RG-1997-758

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-09-26
Publisert:	RG-1997-758 (138-97) og RG-1997-1660 (304-97) *
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Senja herredsrett nr 95-00166 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00181 A.
Parter:	Ankende part: UNI Storebrand Skadeforsikring AS, Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Benedicte Jebsen, 0114 Oslo). Ankemotpart: Trine Kjerstad (Prosessfullmektig: Advokat Robert Robertsen, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Peter M. Sellæg, formann. Lagdommer Dag Bugge Nordén. Ekstraordinær lagdommer Jens Christophersen
Lovhenvisninger:	Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §21, Tvistemålsloven (1915) §146, §174, §180, Bilansvarslova (1961) §4

Saken gjelder utmåling av erstatning for lidt og fremtidig tap ved personskade etter trafikkulykke.

Den 23. desember 1985 ble Trine Kjerstad utsatt for en trafikkulykke hvor hun pådro seg en nakkeslengskade. Hun var da ansatt i postverket. I tiden etter ulykken var hun delvis sykmeldt, og delvis tok hun ulønnet permisjon.

Trine Kjerstad ble varig skadet etter ulykken, og hun er i dag 35% medisinsk og 100% ervervsmessig ufør. Videre er hun tilstått 100% uførepensjon.

Skadevolders forsikringsselskap, UNI Storebrand Skadeforsikring AS, erkjente ansvar i forbindelse med ulykken. Selskapet utbetalte menerstatning etter 35% medisinsk invaliditet, men det oppstod uenighet mellom selskapet og Trine Kjerstad om erstatning for lidt og fremtidig utgifts- og inntektstap. Uenigheten gjaldt dels ulike poster, dels postenes størrelse.

Ved stevning til Senja herredsrett reiste Trine Kjerstad sak mot UNI Storebrand med krav om erstatning. Den 24. oktober 1995 avsa herredsretten dom med slik slutning:

"I. Uni Storebrand Skadeforsikring AS betaler i erstatning til Trine Kjerstad:

For lidt tap: kr 130000,-

For fremtidig tap: kr 944000,-

Til sammen: kr 1074000,-

I tillegg kommer 12% årlig rente av hovedstolen fra 1. november 1995 frem til betaling skjer.

II. Uni Storebrand Skadeforsikring AS erstatter Trine Kjerstad rest uten rettslig bistand med kr 23 000,- med tillegg av 12% årlig rente fra 21. april 95 til betaling skjer.

III. Partene bærer sine egne omkostninger.

Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom.

UNI Storebrand Skadeforsikring AS har anket til Hålogaland lagmannsrett over dommen i sin helhet. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Trine Kjerstad har motanket for så vidt gjelder domsslutningen punkt I og III.

Saken står i hovedsak i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. Tvisten gjelder utmåling av erstatning og partene har fremlagt flere beregninger av erstatningsbeløpet. Det er enighet om at Jusystemers dataprogram for beregning av tap ved personskade kan benyttes som hjelp ved fastsettelsen av erstatningsbeløpet, og at neddiskonteringsrenten skal være 5%. Partenes beregninger bygger på dette samt en forutsetning om at oppgjøret finner sted 31. desember 1996. Videre er det lagt til grunn at skjæringstidspunktet for påført og fremtidig tap er 1. januar 1996.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 27. og 28. august 1996. Det ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

UNI Storebrand Skadeforsikring AS har i det vesentligste anført:

Nærværende sak gjelder Trine Kjerstad sitt økonomiske tap etter ulykken. Hun har tidligere fått erstatning for ikke-økonomisk skade ved at selskapet har utbetalt mnerstatning med kr 132000,-. Skadevolder har utvist grov uaktsomhet, men skadevolders skyld har ikke betydning for størrelsen av den erstatning hun nå tilkjennes.

Trine Kjerstads erstatningskrav må vurderes på bakgrunn av de alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Utgiftene må være nødvendige og rimelige. De må ligge innenfor en forsvarlig økonomisk ramme og de må realisere tiltenkte formål. Videre har skadelidte en innretningsplikt.

Trine Kjerstad har fremmet krav om dekning av påløpte og fremtidige utgifter til behandling hos kiropraktor Georg Furuknap. Furuknap praktiserer med bakgrunn i "Applied Kinesiology". "Applied Kinesiology" er omstridt og virkningen av behandlingsformen er ikke vitenskapelig vurdert. Behandlingen gir ikke varig bedring og i beste fall gir den lindring. Kostnadene knyttet til behandlingen er ikke rimelige og påregnelige. De ligger utenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Det er viktig at hun kommer ut av behandlingsrollen og selv blir aktiv.

