RG-1997-1660 (2)
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-24 |
| Publisert: | RG-1997-1660 (303-97) * |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 96-00799 A - Gulating lagmannsrett LG-1996-01448 K |
| Parter: | Kjærende part: Hillevåg Bistro AS (Prosessfullmektig: Advokat Svein Ueland, Sandnes) Kjæremotpart: Mona Egeli (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Brygfjeld, Stavanger) |
| Forfatter: | Lagdommer Fjeld Lagdommer Skaar Lagmann Bruland |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §66, Domstolloven (1915) §170, §193, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §179, Arbeidsmiljøloven (1977) |
Saken gjelder spørsmålet om arbeidstakers rett til å stå i stillingen inntil sak om avskjed er rettskraftig avgjort, jf arbeidsmiljøloven §66 nr 3.
Ved Hillevåg Bistro AS' brev av 18 mai 1996 ble Mona Egeli avskjediget fra sin stilling som servitør.
I stevning av 5 juli 1996 til Stavanger byrett har Egeli anlagt søksmål mot Hillevåg Bisto AS med krav om at avskjedigelsen kjennes ugyldig og at arbeidsgiver plikter å betale erstatning til Egeli, samt at hun skal ha rett til å stå i stillingen som servitør inntil saken er rettskraftig avgjort.
Hillevåg Bistro AS ble ved Stavanger byretts ekspedisjon av 8 juli 1996 gitt pålegg om tilsvar til senest 24 juli 1996. Pålegget om tilsvar ble ikke sendt advokat Svein Ueland som i stevningen stod oppført som prosessfullmektig for saksøkte. Hillevåg Bistro AS innga heller ikke tilsvar.
I saken vedrørende begjæringen om rett til å stå i stillingen avsa Stavanger byrett 29 juli 1996 kjennelse med slik slutning:
"Mona Egeli har rett til å stå i stillingen som servitør ved Hillevåg Bistro AS inntil avskjedssaken mot henne er rettskraftig avgjort."
Hillevåg Bistro AS har ved sin prosessfullmektig 6 august 1996 rettidig påkjært kjennelsen til lagmannsretten. Kjæremålet er angitt å gjelde saksbehandlingsfeil og feil ved byrettens rettsanvendelse. Kjæremålstilsvar er inngitt 21 august 1996.
Kjærende part, Hillevåg Bistro AS, har gjort gjeldende at det foreligger feil ved saksbehandlingen ved av kjærende part ikke har fått anledning til å uttale seg før byretten traff sin avgjørelse, og at kjennelsen må oppheves på dette grunnlag og henvises til ny behandling ved Stavanger byrett. Ved postforkynning ble stevningen oversendt Hillevåg Bistro AS som antok at advokat Svein Ueland ivaretok den formelle side ved inngivelse av tilsvar til stevningen. Advokat Ueland har vært selskapets prosessfullmektig under hele saken og er oppgitt som sådan i stevningen.
Subsidiært har kjærende part hevdet at man står overfor en avskjed hvor lovens hovedregel er at arbeidstaker ikke har rett til å stå i stillingen inntil avskjedssaken mot henne er rettskraftig avgjort. En forutsetning for at retten skal kunne fatte kjennelse for å stå i stillingen, er at det er begrunnet mistanke om at valg av avskjed er benyttet for å unngå en vanlig oppsigelse, for derigjennom å frata arbeidstaker sin rett til å stå i stillingen. I denne saken står man overfor en avskjed som er begrunnet i ordrenekt, som er klar avskjedsgrunn.
Egeli ble på forhånd informert om at dersom hun uteble fra arbeidet 17 mai, ville det innebære avskjed. Til tross for dette har hun valgt et uformelt familieselskap fremfor å møte på arbeid.
Kjærende part har videre vist til at Egeli er tilstilet to advarsler, hvorav en skriftlig advarsel så sent som 15 februar 1995. Hun har følgelig vært fullt ut innforstått med følgene av å utebli fra arbeid, og må da ta konsekvensene av sin handling.
