RG-1997-477

Instans:	Agder lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1996-05-08
Publisert:	RG-1997-477 (78-97)
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Tinn og Heddal herredsrett Nr. 93-00099 Agder lagmannsrett LA-1995-00354 B.
Parter:	Saksøker: Notodden kommune (Prosessfullmektig: Advokat Lars Petter Koslung) Saksøkt: Halvor E. Frømyr, John Bjørn Bøen, Eva M. I. Klever, Øystein Klever (Prosessfullmektig: H.r.advokat Thorstein Vale)
Forfatter:	Lagdommer Steinar Thomassen Med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §6, Plan- og bygningsloven (1985) §43, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §10, §53, §54a, §57, Oreigningsloven (1959) §9, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§29, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§44, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§49, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§8, §10

Tinn og Heddal herredsrett - sorenskriver Fredrik Nesheim med skjønnsmenn - avsa den 28. juni 1993 skjønn til fastsettelse av erstatninger for innløsning av boliger og avståelse av grunn og erstatninger for innløsning av boliger og avståelse av grunn og rettigheter til vegformål - gang/sykkelsti. Saksøkte ved skjønnet var eiere og rettighetshavere til eiendommer langs stamvei 11 i Heddal i Notodden kommune. Saksøker ved skjønnet var Notodden kommune v/ordføreren med Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark som hjelpeintervenient.

Når det gjelder skjønnets faktiske bakgrunn, partenes anførsler og påstander for herredsretten og herredsrettens vurdering av de faktiske og rettslige problemstillinger skjønnet reiste, vises til herredsrettens skjønn og skjønnsgrunner.

H.r.advokat Torstein Vale har den 24. mars 1995 begjært overskjønn på vegne av takstnummer 3, Halvor E. Frømyr, takstnummer 25, John Bjørn Bøen og takstnummer 31, Eva M.T. Klever og Øystein Klever. Advokat Lars Petter Koslung har den 4. mai 1995 inngitt tilsvar på vegne av saksøker og hjelpeintervenient, med påstand om stadfestelse av herredsrettens skjønn.

Overskjønn ble holdt på Notodden 7. og 8. mai 1996. De saksøkte John Bjørn Bøen og Øystein Klever møtte, og for saksøkte Halvor E.Frømyr møtte sønnen, Edmund Frømyr, alle med h.r.advokat Vale som prosessfullmektig. For saksøkeren møtte overingeniør Sondre Tveiten og for hjelpeintervenienten møtte avdelingsingeniør Arne Baugerød og oppsynsmann Magne Hegna, sammen med prosessfullmektigen advokat Lars Petter Koslung. Den første dag av forhandlingene ble det foretatt befaring av de angjeldende eiendommer, med deltagelse av de parter og partsrepresentanter som er nevnt ovenfor. Parter og prosessfullmektiger fikk anledning til å påvise hva de mente hadde betydning for saken.

Under inkaminasjonen av overskjønnet ble det dokumentert flere skriftlige bevis, og det ble fremlagt takstbok vedrørende de enkelte eiendommer. Det ble også fremlagt juridisk utdrag, hvori er inntatt den juridiske teori og de rettsavgjørelser som påberopes som støtte for anførsler og påstander.

Partene var enige om at de alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn for herredsrettens skjønn også skal legges til grunn ved overskjønnet. Lagmannsretten legger etter dette følgende alminnelige skjønnsforutsetninger til grunn:

"Alminnelige skjønnsforutsetninger ved eiendomsinngrep Etter §50, jfr. §49, i vegloven, lov av 21. juni 1963 1 skjønnsforutsetninger

A. Skjønnsforutsetningene angir det faktiske grunnlaget som skjønnsretten skal bygge på ved fastsetting av erstatninger: - omfanget av eiendomsinngrepet, - saksøkerens framgangsmåte ved beregning og utbetaling av erstatning, - hvilke tiltak saksøkeren påtar seg, - hvilke forhold som skal holdes utenfor skjønnet.

Sammen med skjønnsforutsetningene blir det framlagt kart, arealoppgaver og lignende materiale. Ut over det som er fastsatt i skjønnsforutsetningene og det øvrige framlagte materialet som er nevnt foran, påtar saksøkeren seg ikke arbeid eller andre forpliktelser.

B. Skjønnsforutsetningene består av en alminnelig del og en spesiell del. De spesielle forutsetningene inneholder særbestemmelser for de enkelte takstnummer. For såvidt de spesielle forutsetningene er i strid med de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er framlagt, går de spesielle forutsetningene foran.

C. Saksøkeren forbeholder seg retten til å endre eller supplere det foran nevnte materialet inntil skjønnet blir tatt opp til avhjemling. 2 omfanget av eiendomsinngrepet

A. Foruten grunn omfatter eiendomsinngrepet enhver rett som er nødvendig for bygging, utbedring, vedlikehold og drift av de offentlige veganlegg som inngår i ekspropriasjonstiltaket.

B. Grunn til offentlige veger blir ekspropriert til eiendom i samsvar med det som er angitt i skjønnsforutsetningene, og vist for skjønnsretten ved utstikning i marka, kart og vegprofiler. Foruten vegbredden (kjørebane, skulder og eventuelt midtdeler), omfatter vegens eiendomsområde grunn til grøfter, fyllinger, skjæringer og andre tiltak som er nødvendige av omsyn til ekspropriasjonstiltaket.

C. Grunn blir ekspropriert ut til ca 1 meter fra fyllingsfot/skjæringstopp, likevel slik at grense for vegområdet ikke skal trekkes nærmere vegkant enn ca 3 meter. Alle mål gjelder horisontale avstander.

