RG-1997-877

Instans:	Agder lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1996-10-18
Publisert:	RG-1997-877 (154-97)
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1996-00077 B, LA-1996-00080 B.
Parter:	Saksøker: Staten v/Miljøverndepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). Saksøkt: Olaf Peder Lindheim, Eva Lindheim, Tore Asbjørn Frøvik, Helge Ørvik, Anders Frydendal, Erling Th. Eikeland, Jens Lauersøns legat (Prosessfullmektig: H.r. advokat Thorstein Vale). Sak nr 96-00080 B: Saksøker: Staten v/Miljøverndepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). Saksøkt: Ella Stavnes, Stein Erik Stavnes (Prosessfullmektig: H.r.advokat Thorstein Vale).
Forfatter:	Lagdommer Åse Berg med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Naturvernloven (1970) §10, §21, §22, §23, §8, §20, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §6, Skjønnsprosessloven (1917) §54, Friluftsloven (1957) §2, §5

Saken gjelder fastsettelse av erstatning etter naturvernloven §20.

Ved kgl.res. 9. juli 1993 om verneplan for barskog i region Øst-Norge ble Sjømannsheia naturreservat og Stavnes naturreservat i Kragerø opprettet med hjemmel i naturvernloven §8, jfr. §10, §21, §22 og §23. Reservatene er oppgitt å dekke et areal på henholdsvis 2.083 og 975 dekar. Sjømannsheia naturreservat berører 7 eiendommer, mens Stavnes naturreservat berører kun 1 eiendom.

Kragerø herredsrett avhjemlet 24. oktober 1995 skjønn med slik slutning:

1. "Staten v/Miljøverndepartementet betaler til de saksøkte i Sjømannsheia og Stavnes naturreservater erstatninger - med tillegg av renter - som fastsatt foran.

2. Staten v/miljøverndepartementet betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av skjønnet saksomkostninger med:

a) kr 67.689 - sekstisjutusensekshundreogåttini - til h.r.adv. Thorstein Vale.

b) kr 13.497 - trettentusenfirehundreognittisju - til Telemark Tømmersalgslag."

Erstatningen for de enkelte eiendommene ble fastsatt slik:

Sjømannsheia naturreservat

Takstnr. 1: kr 126000

Takstnr. 2: kr 270.000

Takstnr. 3: kr 150.000

Takstnr. 4: kr 200.000

Takstnr. 5: kr 145.000

Takstnr. 6: kr 22.000

Takstnr. 7: kr 600.000

Stavnes naturreservat

Takstnr. 8: kr 1360000

Når det gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og dennes avgjørelsesgrunner, vises til herredsrettens skjønn.

Staten v/Miljøverndepartementet har i rett tid begjært overskjønn hva gjelder erstatningsfastsettelsen. Avsavnsrenten, som herredsrettens fastsatte til 7%, er ikke angrepet og er derfor ikke gjenstand for overskjønn. Overskjønnsforhandling ble holdt i Kragerø 17.- 19.september 1996. For staten møtte prosessfullmektigen, advokat Ove Chr. Lyngholt, sammen med rådgiver Leif Krosshaug (miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Telemark) og forstkandidat Embret Brænd som privat sakkyndig. De saksøkte var representert ved høyesterettsadvokat Thorstein Vale og advokat Hilde Vale. De saksøkte, bortsett fra Frydendal og Eikeland, møtte og deltok også under befaringen slik det fremgår av rettsboken. Det ble foretatt befaring av begge naturreservatene.

Som skjønnsforutsetninger gjelder fredningsforskriftene, som i sin helhet er inntatt i herredsrettens skjønn. Pkt. V nr. 4 i forskriftene ble for begge reservatenes vedkommende korrigert slik det fremgår på 4 i herredsrettens skjønn. I lagmannsretten ble bestemmelsen igjen endret for Stavnes naturreservat og lyder nå i henhold til skriv datert 23. september 1996 fra statens prosessfullmektig slik:

"Frem til utløpet av 1997 kan lovlig felt elg fraktes gjennom reservatet med elgtrekk, jernhest e.l.

Transporten må skje på en skånsom måte, og opparbeidede veier, stier, tømmersleper o.l. må fortrinnsvis benyttes. Myr og andre bløte partier må i størst mulig utstrekning unngås. Veier vist med stiplet strek på kart over Stavnes naturreservat datert 20. september 1996 kan ryddes for vegetasjon så langt dette er nødvendig av hensyn til transporten. Etter utløpet av 1997 vil forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjonen på nytt. Etter dette tidspunkt kan dispensasjonen på ethvert tidspunkt trekkes tilbake. Dersom det etter utløpet av 1997 innføres begrensninger i ovennevnte, har grunneieren sitt eventuelle erstatningskrav for begrensningen i behold.

Jakt etter fredningsbestemmelsenes pkt. V nr. 4 kan forøvrig utøves innenfor de regler og forskrifter som måtte følge av annet lovverk."

For Stavnes er det gjort ytterligere en endring for så vidt gjelder pkt. IV nr. 8, som har fått følgende tillegg:

"Fredningen er imidlertid ikke til hinder for at det settes ned bolter for båtfester på en strekning på 100 m som starter 100 m målt langs strandlinjen fra grensepunkt nr. 1 på kartet. Det samme gjelder en strekning på 100 m målt langs strandlinjen fra grensepunkt nr. 16.

Strekningene er vist på kart datert 20. september 1996 med X."