Også hennes krav om dekning av fremtidige utgifter til individuell fysioterapibehandling ligger utenfor en forsvarlig økonomisk ramme. 40 slike behandlinger i året er for mye. 20 årlige behandlinger i gruppe aksepteres da dette innebærer egenaktivisering.

Etter selskapets oppfatning er kr 1000 i årlig fremtidig forbruk av medisiner og legekonsultasjoner for mye. Det må være tilstrekkelig med halvparten.

Selskapet er villig til å dekke utgifter til fysikalsk behandling samt legebesøk/medisiner for årene 1994 og 1995 med tilsammen kr 3000,-.

Selskapet kan ikke se noen årsakssammenheng mellom skaden og Trine Kjerstads behov for egen bil. Hun kan ha behov for bil i sin livssituasjon, men dette skyldes ikke skaden. Bilholdet har sammenheng med transport av fire barn mellom 2 og 9 år, samt hennes ønske om å "komme seg ut". Bilholdet kan høyne hennes livskvalitet, men dette er forhold som dekkes av menerstatningen.

Dersom retten skulle se hennes behov for egen bil som en følge av skaden, må kravet likevel avskjæres ut fra de alminnelige prinsipp om nødvendige og rimelige utgifter samt skadelidtes innretningsplikt. Familien har en bil og hun har således tilgang til bil.

Videre må det legges vekt på at hun har fått avslag på søknad om grunnstønad og støtte til bil. Det er da ikke grunnlag for å kreve at selskapet dekker hennes bilhold.

Når det gjelder Kjerstads krav om dekning av lidt og fremtidig inntektstap må det tas utgangspunkt i at hun ville arbeidet i postverket også uten skaden. Sannsynligvis ville hun arbeidet deltid, men selskapet har i sine beregninger likevel lagt til grunn full stilling. Man er da godt over faktisk tap. Det er ikke sannsynlig at hun i sin livssituasjon ville oppebåret kr 10000 i årlig overtidsgodtgjørelse.

For øvrig mener selskapet at hun først i 1995 ville oppnådd lønnstrinn 17.

Selskapet erkjenner at hun som følge av skaden vil ha behov for hjelp i hjemmet. Dette vil være tyngre husarbeid, som rundvask og gulvvask. Det øvrige husarbeid vil hun stort sett kunne klare selv ved hensiktsmessig innretning. Etter selskapets mening må to timer ukentlig være tilstrekkelig og samlet kan det årlige beløp for tapt husmorinnsats settes til kr 10000. I dette beløpet er medtatt kr 3000,- for storrengjøring.

Det er ikke grunnlag for å fastsette skatteulempen til 50%. En slik prosentsats forutsetter at beløpet plasseres i bank og at det foretas uttak etterhvert, noe som er lite sannsynlig. Skadelidte plikter å begrense sitt tap ved en fornuftig disponering, og etter selskapets mening må skatteulempen fastsettes til 10%.

Selskapets syn kan beløpsmessig angis slik:

Påførte utgifter for 1994 og 1995: kr 3000,-

Fremtidige utgifter: kr 25000,-

Påført inntektstap: kr 15381,-

Fremtidig inntektstap: kr 335000,-

Videre mener selskapet at det ikke er grunnlag for å tilkjenne Trine Kjerstad dekning for juridisk bistand før saksanlegget ut over det selskapet har utbetalt.

Det er lagt ned slik påstand:

1. UNI Storebrand Skadeforsikring AS frifinnes mot å betale erstatning til Trine Kjerstad fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 450000,-.

2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Trine Kjerstad har i det vesentligste anført:

Hun hadde et godt utgangspunkt før hun ble rammet av ulykken. Det foreligger et stort personlig tap og stor skade. Hun har smerter, hun føler seg trøtt og hun har konsentrasjonsvansker. Først flere år etter ulykken fikk hun behandling. Dette gjør at hennes skade bare kan lindres.

Grovheten i skadeforvoldelsen kan trekkes inn i nærværende sak. Denne har betydning for erstatningsutmålingen og for spørsmålet om utgiftene er rimelige og nødvendige.