D. Utenfor vegområdet omfatter ekspropriasjonen rett til midlertidige og permanente eiendomsinngrep i samsvar med det som framgår av spesielle skjønnsforutsetninger, eventuelt med henvisning til kart, profiler og særskilte oppgaver.

Ekspropriasjonen vil dessuten - som beskrevet i nevnte materiale - kunne gjelde - rett til å flytte eksisterende ledningsnett og anlegge nye ledninger, - rett til å etablere, legge om og holde vedlike private veger, - erverv av private bruksretter til fordel for andre enn saksøkeren.

E. Eiendomsinngrepet omfatter også matjord innenfor ekspropriasjonsområdet.

F. Bygninger og andre faste innretninger a. Dersom annet ikke er bestemt i spesielle skjønnsforutsetninger, skal bygninger og andre faste innretninger innenfor ekspropriasjonsområdet erverves. Det samme gjelder bygninger m.v. utenfor ekspropriasjonsområdet dersom disse må fjernes av omsyn til ekspropriasjonstiltaket. Hvilke bygninger og innretninger dette gjelder, framgår av spesielle skjønnsforutsetninger. b. Frist for fraflytting av bygninger som blir ekspropriert etter pkt. a, er fastsatt i spesielle skjønnsforutsetninger. 3 Erstatningsforhold med tilhørende bestemmelser 3.1 Fastsetting av grunnerstatning

A. Saksøkeren legger fram foreløpige oppgaver over det areal som skal erverves for hvert takstnummer, jfr. forutsetningenes pkt. 2 B og C. Endelig oppmåling skjer først når anlegget er avsluttet.

B. Saksøkeren ber om at skjønnsretten fastsetter grunnerstatning pr arealenhet (dekar/m2) for hvert takstnummer, spesifisert etter markslag/bonitet/arealkategori, alt så langt det er nødvendig for erstatningsoppgjøret. Dersom grenser for markslag m.v. er usikre, ber saksøkeren om at grunnerstatningene blir spesifisert med henvisning til plankartets profilnummer eller på annen entydig måte. 3.2 Trær og annen vegetasjon

Grunn blir ekspropriert med påstående trær og annen vegetasjon dersom annet ikke er bestemt gjennom spesielle skjønnsforutsetninger. 3.2.1Tømmer og annet drivverdig virke

A. Saksøkeren sørger for og bærer utgiftene ved bestandsregistrering. Dersom saksøkte etter henvendelse fra saksøkeren, ikke har gitt samtykke til oppgjør i henhold til offentlig tømmermåling, vil saksøkeren sørge for og bære utgiftene ved kubering av påstående salgbart virke. Dette gjelder også for grunn utenfor vegområdet som blir klausulert til motfyllinger, avlastningsområder, siktsoner o.l.

Skjønnsretten fastsetter i disse tilfellene tømmererstatningen.

B. Ved eventuelt oppgjør i henhold til offentlig tømmermåling, jfr. samtykke fra saksøkte, vil tømmeret bli målt etter gjeldende regler for tømmermåling.

Saksøkeren ber om at skjønnet, så langt det er nødvendig av omsyn til tømmeroppgjøret, fastsetter de driftskostnader pr. m3, inkludert måle- og avvirkningsavgift, som kan trekkes fra tømmerets bruttoverdi ved erstatningsoppgjøret for hvert takstnummer.

C. Når saksøkte har meddelt at han selv ønsker å drive ut og eventuelt beholde virket, vil frist for avvirkning bli angitt i spesielle skjønnsforutsetninger. Dersom avvirkning ikke er foretatt innen denne fristen, vil saksøkeren avvirke tømmeret på saksøktes bekostning. 3.3 Gjerde

A. Gjerde vil bli satt opp og holdt vedlike av vegvesenet i følgende tilfelle: a) der gjerde er nødvendig av omsyn til vegen eller ferdselen på vegen, jfr. vegloven §44, annet ledd. b) der gjerde er nødvendig for å verne omgivelsene mot spesielle farer som vegen representerer.

Opplysninger om hvor slikt gjerde er aktuelt, går fram av de spesielle skjønnsforutsetninger, eventuelt også av vegplanen.

B. Dersom saksøkte forøvrig krever erstatning for gjerde, og vegvesenet kommer til at kravet ikke kan imøtekommes, avgjør skjønnsretten om erstatningsplikt foreligger.

Når den eksakte gjerdelengden ikke kan oppgis under skjønnet, ber saksøker om at eventuell erstatning blir fastsatt pr løpemeter. Saksøker ber også om at det i skjønnsgrunnene blir opplyst om hvilken gjerdetype som er lagt til grunn.

Gjerdet skal plasseres etter anvisning fra vegvesenet.

Vegvesenet fraskriver seg ansvar for framtidig vedlikehold av gjerdet.

C. I den utstrekning veganlegget gjør det nødvendig å fjerne eksisterende gjerde, forutsettes det at saksøkte besørger dette. Frist for å fjerne gjerdet er gitt i de spesielle skjønnsforutsetninger. Dersom gjerdet ikke er fjernet innen fristen, vil gjerdet bli fjernet av vegvesenet. 3.4 Midlertidige inngrep

Midlertidige inngrep utenfor ekspropriasjonsområdet blir angitt i spesielle skjønnsforutsetninger, jfr. forutsetningenes pkt. 2 D. Skjønnsretten fastsetter erstatning for disse inngrepene i samsvar med de påvisninger som blir gitt. 3.5 Anleggsarbeidet

Erstatning for skade og ulempe som følge av anleggsdriften skal holdes utenfor skjønnet med mindre annet er bestemt i de spesielle skjønnsforutsetningene. 3.6 Andre erstatningsforhold

De erstatninger som skjønnsretten fastsetter, skal dekke alle erstatningsbetingende skader og ulemper i forbindelse med ekspropriasjonstiltaket, bortsett fra de forhold som i skjønnsforutsetningene eller ved skjønnsrettens avgjørelse uttrykkelig er holdt utenfor skjønnet. Således omfatter erstatningene også eventuell skade eller ulempe i forbindelse med forutgående stiknings- og målearbeider, grunnundersøkelser o.l. 4 Oppgjør og erstatning for avsavnstap 4.1 avsavnstap

Erstatningsoppgjør skjer i samsvar med skjønnsloven §53 - §57, eventuelt direkte med saksøkte.

