RG-1996-1616

Instans:	Frostating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1995-12-21
Publisert:	RG-1996-1616 (309-96)
Stikkord:	Overskjønn, Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Frostating lagmannsrett LF-1994-00636 B.
Parter:	Saksøker: Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag, Steinkjer (Prosessfullmektig: Advokat Johan Fredrik Remmen, Oslo). Saksøkt: Takst nr. 1, Halle Duun, Grong. Takst nr. 2, Per Arne Lynum, Grong. Takst nr. 3, Sigrun Witsø, Grong. Takst nr. 4, Kjell A. Lysberg, Grong. Takst nr. 5, Ann Sissel Skogås, Danmark. Takst nr. 6, Inger Margrethe Grong, Grong. Takst nr. 7, Torhild Bryhn og Ivar Grong, Grong. Takst nr. 8, Ole A. Flått, Grong. Takst nr. 9, Jostein Fossland, Grong. (Prosessfullmektig for nr. 1-9: Advokat Håkon Mathiesen, Oslo). Takst nr. 10, Birgit Moe, Grong. Takst nr. 11, Lorents Mediaa, Grong. Takst nr. 12, Svein Tore Fuglår, Beistad (Prosessfullmektig for nr. 10-12: Advokat Ivar Hustad, Namsos).
Forfatter:	Lagdommer Mats Stensrud. 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §53, §54, §54a, §54b, §55, §56, §57, Vassdragsloven (1940), Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Fylkeskommuneloven (1961)5, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, §10, §5, §6, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984)

Overskjønnet gjelder erstatninger knyttet til fiske i forbindelse med omlegging av E-6 i Grong.

Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Nord-Trøndelag begjærte 9. januar 1992 ekspropriasjonsskjønn i medhold av vegloven §50 over en rekke eiendommer i Grong. I alt 21 parter ble saksøkt.

Bakgrunnen for skjønnsbegjæringen var detaljplan godkjent av Vegsjefen i Nord-Trøndelag 3. desember 1991.

Under skjønnsforhandlingene for Namdal herredsrett som fant sted i Grong 18. - 22. mai 1992, ble det enighet om å utsette behandlingen av spørsmålene om fiske. Den øvrige del av skjønnet ble avhjemlet 17. august 1993. Det ble begjært overskjønn for deler av herredsrettens skjønn. Frostating lagmannsrett avhjemlet 21. desember 1994 overskjønn (sak 93-00057 B).

Spørsmålene vedrørende fiske ble behandlet av Namdal herredsrett 25. - 27. mai og 20. juni 1994. Herredsretten avhjemlet 26. august 1994 skjønn med slik slutning:

"Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag skal betale:

1. Erstatning til hver enkelt grunneier/rettighetshaver slik som det fremgår av erstatningsutmålingen for hver enkelt saksøkt foran.

2. Saksomkostninger til de saksøkte v/advokat Ivar Hustad med 106.370,- - etthundreogsekstusentrehundreogsytti - kroner.

3. Saksomkostninger til de saksøkte v/advokat Håkon Mathiesen med 124.872,- - etthundreogtjuefiretusenåttehundreogsyttito - kroner.

4. Salær til skjønnsmennene settes til:

Inge Kvaale kr 10.500,-.

Sveinung Rundberg kr 13.500,-.

Per Brobakken kr 10.500,-.

Per Hjermann kr 19.500,-.

Ansgar Sletta kr 19.500,-,

Dertil kommer reise/kostgodtgjørelse."

Herredsretten la til grunn 1. september 1992 som tiltredelsesdato. Avsavnsrenten fra tiltredelse og til betaling skjer ble satt til 8%. Erstatninger ble utmålt til det enkelte laksevald. Således ble det utmålt til Mediå laksevald kr 1.800.000,-, til Duun og Langnes laksevald kr 600.000,- og til Grong laksevald kr 1.200.000,-.

Statens Vegvesen har i rett tid begjært overskjønn til Frostating lagmannsrett. Begjæringen gjelder samtlige saksøkte parter, og nærmere bestemt erstatningsutmålingene for reduserte inntekter ved fiske.

Duun og Langnes laksevald omfatter: Takst nr. 1, Halle Duun (gnr. 21 bnr. 2) Takst nr. 2, Per Arne Lynum (gnr 21 bnr. 3). Takst nr. 3, Sigrun Witsø (gnr 21 bnr. 1).

Grong laksevald omfatter: Takst nr. 4, Kjell A. Lysberg ( gnr. 30 bnr. 3). Takst nr. 5, Ann Sissel Skogås (gnr. 30 bnr. 4). Takst nr. 6, Inger Margrethe Grong (gnr. 30 bnr. 2). Takst nr. 7, Torhild Bryhn og Ivar Grong (gnr. 30 bnr. 5). Takst nr. 8, Ole A. Flått (gnr. 30 bnr. 6). Takst nr. 9, Jostein Fossland (gnr. 30 bnr. 1).

Mediå laksevald omfatter: Takst nr. 10, Birgit Moe (gnr. 29 bnr. 1) Takst nr. 11, Lorents Mediaa (gnr. 29 bnr. 3 og 4). Takst nr. 12, Svein Tore Fuglår (gnr. 29 bnr. 5)

Alle eiendommene ligger i Grong kommune.

De saksøkte avga tilsvar, og for takst nr. 1 Halle Duun, takst nr. 2 Per Arne Lynum og takst nr. 3 Sigrun Witsø ble det begjært aksessorisk overskjønn med hensyn til tap knyttet til utleie av husrom på gårdene, samt tapte inntekter for Langnes Familiecamping i anleggsperioden. For takst nr. 6 Inger Margrethe Grong ble det begjært aksessorisk overskjønn for påstått tap vedrørende inntekter på Grong Gård.

Forhandlingene i overskjønnet fant sted i Grong 6. - 9. og 11. september 1995. Som skjønnsmenn tjenestegjorde to fra utvalget, gårdbruker Christian Vikan og skogbrukssjef Kjell Eirik Nygård. I tillegg tjenestegjorde to som ble oppnevnt utenfor utvalget, daglig leder Terje Opdal og bonde Karl. A. Døving, den sistnevnte med særlig kyndighet i spørsmål knyttet til fiske.

