RG-1997-1432
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-16 |
| Publisert: | RG-1997-1432 (249-97) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 96-01849 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00694 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Vidar Stensland, Tromsø) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Hjallis Bakke, Tromsø). |
| Forfatter: | Lagdommer Brynjar Østgård, rettens formann. Lagdommer Dag Bugge Nordén. Ekstraordinær lagdommer Jon Fjalstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §60, Straffeprosessloven (1981) §60, §28a, §54, §62, §63, §342, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Legemiddelloven (1992) |
Nord-Troms herredsrett avsa 14 juni 1996 dom som for A har slik domsslutning:
3. A, født xx.xx.1973, dømmes for to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd og en overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd.
Straffen settes til 180 - etthundreogåtti - timer samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a. Den subsidiære fengselsstraff settes til 6 - seks - måneder.
Gjennomførings- og tilsynstiden settes til 6 - seks - måneder. I den subsidiære fengselsstraff fragår 9 - ni - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.
Straffeloven §63 annet ledd er brukt.
Straffen er en fellesstraff med den straff A ble idømt vd Nord-Troms forhørsretts dom av 19.09.94, jf straffeloven §54 nr 3.
4. A pålegges ikke å betale saksomkostninger til det offentlige.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom. Lagmannsretten bemerker at det er en feil at varetektsfradraget bare er foretatt i den subsidiære fengselsstraff, ikke også i samfunnstjenestetiden. Det vises til straffeloven §60 annet ledd. I domsslutningen skulle det også vært vist til straffeloven §62 annet ledd som grunnlag for fellesstraff på samfunnstjeneste.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har påanket herredsrettens dom. Anken retter seg mot straffutmålingen, og det er gjort gjeldende at domfelte burde vært idømt ubetinget fengselsstraff.
Ved lagmannsrettens beslutning den 5 september 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø i dag. Domfelte møtte og ga forklaring. Om bevisførselen for øvrig vises til rettsboken.
Lagmannsretten er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Ved herredsrettens dom er domfelte funnet skyldig i to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd i henhold til tiltalebeslutning av 19 desember 1995. Post A gjelder medvirkning til erverv av 20 gram amfetamin. Medvirkningen bestod i at hun formidlet en bestilling av amfetamin. Post B gjelder besittelse av 6,5 gram hasjisj og 0,02 gram amfetamin som hun forsøkte å overdra til innsatte i Tromsø kretsfengsel ved å legge narkotikaen igjen på et skjulested under besøk i fengselet. Forholdene ble begått i tiden juli-august 1995. I tillegg ble hun funnet skyldig i overtredelse av legemiddelloven ved å ha brukt amfetamin ved flere anledninger i 1995.
Samtlige forhold er begått i prøvetiden etter Nord-Troms forhørsretts dom av 19 september 1994. Domfelte ble der idømt betinget fengsel i 30 dager og en bot på kr 3.000 for erverv og bruk av mindre mengder narkotika.
Det følger at straffeloven §28a første ledd at reaksjonsformen samfunnstjeneste bare kan idømmes når hensynet til den alminnlige lovlydighet gjør det forsvarlig. I tillegg må den siktede finnes egnet til samfunnstjeneste og selv samtykke i en slik reaksjon.
Siktede er domfelt for en alvorlig narkotikaforbrytelse. Amfatamin er et farlig og sterkt vanedannende stoff. 20 gram utgjør etter opplysningene i herredsrettens dom ca 80 brukerdoser, og er derfor et ikke ubetydelig kvantum. Siktedes medvirkning består i at hun formidlet en henvendelse vedrørende kjøp av amfetamin til en bekjent, B, som ble domfelt i samme sak. En slik form for medvirkning kan ikke anses å være av liten eller underordnet betydning. I tillegg kommer at siktede har forsøkt å smugle narkotika inn i fengslet, en forbrytelse det av almenpreventive hensyn må reageres særlig strengt mot. Begge overtredelser av straffeloven §162 første ledd er etter lagmannsrettens oppfatning såvidt alvorlige at de ligger utenfor det normale anvendelsesområde for samfunnstjeneste.Høyesterett har likevel idømt samfunnstjeneste i enkelte saker som har omfattet befatning med større mengder amfetamin enn i nærværende sak. I disse tilfellene har det foreligget meget tungtveiende rehabiliteringshensyn. Det vises til de prinsipielle synspunkter i Rt-1991-275, annenvoterendes flertallsvotum på side 278-280.
Lagmannsretten finner det tvilsomt om siktede er egnet til samfunnstjeneste. Personundersøkelse ble ikke foretatt forut før sakens behandling i herredsretten. Til bruk for behandlingen av straffutmålingsanken rekvirerte påtalemyndigheten personundersøkelse med egnethetsvurdering den 13 september 1996. Saken ble imidlertid returnert ved brev fra Kriminalomsorg i Frihet den 27 november 1996 uten at personundersøkelse var foretatt. Det er vist til at siktede ikke hadde møtt etter innkalling. Under sin forklaring i retten i dag har siktede søkt å imøtegå disse opplysningene. Lagmannsretten finner det noe usikkert i hvilken utstrekning det kan legges siktede til last at personundersøkelse ikke er gjennomført, men finner det unødvendig å foreta nærmere undersøkelser for så vidt, eller å utsette saken med sikte på å få gjennomført personundersøkelsen. Uansett om siktede isolert sett skulle bli ansett egnet til å utføre samfunnstjeneste nå, finner lagmannsretten det klart at det ikke i nærværende sak gjør seg gjeldende slike særlige hensyn som gir rom for å gjøre unntak fra hovedregelen om ubetinget fengselsstraff ved såvidt alvorlig narkotikakriminalitet. Siktede opplyser at hun har sluttet å bruke narkotika, og at hun holder seg borte fra sitt tidligere miljø preget av rusmisbruk. Hun bor for tiden hjemme og oppebærer sosialstønad og opplyser at hun har planer om videre utdannelse fra neste skoleår. Selv om siktedes egne opplysninger legges til grunn, gir det ikke grunnlag for en slutning om at noen rehabilitering har funnet sted. Det er riktignok tale om en viss positiv utvikling som man ikke kan se bort fra at soningen av en fengselsstraff kan virke negativt for, men dette er utilstrekkelig til å oppveie de sterke almenpreventive hensyn som gjør seg gjeldende i en sak av denne karakter.
I henhold til aktors påstand settes straffen til fengsel i 6 måneder, som også var påstanden i herredsretten.
Som bemerket ovenfor, er det en feil at herredsretten ikke foretok forholdsmessig fradrag i tjenestetiden for varetekt. Denne feilen gjelder også B, som ved herredsrettens dom ble idømt 180 timers samfunnstjeneste, subsidiært fengsel i 6 måneder, og med frafrag for 16 dagers varetekt i den subsidiære fengselsstraffen. Lagmannsretten finner i medhold av straffeprosessloven §342 tredje ledd 2. punktum, jf §342 annet ledd nr 2, at denne feilen må rettes, slik at samfunnstjenestetiden for B settes til 164 timer.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I herredsrettens dom vedrørende A gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder med fradrag av 9 - ni dager for varetektsfengsel.
2. I herredsrettens dom vedrørende B gjøres den endring at samfunnstjenestetiden settes til 164 - etthundreogsekstifire - timer.