Tap som følge av at utbetaling av erstatning skjer etter at tiltredelse har funnet sted, fastsettes av skjønnsretten etter bestemmelsene i §10, 3. punktum i lov av 6. april 1984 nr. 17 om erstatning ved ekspropriasjon av fast eiendom. Dette gjelder både ved forhåndstiltredelse og når fullt oppgjør ikke kan skje før vegen er bygd og endelig oppmåling foretatt. 4.2 Boligeiendommer som eksproprieres i sin helhet.

Hvis saksøkte ikke kan få innflytningsklar erstatningsbolig innen den fastsatte flyttefrist, og vegvesenet ikke samtykker i at flyttefristen forlenges til den nye bolig kan tas i bruk, blir spørsmålet om erstatning for midlertidige flytningsutgifter og for utgifter i den forbindelse å avgjøre ved minnelig overenskomst eller senere skjønn.

Vegvesenet vil medvirke til finansiering av saksøktes anskaffelse av erstatningsbolig som nedenfor nevnt:

Dersom saksøkte får erstatning for gjenanskaffelse ved nybygg, og ekspropriasjonen ikke er gjennomført, vil vegvesenet betale 1/2 av erstatningssummen når saksøkte har fått byggetillatelse, 1/4 når bygget er tekket og utvendig kledd og den siste 1/4 når bygningsrådet gir midlertidig brukstillatelse og den eksproprierte eiendommen er fraflyttet. Det forutsettes at vegvesenet får pant som gir tilstrekkelig sikkerhet for utbetalingene i den eiendom som eksproprieres.

Hvis saksøkte kjøper leilighet eller ferdig hus før ekspropriasjonen er gjennomført, vil vegvesenet forskuttere inntil erstatningssummen mot pant som nevnt i forrige avsnitt.

Blir det aktuelt med forskuttering til ny bolig før endelig skjønn foreligger, vil vegvesenet betale forskudd etter nærmere vurdering av beløpets størrelse og pantsikkerheten i ekspropriasjonseiendommen.

Vegvesenet vil ikke beregne renter av forskuddsbeløpene. 5 Støydempende tiltak 5.2 Støyskjerming

A. Støyskjerming, enten i form av voller eller skjermer, blir satt i verk i den utstrekning og på den måte som er angitt i spesielle skjønnsforutsetninger.

Henvisninger til planer, kart og annet illustrasjonsmateriale er gitt i de spesielle forutsetningene.

B. Ekspropriasjonen omfatter rett for saksøkeren til å foreta ettersyn og vedlikehold av skjermer og voller som blir bygd etter pkt. A. I denne forbindelse har saksøkeren rett til nødvendig ferdsel over saksøktes eiendom.

C. På den side av støyskjermen som ikke vender som vegen, kan saksøkte, innenfor de rammer som blir fastsatt av bygningsmyndighetene, selv gi den overflatebehandling, for eksempel maling eller beis, som vedkommende ønsker. Det samme gjelder for beplantninger, både i tilknytning til støyskjermer og på den del av støyvoll som ikke vender mot vegen.

D. Saksøkte har ikke høve til å foreta seg noe på egen eiendom som kan føret til at tiltak etter pkt. A blir skadet eller opphører å fungere i samsvar med forutsetningene. Støyvoller må ikke graves ut, og det må ikke gjøres arbeider i grunnen som kan berøre fundamenteringen av støyskjermer.

E. Støyskjerm som etter pkt. A blir bygd langs vegen, skal stå på vegområdet. Eiendomsgrensen skal trekkes langs skjermen, på den side av skjermen som vender bort fra vegen. Når det blir anlagt støyvoll, skal grense for vegområdet trekkes langs toppen av vollen.

Ved spesielle skjønnsforutsetninger kan det fastsettes andre regler. 5.2 Annen form for støydemping

A. De støydempingstiltak som saksøkeren eventuelt påtar seg å utføre/besørge utført på bygningsfasaden, er angitt i spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Dersom saksøkeren erkjenner at støydempende tiltak må utføres, men anser det for mest hensiktsmessig at saksøkte besørger utførelsen, er det angitt i den spesielle skjønnsforutsetningene hvilke tiltak saksøkeren erkjenner som nødvendig.

C. Alt vedlikehold av bygningsfasader er saksøkeren uvedkommende. 6 Andre bestemmelser 6.1 avkjørsler

A. Avkjørsler blir angitt i planer og spesielle skjønnsforutsetninger. Endret bruk av eksisterende eller nye avkjørsler er betinget av særskilt tillatelse.

B. Avkjørsler blir anlagt av vegvesenet. Når vegvesenet påtar seg arbeid med tilknytningsveg eller lignende, vil dette følge av kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger. 6.2 Ledninger, grøfter m.v.

A. Med mindre annet følger av særlige vilkår, sørger saksøkeren for nødvendig omlegging av eksisterende lovlig ledningsnett, - herunder elektriske ledninger, vann- og kloakkledninger, drensledninger og grøfter med eventuelle kummer m.v. Saksøkeren sørger for at eksisterende lovlige vannledninger, elektriske kabler m.v. blir lagt i varerør ved kryssing av vegen, dersom annet ikke blir bestemt i spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Framtidig reparasjon og vedlikehold av ledningsnettet som faller inn under pkt. A, er saksøkeren uvedkommende.