Den rettsoppnevnte sakkyndige for herredsretten, førsteamanuensis Jan Ivar Koksvik ble også rettsoppnevnt for lagmannsretten. Han utarbeidet en skriftlig tilleggsredegjørelse og deltok også under forhandlingene. Hydrolog Bjarne Kårbøl ble rettsoppnevnt som sakkyndig for herredsretten, og han har utarbeidet en tilleggsutredning for lagmannsretten. I alt fire parter og fem vitner avga forklaring. Lagmannsretten var på befaring i de aktuelle områder langs Namsen og Sanddøla. Befaringen inkluderte besiktigelse fra båt. Prosessfullmektigene fremla en rekke nye dokumenter, og det ble også vist en videofilm om anleggsarbeidet.

De alminnelige skjønnsforutsetninger fremgår av vedlegg 3 til skjønnsbegjæringen av 9. januar 1992. Disse gjelder også for overskjønnet, dog med følgende tilføyelser:

"1. Eiendomsinngrepet omfatter enhver rett som er nødvendig for bygging, utbedring, vedlikehold og drift av de offentlige veganlegg som inngår i ekspropriasjonstiltaket.

2. Bru over Sanddøla, "Langnes bru", er bygd i henhold til kart 76/92 D dat. 08.92. Bru over Namsen, "Grong bru", er bygd i henhold til kart K. 300 dat. 06. november 92.

3. Vegvesenet plastrer Sjåbekken mot dyrka mark på gnr. 21 bnr. 1.

4. Erstatning for skade og ulempe som følge av anleggsdriften medtas.

5. De erstatninger som skjønnsretten fastsetter, skal dekke alle erstatningsbetingede skader og ulemper i forbindelse med ekspropriasjonstiltaket, bortsett fra de forhold som i skjønnsforutsetningene eller ved skjønnsrettens avgjørelse uttrykkelig er holdt utenfor skjønnet.

6. Erstatningsoppgjør skjer i samsvar med skjønnsloven §53, §54, §54a, §54b, §55, §56, §57, eventuelt direkte med saksøkte.

Tap som følge av at utbetaling av erstatning skjer etter at tiltredelse har funnet sted, fastsettes av skjønnsretten etter bestemmelsene i §10, 3. punktum i lov av 6. april 1984 nr. 17 om erstatning ved ekspropriasjon av fast eiendom.

7. Tiltredelse skjer fra 1. september 1992."

Til punkt 6 bemerkes at overskjønnsbegjæringen ikke omtalte avsavnsrenten, slik at den er rettskraftig fastsatt til 8%.

For underskjønnet ble Bjarne Kårbøl oppnevnt som sakkyndig i erosjon og isgang. Det er fastsatt følgende skjønnsforutsetning om forhåndsskjønn etter vassdragsloven:

"1. Nærværende skjønn behandler ikke eventuelle skader eller ulemper inngrepet medfører vedrørende is, erosjon og bunnforhold. Disse spørsmål utsettes og forutsettes behandlet i løpet av en 10-års periode.

Det foretas av den oppnevnte sakkyndige årlige registreringer av eventuelle skader/ulemper anlegget medfører i denne perioden vedrørende disse forhold, og han avgir en endelig uttalelse før eventuelt skjønn i nevnte tidsrom......."

For lagmannsretten er disse spesielle skjønnsforutsetninger oppstilt:

"Takstnr. 1, 2 og 3.

For disse takstnr. fastsetter retten felles erstatning.

Takstnr. 4, 5, 6, 7, 8, og 9.

For disse takstnr. fastsetter retten felles erstatning.

Takstnr. 10, 11 og 12.

For disse takstnr. fastsetter retten felles erstatning.

Takstnr. 2.

Retten fastsetter eventuell erstatning for trafikkhindringer (herunder skilting) i anleggsperioden."

De tre laksevaldene er knyttet til Namsen og Sanddøla i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Tettstedet Grong har ca 2500 innbyggere. Grong er stasjon på Nordlandsbanen og E-6 går gjennom tettstedet. Herfra er det ca 45 km langs riksvei 17 til Namsos med flyplass og havn. Jordbruk og skogbruk er viktige næringer. Det er lang tradisjon for turisme knyttet til jakt og spesielt laksefiske.

Laksefiskere har besøkt Grong i over 100 år. Opprinnelig dominerte britene. Etter den 2. verdenskrig har det vært innslag av bl.a. dansker, tyskere, nederlendere; i tillegg til norske fiskere.

Grong Gård har tatt imot laksefiskere siden forrige århundre. De senere år er det bygget og utvidet flere reiselivsbedrifter. 10-15 km unna ligger Heia Kro og Gjestegård, hotellet i Bjørgan og Holandsøy Gård. I selve tettstedet ligger Grong Gård, Vertshuset Grong og Langnes familiecamping. For øvrig er det tradisjon for å innlosjere laksefiskere på valdeiernes gårder.

Laksefisket pågår i sommermånedene juni, juli og august.

Namsenvassdraget er sammen med Alta, Lærdalselva og Gaula blant de viktigste laksevassdrag i Norge. Lakseførende elvestrekning utgjør totalt 200 km, hvorav Namsen 70 km og Sanddøla 35 km. 85 - 90% av laksefangsten vassdraget tas i disse to elvene, jf Koksviks utredning.

I tiden 1980-1988 lå fangstene nede. Fra 1989 har det igjen vært meget gode år. Man har årlig tatt opp mellom 25 og 30 tonn i vassdraget. 1994 ble imidlertid et dårlig lakseår. I perioden 1988-1993 varierte oppfisket kvantum laks i de berørte vald på mellom 1,5 og 2,5 tonn sett under ett. Dette utgjorde mellom 6 og 14% av samlet fangst for Namsen/Sanddøla. Også de tre laksevaldene hadde dårligere fangster i 1994.

Brutto leieinntekter inkl. mva. for de tre valdene har de senere år vært: 1991 kr 432.864,- 1992 kr 477.260,- 1993 kr 447.800,- 1994 kr 463.260,- 1995 kr 442.097,-

Inntekt ved langtidsleie av vald varierer, alt etter periode og tilleggsytelser. I Duun og Langnes laksevald er kontraktene koblet sammen med opphold/losji på gårdene. I Mediå selges også "laksepakker" inkludert forpleining. Og som nevnt har Grong Gård tatt i mot fiskere siden forrige århundre.

Tidligere var forpleiningen den vesentlige del av næringsinntekten. Betalingen for fisket var et aksessorium. Leien var i mange år lav og konstant. På slutten av 1980-tallet overtok en ny generasjon på flere av gårdene som har lakserett. De fant at det lå et større inntektspotensiale i laksefisket, og leien ble betydelig hevet i slutten av 1980-årene.