Rettslig sett er det utvilsomt at nektelse av å utføre pålagt arbeid er rettmessig avskjedsgrunn. Det er vist til Rt-1965-1075, hvor sogar nektelse av utførelse av overtidsarbeid ble ansett som avskjedsgrunn.
Det foreligger ingen begrunnet tvil om at man står overfor en tvilsom avskjed. Byrettens kjennelse er følgelig fattet på et sviktende rettslig grunnlag.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Stavanger byretts kjennelse av 29. juli -96 oppheves og henvises til ny behandling.
Subsidiært:
Mona Egeli fratas sin stilling som servitør ved Hillevåg Bistro med virkning fra 18. mai -98.
I begge tilfelle:
Hillevåg Bistro AS tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremotparten, Mona Egeli, har i det vesentlige gjort følgende gjeldende:
Når det gjelder den påberopte saksbehandlingsfeil, er det åpenbart at det har foregått en forkynnelse på riktig måte i saken, jf domstolsloven §170. At samme lov §193 gir anledning til å foreta forkynnelse overfor en prosessfullmektig med alminnelig prosessfullmakt, medfører ikke at det er en saksbehandlingsfeil å foreta forkynnelse direkte overfor saksøkte, noe som er gjort i dette tilfellet.
Hva angår rettsanvendelsen, vil skjønnstemaet være om retten har grepet feil i sin anvendelse av den rettssetning som følger av arbeidsmiljøloven §66 nr 3. Bestemmelsen gir retten adgang til å beslutte ved kjennelse at en arbeidstaker som er avskjediget har rett til å stå i stillingen under behandling av tvisten. I saken er det foretatt en avskjed, og det ligger innenfor rettens kompetanse å gi saksøker adgang til å stå i stillingen dersom dette begjæres. Slik begjæring foreligger fra saksøkers side. Ettersom byretten på bakgrunn av sin bevisbedømmelse har funnet grunnlag for at lovens unntak skal komme til anvendelse, ses ikke grunnlag for å forstå at det foreligger feil i rettsanvendelsen.
Det fremgår av kjæremålet at kjærende part ikke har påberopt seg at byretten har vurdert de faktiske omstendigheter i saken feilaktig. Siden det følgelig ikke er påberopt feil i bevisbedømmelsen, forutsettes at det ikke bli foretatt noen vurdering av kjæremålet på dette grunnlag.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Stavanger byretts kjennelse av 29. juli 1996 stadfestes."
2. Mona Egeli tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet."
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:
Det er på det rene at stevningen av 5 juli 1996 ble oversendt Hillevåg Bistro AS med pålegg om tilsvar innen en bestemt frist, samt at kjærende parts prosessfullmektig ikke mottok slikt pålegg. Lagmannsretten kan ikke se at det er en saksbehandlingsfeil at stevningen ble forkynt kun til saksøkte med pålegg om inngivelse av tilsvar. Etter domstolsloven §193 kan forkynnelser og meddelelser i rettssaker som hovedregel rettes til en prosessfullmektig med alminnelig prosessfullmakt. Når ikke annet er bestemt ved lov, står det retten fritt å avgjøre om en forkynnelse eller meddelelse i en sak skal rettes til prosessfullmektigen eller til parten personlig. Det er bare når innkalling til et rettsmøte forkynnes for en part personlig, at retten ha plikt til å gi prosessfullmektigen meddelelse om møtet, jf domstolsloven §193 siste ledd.
Kjæremotparten har i sitt tilsvar forutsatt at lagmannsretten ikke foretar noen vurdering av byrettens bevisbedømmelse ettersom kjærende part ikke har påberopt seg at byretten har vurdert de faktiske omstendigheter i saken feilaktig. Lagmannsretten betrakter det som er anført under punkt II i kjæremålserklæringen som i realiteten å omhandle byrettens bevisbedømmelse. For lagmannsrettens behandling av kjæremålet kan det da ikke være avgjørende at det innledningsvis i kjæremålserklæringen er anført saksbehandlingsfeil og feil rettsanvendelse som kjæremålsgrunner.
