RG-1996-675
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-03 |
| Publisert: | RG-1996-675 (130-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Verneting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett Nr. 95-512 A - Frostating lagmannsrett LF-1995-00280 K. (Se RG-1996-675) |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat John Berg, 7001 Trondheim). Motparter: 1. TV 2 AS v/styrets formann, 5011 Bergen. 2. B (Prosessfullmektig: Advokat Venil Katharina Thiis, 7001 Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Mats Stensrud, lagdommer Sverre Erik Jebens |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §29, §179, §27, §93, Skadeserstatningsloven (1969) §3-6 |
Saken gjelder verneting ved erstatningssøksmål, jf tvistemålsloven §29.
A har ved stevning av 3. april 1995 anlagt søksmål ved Trondheim byrett mot TV 2 AS og B. Kravet i saken gjelder erstatning og oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-6. A hevder han er påført skade som følge av injurierende utsagn fremsatt i fjernsynsprogrammet "Dokument 2", sendt av TV 2 AS fra Bergen 22. november 1993.
A er bosatt i Trondheim og har sitt hjemting ved Trondheim byrett. Han har anlagt søksmålet her, idet han hevder at den umiddelbare virkning av den skadegjørende handling er inntrådt på hans hjemsted, jf tvistemålsloven §29.
De saksøkte har prinsipalt påstått at søksmålet må avvises, idet de hevder at riktig verneting er Bergen, hvor programmet ble sendt fra, jf tvistemålsloven §29. Trondheim byrett behandlet avvisningsspørsmålet særskilt og skriftlig, jf tvistemålsloven §93 annet ledd. Byretten avsa 18. mai 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 512/1995A avvises fra Trondheim byrett.
2. A tilpliktes til innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse å erstatte B og TV2 A/S v/styrets formann sakens omkostninger med kr 2.000,- totusen - kroner."
A har påkjært byrettens kjennelse. Han har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Byretten har lagt til grunn en feil forståelse av tvistemålsloven §29 når den har kommet til at bestemmelsen ikke hjemler saksanlegg ved Trondheim byrett. Selv om programmet kunne ses over store deler av landet, har ikke den skadegjørende handling samme umiddelbare virkning andre steder enn i Trondheim, hvor skadelidte bor. De ærekrenkende uttalelser i programmet har sammenheng med As engasjement som tolk ved utlendingsavsnittet ved Trondheim politikammer. Han ble omtalt som informant og disse uttalelser har fått særlig virkning i det kurdiske miljøet i Trondheim. Det ville i slike tilfelle være naturlig å legge til grunn at den umiddelbare virkning er inntrådt der skadelidte bor. Det vises til Rt-1987-859 flg. Det er ingen grunn til å vurdere en fjernsynssending annerledes enn en avisutgivelse.
Subsidiært gjøres gjeldende at saken må kunne anlegges ved Trondheim byrett i medhold av tvistemålsloven §27. TV 2 AS har avdelingskontor i Trondheim og B, som laget programmet ved Trondheimskontoret, har også bopel i Trondheim. Tvistemålsloven §27 stiller ikke krav om eget styre for et avdelingskontor.
A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Sak nr 512-95 A fremmes for Trondheim byrett.
2. Kjæremotparten tilpliktes å betale saksomkostninger med kroner 6.000 som innkluderer rettsgebyret for lagmannsretten og omkostningene for byretten."
TV 2 AS og B har henholdt seg til byrettens avvisningskjennelse som riktig i resultat og begrunnelse.
Den umiddelbare virkning av TV-programmet kan ikke sies å ha inntrådt i Trondheim mer enn i andre rettskretser hvor innbyggerne kan motta TV 2's sendinger. Det kan tenkes mange muligheter for mottak av TV 2's programmer og man kan få et svært mangfoldig bilde av mulige verneting for saker reist mot TV 2 AS. "Umiddelbar virkning" inntrer der sendingen finner sted. Det vises til Oslo byretts kjennelse av 23. februar 1995 i en parallell sak mot TV 2 AS mht spørsmålet om verneting.
Høyesterett har ikke gjennom avgjørelsen i Rt-1987-859 fastlagt innholdet i lovens vilkår "umiddelbar virkning". Den saken gjaldt også utgivelse av en avis og ikke en TV-sending.
TV 2 AS har etter tvistemålsloven §27 forretningsverneting i Bergen. TV 2's avdeling i Trondheim har ikke særskilt styre.
TV 2 AS og B har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. A betaler sakens omkostninger med kr 3.000,-."
Lagmannsretten bemerker:
De særlige vernetingsbestemmelser i tvistemålsloven §29 gjelder for søksmål om erstatning og oppreisning for skade oppstått ved skadegjørende handling. Saksøkeren har da valget mellom å anlegge søksmål der handlingen har funnet sted eller der den umiddelbare virkningen av handlingen har inntrådt. Dette er likestilte alternativer, jf Rt-1987-859 (på 862). Dette erstatningsvernetinget omfatter krav om erstatning og oppreisning for ærekrenkelser. Det er fastslått i Rt-1987-859 at tvistemålsloven §29 kan anvendes ved sivile injuriesøksmål.