Staten har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Den skogfaglige del av herredsrettens skjønn er korrekt. Det avvises imidlertid at det ved erstatningsfastsettelsen er riktig å ta utgangspunkt i realisasjonsverdiprinsippet, slik herredsretten har gjort, idet det ikke kan legges til grunn at den sannsynlige driften uten fredningen ville ha vært umiddelbar totalavvirkning av skogen innenfor reservatene, jfr. Rt-1992-217.

Herredsretten har ikke vurdert påregnelighetskravet og de muligheter grunneierne har for å tilpasse seg inngrepet. Videre er det feil når herredsretten har benyttet en kapitaliseringsrente på 4%. Kapitaliseringsrenten skulle ha vært satt til 5%.

Om prinsippene for erstatningsutmålingen heter det i overskjønnsbegjæringen:

"Det følger av gjeldende rett at det ved erstatningsfastsettelsen skal legges til grunn hvordan en alminnelig, forstandig skogbruker ville ha drevet skogen, dersom fredningen ikke hadde kommet.

Retten må således danne seg en oppfatning bl.a. av hvordan driften ville ha blitt lagt opp og til hvilket tidspunkt de ulike bestander ville ha blitt avvirket dersom fredningen ikke hadde kommet. I tillegg må retten legge til grunn at det foreligger en tilpasningsplikt som kan innebære at den fremtidige drift må legges opp annerledes enn den sannsynlige drift dersom fredningen ikke hadde kommet."

I tilknytning til pkt. V nr. 4 i fredningsbestemmelsene bemerkes at det ved skjønnet skal legges til grunn at tillatelsen som der er nevnt, også vil gjelde etter 1997. Videre anføres at opplistingen av tiltak i pkt. IV nr. 3 ikke er uttømmende.

Når det gjelder driftsutgiftene, tas i betraktning at de eierne som driver skogen selv, sparer sosiale utgifter.

Spesielt i tilknytning til følgende takstsnummer ble anført:

Takstnr. 1 Ca. 5% av skogsarealet er berørt av fredningsvedtaket og er i hogstklasse V. Det er imidlertid også mye hogstmoden skog utenfor reservatet, og grunneieren kan derfor ikke kreve at det ved erstatningsfastsettelsen skal legges til grunn at han ville ha hogd i reservatdelen først. Selv uten fredningen er det mest sannsynlig at han ville ha arbeidet seg oppover i lia og sist tatt ut den øverste delen, som ligger innenfor reservatet.

Takstnr. 2 Ca. 50% av skogsarealet ligger innenfor reservatet og er i hogstklasse V. Også på dette takstnummer er det imidlertid mye hogstmoden skogen utenfor reservatet, og som grunneieren plikter å ta ut først, jfr. takstnr. 1.

Takstnr. 7 Det er for dette takstnummer store muligheter for tilpasning, og erstatningen må beregnes etter et rent redusert balansekvantum.

Det avvises at det kan kreves erstatning for andre tapte utnyttelsesmuligheter, som f.eks. anlegg av golfbane. Lovens krav for å kunne ta dette i betraktning, er ikke oppfylt, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §5 annet ledd. Det er her tale om kun løse planer/prosjekter, og det foreligger ingen beregninger av kostnader eller inntjeningsevne. Planen er heller ikke behandlet av de kommunale myndigheter, og ble for øvrig forelagt saksøkeren først under overskjønnsforhandlingen. En har derfor ikke fått anledning til å studere planen nærmere, og har således heller ikke hatt mulighet til å undersøke om banen kunne ha vært anlagt et annet sted på eiendommen.

Takstnr. 8 (Stavnes) Omtrent all skog på eiendommen med en stående kubikkmasse på ca 9000 m3 er blitt fredet. Det er ikke sannsynlig at et så stort kvantum ville ha blitt hogd på ett år. Det aksepteres imidlertid en noe forsert hogging de første årene, for deretter å gå over til et jevnt årlig/årlig års uttak.

Staten har nedlagt slik påstand:

"Overskjønnet fremmes så langt det er begjært."

De saksøkte har henholdt seg til herredsrettens skjønn når det gjelder valget av beregningsmetode, nemlig realisasjonsverdimetoden. Erstatning etter redusert balansekvantum kan ikke nyttes når det er tale om så gammel skog som man har her. Videre bør det tas hensyn til at dette vil være i tråd med forslaget til endring av §6 i vederlagsloven som er fremsatt av stortingsrepresentanter som representerer partier som har flertall på Stortinget.

Erstatningene må likevel totalt sett forhøyes for alle de saksøkte. De enkelte verdimomenter er blitt vurdert for ugunstig i forhold til skogeierne, blant annet er det lagt til grunn for høye driftsutgifter. Det er videre ikke gitt erstatningsmessig uttelling for alle de økonomiske tap som påberopes.

Når det gjelder planen om golfbane på eiendommen til Jens Lauersens legat, anføres at det dreier seg om en realistisk og påregnelig utnytting som må tas i betraktning ved erstatningsfastsettelsen.

Hva angår spørsmålet om båtfester på Stavnes, fastholdes kravet om erstatning som følge av at eiendommen har lange strandstrekninger som rammes av forbudet mot båtfester.

For takstnr. 2 og 4 vil fredningen hindre videre utvidelse av campingdriften og blant annet gjøre det vanskeligere å drive med hestutleie. De områdene som er fredet, er spesielt godt egnet for rideturer, ikke minst på grunn av sin beliggenhet.