Fortsatt ble valdene leiet bort for lengre perioder, og det var gjerne de samme leietakere som kom tilbake hvert år. Grunneierne hadde for lengst slått seg sammen og dannet laksevald - med flere grunneiere innen hvert vald. Samtidig praktiserte de døgndele. Det innebar at man byttet dager for fiske med grunneierne på motsatt elvebredd. På denne måten kunne de som fisket/leide valdene disponere hele elven og hele dager.

Grong Jeger- og Fiskerforening har avtale om kortsalg med Duun og Langnes laksevald og Mediå laksevald. Mediågårdene har opplyst følgende priser på fiskekort i 1995:

- Årskort: Medlemmer kr 2.000,- og ikkemedlemmer kr 2.500,-.

- Halvårskort: Medlemmer kr 1.250,- og ikkemedlemmer kr 1.500,-.

- Fiske fra land: halvt døgn kr 200,-. døgnkort kr 300,-. 2-dagerskort kr 500,-. ukekort kr 1.250,-.

- Båtfiske: halvt døgn kr 500,- døgnkort kr 900,- 2-dagerskort kr 1.600,-.

I tillegg kommer pris på eventuell leie av båt, roer mv.

For ordens skyld presiseres at man i overskjønnet taler om tre laksevald, og slik at det innenfor hvert av disse ligger flere fiskevald.

Duun og Langnes laksevald strekker seg fra Tømmeråshøla til Kvitemsbekken og ligger i det vesentlige i Sanddøla, men med nedre del i Namsen. Strekningen langs Sanddøla er ca 3,5 km og den delen som ligger i Namsen er ca 500 meter lang.

Man har en inndeling i tre soner, og det praktiseres døgndele for disse. Det er fire disponible båter på valdet. Valdet har i lang tid vært bortleid til danske sportsfiskere i juni og juli. Fiskerne er fordelt på fire lag som avløser hverandre utover i sesongen. I august leies valdet bort til Grong Jeger- og Fiskerforening.

Regnskap for valdet viser følgende brutto leieinntekter inkl. mva. i tiden 1991-1995: 1991 kr 90.864,- 1992 kr 107.320,- 1993 kr 110.720,- 1994 kr 108.000,- 1995 kr 106.500,-

Mediå laksevald strekker seg fra Migarbekken til Sundspetsen i Namsen og videre fra Sundspetsen til noe nedenfor Tømmeråshøla i Sanddøla. Valdets lengde langs Namsen er ca. 6,5 km og langs Sanddøla ca 2,5 km. Sundspetsen er odden mellom Namsen og Sanddøla.

I 1993 ble fisket mellom Migarbekken og Straumen utleid med annenhver dag på Øvre Fossland vald (Migarbekken - jernbanebrua) og annenhver dag på Nedre Fossland vald (jernbanebrua - Straumen). Fisket gjaldt for to båter og fire stenger hvert døgn.

Den nederste delen av valdet i Namsen kalles Nedre Mediå (Straumen - Sundspetsen). Denne delen ble sammen med strekningen i Sanddøla administrert for kortsalg på døgn- og ukebasis i 1993. Kortinnehaverne kunne fiske vekselvis ett døgn i Sanddøla og ett i Namsen, ut fra avtale om døgndele.

I 1993 fikk Grong Jeger- og Fiskerforening kjøpe 12 årskort for strekningen Straumen - Sundspetsen og Sanddøla. Før ble imidlertid hele Mediaavaldet bortleid for eksklusivt båtfiske.

Tilreisende fiskere innlosjeres på Holandsøy gård og Vertshuset Grong som eies og drives av familien Birgit Moe; samt på Fossland Gård.

Regnskap for valdet viser brutto leieinntekter inkl. mva. i tiden 1991-1995: 1991 kr 255.000,- 1992 kr 256.940,- 1993 kr 202.080,- 1994 kr 224.430,- 1995 kr 192.597,-.

Grong laksevald strekker seg fra Straumen til Speikbekken og ligger i sin helhet i Namsen. Valdets lengde er ca 3,5 km.

Man deler valdet i to - Øvre Grong fra Straumen til Sundspetsen, og Nedre Grong fra Sundspetsen til Speikbekken. Med døgndele fiskes det annenhver dag på Øvre Grong og Nedre Grong.

Fisket har tradisjonelt foregått nesten utelukkende fra båt, og det har vært utleid på kontrakter i lang tid, d.v.s. kontrakter ned til en ukes varighet. Mange leietakere har kommet tilbake år etter år på Grong Gård. Regnskap for valdet viser følgende brutto leieinntekter inkl. mva. i tiden 1991-1995: 1991 kr 87.000,- 1992 kr 113.000,- 1993 kr 135.000,- 1994 kr 130.830,- 1995 kr 143.000,-.

Veianlegget.

Tidligere gikk E6 nordover gjennom Mediå, over Mediå bro og langs Namsen forbi Straumen og Fossland. Fra Mediå gikk fylkesvei 392 over Sundspetsen. Den nye E6 går nå på vestsiden av Sanddøla, krysser elven over den nye Sanddøla bro, fortsetter over halvøya og krysser Namsen over Grong bro, hvoretter den følger Namsen forbi Tinghaugen og Mediå bro.

Arbeidet med veiene og broene startet ved tiltredelsen 1. september 1992. Veianlegget ble åpnet i september 1994. Broarbeidet pågikk særlig våren og sommeren 1993.

Veitrafikken i området ved broene gikk tidligere fortrinnsvis langs fylkesvei 392 over Sundspetsen og var beskjeden. Med den nye traseen for E6 skjærer hovedåren for veitrafikken nordover gjennom vitale deler av de tre laksevaldene. Statens Vegvesen har foretatt følgende registrering av årsdøgntrafikk (ÅDT) på E6 ved Snåsaheia:

ÅDT 1994: 1500 kjøretøy, ca 20% tunge.

ÅDT 1995: 830 kjøretøy januar - mars 1200 kjøretøy april - mai 2200 kjøretøy juni 3700 kjøretøy juli.

I tillegg til de konsekvenser selve biltrafikken får for fisket, har man i saken vært særlig opptatt av virkningene av selve broene og bropilarene. Sanddøla bru og Grong bru har hver en pilar i elvene.

Statens Vegvesen anfører i det vesentlige:

Det er nødvendige vilkår for erstatning at de saksøkte sannsynliggjør økonomisk tap, og at det er rettslig årsakssammenheng mellom veianlegget og tapet.