C. Reparasjon og vedlikehold av ledningsnettet innenfor vegområdet kan bare utføres etter tillatelse fra vegvesenet. 6.3 Bortledning av vann

A. De kulverter og stikkrenner gjennom vegen som skal anlegges/opprettholdes for nødvendig gjennomløp/ bortledning av vann fra vegområdet, framgår av kart, profiler m.v. eventuelt supplert med beskrivelse i spesielle skjønnsforutsetninger.

B. Når saksøkeren antar at ekspropriasjonstiltaket vil føre til skadelig endring av vannstand og vannføring utenfor ekspropriasjonsområdet, blir dette beskrevet i kart og/eller spesielle skjønnsforutsetninger. Ut over det som er beskrevet i skjønnsforutsetningene, påtar saksøkeren seg ikke arbeid med bortledning av vann eller vedlikehold av grøfter og ledningsnett utenfor ekspropriasjonsområdet. 6.4 Nedlegging av offentlig veg

Dersom det i forbindelse med nedlegging av offentlig veg, er forutsatt at veggrunn skal føres tilbake til saksøkte, fastsetter skjønnsretten vederlag for dette i samsvar med vegloven §8, tredje ledd. 6.5 Frisiktsoner

Frisiktsoner er vist på planer og kart. Innenfor disse er det ikke høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerder, bygninger m.v. jfr. spesielle skjønnsforutsetninger. 6.6 Vedlikehold av private veger

A. Saksøkerens vedlikeholdsansvar for private veger er avgrenset til det bygningstekniske vedlikeholdet av bruer og underganger som blir bygd for kryssing av offentlig veg i forbindelse med ekspropriasjonstiltaket.

B. Øvrig vedlikeholdsvirksomhet, herunder snøbrøyting, på bruer over offentlig veg skal utføres i samsvar med de pålegg og anvisninger som til enhver tid blir gitt av vegmyndighetene. 6.7. Stabiliseringstiltak. Motfyllinger og avlastningsområder

A. Ekspropriasjonen omfatter rett til å sette i verk nødvendige stabiliseringstiltak utenfor vegområdet i form av oppfylling (motfyllinger) og nedplanering (avlastningsområder).

B. Stabiliseringstiltak etter pkt. A er beskrevet i spesielle skjønnsforutsetninger, jfr. framlagte kart og annet materiale.

C. Saksøkerens ansvar for vedlikehold av tiltak etter pkt. A er angitt og avgrenset i de spesielle skjønnsforutsetningene. I samsvar med dette omfatter ekspropriasjonen nødvendige rettigheter for ettersyn og vedlikehold, herunder eventuelt ferdsel over saksøktes eiendom. Behov for ferdsel over saksøktes eiendom er angitt i spesielle skjønnsforutsetninger.

D. Motfyllinger og avlastningsområder kan nyttes til jord- og skogbruksformål og nødvendig drenering i den forbindelse kan foretas. Ut over dette kan imidlertid saksøkte ikke, uten tillatelse fra vegvesenet, sette i verk tiltak som kan tenkes å forrykke stabiliteten." Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger, er disse inntatt under de enkelte takstnummere, se nedenfor.

H.r.advokat Vale har i det vesentlige gjentatt de anførsler som fremgår av overskjønnsbegjæringen. Disse og senere anførsler er inntatt under de enkelte takstnummere nedenfor. H.r.advokat Vale har nedlagt slik generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Lagmannsretten treffer avgjørelser i samsvar med spesielle påstander for de saksøkte, og forhøyer underskjønnets erstatningsfastsettelser.

3. Saksøker pålegges å betale de lovbestemte utgifter til skjønnsmenn.

4. De saksøkte tilkjennes erstatning for utgifter til juridisk og teknisk bistand."

H.r.advokat Vale har nærmere presisert sin påstand under prosedyren, jfr.spesielle påstander inntatt under de enkelte takstnumre.

Notodden kommune v/advokat Lars Petter Koslung har i det vesentlige henholdt seg til herredsrettens premisser som han hevder er riktige. Hans anførsler vedrørende de enkelte takstnummere er inntatt nedenfor. Advokat Koslung har nedlagt slik påstand:

"1. Underskjønnet stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for overskjønnet."

Lagmannsrettens merknader: For sin avgjørelse legger lagmannsretten til grunn lov nr. 17 av 6. april 1984 om vederlag ved ekspropriasjon av fast eiendom (vederlagsloven), sammenholdt med bestemmelsen i Grunnloven §105 om at de saksøkte skal ha full erstatning for det tap de påføres ved ekspropriasjonsinngrepet. Erstatningene blir å utmåle etter verdien på overtakingstidspunktet. Tap som følger av at utbetalingene skjer etter at tiltredelse har funnet sted, erstattes i henhold til vederlagsloven §10. Avsavnsrenten fastsettes til 7 %, som antas å være den gjennomsnittlige rente i den aktuelle periode. Denne rente regnes fra tiltredelsestidspunktet og inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper vanlig morarente.

Når det gjelder ulempeerstatninger bemerkes at ulemper av alminnelig karakter kun erstattes hvis de overstiger "tålegrensen" i granneloven §2. For øvrig skal enhver ha full erstatning for skader eller ulemper på den gjenværende eiendom sålangt dette ikke dekkes av grunnerstatningen. Når det gjelder såkalte "særulemper" skal disse erstattes, selv om de ikke overstiger granneloven tålegrense.

