RG-1998-1141
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-12 |
| Publisert: | RG-1998-1141 (184-98) |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1996-01786 A/01. |
| Parter: | Ankende part: Geir Olav Berger (Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugestad). Motpart: Staten ved Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Thor Henning Pedersen). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Petter Lundgaard, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Kjersti Graver |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Saken gjelder om vilkårene for fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner foreligger.
Oslo byrett avsa dom i saken den 29 mars 1996 med slik domsslutning:
Vilkårene etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 for å frita Geir Olav Berger for militærtjeneste er ikke til stede.
Geir Olav Berger har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Staten har tatt til motmæle. Ankeforhandling i saken ble holdt i Oslo tinghus den 29 oktober 1997. Berger møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saksforholdet fremgår av byrettens dom og av lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.
Den ankende part, Geir Olav Berger, har for lagmannsretten vist til at byretten fant at han har en pasifistisk overbevisning, i samsvar med kravene etter §1 i lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, av 19 mars 1965 nr 3. Han har en absolutt motstand mot å ta liv i enhver situasjon. Han mener at forsvaret bør nedlegges og at det er bedre at Norge blir invadert av fienden enn at menneskeliv skal bli ofret i kampen. Han godtar ikke at andre bruker våpen, men kan ikke bestemme over andre som vil gjøre militærtjeneste. Det kan ikke kreves at han skal ta direkte avstand fra andres våpenbruk.
Militære styrker er ikke egnet til å få løst konflikter noe sted. Våpenbruk kan heller ikke godtas om det skjer for å redde mennesker i et konfliktområde. Han har ikke fulgt med i hendelsene i Bosnia eller overgrepene mot sivilbefolkningen i afrikanske land, men mener våpenbruk er uakseptabelt uansett hva som er formålet med den. Det blir bare mer uro om det tas i bruk våpen for å kjempe imot væpnede grupper. Ingen skal få bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø.
Byretten tok feil da den kom til at Berger ikke har en alvorlig nok overbevisning, med tilstrekkelig styrke og fasthet. Hans pasifistiske overbevisning er blitt modnet. Da han var på sesjon i 1992 hadde han ikke tenkt spesielt over sitt syn på bruk av våpen. Hans overbevisning går 3 - 4 år tilbake, da han opplevet at to kamerater skjøt seg selv, og da en mann som stod ham nær, som fylte rollen som en stefar for ham, skjøt seg for 2 år siden. Selv har han blitt slått ned 2 ganger etter sesjonen i 1992. Han finner det nå umulig å ta i våpen.
Politiforklaringen av 31 mai 1994 kan ikke tillegges vekt. Berger var kjent på politikammeret fra før, og rapportskriveren var svært skeptisk til ham. Han skal forøvrig vurderes ut fra hvordan hans standpunkt fremstår idag og ikke hvordan han er blitt oppfattet tidligere, jf dom av Borgarting lagmannsrett av 18 september 1995 i ankesak nr LB-1995-00141 A.
Berger er ikke interessert i politikk og leser ikke nyhetsstoff i aviser. Han har ikke diskutert sitt militærnekterstandpunkt med noen andre. En gang oppsøkte han Folkereisning mot krig, men de ville bare gi ham noe skriftlig materiale og ha penger, så det ble ikke mer kontakt her. Om han ikke har tenkt spesielt over de ulike situasjoner, er det fordi han ikke er interessert. Han har krav på å bli vurdert ut fra sine forutsetninger. Det må ikke bare være de intellektuelt utrustede som skal godtas som militærnektere. Det vises til dom av daværende Eidsivating lagmannsrett av 12 november 1990, i ankesak nr 268/90 ( LE-1990-00268)i .
Staten har bevisbyrden ved avgjørelsen av om vilkårene for fritak foreligger, etter samme prinsipp som for skyldspørsmålet i straffesaker, jf Rt-1996-572.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
Vilkårene for å frita Geir Olav Berger, født xx.xx.74, for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede.
Ankemotparten, Staten v/Justisdepartementet, er enig i at Berger kvalifiserer som militærnekter hva angår innholdet av hans overbevisning. Han har en pasifistisk grunnholdning. Han godtar ikke at det gjøres bruk av våpen i konfliktområder, selv om det er for å redde langt flere liv enn dem som blir utsatt ved intervensjonen. Han aksepterer ikke at andre deltar i militære styrker, selv om han ikke vil gjøre noe med det. Etter rettspraksis godtas det som nektingsgrunnlag. Retten står imidlertid fritt til å prøve overbevisningens innhold.
Når det gjelder det andre kumulative vilkår, at det foreligger tilstrekkelig fasthet og styrke, må det kreves en viss gjennomtenkning av standpunktet. Det må foreligge et forsøk på grunngi en overbevisning, selv om det ikke skal diskvalifisere Berger at han ikke kan frembringe en argumentasjon. Men det må forutsettes at det over tid er utviklet en moden og reflektert vurdering.
Berger hadde ikke motforestillinger mot militærtjeneste da han var på sesjon i 1992. Hans pasifistiske innstilling var lite utdypet under politiavhøret 31 mai 1994. Han reserverte seg mot egen våpenbruk, men godtok et forsvar basert på frivillige og at Norge er medlem av NATO. I byretten fremstod han også med lite gjennomarbeidete synspunkter. Først for lagmannsretten er hans standpunkt konsekvent, men han gir ikke inntrykk av å ha tenkt særlig over hva den pasifistiske overbevisningen innebærer. Han har ikke stått frem med nærmere vurderinger når det gjelder karakteren av hans overbevisning, og har derved selv skapt tvil med hensyn til hvor grunnfestet hans holdning er. Det fremgår av Rt-1974-674, se side 678, at manglende forklaring vil kunne føre til utslagsgivende tvil med hensyn til om overbevisningen er sterk nok. Det vises også til dom av Oslo byrett av 29 mars 1995, sak nr 94-00899 A/52, der byretten fant at alvorlig overbevisning manglet når det bare ble gitt helt korte og unyanserte svar på inngående spørsmål.
Bergers vanskelige oppvekst og de dramatiske hendelser han har opplevet, har skapt et innholdsmessig engasjement mot våpenbruk. Et eventuelt fritak for militærtjeneste bør vurderes ut fra sosiale kriterier. Hans grunnlag for å nekte ligger således mer innenfor fritaksmulighetene etter vernepliktloven; de faller ikke under militærnekterloven virkeområde.
Statens bevisbyrde kommer først inn om det foreligger rimelig tvil om Bergers standpunkt. Først må det tas stilling til om hans forklaring er troverdig, jf Rt-1996-572, på side 586. Det kan ikke anses å foreligge rimelig tvil i denne sak.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
Byrettens dom stadfestes.
Lagmannsretten finner som byretten at Berger har en pasifistisk grunnholdning som tilfredsstiller kravene i §1 i loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Hans overbevisning er reservasjonsløs. Han gir uttrykk for at han ikke under noen omstendigheter vil gjøre bruk av våpen selv, og han er imot det militære. Han vil heller ikke godta at andre bruker våpen for å hindre invasjon eller i andre konflikt- eller nødssituasjoner. Det er i denne sammenheng ikke et krav at han aktivt skal ta avstand fra andres våpenbruk. Berger gir uttrykk for en reservasjonsløs overbevisning som fyller lovens krav til fritak hva angår innholdet av hans holdning. Det er overbevisningen på tidspunktet for pådømmelsen som skal legges til grunn ved vurderingen av om vilkårene for fritak etter militærnekterloven §1 er til stede.
Saken gjelder videre om Bergers overbevisning har den fasthet og styrke som kreves etter militærnekterloven §1.
Bergers overbevisning har sprunget ut av hendelser i hans liv som fant sted etter at han var på sesjon 7 mai 1992 og før han fikk innkalling til avtjening av verneplikten våren 1994. Lagmannsretten finner det ikke tungtveiende at den pasifistiske overbevisning ikke forelå på sesjonen. For unge mennesker vil denne kontakt med det militære snarere kunne føre til at de senere går gjennom en modningsprosess med hensyn til sitt syn på våpenbruk og forsvar. For Berger kom det inn begivenheter som gjorde så sterkt inntrykk på ham at han har fått en grunnfestet aversjon mot bruk av våpen. Han har holdt fast ved denne absolutte motstand mot selv å ta i våpen og mot at våpen generelt brukes for å løse konflikter, fra han søkte siviltjeneste våren 1994.
Når det kan reises tvil om Bergers overbevisning har den nødvendige fasthet og styrke, skyldes det at han ikke har kunnet utdype sitt syn. Han har ikke gitt inntrykk av å ha tenkt gjennom ulike situasjoner der våpen tas i bruk for å avverge skader. Han mangler kunnskap om og interesse for de ulike konfliktområdene i verden og for politiske og samfunnsmessige spørsmål i det hele. Hans motstand springer ut av nære opplevelser, der våpen er brukt for å ta egne liv. I byretten ga han uttrykk for at samfunnet ikke skulle slutte med all våpenbruk, men han mente at forsvaret burde nedlegges. For lagmannsretten har han forklart seg dithen at all våpenbruk er forkastelig. Han fremstår som stadig mer bestemt motstander mot bruk av våpen i konfliktløsning.
For lagmannsretten fremstår Berger som en person som ikke i særlig grad tenker gjennom sitt pasisfistiske grunnsyn når han ikke er nødt. Det skjer når han kalles inn til avhør eller må møte i retten. Ved disse anledninger må han svare på spørsmål og innta standpunkter, som det later til at han ikke har tenkt mye gjennom på forhånd. Berger har ingen voksenpersoner i nærmiljøet som han kan snakke med slike spørsmål om, og dette er heller ikke et aktuelt emne i samværet med venner. Selv mangler han interesse for politikk og det som skjer i verden ellers. Han bor sammen med sin yngre bror. Foreldrene lever ikke lengre. Det er ingen mennesker rundt ham som kan hjelpe ham til å utvikle hans tanker omkring bruk av våpen i ulike situasjoner.
Lagmannsretten finner at Bergers standpunkt gradvis er utviklet i retning av en klar pasifistisk grunninnstilling. Hans syn følger en konsekvent linje fra han søkte om fritak våren 1994. Han har derfra gitt uttrykk for sterk motstand mot selv å gripe til våpen. Hans utvikling fyller etter rettens oppfatning lovens krav til fasthet og styrke. Om han ikke har kunnet gi et inntrykk av at hans overbevisning har vært gjenstand for grundig gjennomtenkning, må han bli å vurdere ut fra sine forutsetninger. Lagmannsretten finner ingen grunn til å tvile på at hans overbevisning, som den nå fremstår, er alvorlig. Det er forholdene i dag som er avgjørende når man skal vurdere Bergers overbevisning både hva gjelder innhold, fasthet og styrke. Det bør utvises varsomhet med å stille krav som fører til at fritak for militærtjeneste kun oppnås av dem som har tilstrekkelige ressurser til å kunne fremstille sin sak på en intellektuelt overbevisende måte. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til dom av daværende Eidsivating lagmannsrett av 12 november 1990, i ankesak nr 268/90.
Lagmannsretten konkluderer etter dette med at Berger har en overbevisning som gjør at han ikke kan gjøre noen form for militærtjeneste uten at det vil føre til en samvittighetskonflikt, og at denne overbevisning har den nødvendige fasthet og styrke. Anken har således ført frem.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita Geir Olav Berger, født xx.xx.1974, for militærtjeneste etter lov av 19 mars 1965 nr 3 §1 er til stede.