Selve grunnavståelsene er små - ca 16 m2 i Namsen og ca 16 m2 i Sanddøla, der bropilarene står. Erstatninger må følgelig forankres, enten som særulemper etter vederlagsloven §8 eller som alminnelige ulemper etter naboloven §2.

De saksøkte har krevet erstatning for tap ved laksefisket. Etter vederlagsloven §5, §6 er utgangspunktet den påregnelige utnyttelsesform etter forholdene på stedet. Man må se på utøvelsen av fisket umiddelbart før inngrepet, men også se fremover - på sannsynlig utøvelse i fremtiden.

For erstatningsvurderingen er tre forhold av interesse:

- måten å fiske på

- fangststatistikk

- økonomisk utvikling.

Man må vurdere utviklingen med broene som er oppført og sammenligne med en tenkt situasjon uten broene. De saksøktes løpende kontrakter med fiskere gir en pekepinn for fremtiden. Det fiskes både fra båt og fra land. Erfaringene så langt tilsier ikke endringer i forvaltningen av fisket p.g.a. inngrepet. Det avstås ikke fiskerett.

Broene med pilarer har følgende virkninger på fisket:

- ved harlingfiske/dorging må man være forsiktigere i broområdet

- ved landfiske må man samme sted være forsiktig med snøret

- broene gir estetisk sett et annet naturbilde

- støy, eksos og lys er nye faktorer på de aktuelle elvestrekninger

- grunn avstås der pilarene står

- det oppstår visse endringer i bunnforholdene/erosjon

- dessuten oppstod det enkelte ulemper i anleggsperioden.

Når det gjelder fangststatistikk, må man vise varsomhet i vurderingen. Det er tvilsomt om oppfiskede mengder går ned, og fiskeplassen Sjåkårn er neppe oppgitt. Muligheten for å få fisk er sannsynligvis like bra som tidligere.

Prisstigningen på laksefisket vil trolig være i pakt med den alminnelige prisutvikling. For Duun og Langnes har det vært tale om et samarbeid om leie av laksevald med den svenske Dalenson, og dette skulle gi store inntekter. Samarbeidet ble ikke innledet. Dette var av andre grunner enn veianlegget. I dette laksevaldet var man på tiden for veianlegget kommet opp på et rimelig normalt og markedsbasert prisnivå som man har holdt. Det er ikke realistisk å regne med særlig økonomisk tap p.g.a. inngrepet.

For Grongvaldet er nok harlingfisket vanskeliggjort ved Grong bro, men man må kunne tilpasse seg med stangfiske fra land, selv om det er turbulens nedstrøms. Dessuten synes det som man allerede har tilpasset seg ved forskyvning i fisket fra Øvre Grongvaldet til Nedre Grongvaldet. Det er ikke grunn til å regne med stor prisforskjell for laksevaldet med eller uten bro.

I Mediåvaldet har man endret forvaltningen fra 1993. Man hadde samarbeid med Dalenson fra 1989 til 1993 og nådde "taket" prismessig. Samarbeidet med Dalenson ble anstrengt p.g.a. avisskriverier og vanskeliggjort ved forskrifter som hindret fremleie av fiskerett. I Mediå kunne man ikke forvente utleie i ekstraordinær høy prisklasse i fremtiden. Øvre og Nedre Fossland vald drives som tidligere, med båtfiske. Omleggingen av fisket gjelder de to nedre valdene der man i større grad har gått over til kortsalg. Fremlagte oppsett fra eierne viser uforholdsmessige høye markedsføringskostnader som medfører tilsynelatende ingen fortjeneste ved kortsalg. Det samlede laksevaldet er langt i utstrekning og muliggjør langt på vei tilpasning til de nye forhold.

Generelt sett er det viktig å skille mellom særulemper og alminnelige ulemper ved erstatningsvurderingen. Det er enighet om å fastsette erstatning samlet for hvert enkelt av de tre laksevald. Flere av de saksøkte har avstått grunn til veianlegget, men ikke alle. Det er imidlertid ikke avgjørende for erstatningsspørsmålet.

De typiske særulemper er avståelsesulemper, knyttet til det fysiske inngrepet, f.eks. arronderingsulemper og følger av endringer i strøm og dybdeforhold. I den grad slikt rammer fisket og medfører økonomisk tap, erstattes ulempene fullt ut. Alminnelige ulemper er tiltaksulemper, knyttet til den påfølgende bruk av veianlegget. Det typiske er miljømessige og estetiske ulemper, som støv, støy, samt lys fra broene i forbindelse med skumringsfiske. Her erstattes bare ulemper i den grad de overstiger tålegrensen etter naboloven §2, jf. Rt-1969-643 (Fana) og Rt-1983-152 (Von Krogh).

Likesom det er påregnelig at kraftlinjer kan komme gjennom urørt natur, var det ventelig med veiombygging i Grong, tatt i betraktning eksisterende veiforhold.

Laksevaldene er fra før berørt av urofaktorer som et bilverksted, jernbanebro, E6, Mediå bro, et grustak, campingplass, skoler og badeplass.

Broene er ikke skjemmende i seg selv; de er pene. Man har fra tidligere hatt bro for fylkesveien ved Sundspetsen.

Til nå er det ikke oppstått tap for de saksøkte, men Statens Vegvesen erkjenner at det på sikt vil oppstå noe reduserte inntekter. Mest i Namsen p.g.a. turbulens ved at pilaren der står på skrå i forhold til elvestrømmen. Inntektstapet vil formodentlig ligge på mellom 5 og 10%.

Det er ikke sannsynliggjort at gyteplasser er ødelagt.

Kapitaliseringsrenten bør trolig settes til 5%, idet laksevaldene er knyttet til vanlige jordbrukseiendommer.

De som leier ut husrom har samme belegg og inntekt som tidligere; altså intet tap.

Når det gjelder Langnes familiecamping, har det ikke vært særulemper i forbindelse med anleggstrafikken og vegvesenet har ikke opptrådt klanderverdig. Det er alltid en del ulemper man må finne seg i ved anleggsarbeider; det være seg på Karl Johan i Oslo eller i Grong.

Statens Vegvesen har nedlagt slik påstand:

"Overskjønnet fremmes."

Eierne av takstnr. 10-12/Mediå laksevald anfører i det vesentlige:

Fiske er en eierbeføyelse. Lakserettene i saken er betydelige; representerer ca 8% av hele vassdraget. Inntektspotensialet er stort - foreløpig regner man gjennomsnittlig leieinntekt i Namsen på 37 kroner pr. m., mens TOFA har beregnet tilsvarende pris i Gaula til 137 kroner pr. m.