I nærværende sak er det hovedsaklig tale om nærføringsulemper. Om disse bemerkes at ulemper som knytter seg til veg og vegtrafikk, så som støy, støv, eksos, lyskasting, innsyn og estetiske ulemper, som oftest er å anse som alminnelige ulemper for eiendommer langs vegen og i dens nærhet, slik at erstatning bare kan tilkjennes i den grad ulempene samlet overstiger hva en eier må finne seg i uten erstatning eller vederlag etter granneloven §2.

Når det gjelder takstnr. 3 og takstnr. 25 er lagmannsretten under noen tvil kommet til at ulempene må anses som særulemper, jfr. nedenfor under de enkelte takstnummere.

Erstatninger:

1. Takst nr. 3: Gnr. 16 bnr. 7/gnr. 15 bnr. 9:

Eier: Halvor E. Frømyr.

Det avstås 738 m2 dyrket mark og 304 m2 hagegrunn av en landbrukseiendom på totalt ca 35 da. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Eiendomsinngrepet inn mot bestående bolighus skal ikke strekkes lenger enn at ny eiendomsgrense får en avstand fra husets vestre to hjørner med henholdsvis 3 meter på nordsiden og to meter på sydsiden.

2. Eiendomsinngrepet mot bolighuset og tunet avsluttes i ny eiendomsgrense med rett mur og utsparing for stolper. Ferdig vegbane skal mot tunet ikke legges vesentlig høyere enn nåværende terreng. Muren skal ha en høyde på inntil en halv meter over g/svegen.

3. De påstående bjørketrær skal så vidt mulig ikke felles før det er foretatt skjønnsbefaring. Ved avvirkningen skal trærne kvistes så langt det er skikket til brennved, gjøres opp på vanlig måte og legges i haug på anvist sted på eiendommen. De stammer som skal benyttes til materialer, felles med skånsomhet, kappes i ønskede lengder og legges i særskilte legger på eiendommen.

4. Eieren av eiendommen er fri for ethvert ansvar som følge av mulig snøras eller ras av takstein fra bebyggelsen.

5. Ledninger som berøres i anleggsområdet omlegges i varerør.

6. Anlegget utføres slik at det ikke skjer avrenning av vann fra vegområdet og inn i bebyggelsen og tunet.

7. Nåværende adkomst til eiendommen opprettholdes."

H.r.advokat Vale har anført at saken nå står i en annen rettslig stilling enn da herredsrettens avsa sitt skjønn. Etter Høyesteretts plenumsdom 29. april 1996 er plikten til å legge reguleringsplanen til grunn bortfalt, slik at det må vurderes konkret hva som er den påregnelige utnyttelse av de arealer som avstås. Det er klart påregnelig at det vil bli bygget flere hus langs vegen i Heddal. Den avståtte grunn må derfor vurderes som dels byggegrunn med tilført veg, vann og kloakkledning.

Skal noe av grunnen erstattes som jordbruksareal, vil det bli tale om anvendelse av marginalkalkyleprinsippet. I denne forbindelse er det bare det man har spart på det stykket som tas, det skal gjøres fradrag for. Ellers skal det ytes full erstatning. For dette takstnummer gjorde herredsretten seg skyldig i den misforståelse at jorden var bortleiet. Dette er ikke tilfelle. Jorden drives for Frømyrs egen regning.

Våningshuset kreves innløst. Etter at veianlegget kom er ikke lenger huset salgbart. Etter plan- og bygningsloven §43, jfr.oreigningsloven §9, kan det kreves innløsning når ekspropriasjonsinngrepet fører til at eiendommen mister en vesentlig del av sin verdi for eieren. Det anføres at vilkårene for innløsning er til stede i dette tilfellet. Eiendommen avstår ikke bare grunn, men våningshuset blir liggende helt inntil veganlegget, ribbet for det tidligere spesielle allee av store bjørketrær.

Veganlegget fører til en utvidet byggeklausulering i henhold til vegloven §29, hvilket betinger erstatning.

Det er nedlagt slik spesiell påstand:

"1. Prinsipalt:

Innløsning av bolighuset, vurdert etter gjenanskaffelsesverdi ved nybygg, med tillegg for flytteutgifter.

Subsidiært: Erstatning for

Betydelig verdireduksjon på boligeiendommen, herunder utgifter til støyisolering av vegg mot vegen med utskifting av vinduer.

2. Avståelse av grunn, vurdert etter høyeste alternativ som dels hagegrunn/tun og dels byggegrunn med tilført veg, vann og kloakkledning.

3. Nærføring med tap av skjermmulighet mot vegen, innsyn og trafikkulempe, skade og ulempe ved snøbrøyting av g/svegen, skjemmet utseende og redusert beboelsesverdi.

4. Arronderingsskade på gjenværende eiendom.

5. Utvidet byggeklausulering.

6. Tap av skjerm- og prydvegetasjon, 9 stk store bjørketrær.

7. Tap av gjerde m/port mot gjenværende eiendom, vurdert etter gjenanskaffelsesverdi for egen gjenoppføring så langt det ut fra praktiske og estetiske hensyn lar seg gjennomføre.

8. Generell verdireduksjon på gjenværende eiendom, bl.a. som følge av at avståelsen griper inn i et tradisjonsrikt og bevaringsverdig bolighus og gårdsbebyggelse, som estetisk og tradisjonelt er betinget av en fri og åpen beliggenhet, omkranset av store og vakre bjørketrær."

Advokat Koslung har sammenfatningsvis anført: Plenumsdommen av 29. april 1996 får ingen betydning for den rettslige vurdering i nærværende sak. Det dreier seg her om en vegstrekning som går gjennom et område som i sin helhet er regulert til landbruksdrift. Ser man bort fra vegplanen er det fortsatt kun landbruksdrift og virksomhet knyttet til landbruket som vil være den påregnelige utnyttelse av de arealer som avstås. I denne forbindelse må man være oppmerksom på at selv på landbruksjord kan eieren oppføre bygninger som har tilknytning til landbruk, herunder også våningshus.