Selskapet er ufølsom for hennes situasjon og for det forhold at hun kan få en bedre hverdag.

Ved å ha egen bil vil hun lettere kunne leve med sine plager. Hun tiltrer herredsrettens bemerkninger om dette på side 10 og 11 i dommen.

Behandlingen hos kiropraktor Furuknap gjør at hun føler seg bedre. Behandlingen gir lindring og dette er tilstrekkelig til at retten kan godta kravet. Bedring og lindring er også erstatningsrettslig vernet. Det er for øvrig lagt opp til et nøkternt nivå med 6 behandlinger pr år. Furuknap bor i Oslo og hun er innstilt på betale 3 reiser selv, mot at selskapet betaler 3 behandlingsreiser. Det kan ikke komme henne til skade at Furuknap er bosatt i Oslo og hun i Narvik. Dette er skadevolders risiko. Behandlingsutgiftene er nødvendig og rimelig. I denne forbindelse må det legges vekt på at skadeforvoldelsen er graverende.

Etter behandlingen hos Furuknap har hun kommet seg slik at hun kan drive egentrening. Den individuelle fysioterapibehandlingen løser opp muskler og hjelper henne. Erfaringsmessig holder hun seg opp på grunn av disse behandlingene, og det er nødvendig at hun får fysikalsk behandling i et årlig omfang av 40 individuelle behandlinger og 20 behandlinger i gruppe.

Hun har ikke ført regnskap over sitt forbruk av medisiner og legebesøk, men under enhver omstendighet ligger det fremsatte krav innenfor en rimelig norm.

Som følge av sin skade må hun ha hjelp til husarbeid. Kravet bygger på 4 timer i uken og belastningen ved at hennes ektefelle er alene om hagearbeid, snømåking og liknende, er ikke tatt med. Det skal ikke komme selskapet til gode at hun har tapt i konkurransen om hjemmehjelp.

Nå det gjelder hennes karriere i postverket må det legges til grunn at hun ville fått lønnstrinn 17 i 1992 og at årlig overtidsarbeide ville utgjøre kr 10000. Dersom man skal fylle en stilling vil det erfaringsmessig bli nødvendig med noe overtid. Det er for øvrig tatt høyde for hennes omsorgssituasjon.

En skatteulempe på 10% gir ikke noen kompensasjon for skadelidte. Skatteulempen må settes til 50%.

For øvrig skal hun ha dekket utgifter til juridisk bistand før saksanlegget. Det vises til herredsrettens bemerkninger på side 14 i dommen, som tiltres.

Det er lagt ned slik påstand:

I. UNI Storebrand Skadeforsikring AS betaler pr 31. desember 96 inntil kr 2035000,- til Trine Kjerstad etter rettens skjønn med tillegg av 12% årlig rente av hovedstol fra 01. januar 97 til betaling skjer, og etter slik fordeling:

1. Påførte utgifter inkl. renter kr 164000,-

2. Påført inntektstap inkl. renter kr 69000,-

3. Fremtidige utgifter inkl. skatteulempe samt rentejuster ing kr 1132000,-

4. Fremtidig inntektstap inkl. skatteulempe samt rentejuster ing kr 670000,- kr 2035000

II. Herredsrettens domsslutning pkt II stadfestes.

III. UNI Storebrand Skadeforsikring AS erstatter Trine Kjerstad sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Lagmannsretten ser slik på saken:

UNI Storebrand Skadeforsikring AS har erkjent ansvar i forbindelse med ulykken hvor Trine Kjerstad ble skadet, jf. bilansvarsloven §4. Domstolenes oppgave er å avgjøre hvilken erstatning dette gir henne krav på fra selskapet. Selskapet har allerede utbetalt henne en menerstatning på kr 132000. Lagmannsretten skal ta stilling til hvilke erstatningskrav hun har utover dette.

Utgangspunktet for vurderingen er skadeserstatningsloven §3-1 som fastsetter at erstatning for skade på person skal dekke "lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden". I Rt-1993-1547 er det angitt hvilke utgifter som etter dette kan kreves erstattet fra skadevolderen - nemlig "nødvendige" og "rimelige" utgifter som den skadelidte har hatt eller vil ha.

For øvrig vil fastsettelsen av erstatningen i stor grad måtte bygge på skjønn. De beregninger som er foretatt av partene, vil være et hjelpemiddel i dette arbeidet, men lagmannsretten finner selv ikke grunn til å foreta detaljerte utregninger.