De tre eierne av Mediå har en samdrift av valdet. Birgit Moes familie har gjennom Holandsøy Gård og Vertshuset Grong satset på laksefiske i tiden fremover. Med dagbytteordninger fiskes det alle dager i sesongen.

Fiskevaldene innen laksevaldet er ulike - topografisk og mht. vannstand. Tre karakteristiske trekk fremheves: - diversifikasjonssynspunktet, d.v.s. at laksevaldet er fiskbart til ulike tider, på ulike steder og med ulike størrelser, - det er mulig å få store fisker; såkalte troféfisker, - valdet er egnet for fluefiske.

Man har fisketradisjoner i 100 år i et utpreget kulturlandskap. Tidligere var grustaket mer skjermet, det omtalte bilverkstedet gjorde lite av seg og trafikken over broen ved Sundspetsen var beskjeden.

Veianlegget representerer et stort inngrep og økonomisk tap. Broene har gjort valdene mindre interessante:

- Elvene er blitt vanskeligere å fiske i.

- Den biologiske fiskbarheten påvirkes, herunder gyteplassene.

- Miljøet og den estetiske opplevelsen er ødelagt.

- Broene har konsekvenser for det såkalte diversifikasjonssynspunktet.

Valdet er ca 1 mil langt, og gjennom 1980-årene vokste leieinntektene: 1984 kr 17.320 1988 kr 22.200 1989 kr 165.000

I 1988 ble det et generasjonsskifte, og eierne avtalte samdrift og ønsket å utnytte inntektskilden bedre.

Leietakere bestemmer selv antall båter og stenger. Før 1993 ble Øvre og Nedre Fossland og Nedre Mediå leiet ut på kontrakter til skandinaver; bare Sanddøla ble basert på kortsalg. Nå utleies bare Fosslandsvaldene ved kontrakter, mens både Mediå og Sanddøla baseres på kortsalg.

Vald som er små og ensartet gir ikke meningsfylt fiske. Laksevaldet er nå blitt mindre i utstrekning og variasjon. Nedre Mediå er vanskelig fiskbart fra båt og følgelig må man gå over til kortsalg. Omleggingen gir betydelig merarbeid. Personer kommer og går til stadighet; man heftes, man må lære opp fiskere og føre strengere oppsyn.

Broenes interferiensområde er mye større enn de 16 m2 som pilarene direkte legger beslag på. Ulemper av mange slag er oppstått, og siden grunneierne driver fiske som næringsvei, må de få full erstatning i den grad de rammes annerledes enn andre naboer.

Støv, støy etc. er f.eks. alminnelige ulemper i relasjon til gårdsdrift, men de blir særulemper relatert til laksefiske. Rettspraksis omkring flystøy og motorveier har dreiet seg om allmenne ulemper - ikke driftsulemper knyttet til næringsvirksomhet. Ulemper for laksefiske må erstattes på tilsvarende måte som særulemper - eksempelvis arronderingsulemper - for landbruket. Det er irrelevant å tale om tålegrenser før det gis erstatning.

Den svenske Dalenson var representant for det canadiske selskapet Frontiers som etterspurte laksevald i ypperste klasse. Dalenson tapte interesse for Mediå da han så broene. Han satset heller på vald lengre unna i Namsen. Poenget i saken er ikke at man har mistet Dalenson som kunde, men at produktet er borte, nemlig fisketilbudet til de aller mest kresne. Det er følgelig klar årsakssammenheng mellom veianlegget og det påregnelige økonomiske tap.

Veitraséen kom overraskende. E6 skjærer tvers gjennom det tidligere kulturlandskapet. Man må naturlig nok tilpasse seg, men det tar tid, og nettofortjenesten blir som nevnt mindre ved kortfiske enn ved kontraktsfiske. Mediå regner med et årlig tap på minst kr 120.000,-, kapitalisert til i hvert fall 2,4 mill. kr Kapitaliseringsrenten bør kanskje settes til 4%.

Det presiseres at det økonomiske tap ikke bare er knyttet til laksefiske, men også til fiske av sjøørret.

For Mediå laksevald er det nedlagt slik påstand:

"1. Det fastsettes erstatning for grunneiernes tap i næringsinntekt av fiske som følge av ekspropriasjonstiltaket. I inntektstapet medregnes grunneiernes merarbeide i denne næringen som følge av tiltaket.

2. Erstatningen kan utmåles i en sum til intern deling mellom de tre saksøkte.

3. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger for nødvendige utgifter i forbindelse med overskjønnet."

Eierne av takstnummer 1-3 (Duun og Langnes laksevald) og takstnummer 4-9 (Grong laksevald) anfører i det vesentlige:

Disse saksøkte kan stort sett slutte seg til anførslene fra advokat Hustad, når det gjelder inngrepet og begrunnelsen for økonomisk tap og følgelig erstatning.

Duun og Langnes har tre fiskesoner. Det er særlig Sjåkårn fiskeplass som er ødelagt i og med Sanddøla bru. Det gjelder både som sted for fiske og sted der fisk dras inn. Men også Lillehagebukta fiskeplass nedenfor broen må regnes som tapt.

Gyteplasser er dessuten ødelagt.

Fra 1960-årene har man drevet eksklusiv utleie til fortrinnsvis dansker, som samtidig har leid husrom på gårdene. Virksomheten har vært en verdifull tilleggsnæring til landbruket. I 1988 tjente man kr 45.000 på kontrakter med danskene. Prisen økte til kr 90.000. P.g.a. byggearbeidene ble kontrakten da bare forlenget t.o.m. sesongen 1992.

Høsten 1992 holdt man nytt forhandlingsmøte med danskene, og man oppnådde ingen prisøkning for tiden videre.

Nå fiskes det for kortere tid. Det medfører flere fiskere å forholde seg til og lavere inntekter. Mer markedsføring er nødvendig, og det er ikke lett å få kombinert utleie av fisket med husrom.

Man hadde ikke nådd "taket" i prisutviklingen da veianlegget kom. Med Dalenson og Frontiers kunne årsinntekten på fiske kanskje blitt kr 150.000. I perioden 1991-1994 lå husleieinntektene på mellom kr 41.000 og kr 47.000. Et årlig tap på kr 30.000 er i hvert fall ikke å ta for hardt i.

Grongvaldet har mistet Sundstenen som fiskeplass, og harlingfiske er utelukket samme sted.