De landbruksarealer som avstås er såvidt små at det vil være riktig å benytte marginalkalkylemetoden ved erstatningsberegningen. Det må legges til grun at det dreier seg om kornproduksjon. Det kan være riktig å regne med et dekningsbidrag på kr 630,- pr.da, og en kapitaliseringsrente på 5 %, hvilket vil gi kr 12,60 pr. m2.

For de arealer som ikke er landbruksjord, vil det være riktig å anvende differanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507 flg.

Det er ikke grunnlag for ulempeerstatning. De ulemper eiendommen utsettes for er kun å betrakte som alminnelige ulemper som ikke betinger erstatning, idet den naborettslige tålegrense ikke er overskredet.

Når det gjelder innløsningskravet anføres at selv om lovens "vesentlighetskriterium" ikke forutsetter at verdireduskjonen for eieren er mer enn 50 %, skal det etter gjeldende rettspraksis meget til før lovens vilkår for innløsning er oppfylt. I dette tilfelle dreier det seg om en eiendom som fra før lå tett inntil en riksveg. Det er derfor kun de tilleggsulemper og den tilleggsverdireduksjon gang/ sykkelveien representerer som skal tillegges vekt ved vurderingen. Det bestrides at vikåret for innløsning er til stede.

Gang/sykkelveien endrer ikke på byggeforbudssonen. Byggegrensen er 30 meter fra vegen - regnet fra vegens midtlinje - se vegloven §29 annet ledd. Reguleringsplanen medfører ingen utvidelse av byggegrensen, og det er ikke grunnlag for erstatning.

Lagmannsretten skal bemerke: Lagmannsretten kan ikke se at "plenumsdommen" av 29. april 1996 får noen betydning for de rettslige spørsmål som nærværende skjønn reiser, og kan for så vidt vise til de synspunkter advokat Koslung har gjort gjeldende. Uavhengig av veiplanen, vil den påregnelige utnyttelse av de arealer som avstås være utnyttelse til landbruksformål. Området er fra tidligere regulert til landbruksdrift.

Saksøkte har prinsipalt påstått innløsning av huset.

Avgjørende blir om huset på grunn av veganlegget har mistet en vesentlig del av sin verdi for eieren, jfr. plan- og bygningsloven §43 nr. 1. Avgjørelsen vil måtte bero på en konkret totalvurdering, hvorunder det må tas utgangspunkt i situasjonen slik den var før ekspropriasjonen. Også tidligere lå denne eiendom nært inntil riksvegen, og må ha blitt sjenert av trafikken. Situasjonen er helt åpenbart blitt vesentlig forverret etter anlegget av gang/sykkelstien, men lagmannsretten kan ikke se at husets verdi i forhold til grunneieren er blitt redusert i den grad at det er grunnlag for innløsning.

Eiendommen avstår en stripe grunn til veganlegget, hvorav 738 m2 er dyrket mark og 304 m2 hagegrunn. Lagmannsretten er enig i at den dyrkede mark blir å erstatte etter bruksverdi, vederlagsloven §6, og basert på marginalkalkylemetoden. Det avstås kun en liten del av eiendommen. Denne avståelse er så liten at den ikke aktualiserer noen tilpasning i form av endret driftsopplegg. Det vil ikke spares noe på maskinhold eller driftsmidler for øvrig. Det er tale om et varig tap, som kun reduseres ved det som spares inn på såkorn, gjødsel o.l.

For hage/tomtegrunn utmåles erstatningen etter differanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507 flg. Erstatningen fastsettes derfor til forskjellen mellom eiendommens salgsverdi med det areal som avstås og verdien av eiendommen uten dette areal. Erstatningen inkluderer tap av vegetasjon, herunder prydbusker og de 9 store bjørketrær som er gått tapt.

Gjerdeerstatningen er frafalt under overskjønnsforhandlingen, idet saksøkte og saksøkeren senere vil løse dette ved egen avtale. Det finnes å foreligge særulemper som betinger erstatning. Eiendommen synes i å rammes i adskillig større grad enn de fleste øvrige eiendommer som har avstått grunn og er berørt av veganlegget. Selv om inngrepet ikke har redusert eiendommens verdi i den grad at innløsningspåstanden tas til følge, er eiendommens verdi klart redusert utover det som erstattes gjennom grunnerstatningen alene. Eiendommen lå tidligere skjermet til, med høye trær og vakker vegetasjon mellom hus og veg. Trær og vegetasjon er fullstendig rasert og eiendommen ligger helt åpen mot den nye veganlegget. Selv om våningshuset også tidligere lå nært vegen, har bygningen nå fått gang/sykkelstien nesten helt inntil husveggen. På grunn av inngrepet har eiendommen helt endret karakter.

Det er ikke grunnlag for erstatning for utvidet byggeklausulering. Lagmannsretten er i dette spørsmål enig med advokat Koslung, og finner det tilstrekkelig å vise til hans anførsler foran.

Erstatninger: 1. For hage/tomtegrunn inkludert beplantninger: kr 60000, 2. Dyrket mark kr 14 pr.m2 3. Skade/ulemper på gjenværende eiendom: kr 40000.-

I tillegg til erstatningsbeløpene kommer avsavnsrente med 7 % fra 14. april 1993 og inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper vanlig morarente.

2. Takst nr. 25: gnr. 11 bnr. 3

Eier: John Bjørn Bøen.

Det avstås 47 m2 hagegrunn og 488 m2 dyrket mark av en landbrukseiendom på ca 50 da.

Følgende spesielle skjønnsforutseninger gjelder:

"1. Eksisterende avkjørsel til riksvegen stenges.