De krav A har fremsatt gjelder oppreisning og erstatning for ærekrenkende uttalelser fremsatt i fjernsynssending, jf skadeserstatningsloven §3-6. Programposten, "Dokument 2", hvor krenkelsene skal være fremsatt, ble sendt fra Bergen, og handlingsalternativet i tvistemålsloven §29 innebærer at søksmålet kan anlegges i Bergen. Dersom saksøkeren skal kunne velge en annen rettskrets som virkningsalternativ, er det et vilkår at det må være der handlingen har hatt umiddelbar virkning.
Avgjørelsen i Rt-1987-859 gjaldt krav om oppreisning for skade som følge av ærekrenkende omtale i en avis. Skaden ble ansett inntrådt der fornærmede bodde. Riktignok kunne ikke utvalget prøve den konkrete vurdering av vilkåret om umiddelbar virkning, men utvalgets generelle uttalelse i kjennelsen bærer likevel bud om at det normalt vil være naturlig å se saksøkers hjemsted som virkningssted ved injuriesøksmål. Kjæremålsutvalget uttalte om oppfyllelse av vilkåret "umiddelbare virkning" (s. 862): "Regulært vil det være tilfelle hvor søksmålet reises av den som er krenket der han eller hun bor".
Tore Schei, "Tvistemålsloven med kommentarer" bind I side 64, uttaler under henvisning til den nevnte avgjørelse i Rt-1987-859:
"Den som er utsatt for en injurie, vil f.eks. normalt kunne anlegge erstatnings- eller oppreisningssak på sitt hjemsted fordi det først og fremst er der virkningene av handlingen inntrer. ..."
Videre heter det hos Schei, samme bok, side 65:
"Det kan tenkes at den skadevoldende handling har virkning over et større område mens den vesentlige skadevoldende virkning inntrer på et bestemt sted, f.eks. skadelidtes hjemsted. Dette kan være praktisk for skadeforvoldelse gjennom injurier fremført i en landsdekkende avis. Det synes nærliggende i et slikt tilfelle å legge den begrensning i "umiddelbar virkning" at virkningsalternativet her bare kan gjelde skadelidtes hjemsted og ikke et hvilket som helst sted i landet der vedkommende avis er solgt."
Scheis ovenfor siterte kommentarer er treffende også hvor ærekrenkelse er fremsatt gjennom en fjernsynssending. Det er ingen grunn til å se forskjellig på vernetingsspørsmålet ved ærekrenkelser fremsatt i kringkasting og i trykt skrift.
Den vurdering Trondheim byrett har gjort, under henvisning til en kjennelse avsagt av Oslo byrett 23. februar 1995, er etter lagmannsrettens oppfatning ikke dekkende i forhold til lovens kriterium. Det kan ikke utelukke et relevant virkningsverneting at de injurierende uttalelser også kan ha hatt virkninger i andre rettskretser hvor det har vært mulig å se programmet. Mulige skadevirkninger kan oppstå mange steder i landet. Dette kan imidlertid ikke føre over i det synspunkt at saken må anlegges i Bergen. Virkningsalternativet vil da nettopp kunne være skadelidtes hjemsted, fordi det er mest nærliggende at den vesentlige skadevoldende virkning inntrer der. Motpartenes anførsel om at man ved å kunne henholde seg til virkningsalternativet i slike tilfeller - med varierte muligheter for mottak av TV 2's sendinger - vil få et mangfoldig og kaotisk bilde av mange mulige verneting, er ikke treffende.
Skadevirkningene må i denne saken relateres til A. Det synes lite tvilsomt at eventuelle skadevirkninger for ham er umiddelbare i Trondheim, hvor han bor og hovedsakelig har sine arbeidsoppdrag. Tvprogrammet gjaldt forhold i Trondheim, nemlig As virke som tolk ved utlendingsavsnittet ved Trondheim politikammer. Den ærekrenkende omtale skal være at han har opptrådt som informant for fremmedpolitiet der. Omtalen som politispion vil gjøre særlig utslag i det kurdiske miljøet i Trondheim, hvor han nettopp pga sin stilling er godt kjent. Disse forhold tilsier at de vesentlige skadevoldende virkninger av injuriene har inntrådt på As hjemsted.
Lagmannsretten er på denne bakgrunn og i motsetning til byretten kommet til at søksmålet må kunne anlegges ved Trondheim byrett. Den umiddelbare virkning av de påstått ærekrenkende uttalelser må sies å være inntrådt i denne rettskrets.
Etter dette har A anledning til å anlegge sitt søksmål ved Trondheim byrett.
Det skal tilføyes at solidarvernetinget i erstatningssaker forankres i tvistemålsloven §29.
Da saken blir å fremme for Trondheim byrett i medhold av tvistemålsloven §29, er det ikke foranledning for lagmannsretten til å gå nærmere inn på vernetingsbestemmelsen i tvistemålsloven §27.
Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Sak 95-512 A ved Trondheim byrett fremmes.
2. Omkostningsspørsmålet utsettes til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.