Utgifter til behandling hos kiropraktor Trine Kjerstad har fremmet krav om å få dekning av påløpte og fremtidige utgifter til behandling hos kiropraktor Georg Furuknap. Hun var første gang til behandling hos Furuknap på nyåret 1990, men hadde et opphold frem til 1992 hvor hun gjenopptok behandlingen. Siden 1992 har hun jevnlig oppsøkt Furuknap, som driver sin praksis i Oslo. Inneværende år har hun hittil hatt tre behandlingsreiser. Selve behandlingen koster kr 1000,- pr gang og i tillegg kommer reiseutgifter med kr 2165,-. Hun har anslått sitt fremtidige behandlingsbehov til seks årlige behandlingsreiser.

Kiropraktor Furuknap driver sin behandlingsvirksomhet med grunnlag i "Applied Kinesiology". Så vidt skjønnes innebærer dette at behandlingen skjer ut fra tenkning og kunnskaper om "anvendt studie av bevegelse". Etter det lagmannsretten forstår, bygger man på prinsipper om at kroppen er en selvopprettende mekanisme. Disse prinsippene nyttes ikke bare av kiropraktorer, men også av andre helsearbeidere. "Applied Kinesiology" er følgelig ingen spesialitet for kiropraktorer, og uttrykket er heller ikke beskyttet.

Trine Kjerstad har fremholdt at behandlingen hos Furuknap virker lindrende og at hun ikke har tilsvarende utbytte av behandling hos annen kiropraktor. Det gode utbyttet skyldes behandlingsformen hos Furuknap. For øvrig varierer den lindrende virkningen av behandlingen fra gang til gang. Videre er det slik at hun tar kontakt med Furuknap når hun føler behov for behandling.

Som nevnt vil en utgift bare kunne kreves dekket dersom den er en rimelig og nødvendig følge av skaden. I dette ligger at utgiften må ligge innenfor en forsvarlig økonomisk ramme og at det tiltenkte formål må realiseres.

Lagmannsretten forstod kiropraktor Furuknap slik at behandlingen neppe vil gi noen varig bedring for Trine Kjerstad. Så vidt skjønnes er det kun tale om lindring for et begrenset tidsrom. Virkningen av den enkelte behandling synes noe usikker og det foreligger ikke noe fast behandlingsopplegg idet ordningen er at Kjerstad tar kontakt med Furuknap ved behov. Det foreligger heller ingen undersøkelser som dokumenterer resultater av kiropraktorbehandling med grunnlag i "Applied Kinesiology". Slik saken er opplyst, kan lagmannsretten ikke se at utgiftene til behandlingen står i noe rimelig forhold til den lindring Kjerstad måtte ha. I den forbindelse bemerkes at det innenfor nyere forskning på nakkeslengskader sterkt fremheves betydningen av at skadelidte kommer igang med egentrening og egenomsorg. Dette for å unngå av vedkommende blir terapiavhengig. Det vises til artikkel fra "Tidsskrift for Norsk Lægeforening" nr 17, 1995. Slik lagmannsretten forstår det, kan behandlingen hos Furuknap vanskelig betegnes som en egentrening for Kjerstad.

Det kan heller ikke ses at skadevolders forhold tilsier at utgiftene må dekkes. I de dommer Kjerstad har vist til, RG-1990-1039 og RG-1993-997, har skadevolders skyld blitt vurdert i forhold til om det skulle gjøres avkortning i erstatningsbeløpet for utbetalinger etter skadelidtes private ulykkesforsikringer. Lagmannsretten kan vanskelig se at det etter skadeserstatningsloven er noe behov for å la skadevolders skyld kunne øke erstatningen. I denne forbindelse bemerkes at avgjørelsen i Rt-1976-1302 gjelder utmåling av erstatning for tap av forsørger etter den tidligere straffeloven ikrafttredelseslov §21.

Lagmannsretten finner således i likhet med herredsretten at utgiftene til behandling hos kiropraktor Furuknap ikke skal dekkes av selskapet. Motanken fører derfor på dette punkt ikke frem.

Utgifter til behandling hos fysioterapeut Trine Kjerstad har krevd dekket utgifter til fysioterapibehandling i 1994, 1995 samt inneværende år og kommende år. Hun har angitt sitt årlige fremtidige behandlingsbehov med utgangspunkt i 1996 til 20 behandlinger i gruppe og 40 individuelle behandlinger. Den årlige egenandelen utgjør henholdsvis kr 1000,- og kr 3600,-. I tillegg kommer reiseutgifter med kr 2040,-.