2. Eiendommen gis adkomst via ny felles adkomstveg over gnr. 11 bnr. 1 og videre over gnr. 11 bnr. 16 fra profil nr. 1840.

3. Felles adkomstveg blir opparbeidet av vegvesenet så langt avkjørselen er regulert i følge planen(blå skravur).

4. Adkomstvegen brøytes og vedlikeholdes av brukerne.

5. Mur mot hus skal plasseres i en avstand av 60 cm fra huset mot øst og 1,5 m mot vest. Vegen skal anlegges ca 0,5 m under nåværende terrengnivå."

H.r.advokat Vale har også for denne eiendoms vedkommende prinsipalt påstått innløsning. I tillegg til hva som er gjort gjeldende under takst nr. 3, vises til at det for denne eiendom vil bli nødvendig å oppføre støyskjerm i hele tomtens lengde, dersom huset fortsatt skal bebos. I tillegg må boligen støyisoleres mot vegen. Kostnadene til dette er av ingeniør Per Larsen beregnet til ca kr 200000,-. Larsen har også antatt at det kan være fare for setninger under husets fundamenter som følge bl.a. av at grøftekanten blir liggende helt inntil huset. For denne eiendom gjelder ikke fritak for ansvar i tilfelle takras, slik som for takst nr. 3. Saksøkte må derfor montere snøfangere på taket for å hindre at snø raser ned på vegen. Takkonstruksjonen er imidlertid ikke sterk nok til å tåle at større snømengder blir liggende på taket. Det må derfor foretas forsterkninger, slik som beskrevet i den fremlagte rapport fra sivilingeniør Petter Kleppen. Før arbeidene ble igangsatt, vurderte kommunen å innløse denne eiendom. Det kan etter saksøktes oppfatning ikke være tvilsomt at huset har mistet en vesentlig del av sin verdi for eieren, og at huset må innløses.

Det er nedlagt slik påstand:

"Påstand:

1. Ekspropriasjonskravet avvises forsåvidt saksøkeren pålegges å foreta sikring og treffe forholdsregler mot takras. Det forutsettes at eieren av eiendommen er fri for plikt til å sikre g/svegen mot snøras og ras av takstein fra bebyggelsen.

2. Prinsipalt:

Innløsning av bolighuset, vurdert etter gjenanskaffelsesverdi ved nybygg, med tillegg for flytteutgifter.

Subsidiært: Erstatning for

Betydelig verdireduksjon på boligeiendommen, herunder utgifter til støyisolering av vegg mot vegen med utskifting av vinduer.

3. Avståelse av grunn, vurdert etter høyeste alternativ som dels hagegrunn/tun og dels byggegrunn med tilført veg, vann og kloakkledning.

4. Beslagleggelse av grunn til ny felles adkomstveg, vurdert etter høyeste alternativ som byggegrunn med tilført veg, vann og kloakkledning.

5. Nærføring med tap av skjermmulighet mot g/svegen, innsyn og trafikkulempe, skade og ulempe ved snøbrøyting, skjemmet utseende og redusert beboelsesverdi.

6. Innsyn og trafikkulempe fra samlevegen, støv- og annen nabo ulempe.

7. Arronderingsskader på gjenværende eiendom.

8. Utvidet byggeklausulering.

9. Tap av skjerm- og prydbeplantning.

10. Gjerde m/port mot gjenværende eiendom, vurdert etter gjenanskaffelsesverdi både mot g/svegen og langs den private samleveg mot tunet.

11. Generell verdireduksjon på gjenværende eiendom, bl.a. som følge av at avståelsen både griper inn i gårdsbebyggelsen og hindrer fri bruk av det tilgrensende tunområde."

Advokat Koslung har gjort gjeldende at det ikke er grunnlag for innløsning. Når det gjelder ulemper, anføres at disse er av alminnelig karakter, og ikke betinger noen erstatning idet tålegrensen ikke er overskredet.

Lagmannsretten skal bemerke: Heller ikke for denne eiendom finnes det å være grunnlag for innløsning. For så vidt vises til lagmannsrettens bemerkninger under takst nr. 3. Denne eiendom er imidlertid såvidt sterkt rammet av veganlegget, at lagmannsretten har vært i tvil. Denne eiendommen har fått veganlegget nær sagt helt inntil husveggen. En støyskjerm eller lignende arrangement vil ikke kunne avbøte de åpenbare nærføringsulemper denne eiendom er påført. Så betydelige lydisolasjonsarbeider som saksøkte har forutsatt, finnes det imidlertid ikke grunnlag for. Mens det som spesiell forutsetning under takstnr. 3 er akseptert at saksøkte skal være fri for ethvert ansvar som følge av mulig snøras eller ras av takstein fra begyggelsen, foreligger ingen tilsvarende forutsetning for takstnr. 25, selv om faren for ras fra denne eiendom og ned på gang/sykkelstien synes større. Disse forhold, sett i sammenheng med de andre åpenbare nærføringsulemper, vurderes som særulemper som i betydelig grad reduserer eiendommens verdi utover det som kompenseres gjennom grunnerstatningen alene. Dertil kommer at vegomleggingen medfører arronderingsulemper som også finnes å betinge erstatning. Denne er inkludert i ulempeerstatningen.

Grunnerstatningen for tomt/hage erstattes etter differanseprinsippet. I erstatningsbeløpet tas med tap av gjerde og beplantninger. Den dyrkede mark som går tapt er verdsatt etter marginalkalylemetoden.

Erstatninger: 1. For hage/tomtegrunn inkludert gjerde og beplantninger kr 20000,-. 2. Dyrket mark kr 14,-pr. m2 3. Skade/ulemper på gjenværende eiendom kr 60000,-.

