RG-1997-633
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-13 |
| Publisert: | RG-1997-633 (111-97) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00267 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Morten Bjone mot A (Forsvarer: Adv. Ole Petter Drevland). |
| Forfatter: | Ola Melheim, rettens formann, Kjersti Graver, Inge Tonholm, 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28a, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dom:
Oslo byrett avsa dom den 15 november 1995 med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162 første ledd, legemiddelloven av 20. juni 1964 nr. 5 §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, legemiddelloven av 4. desember 1992 nr. 132 §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd, og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, §63 annet ledd og §28a til en straff av samfunnstjeneste i 360 -trehundreogseksti- timer. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraffen skal være 1 -ett- år og 6 -seks- måneder. Videre idømmes en straff av ubetinget fengsel i 30 -tretti- dager, jfr. straffeloven §28a sjette ledd.
Fengselsstraffen anses i sin helhet avsonet ved utholdt varetektsfengsel, jfr. straffeloven §60.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling den 23 januar 1996. Ankeforhandling ble avholdt den 12 september 1996. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har særlig fremhevet at de allmennpreventive hensyn i saken er for sterke til at det kan reageres med samfunnstjeneste. Det er vist til det som er anført av mindretallet i byretten. Når det gjelder rettspraksis, er det særlig vist til Rt-1994-463.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder med fradrag av 22 -tjueto- dager for utholdt varetektsfengsel.
Forsvareren har fremhevet at det er grunnlag for å idømme samfunnstjeneste, idet det foreligger slike sterke grunner som er omhandlet i strl §28a. Det standpunkt som byrettens flertall har inntatt, er ikke i strid med rettspraksis. Selv om man befinner seg i et grenseområde, er de individualpreventive hensyn så fremtredende at det er forsvarlig å idømme samfunnstjeneste. Forsvareren har særlig fremhevet at tiltalte er i en gunstig rehabilitering, og at soning nå kan virke ødeleggende. Det er vist til Rt-1992-211 og Rt-1990-340.
Det er lagt ned slik påstand:
Anken forkastes. Subsidiært anses tiltalte på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte er en 30 år gammel mann, som er bøtelagt tre ganger for narkotikaforgåelser. Han er nå musikkstudent ved X skole, hvor han har gått siden høsten 1995. Fra samme tidspunkt er han tilstått attføringspenger.
Tiltalte er nå dømt for flere straffbare forhold, hvorav de alvorligste er overtredelsene etter tilleggstiltalen post I og II. Overtredelsene her foregikk i november måned 1994. Den bevisvurdering vedrørende faktum som gjelder skyldspørsmålet, er lagmannsretten bundet av.
Når det gjelder bevisvurderingen vedrørende straffutmålingen, legges det til grunn at tiltalte er egnet og villig til å utføre samfunnstjeneste.
Tiltalte har brukt narkotika i flere år. Han har røkt hasj og brukt amfetamin (sprøyter) og heroin. Det legges til grunn at tiltalte har avstått fra å bruke narkotika etter at han ble løslatt fra varetekt i desember måned 1994. På dette punkt har man riktignok bare hans eget utsagn å holde seg til, idet tiltalte ikke har søkt eller hatt noen form for behandling. Den tvil som måtte foreligge på dette punkt, må komme tiltalte til gode.
Hva angår tiltaltes personlige forhold, synes han nå å ha kommet inn i en vesentlig mer stabil situasjon enn før pågripelsen. Fra høsten 1995 er han elev ved X skole, hvor han får musikkutdannelse. Han har fått godt skussmål fra rektor. Utdannelsen går over tre år. Elevene tar eksamen hvert år og må søke om opptak påny til annet og tredje år.
Det springende punkt i saken er om det er grunnlag for å gi dom for samfunnstjeneste. Det er ingen tvil om at de handlinger som tiltalte er funnet skyldig i, i utgangspunktet tilsier en straff av mer enn ett års fengsel. Dersom samfunnstjeneste likevel skal idømmes, må det foreligge sterke grunner, jf strl §28a. Det fremgår av loven at samfunnstjeneste bare kan idømmes når hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig.
Lagmannsretten har ved den videre vurdering delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, som består av alle fagdommerne og en meddommer, legger avgjørende vekt på de sterke generalpreventive hensyn som gjør seg gjeldende i saken. Tiltalte er funnet skyldig i å ha overdratt ca 6 kilo hasjisj til sine oppdragsgivere. Dette representerer et stort kvantum med en betydelig spredningsfare, slik det framgår av byrettens bevisvurdering. Stoffet hadde en verdi på gateplan på anslagsvis ca kr 600000. Som betaling for oppdraget fikk tiltalte 250 gram hasjisj som han overdro til en person som oppgjør for narkotikagjeld.
De individualpreventive hensyn som er framhevet av forsvareren, må etter flertallets mening komme mer i bakgrunn. Dette må gjelde både i forholdet til spørsmålet om samfunnstjeneste og i forhold til straffenivået, konferer nedenfor. Flertallet har forståelse for at en ubetinget fengselsstraff nå vil skape problemer mens tiltalte er under utdanning. Da opplegget her som foran nevnt er delt i tre atskilte eksamener, reduseres ulempen noe. Flertallet er også innforstått med at selv de yngste forgåelsene fra november måned 1994, er blitt noe gamle. Dette forhold må tillegges vekt, men i nærværende sak må det i første rekke bli ved straffutmålingen.
Flertallet viser for øvrig til Rt-1994-463 som dekkende for sitt syn.
Rettens mindretall, 3 medommere, vektlegger de individualpreventive hensyn sterkere enn flertallet. Mindretallet legger særlig vekt på at tiltalte er i en gunstig rehabiliteringssituasjon, idet han har avstått fra å bruke narkotika siden desember måned 1994. Et fengselsopphold nå vil kunne ødelegge denne utvikling. Mindretallet tillegger også tiltaltes utdannelsessituasjon stor vekt. Et avbrudd nå på grunn av soning vil kunne ødelegge hans yrkesutdannelse. Endelig vil mindretallet fremheve betydningen av at tiltalte får fortsette å utvikle den etablerte kontakten med sønnen.
I overensstemmelse med flertallets standpunkt skal det fastsettes en fengselsstraff. Det legges til grunn at straffen i utgangspunktet ville ligge på ca 2 1/2 års fengsel. Det vises til den dokumenterte domsslutning vedrørende tiltaltes medskyldige Ingebrigtsen, som for en noe sterkere delaktighet er dømt til 3 års fengsel. Man finner at straffen passende bør fastsettes til fengsel i 1 1/2 år, som påstått av aktor. Det er da tatt hensyn til at saken som nevnt er blitt noe gammel.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf strpl §436.
Dommen er avsagt under slik dissens som fremgår av det foran anførte.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder.
Til fradrag i straffen går 22 -tjueto- dager for utholdt varetektsfengsel.