RG-1996-1181
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-04 |
| Publisert: | RG-1996-1181 (240-96) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 95-01094 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00640 M. (Se RG-1996-1181) |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Kst statsadvokat Lars Fause, 9000 Tromsø) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Ulf E Hansen, 9000 Tromsø). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén, rettens formann. Lagdommer Kjell H Jakobsen. Ekstraordinær lagdommer Kjell H Hugaas |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §19, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, Militære Straffelov (1902) §34, §35, §20, Straffeprosessloven (1981) §442 |
Nord-Troms herredsrett avsa 7 november 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av lov av 19. mars 1965 nr 3 §19 nr 1 til en straff av ubetinget fengsel i 24 - tjuefire - dager.
2. Justisdepartementet bemyndiges i medhold av lov av 19. mars 1965 nr 3 §20 første ledd, til å sette A i særskilt leir eller anstalt under fengselsstyrets administrasjon til tvangsmessig avtjening av siviltjenesten.
3. A betaler saksomkostninger til staten med kr 500,- femhundre -."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom. Herredsrettens dom er avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for at fengselsstraffen skulle gjøres betinget med tillegg av en bot.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen, og det er i korthet anført at fengselsstraffen burde vært gjort betinget.
Ankeforhandlling ble holdt i dag i Tromsø. Domfelte møtte og ga forklaring. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten er kommet til at domfeltes anke må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i overtredelse av militærnekterloven §19 første ledd nr 1 ved å ha unnlatt å møte til siviltjeneste ved X leir 28 november 1994. I likhet med herredsretten legger lagmannsretten til grunn at uteblivelsen hadde sammenheng med domfeltes alkoholmisbruk. Det foreligger ikke spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter knyttet til uteblivelsen, slik at det bør utmåles en normalreaksjon.
Etter Høyesteretts praksis har betinget fengselstraff vært alminnelig reaksjon ved uteblivelse fra siviltjeneste i henhold til militærnekterloven §19 første ledd nr 1. Det vises spesielt til dommen i Rt-1988-1384, der det er gitt uttrykk for at uteblivelse fra siviltjeneste bør bedømmes noe annerledes enn uteblivelse fra militærtjeneste, hvor hovedregelen er ubetinget fengselsstraff. Dette skyldes at hensynet til den militære beredskap og til den disiplin som nødvendigvis må herske i militære forhold, ikke på samme måte gjør seg gjeldende ved utførelsen av siviltjeneste.
Ved endringslov av 22 juni 1990 nr 43 ble militærnekterloven §19 endret, og herredsrettens har som begrunnelse for anvendelse av ubetinget fengselsstraff vist til at endringen tilsiktet likestilling mellom militære og sivile tjenestepliktige på dette område. Endringsloven gjaldt imidlertid ikke unnlatt fremmøte av den karakter siktede har begått. Den som har overtrådt §19 første ledd kan gis dom for at vilkårene for tvangsmessig avtjening av siviltjenesten i særskilt leir er til stede i henhold til §20. Slik dom er også avsagt i nærværende sak. Hvis siktede etter at slik dom er avsagt, uteblir etter innkalling i den hensikt helt å unndra seg tjenesten, vil dette rammes av militærnekterloven §19 annet ledd. Strafferammen er da fengsel fra 3 måneder til 2 år ved første gangs overtredelse, og fra 1 til 3 år i gjentakelsestilfelle. Det er for disse kvalifiserte krenkelser av tjenesteplikten lovendringen etablerer en likestilling mellom sivile og militære tjenestepliktige, idet strafferammene er de samme som i militær straffelov §35. Det kan riktignok argumenteres med at formålet med lovendringen tilsier et skjerpet syn også på overtredelser av militærnekterloven §19 første ledd. I Høyesteretts dom i Rt-1994-1284 ble det av førstvoterende uttalt at det er tvilsomt om det syn som kom til uttrykk i dommen i Rt-1988-1384 er holdbart etter lovendringen. Den aktuelle saken gjaldt imidlertid overtredelse av §19 annet ledd, og for disse tilfellene uttalte Høyesterett at det ikke var grunnlag for ulik bedømmelse.
Etter lagmannsrettens oppfatning gir ikke lovendringen tilstrekkelig grunnlag for å skjerpe straffutmålingsnivået for de mindre graverende tilfelle av ulovlig fravær som rammes av militærnekterloven §19 første ledd. Strafferammen for disse forholdene er ikke blitt endret og er fremdeles bøter eller fengsel inntil 3 måneder. For de kortvarige fravær fra militærtjeneste er strafferammen i militær straffelov §34 annet ledd 1. straffalternativ ikke strengere. Det er for fravær i mer enn 7 dager, hvor strafferammen i henhold til §34 annet ledd 2. straffaltarnativ er arrest eller fengsel inntil 2 år, at det etter etablert rettspraksis reageres med ubetinget fengselsstraff. Noen tilsvarende bestemmelse er altså ikke innført for fravær under siviltjeneste. Det er heller ikke opplyst at straffutmålingsnivet i saker etter militærnekterloven §19 første ledd er endret etter lovendringen. Forsvareren har vist til tre avgjørelser av Nord-Troms herredsrett fra 1994 og 1995 hvor det er idømt betinget fengsel (sak nr 211/94 M, 711/95 M og 972/95 M).
Lagmannsretten er etter dette kommet til at fengselsstraffen bør gjøres betinget. Dette er i samsvar med aktors påstand for lagmannsretten. Normalt bør det idømmes bøtestraff i tillegg. Under henvisning til domfeltes økonomiske situasjon, han er uten inntekt utover sosialstønad, er lagmannsretten enig med aktor i at det ikke er grunn til å idømme bøtestraff i i nærværende sak, og at det heller ikke idømmes saksomkostninger til det offentlige for lagmannsretten. Saksomkostningsavgjørelsen i herredsretten kan ikke overprøves i nærværende sak innenfor rammen av straffeprosessloven §442.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.