I tillegg til erstatningsbeløpene kommer avsavnsrente med 7 % fra 14. april 1993 og inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper vanlig morarente.

3. Takst nr. 31, gnr. 8 bnr. 2, 3, 5, 6 og 11.

Eier: Eva M.I. Klever og Øystein Klever.

I forbindelse med veganlegget har eiendommen tapt sin private vannforsyningskilde, som det kreves erstatning for.

Følgende spesielle skjønnsforutsetning gjelder:

"Kommunen sørger for tilstrekkelig og tilfredsstillende vannforsyning fra det tidspunkt anlegget fører til at brønnen ikke kan brukes og frem til tilknytning til offentlig vannverk kan finne sted."

H.r.advokat Vale har gjort gjeldende at kommunen på en svært lite tilfredsstillende måte har sørget for vannforsyning til saksøkte. Tilkoblingen til ledningssystemet med stoppkran er anlagt ute på en åkerteig, slik at det hindrer jordbruksdriften. Saksøkte har foretatt undersøkelser, og innhentet oppgaver fra kompetente firmaer og fra Notodden kommune. Hans erstatningskrav bygger på disse beregninger.

Saksøkte hadde før veganlegget kom et nytt og moderne privat vannforsyningssystem, med brønn og pumpehus. Dette er nå gjort ubrukelig.

Han har nedlagt påstand om erstatning for:

1. Tap av gårdens nyanlagte vannverk med rikelig forsyning av rent og velsmakende ollevann, erstattet med grunnlag i de oppstilte skjønnsforutsetninger på følgende måte: a. Tilkoblingsavgift til det komm.vannverk kr 24772,20 b. Årlig vannavgift, redusert med tidligere strømutgifter, netto merutgift kr 4929,- kapitalisert med faktor 25 kr 123225,- c. Utgifter til omlegging av "knekkpunkt" på tilkoblingsledningen kr 5200,- d. Redusert vannkvalitet etter lagmannsrettens vurdering kr ?

Advokat Koslung har vist til at saksøkte for herredsretten krevet og fikk erstatning etter eget kostnadsoverslag, kr 35000,-. Det protesteres imidlertid ikke mot at overskjønnet fremmes forsåvidt gjelder denne erstatningspost. Når det gjelder saksøktes påstand bestrides ikke at han har krav på dekning av tilkoblingsavgift. De strømutgifter saksøkte har gjort fradrag for, synes å være ren pumpestrøm. Det må også gjøres fradrag for strøm til oppvarming av tidligere pumpehus. Det må også gjøres fradrag for utgifter til vedlikehold og avskrivning av tidligere anlegg. Det beløp saksøkte krever erstattet blir derfor for høyt. Det er nettodifferansen som skal kapitaliseres. Utgiftene til omlegging av "knekkpunkt" må skjønnsmessig vurderes. Det er ikke gitt at beløpet kr 5200,- er riktig.

Lagmannsretten skal bemerke: Saksøkte har krav på dekning av tilkoblingsavgiften. Til Notodden kommunes beregning av tilknytningsavgiften, som samsvarer med det beløp som er inntatt i påstanden, skal bemerkes at forsåvidt driftsbygningen angår vil saksøkte få refundert merverdiavgiften, mens han må betale investeringsavgift med 7 %. For tilkoblingen til våningshuset må han betale merverdiavgift.

Når det gjelder strømutgiftene som skal komme til fradrag, må beregningen bli skjønnsmessig. Det må også gjøres fradrag for utgifter han ville hatt til vedlikehold og avskrivning og til vanlige driftsutgifter. Lagmannsretten finner at disse skjønnsmessig kan fastsettes samlet til kr 1500,-. pr. år. Skjønnsmessig vil saksøktes ektrautgifter på grunn av tilkoblingen kunne settes til ca.kr 2500 pr. år. Kapitalisert med faktor 25 vil tapet utgjøre kr 62500,-.

Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for erstatning for det såkalte "knekkpunkt" på ledningen. Det legges til grunn at det på ledningsnett som dette er vanlig med vinkling på 90 grader. Det er heller ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt vannkvaliteten er dårlige enn med det private anlegg.

Erstatninger:

1. For tilknytningsavgift.................... kr 22000,-

2. For årlig vannavgift ......................kr 62500,

3. For "knekkpunkt" ..........................kr 0,-

4. For redusert vannkvalitet .................kr 0,-

I tillegg til erstatningsbeløpene komme avsavnsrente med 7 % fra 1. juli 1993 og inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper vanlig morarente.

Saksomkostninger: Overskjønn er begjært av de saksøkte, som alle har oppnådd en bedre avgjørelse ved overskjønnet. Saksøkeren skal derfor erstatte deres nødvendige utgifter i anledning overskjønnet, jfr. skjønnsloven §54a, første ledd bokstav a. H.r.advokat Vale har innsendt omkostningsoppgave med tilsammen kr 38131,- hvorav kr 33800,- er salær og det øvrige diverse utgifter. Saksøkeren v/advokat Koslung har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgaven, som legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.

De lovbestemte utgifter, rettsgebyr og utgifter til skjønnsmenn, betales av Notodden kommune.

Overskjønnet er enstemmig på alle punkter.

Avhjemlingen av overskjønnet er blitt forsinket, hvilket hovedsaklig skyldes skjønnsstyrerens reisefravær i forbindelse med andre saker. Skjønnskonferanse ble imidlertid avholdt umiddelbart etter skjønnsforhandlingenes avslutning 8.mai 1996.

Slutning:

1. Erstatningene fastsettes som foran under de enkelte takstnummere angitt.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet betaler Notodden kommune til de saksøkte v/h.r.advokat

Thorstein Vale kr 38131,- - trettiåttetusenetthundreogtrettien - kroner - 00/100.