fullstendig ny domsslutning.

Dommen er avsagt under dissens.

Domsslutning:

A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av strl §162 annet ledd, jf første ledd, jf §12 nr 3 a, jf §62 til en straff av fengsel i 9 -ni- måneder. Til fradrag i straffen går 12 -tolv- dager for varetektsfengel.