På 1980-tallet lå leieinntekten på kr 700 pr. dag, i 1991 på kr 1.500 og i 1992 på kr 2.000. Dagsatsen ville gått videre opp, hadde det ikke vært for veianlegget.

Man har hatt fire faste fiskere som hvert år er kommet tilbake, til dags dato. Men det er eldre menn, og når de slutter å fiske, slår effekten av broene ut for fullt. Grong har vært et begrep blant laksefiskere. Det er det ikke lenger.

Så langt har man prøvd å tilpasse seg, men det er potensialet i fremtiden som er skadet.

Grunneierne skal ha full erstatning, jf. grunnloven §105. For laksefisket er alle ulemper å regne som særulemper.

Ved vurderingene kan man ikke bare se på oppfisket kvantum, når det økonomiske tap skal utmåles.

Lynum ble påført betydelig økonomisk tap da anleggsarbeidene pågikk. Dette kan man lese av hans statistikk for besøk på campingplassen. Skilter ble tatt ned, både på Mediå og Langnes. Veifarerne ble spesielt forvirret ved undergangen på Sundspetsen - "smutthullet". Statens Vegvesen må være ansvarlig for Lynums økonomiske tap, både på subjektivt og objektivt grunnlag.

For Duun og Langnes og Grong laksevald er det nedlagt slik påstand:

"De saksøkte tilkjennes full erstatning, herunder for:

Saksøkt nr 1, 2 og 3 Duun og Langnes Laksevald:

1. Erstatning for redusert verdi av fiske økes.

2. Det gis erstatning for reduserte inntekter for utleie av husrom til fiskerne.

Takst nr 2, Per Arne Lynum:

1. Det gis erstatning for tap av inntekter for Langnes Familiecamping i anleggsperioden.

Saksøkt nr. 4,5,6,7,8 og 9 Grong Laksevald:

1. Erstatning for redusert verdi av fiske økes.

Felles påstand:

1. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger for overskjønnet."

Lagmannsretten legger til grunn at de saksøkte skal ha full erstatning, jf Grunnloven §105 og lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6. april 1984 nr 17 (vederlagsloven). Selve eiendomsinngrepene er små, ca 16 m2 elvegrunn i hver av Namsen og Sanddøla. Verdiene av arealene er helt ubetydelige, og likesom herredsretten har heller ikke lagmannsretten fastsatt egne erstatninger for disse. De økonomiske tapene er først og fremst knyttet til særulemper på de gjenværende eiendommer, jf vederlagsloven §8.

Som det fremgår av skjønnsforutsetningene, fastsettes det felles erstatninger for hvert av de tre laksevaldene. Grunneierne innen de respektive laksevald samarbeider om utnyttelsen og forutsettes å dele erstatningene etter interne retningslinjer.

Hovedregelen er at en grunneiers rett ut i elven går til djupålen. Hvert av laksevaldene er knyttet til en side av vassdraget. Som nevnt har det imidlertid vært praktisert døgndele i en årrekke. Det innebærer at eierne på begge sider veksler om å disponere hele elven.

Ut fra dette, og fordi det dreier seg om ulemper ved tiltaket, har lagmannsretten ikke funnet det avgjørende om selve eiendomsinngrepene - og følgelig pilarene - står på den ene eller andre side av djupålen. Heller ikke partene har anført at det får betydning for erstatningsoppgjøret.

Lakseelver er en begrenset ressurs i Norge. Namsen er som beskrevet ovenfor, et av de beste laksevassdragene. Grong, Mediå og Duun og Langnes har vært regnet blant de mest attraktive laksevaldene.

Videre har man tradisjonelt nyttet dem i næringsvirksomhet. Utleie av lakserettene og hus representerer en viktig del av næringsvirksomheten på gårdene.

Det sentrale spørsmål blir i hvilken utstrekning veianlegget medfører reduserte næringsinntekter av fisket i fremtiden. Med fisket siktes først og fremst til laksefiske.

Flere forhold gjør de aktuelle valdene attraktive. Elvene er relativt rike på fisk, og det er muligheter for fangst av store lakser, såkalte troféfisker. Området er velegnet for fluefiske fra land og harlingfiske. Det siste er båtfiske der man dorger nedstrøms med flere snører akterut. Variasjonsmulighetene mht. fisket er mao. vesentlig. I den forbindelse må også sjøørretfiske fremheves. Laksefisket pågår i juni, juli og august. Ørretfisket fortrinnsvis i august.

Laksevaldene er også attraktive p.g.a. beliggenheten - naturen omkring. Elvene går gjennom et kulturlandskap som har fortonet seg relativt fredelig. Samtidig er Grong lett tilgjengelig - enten man kommer i bil, med fly til Namsos eller med tog.

Ovenfor er omtalt flere reiselivsbedrifter. Næringsvirksomheten har sosiale elementer. For det første har Grong over 100 års tradisjon som vertskap for tilreisende fiskere. Gjestfriheten, kontakten med de fastboende, samværet med vertskap, roere m.v. bidrar til trivsel for de som leier fiske. Likeså er det et poeng at i Grong kan tilreisende møte likesinnede fiskere.

De ovennevnte forholdene bidrar til konkurransedyktigheten for valdeierne - i relasjon til andre vald i samme vassdrag og andre norske vassdrag med lakse- og sjøørretfiske.

Bropilarene har forstyrret strømforholdene i Sanddøla og Namsen. Over tid graver vannmassene og skaper nye bunnforhold. Det er forsøkt motvirket ved plastring under broene og rundt pilarfundamentene. Likevel er det tydelig at bunnforholdene allerede er endret, spesielt nedstrøms Grong bro der en ny grop/bakevje gradvis dannes. Bropilarene er vridd, men står fortsatt på skrå i forhold til strømmen. Det er mest uttalt for Grong bro.

Landfisket er vanskeliggjort i broområdene. Oppstrøms begge broer er det gamle gode fiskeplasser - Sundstenen i Namsen og Sjåkårn i Sanddøla. Det er vanskelig å styre unna pilarene ved kjøring av fisken. Risikoen for å vikle seg rundt pilarene er stor.

Også båtfisket er vanskeliggjort i broområdene. Harlingfisket foregår ved at man krysser elven frem og tilbake på skrå, med snørene hengende ute. Rundt pilarene blir strømmen ekstra stri, og som for landfisket er risikoen for å vikle snøret rundt pilarene stor.