På grunnlag av sakens dokumenter finner lagmannsretten at saken på dette stadium er tilstrekkelig opplyst til å vurdere byrettens bevisbedømmelse i forhold til fratredelsesspørsmålet. Det vises særlig til prosesskriv av 23 august 1996 til Stavanger byrett, hvor kjæremotparten nærmere gjør rede for sitt syn på de omstendigheter som ligger til grunn for avskjeden av henne.
Av arbeidsmiljøloven §66 nr 3 følger at ved tvist om avskjedens rettmessighet, har arbeidstakeren ikke rett til å bli i stillingen under behandlingen av tvisten, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse. Av arbeidsmiljøloven forarbeider fremgår at det kan være aktuelt å avsi slik kjennelse hvor grunnlaget for avskjedigelsen synes tvilsom og det samtidig antas å være til vesentlig ulempe for arbeidstakeren at hun må fratre stillingen umiddelbart, jf Ot.prp.nr.41 (1975-76), Om arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidstilsyn m.v i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, side 78.
Kjærende part har anført at det i dette tilfellet foreligger en ordrenekt ved at kjæremotparten uteble fra arbeidet 17 mai d å, og at slik nektelse av å utføre pålagt arbeid utvilsomt er rettmessig avskjedsgrunn. Kjæremotparten har på sin side gjort rede for en rekke omstendigheter i forbindelse med uteblivelsen fra arbeidet 17 mai d å, som gjør avskjeden urettmessig, blant annet at hun etter egen oppfatning underrettet arbeidsgiver om at hun ikke kunne arbeide 17 mai d å på grunn av en familiesammenkomst, og at slik underretning ble gitt i så god tid på forhånd at arbeidsgiver hadde mulighet til å innrette seg.
Partene er enige om at kjæremotparten ikke møtte til arbeid 17 mai d å, og det kan synes å foreligge en ordrenekt fra hennes side, i forhold til det som følger av hennes arbeidsplikt i følge vaktlisten for denne dagen. Lagmannsretten er av den oppfatning at ikke enhver form for ordrenekt utgjør en rettmessig avskjedsgrunn. Det følger av rettspraksis at avskjed på grunn av ordrenekt synes aktuelt særlig ved klare tilfeller av ordrenekt, hvor de nærmere omstendigheter som ligger til grunn for ordrenekten vil være av betydning for vurderingen av spørsmålet om avskjeden er rettmessig. Ved denne vurderingen vil det være av betydning hva som har foregått mellom partene forut for kjæremotpartens uteblivelse, blant annet om kjæremotparten har handlet i strid med et uttrykkelig pålegg fra sin arbeidsgiver og om det har vært forstandig tvil om hvor langt arbeidstakers plikter rekker i en situasjon som den foreliggende.
Lagmannsretten er av den oppfatning at det må vises varsomhet med å avsi kjennelse for at en arbeidstaker ikke skal stå i stillingen i et tilfelle som dette hvor det hefter stor usikkerhet om de nærmere omstendigheter om bakgrunnen for avskjeden, og hvor det vil være nødvendig med umiddelbar bevisførsel, med blant annet parts- og vitneforklaringer, for å klargjøre disse omstendighetene. Partene er blant annet uenige om kjæremotparten på forhånd ble informert om at dersom hun uteble fra arbeidet 17 mai d å, ville det medføre avskjed.
Lagmannsretten har for sitt standpunkt også tatt hensyn til at den stilling kjæremotparten har, ikke er av en slik karakter at det vil være uforholdsmessig vanskelig for arbeidsgiver at arbeidstaker står i stillingen inntil rettmessigheten av avskjedsvedtaket er rettkraftig avgjort. Det er i en viss grad tatt hensyn til de konsekvenser det vil ha for kjæremotparten ved ikke å kunne stå i stillingen under den rettslige prøvelse av avskjeden.
Etter dette stadfestes byrettens kjennelse.
Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet utstår til det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken, jf tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Stavanger byretts kjennelse av 29 juli 1996 i sak nr 9600799 A stadfestes.
2. Avgjørelsen av spørsmålet om omkostninger for lagmannsretten utsettes til den avgjørlse som avslutter hovedsaken.