RG-1996-1161
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-22 |
| Publisert: | RG-1996-1161 (237-96) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 95-2464 M/01 - Gulating lagmannsrett LG-1996-00670 M. |
| Parter: | A mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Lagdommer Vestrheim Kst. lagdommer Truyen Sorenskriver Sommersten, 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Bergen byrett avsa 2. februar 1996 dom med slik domsslutning vedrørende A:
"3. A, f. xx.xx.1974 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ alt sammenhold med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder. Han tilkommer et varetektsfradrag på 2 dager, jfr straffeloven §60.
4. Innen to uker plikter A å betale til B f. februar -81 kr 30000,- i oppreisning og kr 5000,- i erstatning til dekning av fremtidige psykologutgifter."
A har anket over straffutmålingen. Ved beslutning fra Gulating lagmannsretten 11. april 1996 ble anken henvist, jfr. straffeprosessloven §321 tredje ledd, jfr. §325.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Han bor nå sammen med sin forlovede hos en kamerat i X. Domfelte er tidligere ustraffet.
Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus den 22. august 1996. Domfelte møtte og avga forklaring.
Domfelte fremhever at overgrepene var situasjonsbestemte og kun relaterer seg til en begrenset tidsperiode. Han trodde fornærmede var 13 år gammel. Videre oppfattet han det slik at fornærmede ikke hadde noe i mot at overgrepene skulle finne sted. Det var aldri et spørsmål om tvang.
I ettertid har domfelte skikket seg vel. Han er i dag forlovet med en 19-årig jente. Det påpekes videre at domfelte erkjente de forhold han ble siktet for og at han således gjorde straffesaken mindre belastende for fornærmede. Domfelte har i ettertid vist anger og det er ikke fare for at overgrepene vil gjenta seg. Det er ikke grunnlag for å sammenligne domfeltes forhold med straffesaken mot fornærmedes tidligere stefar, C. De forhold C er dømt for er langt mer graverende og det er nærliggende å anta at disse er årsaken til fornærmedes psykiske problemer.
Domfelte mener at straffen bør nedsettes, og i alle fall at en del av den bør gjøres betinget. Det ble nedlagt påstand om at straffen nedsettes.
Påtalemyndigheten mener byretten har foretatt en riktig straffutmåling. Det foreligger sterke almenpreventive hensyn når det gjelder seksuelle overgrep mot mindreårige. Fornærmede er åpenbart påført psykiske skader. Hun ble frarøvet en grunnleggende trygghet i sitt eget hjem. Overgrepene skjedde mens de foresatte var fraværende. Det kan ikke tillegges vekt at fornærmede ikke protesterte. Det er domfelte som er den voksne, og det er ham det må stilles krav til. Det dreier seg ikke om impulspreget handling. Det fant sted tre overgrep over en viss tidsperiode. Overgrepene fant sted i 1993, forholdet ble anmeldt høsten 1994 og hovedforhandling i byretten fant sted i februar 1996. Det dreier seg således ikke om eldre forhold som kan tillegges vekt i formildende retning.
Byretten har utmålt straffen etter omfattende umiddelbar bevisførsel. Lagmannsretten bør på den bakgrunn være forsiktig med å overprøve byrettens straffutmåling. Det ble nedlagt påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten vil innledningsvis knytte enkelte merknader til hendelsesforløpet ved overgrepene. Hendelsesforløpet er forholdsvis kort og summarisk beskrevet i byrettens domspremisser.
Lagmannsretten legger til grunn at A var en nær venn av fornærmedes mor, D, og hennes stefar, C . Han var på besøk hos familien opptil 5 - 6 ganger hver uke. Han lekte ofte med fornærmedes yngre søsken. Det legges videre til grunn at A ikke kjente til den serie av seksuelle overgrep som C ble dømt for ved Bergen byretts dom av 2. februar 1996. C har påanket byrettens dom.
Overgrepene mot fornærmede, B, fant sted sommeren - høsten 1993 i - - -vei nr. 20 i Bergen. Fornærmede var på det tidspunkt 12 år gammel. Overgrepene fant sted mens fornærmedes mor og stefar ikke var til stede. Det dreier seg om tre overgrep. To av overgrepene fant sted med noen dagers mellomrom mens det tredje har skjedd noen uker senere. Ved alle tre overgrepene hjalp domfelte fornærmede av med klærne. Hans kjønnsorgan var kun i kortvarig berøring med fornærmedes kjønnsorgan. Han fikk ikke sedavgang i forbindelse med berøringen.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at det ikke dreier seg om situasjonsbestemte eller en impulspregede handlinger. Det fant sted tre overgrep over en lengre tidsperiode. Alle tre overgrep var planmessig i den forstand at domfelte var klar over at fornærmedes mor og stefar ikke var hjemme. Da overgrepene fant sted var domfelte 19 år gammel mens fornærmede var 12 år. Domfelte hevder han trodde hun var 13 år gammel. Dette har imidlertid begrenset betydning for straffutmålingen. Domfelte visste at fornærmede var mindreårig.
A var en nær venn av familien til fornærmede. Domfeltes nære forhold til familien må betraktes som et straffskjerpende moment. Han var en husvenn som ofte var på besøk og lekte gjerne med fornærmedes søsken. Overgrepene har således skjedd av en person som fornærmede har hatt tillit til. Overgrepene har skjedd hjemme hos fornærmede. Hun er dermed blitt frarøvet en grunnleggende trygghet i sitt eget hjem.
Under ankeforhandlingen har det i begrenset grad vært belyst hvilke konsekvener overgrepene har fått for fornærmede. Det har vært dokumentert utdrag fra straffesaken mot C. De omfattende overgrep C ble domfelt for i byretten, må åpenbart ha vært den mest tungtveiende årsak til at fornærmede senere har fått betydelige psykiske problemer. Ettersom A ikke var kjent med disse overgrepene, kan følgene av overgrepene ikke belastes ham i straffskjerpende retning.
Overgrepene har funnet sted uten noen form for vold eller trusler. Domfelte har forklart at han trodde at fornærmede godtok overgrepene. Domfeltes subjektive oppfatning av fornærmedes "vilje" har begrenset vekt. Det er den voksne part, domfelte, som har ansvaret for at slike overgrep ikke skal finne sted.
Ved den konkrete straffutmåling tar lagmannsretten utgangspunkt i at det normalt utmåles en ubetinget fengselsstraff. Det vises til Brattholm og Matningsdal, Straffeloven, Anden del, side 445 med henvisning til rettspraksis. Sterke almenpreventive hensyn tilsier at det utmåles en streng fengselsstraff. Mindreårige skal være sikret et særskilt vern mot seksuelle overgrep.
Lagmannsrettens flertall, tre fagdommere, samt en meddommer, finner at en passende straff bør settes til 5 måneders ubetinget fengsel. Det er vanskelig å finne et entydig straffutmålingsnivå i rettspraksis. Flere dommer inneholder også et element av incest som klarligvis gjør at straffen blir strengere. Et slikt eksempel finnes i Rt-1993-370. I denne dommen, hvor straffen ble satt til 1 års ubetinget fengsel, var dessuten fornærmede bare 4 1/2 år gammel da første overgrep fant sted. Lagmannsrettens flertall finner også grunn til å trekke frem høyesterettsdommen inntatt i Rt-1991-554. Høyesterettsdommer inntatt i Rt-1992-1218, Rt-1993-263 og Rt-1994-1032, gir også en indikasjon på straffnivået ved seksuelle overgrep mot mindreårige, selv om disse dommer til dels gjelder andre lovbestemmelser.
Lagmannsrettens mindretall, 3 meddommere, finner at straffen bør settes til fengsel i 9 måneder, hvorav 5 måneder ubetinget. Mindretallet legger særlig vekt på at man ved straffens utmåling bør markere at seksuelle overgrep mot mindreårige representerer en uakseptabel atferd. De almenpreventive hensyn er spesielt tungtveiende ved slike overgrep.
Anken har etter dette ført frem.
Dommen er avsagt under slik dissens som fremgår av premissene.
Domsslutning :
I byrettens domsslutning gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 5 - fem - måneder.