Likesom den sakkyndige Koksvik, er lagmannsretten kommet til at fiskeplassen Sundstenen er gått tapt. Dessuten mener lagmannsretten at verdien av Sjåkårn som fiskeplass er redusert.

Som det fremgår er elvebunnen ved Grong bro allerede vesentlig forandret, og grunnen er særlig sårbar for ytterligere endringer under flomforhold som elvestrekningene ellers ville tålt.

Endringene rammer sentrale deler av fiskevaldene Øvre Grong og Nedre Mediå i Namsen, Sanddølavaldet og sone 3 i Duun og Langnes i Sanddøla.

En viss tilpasning er mulig og har allerede skjedd. I Grongvaldet harlingfisker man forholdsmessig mer på det nedre fiskevaldet. I Nedre Mediå har man omdisponert fra kontraktsfiske til kortfiske. I begge valdene langs Sanddøla er også kortfiske blitt mer aktuelt.

Likevel står valdeierne igjen med økonomiske tap.

Lagmannsretten ser det slik at de er inne i en utvikling hvor leieinntektene er stigende. Inntektene lå lenge lavt, men gjorde et betydelig hopp i slutten av 1980-årene. Det medførte en fase hvor leienivået stabiliserte seg. Dels måtte markedet "fordøye" den betydelige prisøkningen, dels medførte anleggsfasen i veiarbeidet forstyrrelser som markedet reagerte på. Over tid må man regne med at leieinntektene fortsatt vil gå oppover, og sterkere enn den vanlige prisstigning.

Det blir neppe vanskelig å få leid ut valdende. Økt fritid, velstand og interesse for fiske og friluftsliv, samt det forhold at laksevald er en knapphetsressurs, bidrar til det. Det er grunn til å anta økt etterspørsel etter både kontraktsfiske og forskjellige former for kortfiske.

Foreløpig har man en god del eldre trofaste leietakere som årlig kommer tilbake og betaler som før. I fremtiden må man regne med at pågangen blir mindre fra velstående enkeltpersoner, grupper og selskaper - norske og utenlandske. Disse vil søke de beste lakseområdene. Gjennom tidsskrifter og markedsføring blir lakseelvene løpende klassifisert på forskjellige måter. Broene i Namsen og Sanddøla har åpenbart redusert attraktiviteten av de tre laksevaldene.

De økonomiske tap vedrørende selve fisket knytter seg til:

- større utgifter ved markedsføring,

- mer arbeid ved å administrere kortsalg der man tidligere hadde langtidsutleie

- lavere sesonginntekt, dels p.g.a. slakkere prisstigning enn uten broene, dels p.g.a. dreining mot mer kortsalg.

Det er åpenbart at retten står overfor en høyst skjønnsmessig vurdering av fremtiden. Erfaringene etter at veianlegget stod ferdig gir bare spede indikasjoner. Det er tap i bruksverdien p.g.a. ulemper som erstattes, idet dette må anses større enn reduksjon i salgsverdi.

Ikke alt økonomisk tap er gjenstand for erstatning. Det må skilles mellom alminnelige ulemper og særulemper.

Alminnelige ulemper erstattes bare så fremt de overstiger naboloven tålegrense for tiltak m.v., og det som da erstattes er den overstigende ulempe, eller meruelmpen om man vil. Dette er lagt til grunn i skjønnspraksis ved anlegg av veier og flyplasser og må også gjelde i den foreliggende sak.

Det er summen av de alminnelige ulemper som må vurderes: støy fra veien og broene, støv, ulemper ved at gjenstander kastes over rekkverket og ned i elven. Dessuten må medtas estetiske ulemper - forandringene i landskapet. Nå er det brokonstruksjonene som dominerer synsinntrykket, der man tidligere hvilte blikket mot skog, fjell og himmel.

Under befaringen opplevde lagmannsretten at særlig larmen fra brodekkene var sjenerende når biler passerte og man stod like under. Imidlertid, veianlegget var påregnelig ut fra den smale og trafikkfarlige traséen E6 tidligere hadde på østsiden av Sanddøla. Og etter en samlet vurdering finner ikke lagmannsretten at de nevnte alminnelige ulemper totalt sett overstiger tålegrensen, selv om de opplagt reduserer attraktiviteten.

En ulempe behandles særskilt - belysningen på broene. Den utelukker mørkefiske av sjøørret som fortrinnsvis finner sted i august. Ørretfisket har vært under innarbeidelse som et supplerende tilbud til laksefiske i valdene. Ganske store og viktige deler av elvene blir liggende i konstant belysning utover kvelden og natten når mørkefisket ellers er aktuelt.

Lys langs vei er vanligvis ingen ulempe; tvert imot. I dette tilfellet dreier det seg imidlertid om en ulempe som umiddelbart og konstant hindrer en type fiske i områdene. Lagmannsretten har vurdert lysulempen sammen med de øvrige alminnelige ulemper ved broene. Sett på denne måte vil en del av lysulempen overstige tålegrensen for alminnelige ulemper og denne del blir å erstatte.

I den grad valdeiernes økonomiske tap skyldes særulemper, gis det erstatning for ulempene i sin helhet. Det gjelder følgene av at Sundstenen fiskeplass er tapt og at verdien av Sjåkårn fiskeplass er redusert. Isolert sett er disse kanskje de aller beste fiskeplassene i valdene. Ringvirkningene av inngrepene - broene - er at de berørte fiskevaldene "amputeres", og dermed attraktiviteten av laksevaldene i sin helhet. Variasjonsmulighetene innskrenkes. I den forbindelse presiseres at bruken av fiskeplassene endres gjennom sesongen, særlig ut fra vannstanden i elvene. Videre gjør inngrepet at båtturen som inngår i harlingfisket forkortes, ved at broomådene p.g.a. pilarene og strømforholdene må forseres raskt. Dette er uheldig, også ut fra dagsrytmen med et visst antall båtturer nedover i laksevaldet, med transport tilbake og innlagte måltider m.v.

Inngrepet påfører valdeierne også annet tap. Det finnes bevist at et par gyteplasser/produksjonsområder anses betydelig forringet etter anleggsvirksomheten. Det gjelder Røttesdalsbekken og Skjåbekken. Skadene refererer seg fortrinnsvis til plasser for sjøørret. Det vises til den sakkyndige Koksviks redegjørelse. Forholdene omkring gyteplassene/produksjonsområdene er tatt med som et moment ved selve erstatningsvurderingen, men ødeleggelsene antas ikke å ha stor betydning for den totale fiskeproduksjon og fangstmengde, og dermed for leieinntekter.