Behandlingsomfanget har vært mindre i 1994 og 1995 idet kravet her utgjør kr 1080,- og kr 3600,-.

I herredsretten ble hun tilkjent dekning av utgifter på 30 behandlinger pr år. Dommen er på dette punkt påanket av begge parter.

Det fremholdes i den før nevnte artikkel i "Tidsskrift for Norsk Lægeforening": "- - manuell terapi av spesielt trenede personer kan forsøkes som smerte lindring og for å øke bevegeligheten i nakken. Slik behandling må foretas med samtidig oppmuntring til aktivitet og med bevissthet om faren for avhengighet. Det advares mot langvarig manipulasjonsbehandling. Fysioterapi bør følge de samme prinsipper om egenaktivitet og mobilisering uten avhengighet av terapeuten."

De samme synspunkter ble fremhevet av vitnet Jan Erik Ødegaard, som er privatpraktiserende spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Han understreket viktigheten av at en person som er nakkeslengskadet, kommer i gang med egentrening og egenomsorg.

Trine Kjerstad har fått fysikalsk behandling over lengre tid i et forholdsvis betydelig omfang, og på bakgrunn av det som er uttalt fra medisinsk fagkyndig hold, kan det reises spørsmål om det fremtidige omfang av behandlingen bør være i en slik størrelsesorden som krevd.

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at hun som nakkeslengskadet, vil ha behov for og nytte av regelmessig fysikalsk behandling som innebærer egenaktivisering. En gruppebehandling vil være en egenaktivisert behandling som samsvarer med hva medisinsk fagkyndige mener er en riktig behandling av nakkeslengskader. UNI Storebrand Skadeforsikring har da også akseptert å dekke fremtidige utgifter til 20 gruppebehandlinger pr år.

Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at Kjerstad utover dette kan kreve dekket fremtidige utgifter til 40 individuelle behandlinger pr år. Så vidt skjønnes innebærer behandlingene bruk av varme, massasje og is. Behandlingen er således passiv. I nyere medisinsk forskning advares det mot langvarig manipulasjonsbehandling og etter lagmannsrettens mening kan utgiftene til en slik behandling bare dekkes for et begrenset tidsrom. Etter omstendighetene finner lagmannsretten det rimelig at utgiftene til slik behandling dekkes for 1994 og 1995, men at de ikke dekkes for 1996 og påfølgende år.

Etter dette vil Trine Kjerstad få dekket utgifter til fysikalsk behandling for 1994 og 1995. Videre vil hun få dekket fremtidige utgifter til 20 gruppebehandlinger pr år med tilhørende reiseutgifter. Ved beregningen av fremtidige reiseutgiftene legger retten til grunn at hennes opplysninger om busstakster mellom hjemmet og Narvik. Det kan ikke ses at det er krevd reiseutgifter for 1994 og 1995.

Utgifter til medisiner og legebesøk Det er uomstridt at Trine Kjerstad vil ha utgifter til legebesøk og medisiner som følge av skaden, og lagmannsretten finner at de årlige utgiftene skjønnsmessig kan settes til kr 1000,- pr. år. Beløpet er noe høyere enn hva som tidligere er forbrukt i henhold til fremlagt dokumentasjon, men Kjerstad har opplyst at dette skyldes at hun ikke har tatt vare på alle kvitteringer.

I herredsretten ble hun tilkjent kr 500,- i samsvar med UNI Storebrands aksept, slik at kravet i motanken på dette punkt er gitt medhold.

Utgifter til bilhold. I herredsretten ble Trine Kjerstad tilkjent erstatning for påførte og fremtidige merutgifter til bilhold basert på at husstanden som følge av ulykken måtte ha to biler. Beløpet er fastsatt til kr 22930,- pr år og utgjør derfor en vesentlig del av den samlede erstatning for utgifter hun ble tilkjent. For lagmannsretten har Trine Kjerstad opprettholdt kravet og hun har i den forbindelse fremholdt at hun med egen bil lettere vil kunne leve med sine plager etter ulykken. Hun har smerter i overkroppen og får økende smerter ved bæring og løfting, også ved liten vekt. Hun blir fort trett, selv etter liten belastning, og hun blir lett svimmel.

Familien har fire barn mellom 2 og 9 år. Kjerstad har påpekt at hun har behov for egen bil for å bringe/hente barn i barnehage, innkjøp av varer og liknende aktiviteter. Videre trenger hun egen bil for å opprettholde sosial kontakt.

For øvrig er det opplyst at hennes mann arbeider i postverket i Narvik, omlag 7 - 8 kilometer fra familiens hjem. Det går jevnlig buss til Narvik (omlag hver halvtime i rushtiden) og busstoppet ligger 300 - 400 meter fra hjemmet. Avstanden mellom hjemmet og barnehagen er omlag 3 kilometer, men barnehagen ligger i retning Bjerkvik. Videre ligger nærmeste butikk omlag 1 kilometer fra hjemmet.

Lagmannsretten antar at Kjerstad vil ha en enklere hverdag dersom hun disponerer egen bil, og at hennes livskvalitet vil høynes. Hun har da også søkt trygdemyndighetene om dekning av merutgifter til bilhold, men fått avslag på søknaden.

Som tidligere nevnt, er et krav på erstatning begrenset til det som må anses en nødvendig og rimelig følge av skade. Hvilke utgifter som vil være nødvendige og rimelige, må vurderes i forhold til det grunnleggende prinsipp om at erstatningen skal være et supplement til de offentlige ytelser. Det offentlige tilbudet vil være et utgangspunkt for hvilke utgifter som kan kreves dekket, se Rt-1993-1547 og Høyesteretts avgjørelse 28. juni 1996 i lnr 53/1996 og nr 296/1994 "Stokstadsaken".

Det kan ikke være ubetinget avgjørende for erstatningskravet at trygdemyndighetene har avslått Kjerstads søknad om støtte til bilhold. Så vidt skjønnes vil dette være ytelser som kan tilståes trygdemottakeren. Videre vil det være ytelser som tar sikte på å gi mer uavhengighet, trivsel og selvstendighet i hverdagen.

Etter lagmannsrettens mening ligger imidlertid utgifter til eget bilhold i denne saken utenfor hva som kan anses som nødvendige og rimelige utgifter. Det foreligger ingen opplysninger om at Kjerstads ektefelle er avhengig av egen bil i sitt arbeid. Ut fra det opplyste vil han kunne nytte kollektiv transport til og fra arbeidet. Trine Kjerstad vil således kunne innrette sin livsførsel slik at hun disponerer familiens bil og sørger for transport av barn samt innkjøp. Videre må det antas at transportbehovet vil bli mindre ettersom barna blir eldre. Hjemmet ligger i gangavstand i forhold til skole, butikk og busstopp, og så vidt skjønnes vil barna ikke ha behov for å bli fulgt til skolen. I tillegg kommer det forhold at hun har fått utbetalt menerstatning med kr 132000,-. Ved utmålingen av erstatningen er det tatt hensyn til mnets betydning for den personlige livsutfoldelsen, og i den grad eget bilhold anses nødvendig for sosial kontakt synes utgiftene dekket av mnerstatningen.

Lagmannsretten finner således i motsetning til herredsretten, at utgiftene til eget bilhold ikke skal dekkes av selskapet.

Inntektstap Partene er enige om at Trine Kjerstad uten skaden ville forsatt sitt arbeid i postverket.

For året 1992 er det enighet om at lønnstrinn 16 skal legges til grunn for beregningen av tapet. Videre er det enighet om at lønnstrinn 17 skal legges til grunn for året 1995. Ut fra de fremlagte brev fra postsjefen i Narvik kan det synes noe åpent om Kjerstad ville hatt lønnstrinn 17 i årene 1993 og 1994. Det generelle inntrykk er imidlertid at Kjerstad hadde gode fremtidsmuligheter i postverket da ulykken fant sted, og på denne bakgrunn legger lagmannsretten til grunn at hun ville hatt lønnstrinn 17 også i disse årene. Herredsretten baserte sin erstatningsberegning på at Trine Kjerstad ville hatt lønnstrinn 16.

Videre er det uenighet om hun ville arbeidet overtid tilsvarende kr 10000,- pr år. Det er fremlagt lønnsutskrifter for ansatte fra Narvik postkontor med arbeidsoppgaver lik de Kjerstad ville hatt. Utskriftene viser en betydelig bruk av overtid for 1995. Selv om det ikke foreligger opplysninger om livssituasjonen til de ansatte utskriftene gjelder, er det etter lagmannsrettens mening grunn til å tro at Kjerstad ville arbeidet overtid i det angitte omfang. Etter det opplyste utgjør beløpet omlag 56 timer overtid med 50% tillegg.

Ut fra Kjerstads opplysninger om arbeidssituasjonen ved postkontoret synes arbeidsgiver å være fleksibel med hensyn til bruken av overtid. Så vidt skjønnes kan overtidsarbeid legges til tidspunkt som er hensiktsmessig for arbeidstakeren. Det er derfor grunn til å tro at overtidsarbeid ville la seg forene med omsorgsoppgaver. I tillegg kommer det forhold at Kjerstad selv synes å mene at overtidsarbeid er noe man må regne med.

I herredsretten fikk hun ikke medhold i at det skulle tas hensyn til overtid, slik at resultatet på dette punkt er gunstigere for henne.

UNI Storebrand Skadeforsikring AS har erkjent at Trine Kjerstad som følge av skaden vil ha behov for hjelp i hjemmet, men mener at herredsretten har satt beløpet for høyt. Dekningen av utgiftene gjelder fra 1994 og senere år.

Verdien av arbeid i hjemmet kan i utgangspunktet kreves erstattet som inntektstap, og lagmannsretten er enig med herredsretten i at erstatningen kan fastsettes på bakgrunn av fire timer husarbeid ukentlig. Lagmannsretten kan i det vesentligste tiltre herredsrettens bemerkninger på dette punkt, men vil dog bemerke at timesatsen partene har lagt til grunn, er kr 70,-. For øvrig forstår lagmannsretten Kjerstad slik at arbeidet med rundvask er innbefattet i de fire ukentlige timene.

På bakgrunn av hva retten har kommet til, har Trine Kjerstad hatt et inntektstap i årene 1992, 1993, 1994 og 1995. Ut fra de beregninger partene har lagt frem, legger retten til grunn at tapene med tillegg av rente frem til 1. januar 1996 ligger i en størrelsesorden av kr 69000,-.

Videre vil hun ha et fremtidig inntektstap fra og med 1996. I de beregninger partene har lagt frem, utgjør tapet med de forutsetninger lagmannsretten har lagt til grunn, kr 984292,-. Den neddiskonterte verdien av er beregnet til kr 414547,-. Beregningene tar imidlertid ikke hensyn til lønnsoppgjøret våren 1996. Det fremgår av brev 27. august 1996 fra Narvik postkontor lønnsoppgjøret for Trine Kjerstads vedkommende ville ført til en lønnsøkning på kr 9900,-.

Fastsettelsen av et fremtidig inntektstap vil i stor grad bero på skjønn og ut fra de foreliggende opplysningene finner lagmannsretten at Trine Kjerstads inntektstap kan settes til kr 520000,- etter neddiskontering.

Samlede utgifter På bakgrunn av hva som er uttalt ovenfor, finner lagmannsretten at Trine Kjerstad skal tilkjennes dekning av utgifter til fysikalsk behandling og til legebesøk/medisiner for 1994 og for 1995. Ut fra de beregninger som er fremlagt, legger lagmannsretten til grunn at tapene med tillegg av rente frem til 1. januar 1996 ligger i en størrelseorden av kr 8000,-.

Videre skal hun tilkjennes dekning for fremtidige utgifter til fysikalsk behandling, reiseutgifter knyttet til behandlingen samt utgifter til legebesøk/medisiner. Med utgangspunkt i de beregninger partene har lagt frem, vil utgiftene samlet utgjøre kr 96480,-. (Reiseutgifter er kr 24480,- og øvrige utgifter er kr 72000,-). Det neddiskonterte beløp vil da utgjøre kr 45428,-.

Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at fremtidige utgifter kan settes til kr 45000,- etter neddiskontering.

Påslag for skattebelastning

Partene står forholdsvis langt fra hverandre med hensyn til hva som er et riktig påslag for skattebelastningen. Spørsmålet er kun aktuelt for erstatningen for fremtidige merutgifter og tap i fremtidig inntekt. For lidt inntektstap er det tatt hensyn til skattebelastningen i de beregninger som ligger til grunn for lagmannsrettens fastsettelse. Erstatningen for påførte utgifter beskattes ikke som inntekt når den utbetales som engangsbeløp.

Lagmannsretten kan vanskelig se at bankplassering av erstatningsbeløpet, med den skatteulempe det har, vil være i samsvar med den plikt skadelidte har til tilpasning for å begrense tapet. På den annen side kan en plassering i livrente være lite ønskelig og hensiktsmessig for skadelidte. Det foreligger stor usikkerhet med hensyn til hvordan et erstatningsbeløp blir disponert og ut fra det opplyste kan lagmannsretten ikke se at en bestemt disponering av beløpet peker seg klart ut i denne saken. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at 25% kan være et passende påslag på skattebelastningen. Dette er for øvrig også den sats som er nyttet av Høyesterett i "Stokstadsaken".

Dette innebærer at erstatningen for fremtidige merutgifter blir kr 56250,- og at erstatningen for fremtidig inntektstap blir kr 650000,-.

Erstatningen for påførte merutgifter utgjør kr 8000,- og erstatningen for påført inntektstap utgjør kr 69000,-. Det samlede erstatningsbeløp blir da kr 783250,- og beløpet er således lavere enn hva herredsretten fastsatte.

Utgifter til juridisk bistand før stevningen Lagmannsretten finner i likhet med herredsretten at Trine Kjerstad fullt ut må få dekket sine utgifter til juridisk bistand før stevningen. Det vises til herredsrettens bemerkninger om dette, som tiltres i det vesentligste.

Herredsrettens dom blir således å stadfeste på dette punkt.

Saksomkostninger Anken fra UNI Storebrand AS har delvis ført frem idet selskapet har fått medhold i at utgiftene til bilhold ikke er erstatningsberettiget og at Trine Kjerstad var tilkjent et for høyt beløp til dekning av fysikalsk behandling. På den annen side har selskapet ikke fått medhold i at erstatningen for tapt inntekt var satt for høyt. Selskapet har heller ikke fått medhold når det gjelder spørsmålet om dekning av juridisk bistand før stevningen.

I forhold til anken fra UNI Storebrand AS må saken anses dels vunnet og dels tapt. Lagmannsretten finner at hver partene bør dekke sine omkostninger, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §174 første ledd. Det kan ikke ses at det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen.

Motanken fra Trine Kjerstad må anses forgjeves idet hun er blitt tilkjent en lavere erstatning enn hva herredsretten fastsatte. I medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må hun erstatte ankemotpartens saksomkostninger. Begge prosessfullmektigene har levert en samlet omkostningsoppgave. På forespørsel fra retten redegjorde imidlertid prosessfullmektigene nærmere for hvordan omkostningene fordelte seg på hovedanke og motanke.

Advokat Jebsen opplyste at omkostningen ved motanken beløper seg til kr 10000,- i salær og kr 12500,- i utgifter til vitnet Jan Erik Ødegaard. Kravet fastsettes i samsvar med oppgaven til samlet kr 22500,-.

Med det resultat lagmannsretten har kommet til, er det ikke grunn til å gjøre noen endring i herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Oppfyllelsesfrist

Det er enighet mellom partene at erstatningsbeløpet skal gjelde pr 31. desember 1996. Lagmannsretten har henholdt seg til dette. Etter tvistemålsloven §146 annet ledd skal det imidlertid settes en oppfyllelsesfrist på 2 uker. Under henvisning til partenes enighet om beregningstidspunktet, forutsetter lagmannsretten at det oppnås enighet om det eksakte beløp dersom oppgjør finner sted før årets utgang.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. UNI Storebrand Skadeforsikring AS betaler pr 31. desember 1996 til Trine Kjerstad 783250 - sjuhundreogåttitretusentohundreogfemti - kroner med tillegg av 12 - tolv -% årlig rente fra 1. januar 1997 og til betaling skjer.

Beløpet er fordelt på følgende poster:

Påførte utgifter kr 8000 - åttetusen

Påført inntektstap kr 69000 - sekstinitusen

Fremtidige utgifter kr 56250 - femtisekstusentohundreogfemti

Fremtidig inntektstap kr 650000 - sekshundreogfemtitusen

2. Herredsrettens domsslutning punkt 2 stadfestes.

3. I hovedanken for lagmannsretten tilkjennes ikke saksomkostninger.

4. Trine Kjerstad betaler til UNI Storebrand Skadeforsikring AS kr 22500 - tjuetotusenfemhundre - kroner i saksomkostninger vedrørende motanken for lagmannsretten.

5. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.