Når det gjelder tilpasningskravet, anføres at det er opp til saksøkeren å påvise eventuelle muligheter for begrensing av tapet. Det er ikke gjort.

I anledning den forannevnte endring av pkt V nr. 4 i fredningsbestemmelsene som ble foretatt i forbindelse med overskjønnsforhandlingen, har de saksøktes prosessfullmektig uttalt i skriv datert 25. september til lagmannsretten:

"Da det ikke godt kan tenkes begrensninger i adgangen til å trekke dispensasjoner tilbake, gir formuleringen - slik den her er utformet - et dårlig erstatningsvern for grunneieren. Formuleringen må derfor omformes slik at det er begrensninger i forhold til den midlertidige dispensasjon som utløser erstatningskrav for grunneieren, og ikke alt "ovenstående".

Forøvrig bemerker jeg at det for Sjømannsheia ikke gis en tilsvarende dispensasjon, selv om uønsket vegetasjon og vindfall både i nær fremtid og særlig på sikt vil gjøre hele jaktutøvelsen meget komplisert. For Stavnes er spørsmålet om jaktutøvelse i sammenheng med vegetasjon og vindfall stadig problematisk, idet den dispensasjon som er gitt kun gjelder de merkede stier. Problemene i terrenget vil fortsatt være like store, og for transportens vedkommende vil det ikke alltid finnes en merket veg ved et elgfall. I jaktområdene som sådanne vil det altså fortsatt bli nokså ugjennomtrengelig med dårlig siktbarhet, og erstatningskravene både forsåvidt dette angår og transportproblemene opprettholdes da også for de problemer som dispensasjonen ikke dekker. Herunder vises til den løsning herredsretten har valgt m.h.t. å utsette avgjørelsen av disse skadekrav.

Hva endelig angår unntaket m.h.t. båtfester på Stavnes, skal bare bemerkes at eiendommen forøvrig har lange strandstrekninger som rammes av forbudet mot båtfester.

Forsåvidt disse strekninger angår blir derfor den erstatningspåstand som er nedlagt opprettholdt."

De saksøkte har nedlagt slik påstand:

1. "Underskjønnets erstatningsfastsettelser forhøyes.

2. De saksøkte tilkjennes full erstatning for tap av alle økonomiske eiendomsbeføyelser i det fredede område, med unntak av jakt, samt eventuelle andre økonomiske bruksutnyttelser som skjønnsretten måtte anta vil være i behold hos grunneierne. Det legges for erstatningsfastsettelsen til grunn både den dagsaktuelle bruk og den påregnelige bruk som eiendomsretten kan gi grunnlag for.

Erstatning for skog fastsettes med grunnlag i realisasjonsverdi for standsskogen med tillegg for grunnverdi samt venteverdi for ikke hogstmodne bestand. Ved erstatningsutbetalingen for standsskogen skal det ikke tillegges merverdiavgift og ikke trekkes for skogavgift.

3. De saksøkte tilkjennes full erstatning for alle påregnelige skader og ulemper for utnyttelsen av det fredede område og den gjenværende eiendom, så langt slike skader og ulemper ikke er utsatt til senere avgjørelse i samsvar med pkt. 4 b.

4. Det legges til grunn for erstatningsfastsettelsen at: a. Opplistningen av forbud i fredningsbestemmelsenes avsn. IV, pkt. 3 er uttømmende angitt, og at nye bestemmelser ikke omfattes av nærværende skjønn. b. Skader og ulemper for gjenværende eiendom som måtte være en følge av skjøtselstiltak - eller mangel på slike tiltak - innen reservatet, utsettes til senere avtale eller skjønn. Det samme gjelder for skader og ulemper på gjenværende eiendom, veger og innretninger, som måtte være en følge av adkomst, transport til og/eller bruk av reservatet til offentlige formål og i de forskjellige fredningsøyemed.

5. De saksøkte tilkjennes full erstatning for utgifter til juridisk og teknisk bistand."

Lagmannsretten skal bemerke:

Etter naturvernloven §20 har den som eier en eiendom som blir fredet ved opprettelse av naturreservat, krav på erstatning av staten for økonomisk tap som er en følge av inngrepet. Ved en slik rådighetsbegrensning skal det ytes erstatning som ved ekspropriasjon, jfr. vederlagsloven av 1984. Prinsippene for erstatningsutmålingen er således de samme ved naturfredning som ved ekspropriasjon.

Erstatningen skal utmåles etter realverdien på tidspunktet for fredningen. Avsavnsrente kommer i tillegg dersom erstatningsutbetalingen skjer på et senere tidspunkt. I nærværende sak skal det således beregnes avsavnrente fra 9. juli 1993.

Høyesterett har i dom inntatt i Rt-1992-217 (225) i anledning Ulvåkjølen og Røtkjølen naturreservater formulert det rettslige utgangspunktet for erstatningen slik:

"Det grunnleggende rettslige utgangspunktet er at erstatningen skal fastsettes slik at ekspropriaten ikke blir påført noe økonomisk tap ved inngrepet - han skal settes i den stilling han ville vært om inngrepet ikke hadde funnet sted. Det skal ikke skje noen forringelse av hans økonomiske situasjon."

Ekspropriaten kan velge mellom erstatning etter salgsverdi eller bruksverdi. Lagmannsretten finner imidlertid - i likhet med herredsretten - at bruksverdien som skogbruk gir samtlige eiere i nærværende sak det gunstigste verdialternativ og legger dette til grunn i det følgende.

Erstatningen skal gis på basis av en påregnelig og lovlig utnyttelse, som det erfaringsmessig er grunnlag for etter forholdene på stedet, jfr. vederlagsloven §6. Dette er for så vidt uavhengig av om det bygges på salgsverdi eller bruksverdi ved erstatningsfastsettelsen.

Avgjørende er således eiendommens påregnelige utnyttelsesmuligheter, som normalt er uavhengig av hvem som er eier. Det er derfor i utgangspunktet tale om en objektiv størrelse. Det vil derfor ikke være avgjørende hva den enkelte får ut av eiendommen. Det kan likevel stille seg annerledes dersom det er tale om en eier som har muligheter til å drive mer lønnsomt enn andre. I så fall vil en mererstatning måtte begrenses til vedkommendes antatte driftstid, jfr. Rt-1986-1354. Dessuten har eieren en tilpasningsplikt, som for øvrig er nært knyttet til påregnelighetsvurdering, idet det må anses som påregnelig at det vil skje en tilpasning der dette er mulig. Dette innebærer blant annet at grunneieren må akseptere en driftsomlegging som før inngrepet ville vært å anse som upåregnelig, jfr. Rt-1992-217 (226). Han har i utgangspunktet også plikt til å tilpasse seg og bruke eventuell frigjort tid som følge av inngrepet til annet inntektsgivende arbeid.

Ved erstatningsfastsettelsen i nærværende sak skal det således legges til grunn den drift av skogen som en alminnelig, forstandig skogeier ville ha gjort dersom fredningen ikke hadde kommet. Dette innebærer at eierne ikke uten videre har krav på erstatning utmålet etter realisasjonsprinsippet, selv om mesteparten skogen i reservatene er hogstmodent, slik de saksøkte synes å anføre. At eieren lovlig hadde kunnet hogge alt, er irrelevant hvis ikke dette hadde vært en påregnelig fremgangsmåte uten fredningen, jfr. Rt-1992-227.

Hvis påregnelig drift ville ha vært å hogge innenfor reservatene, kommer skogeierens tilpasningsplikt inn i bildet, og som blant annet innebærer en plikt til forskyvning av hogstområde der dette er mulig.

Kravet i vederlagsloven §6 om "pårekneleg utnytting" innebærer at en grunneier i dag vanligvis vil få erstatning basert på det reduserte balansekvantum, jfr. Rt-1992-217 (226), og ikke erstatning utmålet etter realisasjonsverdimetoden, som det forannevnte nye lovforslaget legger opp til. Lagmannsretten kan i nærværende sak ikke bygge på en mulig lovendring på dette punkt, slik de saksøkte har anført.

Når det gjelder pkt. IV nr. 3 i fredningsbestemmelsene, som positivt er angitt ikke å være uttømmende, er lagmannsretten enig med de saksøkte i at det ved erstatningsfastsettelsen kun bør tas hensyn til rådighetsinnskrenkninger som uttrykkelig fremgår av skjønnsforutsetningene.

Hvor realisasjonsprinsippet kan anvendes, legges en kapitaliseringsrente på 5% til grunn, jfr. Rt-1994-557.

Om skogforholdene i reservatområdene vil lagmannsretten bemerke:

Sjømannsheia naturreservat ligger i lengderetning sydøstnordvest, og den vesentlige del av arealet ligger mellom kote 100 og 130. Området er preget av gammel barskog med noe innslag av lauv. Telemark Tømmersalgslag har utført registreringer på de enkelte takstnummer med beregning av areal, stående kubikkmasse fordelt på treslag, hogstklasse, tilvekst og tilvekstprosent, som partene er enige om kan legges til grunn. Driftsforholdene må karakteriseres som middels gode. Det er bygd flere traktorveier opp lia inn mot reservatgrensen, og enkelte grunneiere har nærmet seg det fredede området med sine hogster.

Stavnes naturreservat ligger på Stavnes, som er en halvøy på sørvestsiden av Fossingfjorden med et areal på 1.157 daa., hvorav 963 daa. inngår i reservatet. Terrenget og driftsforholdene anses noe vanskeligere enn på Sjømannsheia, blant annet er det ikke tilrettelagt med traktorveier. Videre nevnes at transport av tømmer blir noe dyrere, idet det ikke kan nyttes tømmerbil med tilhenger ut til Stavnes.

Med meget få unntak er det hogstklasse V som dominerer i begge reservatene, dvs. eldre, hogstmoden skog.

Lagmannsretten vurderer skogtilstanden som typisk for dette distriktet ut fra den eiendomsstruktur og drift som gjennom generasjoner har vært rådende. Skogen representerer en vesentlig del av eiendommenes verdi og vil raskt kunne omsettes i kontanter når behov oppstår. Hovedhogstene blir gjerne konsenterert til eiendomsoverdragelser og større utbygginger. De spesielle skatteregler som gjelder for inntekt fra skogbruket, har vært med på å bevare dette synet på skogen som kapitalkilde. Selv om en slik skogforvaltning gir en skjev hogstklassefordeling og lav tilvekst, kan man ikke si at eiendommene av den grunn er vanskjøttet. Det er nettopp denne forvaltningsformen som har gitt området sin spesielle karakter.

På bakgrunn av skogtilstanden og hvilket avvirkningsprogram som ville ha vært sannsynlig og forsvarlig dersom fredningen ikke hadde kommet, hensett til tilpasningsmulighetene for den enkelte eiendom og størrelsen på denne, finner lagmannsretten det ikke riktig, bortsett fra når det gjelder takstnr. 7, å legge for stor vekt på balansekvantumsberegninger, men er blitt stående ved at en erstatning basert på en kombinasjon av realisasjonsverdi og balansekvantum må være det rette. For takstnr. 7 er situasjonen annerledes da det på denne eiendommen i dag drives ut et fast kvantum hvert år, og det er opplyst at de vil fortsette med dette. Når det gjelder takstnr. 6, legges derimot realisasjonsverdien til grunn, idet det her er tale om en svært liten eiendom med et fredet areal på kun 76 daa. Av den grunn finnes det ikke tvilsomt at en fornuftig skogeier ville ha foretatt en totalavvirkning når han først skulle sette i gang med hogst i skogen, særlig fordi det her forutsettes innleid hjelp. Noen tilpasningsmulighet er det ikke her.

For de øvrige takstnummerne ser lagmannsretten det slik at ingen fornuftig skogeier ville ha avvirket all påstående skog i reservatområdet i løpet av et år eller to. Det finnes imidlertid sannsynlig at han ville ha tatt ut omtrent halvparten, og på takstnr. 1 et noe høyere kvantum, i løpet av de nærmeste fem årene, for deretter å gå over til et jevnt årlig uttak. Dette skyldes hovedsaklig at det i begge reservatene er tale om så stor overvekt av forlengst hogstmoden skog at skogens sunnhetstilstand tilsier at skogen, spesielt grana, bør hogges i løpet av kort tid. Eventuelt nye tørkesomre med etterfølgende billeangrep ville kunne bli katastofalt for skogen. Dette gjelder i særlig grad takstnr. 1 som har en overvekt av gran. Det kan derfor ikke legges avgjørende vekt på at enkelte av eierne har hogstmoden skog også utenfor reservatet, hvilket under ellers vanlige forhold ville innebære en plikt for eierne til å forskyve hogstområdene slik at skogen utenfor reservatet ble tatt først. Dette gjelder spesielt takstnr. 1 og 2. Videre er det også av betydning at det her er tale om forholdsvis små eiendommer med få muligheter for tilpasning. En slik drift som lagmannsretten har lagt til grunn ved erstatningsfastsettelsen, fremstår derfor som mest påregnelig og forsvarlig.

Når det gjelder driftsutgiftene, bemerkes at disse er basert på påregnelige utgifter ved bruk av skogsentreprenør. Dette gjelder likevel ikke fullt ut for de eiendommer hvor det finnes påregnelig at eieren ville ha drevet skogen selv. Dette gjelder takstnr. 1, 3 og 4. Driftsutgiftene settes da noe lavere. Driftsutgiftene inkluderer alle driftsutgifter samt utgiftene til nødvendig skogkultur.

Lagmannsretten kan ikke se at fredningen vil påføre grunneierne noe relevant økonomisk tap som ikke dekkes av erstatningene for skog og grunn, bortsett fra når det gjelder takstnr. 8. Et flertall av lagmannsrettens medlemmer er kommet til at fredningen vil medføre reduserte inntekter for bortleie av jakt på denne eiendommen som følge av at bålbrenning er forbudt. Dette antas å ha innvirkning på leien, se drøftelsen under nevnte takstnummer.

Den samlede lagmannsrett finner ikke at det er grunnlag for erstatning som følge av at jaktutøvelsen angivelig blir noe mer komplisert fordi det ikke kan ryddes for busker og trær som tidligere. Dette gjelder begge reservatene. Det vises til at jakt er tillatt, og ifølge tillegget til fredningsbestemmelsene, pkt. V nr. 4, kan lovlig felt elg fraktes gjennom reservatet med elgtrekk, jernhest e.l. Fortrinnsvis skal opparbeidede veier, stier, tømmersleper o.l. benyttes. Lagmannsretten forutsetter at dette innebærer at det må kunne foretas nødvendig rydding av grunnen, også utenfor stiene/veiene, slik at det også i praksis lar seg gjøre å få fraktet ut dyr som er felt. For Stavnes er det nå uttrykkelig nevnt at det kan ryddes bestemte veier av hensyn til transporten. Dette antas å ha sammenheng med at det ikke i særlig grad er opparbeidede veier innenfor dette reservatet, slik det er på Sjømannsheia.

Den samlede lagmannsrett finner heller ikke at fredningen vil påføre takstnr. 2 og 4, hvis eiere også driver campingplass, økonomisk tap som følge av at det med tiden angivelig vil bli noe vanskeligere å drive med ridning eller andre aktiviter i områdene som nå er fredet. I den forbindelse vises til at ridning på eksisterende veier i reservatet ikke er forbudt, jfr. pkt. IV, og at friluftsloven §2 om ferdsel i utmark sikrer fri ferdsel med ridehest på veg eller sti i utmark. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at eierne av nevnte takstnummer vil få reduserte inntekter fra campingdriften som følge av inngrepet.

For Stavnes er kravet om erstatning for tapte båtfestemuligheter opprettholdt under henvisning til at eiendommen har lange strandstrekninger som rammes av forbudet mot båtfester. Lagmannsretten finner imidlertid at det ikke er grunnlag for erstatning for tapte muligheter til utleie av båtfester, idet det ikke finnes sannsynlig at det i overskuelig fremtid vil være marked for utleie av båtfester, i alle fall ikke utover det antall som vil være mulig på de to strekningene, hver på 100 m, som er angitt i det forannevnte skriv av 23. september i år fra saksøkeren. Det tilføyes at eierne også har andre ledige båtplasser, beregnet på utleie, men som ennå ikke er leid ut. Markedet for utleie av båtplasser/båtfester synes derfor noe begrenset i denne del av skjærgården.

Når det gjelder spørsmålet om golfbane på takstnr. 7, er lagmannsretten enig med saksøkeren og viser til dennes anførsler, som i alt vesentlig kan tiltres. Det er et vilkår at det er realistisk grunnlag for en påstått endret utnytting, jfr. Ot.prp.nr. 50 58. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at dette vilkår er oppfylt i nærværende sak. Etter lagmannsrettens oppfatning er det her tale om så løse planer og så stor usikkerhet med hensyn til de påståtte tapte inntekter at nevnte planer ikke kan tas i betraktning. Det tilføyes at det under enhver omstendighet ikke finnes sannsynlig at myndighetene - av naturvernhensyn samt av jord- og skogverninteresser - ville ha gitt tillatelse til anlegg av golfbane innenfor reservatområdet selv om fredningsvedtaket ikke hadde foreligget. Dette gjelder for øvrig også området som grenser opp mot reservatet, og som blant annet omfatter et myrreservat. For øvrig nevnes at området i dag er regulert til jord- og skogbruksformål. Den påberopte utbyggingsmulighet kan på denne bakgrunn ikke legges til grunn som påregnelig. Den pågående drift finnes å være den eneste påregnelige også for fremtiden, og dette legges til grunn for skjønnet. Eieren har derfor ikke krav på erstatning basert på en fremtidig bruksendring av deler av arealet til golfbane.

Retten fastsetter slike erstatninger:

Sjømannsheia naturreservat:

Takstnr. 1, Olaf Peder Lindheim - gnr. 2, bnr. 2 i Kragerø.

Lindheim er født i 1945 og driver gården som eneyrke. Han har nettopp sluttet med melkeproduksjon. Eiendommen er totalt på 1000 daa., 870 daa. produktivt areal. Avvirkningen har vært 40 - 50 m3 /år. Stående kubikkmasse er oppgitt til ca 6.500 m. Eieren gjør alt arbeide selv og har også tatt tømmerdrifter for naboen. Han disponerer traktor med skogsutstyr.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal: 42 daa. H.kl. V 100%.

Areal i bruk: 42 daa.

Middelbonitet: 13,0

Registrert stående m3 masse:

Gran: 483 m3 Tilvekst: 16 m3 u/b

Furu: 239 m3 Tilvekstprosent: 2%

Lauv: 54 m3 tilsammen 776 m3 Balansekvantum: 16 m3 u/b

Fradrag for topp og avfall 78 m3

Fradrag for flerbrukshensyn 68 m3

Netto m3 masse 630 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 380 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 100 /m3

Grunnverdi kr 300 /daa.

Retten vurderer det som påregnelig at 500 m3 drives ut i løpet av en 5 års periode, og at det fremtidige balansekvantum reduseres til 7 m3 /år beregnet ut fra en omløpstid på 100 år. Ved beregning av erstatningen for redusert balansekvantum er det forutsatt at eieren selv driver skogen i de første tyve år, basert på forventet yrkesaktiv alder, og at driften deretter blir satt bort.

Erstatningene blir etter dette:

1. Realisasjonsverdi av 500 m3 tømmer avvirket

over en 5 års periode, inkl. grunnverdi kr 130.000

2. Redusert balansekvantum kr 31.000

kr 161.000

Takstnr. 2, Eva Lindheim - gnr. 2, bnr. 2 og 12 i Kragerø.

Eieren driver en campingplass som ikke berøres direkte av fredningsområde. Eiendommens totalareal er oppgitt til ca 600 daa., hvorav ca halvparten er produktivt. Det er tidligere tatt vann fra en kilde inne i reservatet som supplement i tørre somre. Innenfor reservatets grenser er det for flere år siden satt opp en liten koie. Retten tillegger hverken vannkilden eller koien noen økonomisk verdi.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal 272 daa. H.kl. V 100%.

Areal i bruk 166 daa.

Middelbonitet 9,2.

Registrert stående m3 masse:

Gran 273 m3 Tilvekst 41 m3 u/b

Furu 1.887 m3 tilsammen 2.160 m3 Tilvekstprosent 1,9%

Balansekvantum 39 m3 u/b

Fradrag for topp og avfall 216 m3

Fradrag for flerbrukshensyn 307 m3

Netto m3 masse 1.637 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 370 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 170 /m3

Grunnverdi kr 100 /daa.

Retten vurderer det som påregnelig at 800 m3 drives ut i løpet av en 5 års periode og at det fremtidige balansekvantum reduseres til 28 m3 /år beregnet ut fra en omløpstid på 100 år.

Erstatningene blir etter dette:

1. Realisasjonsverdi av 800 m3 tømmer avvirket

over en 5 års periode, inkl. grunnverdi kr 150.100

2. Redusert balansekvantum kr 111.000

kr 261.100

Takstnr. 3, Tore Asbjørn Frøvik - gnr. 2, bnr. 5 i Kragerø.

Eieren er født i 1939 og arbeider som lærer. Det legges til grunn at han driver skogen selv med eget utstyr. Eiendommens totalareal før fredning er oppgitt til 578 daa. hvorav ca 20 daa. innmark.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal 258 daa. H.kl. V 100%.

Areal i bruk 187 daa.

Middelbonitet 8,0

Registrert stående m3 masse:

Tilvekst 28 m3 u/b

Furu 1.257 m3 tilsammen 1.257 m3 Tilvekstprosent 2,2%

Balansekvantum 24 m3 u/b

Fradrag for topp og råte 126 m3

Fradrag for flerbrukshensyn m.m. 189 m3

Netto m3 masse 942 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 350 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 100 /m3

Grunnverdi kr 50 /daa.

Retten vurderer det som påregnelig at 400 m3 drives ut i løpet av en 5 års periode og at det fremtidige balansekvantum reduseres til 19 m/år beregnet ut fra en omløpstid på 100 år. Ved beregning av erstatningen for redusert balansekvantum er det forutsatt at eieren selv driver skogen de første ti år, basert på forventet yrkesaktiv alder, og at driften deretter settes bort.

Erstatningene blir etter dette:

1. Realisasjonsverdi av 400 m3 tømmer avvirket

over en 5 års periode, inkl.grunnverdi kr 91.500

2. Redusert balansekvantum kr 70.000

kr 161.500

Takstnr. 4, Helge Ørvik - gnr. 2, bnr. 6 i Kragerø.

Eieren er skogbruksutdannet og driver campingplass på eiendommen og forretning i Kragerø. Han driver skogen selv med eget utstyr. Eiendommens totalareal er oppgitt til ca 450 daa. På restarealet utenfor fredningsområde utgjør ungskogen en forholdsvis høy andel, ca 80%.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal 253 daa. H.kl. V 100%.

Areal i bruk 175 daa.

Middelbonitet 11,0

Registrert stående m3 masse:

Gran 364 m3 Tilvekst 36 m3 u/b

Furu 1.071 m3 Tilvekstprosent 2,5%

Lauv 0 m3 tilsammen 1.435 m3 Balansekvantum 32 m3 u/b

Fradrag for topp og avfall 144 m3

Fradrag for flerbrukshensyn 179 m3

Netto m3 masse 1.112 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 350 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 100 /m3

Grunnverdi kr 100 /daa.

Retten vurderer det som påregnelig at 500 m3 drives ut iløpet av en 5 års periode og at det fremtidige balansekvantum reduseres til 26 m3 /år beregnet ut fra en omløpstid på 100 år. Ved beregning av erstatningen for redusert balansekvantum er det forutsatt at eieren selv driver skogen i de første tjuefem år, basert på forventet yrkesaktiv alder, og at driften deretter blir satt bort.

Erstatningene blir etter dette:

1. Realisasjonsverdi av 500 m3 tømmer avvirket

over en 5 års periode, inkl. grunnverdi kr 118.100

2. Redusert balansekvantum kr 101.700

kr 219.800

Takstnr. 5, Anders Frydendal - gnr. 2, bnr. 7 i Kragerø.

Eieren er født i 1952. Eiendommen har et totalareal på ca 270 daa. og ble ervervet i 1995.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal 172 daa. H.kl. V 91%.

Areal i bruk 151 daa. H.kl. IV 9%

Middelbonitet 9,7

Registrert stående m3 masse:

Gran 206 m3 Tilvekst 30 m3 u/b

Furu 903 m3 Tilvekstprosent 2,5%

Lauv 64 m3 tilsammen 1.073 m3 Balansekvantum 25 m3 u/b

Fradrag for topp og avfall 117 m3

Fradrag for flerbrukshensyn 155 m3

Netto m3 masse 901 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 340 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 170 /m3

Grunnverdi kr 100 /daa.

Retten vurderer det som påregnelig at 400 m3 drives ut iløpet av en 5 års periode og at det fremtidige balansekvantum reduseres til 20 m/år beregnet ut fra en omløpstid på 100 år.

Erstatningene blir etter dette:

1. Realisasjonsverdi av 400 m3 tømmer avvirket

over en 5 års periode, inkl. grunn- og venteverdi kr 65.700

2. Redusert balansekvantum kr 67.400

kr 133.100

Takstnr. 6, Erling Thomas Eikeland - gnr. 2, bnr. 10, 11 og 48 i Kragerø.

Eiendommens totalareal er oppgitt til 308 daa. hvorav 180 daa. er produktiv mark.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal 76 daa. H.kl. V 100%.

Areal i bruk 16 daa.

Middelbonitet 8,0

Registrert stående m3 masse:

Gran 0 m3 Tilvekst 3 m3 u/b

Furu 134 m3 Tilvekstprosent 2,1%

Lauv 0 m3 tilsammen 134 m3 Balansekvantum 2 m3 u/b

Fradrag for topp og avfall 13 m3

Netto m3 masse 121 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 335 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 170 /m3

Grunnverdi kr 50 /daa.

Retten vurderer det som påregnelig at 120 m3 drives ut i løpet av ett 1 år.

Erstatningene blir etter dette:

1. Realisasjonsverdi av 120 m3 tømmer avvirket i løpet av 1 år, inkl. grunnverdi kr 20.600.

Takstnr. 7, Jens Lauersøns legat - gnr. 3, bnr. 1 i Kragerø.

Naturreservatet berører gården Heibø som har et totalareal oppgitt til 4.500 daa. Skogen drives med et fast årlig uttak og er endel av forpakterens gjøremål utenom forpaktningskontrakten.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal 1.040 daa. H.kl. V 75%.

Areal i bruk 644 daa. H.kl IV 8%

Middelbonitet 8,5

H.kl. III 3%

H.kl. II 13%

Registrert stående m3 masse:

Gran 853 m3 Tilvekst 130 m3 u/b

Furu 3.460 m3 Tilvekstprosent 2,6%

Lauv 145 m3 tilsammen 4.458 m3

Balansekvantum3 103 m3 u/b

Fradrag for topp og avfall 446 m3

Fradrag for flerbrukshensyn 584 m3

Netto m3 masse 3.428 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 350 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 170 /m3

Grunnverdi kr 100 /daa.

Det er ikke beregnet noe erstatning ut fra realisasjonsverdi. Verdien er beregnet ut fra en omløpstid på 100 år.

Erstatningen blir etter dette:

Redusert balansekvantum og venteverdi kr 465.000

Stavnes naturreservat.

Takstnr. 8, Ella og Stein Erik Stavnes - gnr. 21, bnr. 1 i Kragerø.

Stavnes er et felleseie mellom Ella Stavnes, født i 1912, og hennes nevø Stein Erik Stavnes, født i 1956, og som arbeider som telemontør. Hele eiendommen består av to teiger, Skippervika og Stavnes og er tilsammen på 1.600 daa. Skogen består av gammel, men til dels frodig barskog av store dimensjoner og god kvalitet. Boniteten er betydelig undervurdert av Telemark Tømmersalgslag. Lagmannsretten finner at grunnverdien bør settes til kr 300/daa.

Data for skogen i reservatområdet:

Registrert areal 963 daa. H.kl. V 98%.

Areal i bruk 833 daa. H.kl. IV 1%

Middelbonitet 14 H.kl. II 1%

Registrert stående m3 masse:

Gran 3.464 m3 Tilvekst 215 m3 u/b

Furu 4.718 m3 Tilvekstprosent 2,3%

Lauv 1.244 m3 tilsammen 9.426 m3

Balansekvantum 194 m3 u/b

Fradrag for topp og avfall 943 m3

Fradrag for flerbrukshensyn 1.067 m3

Netto m3 masse 7.416 m3

Gjennomsnittlig bruttopris kr 390 /m3

Gjennomsnittlig driftsutg. kr 180 /m3

Grunn- og venteverdi kr 300 /daa.

Retten vurderer det som påregnelig at 4.000 m3 drives ut i løpet av en 5 års periode og at det framtidige balansekvantum reduseres til 133 m/år beregnet ut fra en omløpstid på 100 år.

Når det gjelder spørsmålet om erstatning knyttet til jaktretten, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, skjønnsmennene Gjerstad, Ellegård og Gundersen, skal bemerke:

I forskrift om fredning av Stavnes naturreservat kapittel IV, pkt. 7 går det fram at bålbrenning er forbudt. I samme forskrift kapittel V, pkt. 4 går det fram at jakt og fiske er tillatt. Forholdene i Stavnes naturreservat ligger godt til rette for jakt på både storvilt og småvilt. Idag er jakt og rekreasjonsverdien rundt denne en etterspurt vare. Samlingen rundt bålet for kaffekoking eller ved fallet er en vesentlig del av selve jaktopplevelsen. Dette er en så sentral del av den rekreasjonsverdien utmarka representerer at rettens flertall mener at et generelt forbud mot bålbrenning må erstattes. Ved ellers like forhold mener flertallet å ha belegg for å påstå at et areal hvor bålbrenning er tillatt vil bli foretrukket og priset høyere i jaktutleiesammenheng enn et område med et generelt forbud. Spesielt gjelder dette for småviltjakten. Tapet settes skjønnsmessig til 10.000 kroner.

Mindretallet, rettens formann og skjønnsmann Egeland, er av den oppfatning at det ikke kan påvises tapte inntekter som følge av at bålbrenning er forbudt i reservatet. Dette er heller ikke anført fra de saksøktes side. Mindretallet har også lagt vekt på at det i hele reservatet er forholdsvis korte avstander ned til strandkanten utenfor reservatet, der det kan tennes bål når det ikke er et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark.

Erstatningene blir etter dette:

1. Realisasjonsverdi av 4.000 m3 tømmer avvirket over

en 5 års periode, inkl. grunn og venteverdi kr 842.700

2. Redusert balansekvantum kr 553.200

3. Redusert verdi av jaktutleie kr 10.000

kr 1405900

Saksomkostninger

De saksøkte tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten etter skjønnsloven §54. Erstatningen fastsettes i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave til kr 81339, hvorav kr 69.507 utgjør prosessfullmektigens utgifter inkludert salær kr 63000, samt kr 11.832 som gjelder en omkostningsoppgave fra Telemark Tømmersalgslag.

Skjønnet er avsagt under slik dissens som fremgår ovenfor hva angår takstnr. 7. For øvrig er skjønnet enstemmig.

Slutning

1. Erstatningen til de saksøkte fastsettes slik det er spesifisert under hvert enkelt takstnummer.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Miljøverndepartementet innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet 81.339 - åttientusentrehundreogtrettini - kroner til de saksøkte, hvorav 69.507 - sekstinitusenfemhundreogsju - kroner betales til høyesterettsadvokat Thorstein Vale og 11.832 - ellevetusenåttehundreogtrettito - kroner betales til Telemark Tømmersalgslag.