Etter en samlet vurdering fastsettes følgende erstatninger: for Duun og Langnes laksevald kr 350.000 for Grong laksevald kr 650.000 for Mediå laksevald kr 1.000.000.

Grunneierne driver utleie av valdene som ledd i gårdsdrift. Statens Vegvesen har ikke reist innvendinger mot at samme kapitaliseringsrente benyttes i relasjon til alle saksøkte. Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å fravike den alminnelige brukte kapitaliseringsrenten i landbruket på 5%. Det gjelder også ved erstatningsberegningene nedenfor.

I aksessorisk begjæring om overskjønn krevde Inger Margrethe Grong erstatning for tap vedrørende inntekter på Grong Gård. Dette er frafalt under hovedforhandlingen.

De tre eierne av Duun og Langnes laksevald har begjært aksessorisk overskjønn mht. til tap knyttet til utleie av husrom på gårdene. Kontraktsutleie av fisket er koblet til husrommene, og slik at overnattinger fordeles jevnt på de tre eierne av laksevaldet.

De er oppgitt følgende samlede inntekter på utleie av hus, angivelig ikke momspliktig: 1991 kr 41.516,- 1992 kr 42.225,- 1993 kr 42.120,- 1994 kr 47.250,-

Lagmannsretten har ovenfor konkludert med at man i fremtiden vil få en dreining fra hovedsakelig langtidsleie av fiske mot mer kortsalg. Det må forventes færre etterspørrere etter husrommene, og det blir vanskeligere å koble utleie av fiske med utleie av husrom. Under befaringen besiktiget lagmannsretten innkvarteringen hos Halle Duun. Standarden var angivelig representativ for alle tre gårder i valdet og må karakteriseres som enkel, slik at ren utleie til andre enn fiskere ikke er kurant. Et økonomisk tap må således påregnes for de tre eierne. I den grad dette tapet skyldes ulemper som er erstattet ovenfor mht. fisket, erstattes også tapet ved husleieinntekter. Også disse erstatninger blir meget skjønnsmessige og fastsettes slik:

for takst nr 1 Halle Duun kr 30.000

for takst nr 2 Per Arne Lynum kr 30.000

for takst nr 3 Sigrun Witsø kr 30.000.

Endelig har Per Arne Lynum krevet erstatning for tapte inntekter ved Langnes Familiecamping i anleggsperioden. Det vises for så vidt til de supplerende alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 4, som er inntatt foran.

Campingplassen har meget høy standard, herunder moderne hytter som er vinterisolerte. Disse benyttes som hybler i vintersesongen. Campingplassen ble åpnet på begynnelsen av 1990-tallet og har flere aktivitetstilbud, i tillegg til laksefiske.

Lynum har oppgitt følgende statstikk for hyttene:

mai 1993: 36 utleiedøgn

mai 1994: 4 utleiedøgn

mai 1995: 43 utleiedøgn.

Fra 1993 til 1994 konstaterte Lynum en nedgang på 193 utleiedøgn på hyttene i sesongen. I 1994 var det således 1805 utleiedøgn. I 1995 steg tallet til ca 2000.

Ut fra brutto hytteinntekter på kr 517.800,- i 1994, har Lynum beregnet marginalinntekten på kr 287,- pr. utleiedøgn.

Lagmannsretten er på den ene side enig med Statens Vegvesen i at private og næringsdrivende i stor utstrekning må tåle ulemper i en anleggsfase ved veibygging. Slike ulemper kan medføre økonomisk tap som i det foreliggende tilfelle. Som hovedregel må en grunneier bære tapet selv, i og med at veivesenet utfører arbeide på det offentliges eget område. I dette tilfellet er imidlertid Lynum rammet ekstra hardt. En ting er at adkomsten til campingplassen ble kronglet og provisorisk i anleggsfasen. Et annet forhold er at veiskiltene til plassen ble fjernet helt det meste av mai 1993. Det gjaldt på begge sider av Sandøla, både på Mediå og Langnes. Lagmannsretten finner at veivesenet på denne måte ikke var aktsomme nok. Lynum kunne nok avverget noe av tapet ved selv å vise initiativ, men en del av Lynums økonomiske tap i 1993-sesongen må derfor veivesenet erstatte. Beløpet til takst nr 2 Per Arne Lynum settes skjønnsmessig til kr 4.000.

I samsvar med herredsrettens fastsettelse erlegges 8% rente fra tiltredelse 1. september 1992 på alle erstatningsbeløp. Erstatningene vedrørende husrom og campingplass er diskontert til 1. september 1992.

Saksomkostninger.

Saksomkostninger avgjøres etter skjønnsloven §53 flg, jf tilføyelsen til de alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 6.

Statens Vegvesen begjærte overskjønn og må dekke nødvendige omkostninger for de saksøkte, jf skjønnsloven §54a og §54.

Advokat Mathiesen har fremlagt omkostningsoppgave på kr 94.620,-, hvorav kr 70.000,- utgjør salær og kr 24.620,- egne utgifter, utgifter til vitner og tillitsmenn. Kravet tas til følge.

Advokat Hustad har krevet kr 85.540,-, hvorav salær utgjør kr 70.000,- og kr 15.540,- egne utgifter og vitneutgifter. Også dette kravet tas til følge.

I tillegg må Statens Vegvesen betale omkostninger ved lagmannsretten, herunder godtgjørelse og utgifter til skjønnsmenn og rettsoppnevnt sakkyndig. Det har vært holdt 3 skjønnskonferanser. Godtgjørelse for skjønnsmennene fastsettes til kr 14.400 for Karl A. Døving og kr 10.800 for hver av de øvrige.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Statens Vegvesen betaler erstatninger som fastsatt foran, tillagt 8% rente fra 1. september 1992.

2. Statens Vegvesen betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Halle Duun, Per Arne Lynum, Sigrun Witsø, Kjell A. Lysberg, Ann Sissel Skogås, Inger Margrethe Grong, Torhild Bryhn og Ivar Grong, Ole A. Flått og Jostein Fossland - alle ved advokat Håkon Mathiesen - med 94.620 - nittifiretusensekshundreogtjue - kroner.

3. Statens Vegvesen betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Birgit Moe, Lorents Mediaa og Svein Tore Fuglår - alle ved advokat Ivar Hustad - med 85.540 - åttifemtusenfemhundreogførti - kroner.

4. Oppfyllesesfristen for punkt 2 og 3 er 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet.