RG-1998-1206

Instans:	Borgarting lagmannsrett - overskjønn
Dato:	1997-11-25
Publisert:	RG-1998-1206 (195-98)
Stikkord:	Overskjønn, Naturfredning
Sammendrag:
Saksgang:	Heggen og Frøland herredsrett, Gjølsjøen Nr. 93-636 B, Heggen og Frøland herredsrett, Hæra Nr. 93-628 B, Borgarting lagmannsrett, Gjølsjøen LB-1996-01463 B/02, Hæra LB-1996-01464 B/02
Parter:	Sak nr 96-01463 B/02 Saksøker: Staten v/Miljøverndepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ole Bjørn Støle). Saksøkt: Hans Mårud, Jens Kasbo m.fl. (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Kraft). Sak nr 96-01464 B/02 Saksøker: Staten v/Miljøverndepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ole Bjørn Støle) Saksøkt: Asbjørn Kallak, Karl Tore Ness m.fl. (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Kraft).
Forfatter:	Lagmann Georg Lund med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Naturvernloven (1970) §20, Tvistemålsloven (1915) §98, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §32, §42, §46, §54a, Vassdragsloven (1940), §10, §21, §22, §23, §8, Forurensningsloven (1981), Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §6, §7, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984)

Sakene gjelder fastsettelse av erstatning til grunneiere i anledning opprettelse av Gjølsjø naturreservat i Marker kommune og Hæra naturreservat i Trøgstad kommune, begge i Østfold fylke.

Gjølsjø og Hæra naturreservater ble opprettet ved kongelig resolusjon 8 mai 1992 i medhold av naturvernloven §8, jf §10 og §21, §22 og §23. Formålet med vernet var for begge reservater å bevare et viktig våtmarksområde, for Gjølsjøen også en interessant innsjøtype, med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. For Gjølsjøen er det også pekt på at sjøen er hekkeplass for kravfulle arter, dels med sparsom forekomst i fylket og landet ellers, og at den også er et viktig trekkområde. For Hæra er det pekt på at den angjeldende del av vassdraget representerer et svært variert naturmiljø som utgjør et vakkert innslag i landskapet med et rikt fugleliv knyttet til de næringsrike sjøene og til busk- og løvskogvegetasjonen. Gjølsjøen naturreservat dekker et areal på ca 1205 dekar, hvorav ca 211 dekar er landareal. Hæra dekker et areal på ca 900 dekar, hvorav ca 710 dekar er landareal.

Staten v/Miljøverndepartementet påstevnet separate skjønn for de to reservater ved Heggen og Frøland herredsrett 8 november 1993 til fastsettelse av erstatningene som følge av rådighetsinnskrenkningene. Begge skjønn ble gjennomført med samme skjønnsbestyrer og skjønnsmenn og ble avhjemlet 8 januar 1996 med slik slutning for Gjølsjøen:

1. Erstatning til de saksøkte fastsettes slik som angitt under hvert enkelt takstnummer.

2. I saksomkostninger betaler Staten v/Miljøverndepartementet innen 2 - to - uker fra forkynnelse til de saksøkte v/adv. Øyvind Kraft kr 113.739 - etthundreogtrettentusensyvhundreogtrettini - 00/100.

3. Staten v/Miljøverndepartementet betaler de lovbestemte utgifter ved skjønnet.

og for Hæra

1. Erstatning til de saksøkte fastsettes slik det er angitt under hvert enkelt takstnummer.

2. I saksomkostninger betaler Staten til de saksøkte v/adv. Øyvind Kraft innen 2 - to - uker kr 202.076 - kronertohundreogtotusenogsyttiseks - 00/100.

3. Staten v/Miljøverndepartementet betaler de lovbestemte utgifter ved skjønnet.

Skjønnet vedrørende Gjølsjøen omfattet 22 grunneiere og vedrørende Hæra 13 grunneiere.

Grunneierne i Gjølsjøskjønnet har begjært overskjønn for elleve takstnummer, mens staten har begjært overskjønn for ett takstnummer (takstnr 12) begrenset til underskjønnets erstatning for tap av vanningsanlegg. For sistnevnte har grunneieren fremmet aksessorisk begjæring om overskjønn for den øvrige del av underskjønnets fastsettelse.

For Hæra har grunnerierne begjært overskjønn for seks takstnummer.

Det er i begjæringene fra grunneierne angitt at overskjønnet gjelder takstnumrene i sin helhet, selv om det også er angitt spesielle erstatningskrav som begjæringen er knyttet til. Under disse erstatningskrav er skogerstatningen ikke nevnt bortsett fra at det i forbindelse med krav om tapte oppdyrkningsmuligheter også kan gjelde areal som det er gitt skogerstatning for. Staten har fremsatt begjæringer om aksessorisk overskjønn for skogerstatningene tilkjent de som har begjært overskjønn, men har senere frafalt disse. Grunneierne har uttrykkelig opplyst at skogerstatningen ikke er bestridt. Om skogerstatningen etter dette kan ses som en selvstendig del av underskjønnet som kan holdes utenfor erstatningsfastsettelsen i overskjønnet i henhold til skjønnsloven §46 første ledd, jf §32 annet ledd, kan muligens være tvilsomt. Lagmannsretten finner imidlertid at det er enighet om ikke å behandle skogerstatningen ved overskjønnet og henholder seg til dette. Hvor oppdyrkningserstatning medfører at tilkjennelse av skogerstatning medfører en dobbelterstatning, må utbetalingen ta hensyn til tidligere utbetalt skogerstatning.

Lagmannsretten anser ikke underskjønnets fastsettelse av avsavnsrente som gjenstand for overskjønn.

Ved beslutning av 20 august 1996 ble de to overskjønn forenet til felles behandling og avgjørelse i medhold av tvistemålsloven §98, jf skjønnsloven §2.

Hovedforhandling med befaring ble holdt 8, 9, 10, 11 og 12 september 1997 i Mysen. Partene var representert ved sine prosessfullmektiger. Under befaringene møtte de saksøkte slik dette fremgår av rettsboken. Det ble avhørt fem vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Staten har lagt ned slik endelig påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. De saksøkte dekker egne utgifter til teknisk og juridisk bistand med unntak for takstnummer 12 vedrørende Gjølsjøen, Svenn Søby.

De saksøkte grunneiere har lagt ned slik påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. Staten v/Miljøverndepartementet dømmes til å betale de saksøktes utgifter til teknisk og juridisk bistand.

I fredningsvedtaket er fredningsforskriftene inntatt. Eiendomsretten til fredningsområdet overføres ikke til Staten, men vernebestemmelsens punkt IV innebærer at eierne mister all praktisk utnyttelse av verneområdet med unntak av fiske og ferdsel, som imidlertid er noe begrenset. Det er under punkt V gitt generelle unntak som blant annet omfatter tradisjonell slått og beiting på arealer som på fredningstidspunktet ble benyttet til dette formål, vedlikehold av tidligere etablerte grøfteavløp for drenering og jakt på hjortedyr. For Hæra er det også gitt tillatelse til vedlikehold av tidligere utførte senkninger og kanaliseringer i samråd med forvaltningsmyndighetene. Det er for øvrig under punkt VI gitt forvaltningsmyndighetene adgang til å gi tillatelse til ytterligere utnyttelse av fredningsområdet. Fredningsbestemmelsene er inntatt i underskjønnene, hvortil det henvises.

I tilknytning til fredningsbestemmelsene har fylkesmannen i Østfold for underskjønnet fremkommet med presiseringer mv av generell karakter som legges til grunn som skjønnsforutsetninger. For Gjølsjøen ble dette gitt i brev av 25 september 1995 sålydende:

I sak 636/93 B, skjønn vedr. Gjølsjøen naturreservat, kan retten legge til grunn følgende presiseringer m.v. i tilknytning til fredningsforskriften for reservatet:

1. Beiting og slått - pkt. V nr. 2

Bestemmelsen innebærer at grunneiere med arealer som på fredningstidspunktet ble benyttet til formål som nevnt, kan opprettholde daværende bruk. Slått kan skje med vanlig maskinredskap.

Ytterligere bearbeiding av arealene, som pløying, fresing m.v., vil kreve særskilt tillatelse etter pkt. VI nr. 7, eller må skje som skjøtselstiltak etter pkt. VII.

Det vil etter søknad bli gitt tillatelse til beiting også på de øvrige arealer i reservatet. Spørsmål om slått må vurderes i det enkelte tilfelle.

2. Drenering av arealer utenfor reservatet - pkt. VI nr. 2

Denne bestemmelsen vil bli praktisert slik at drenering av utenforliggende arealer ikke blir hindret p.g.a. reservatet.

Plasseringen av nye grøfter må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Det kan være aktuelt å stille krav om at nye avløp føres ut i lukket grøft.

3. Regulering av vegetasjon som er til ulempe for jordbruket - pkt. VI nr. 4

Det kan legges til grunn at fylkesmannen vil tillate hogst av trær og busker som har en høyde som overstiger tre ganger avstanden til kanten av dyrket mark.

Dette prinsippet vil bli lagt til grunn der skogkanten ligger mot sør, øst eller vest. Der skogkant ligger mot nord, vil det i utgangspunktet bare tillates fjernet greiner o.a. som er til hinder for jordbruksmaskiner når disse kjøres utenfor reservatet. Det samme gjelder der skogkanten allerede på fredningstidspunktet besto av store trær.

4. Uttak av vann for jordbruksvanning - pkt. VI nr. 6

Fylkesmannen vil tillate at vanningsanlegg som var etablert på fredningstidspunktet, kan opprettholdes med daværende pumpekapasitet for vanning på egen eiendom.

5. Graving av kanal - pkt. VI nr. 7

Fylkesmannen vil gi tillatelse til graving av en kanal gjennom gjengrodde partier i sjøen slik at den gennomsnittlige vannstand i sjøen kan opprettholdes som på fredningstidspunktet.

I forbindelse med overskjønnet ble punkt 4 om jordbruksvanning ytterligere presisert i brev fra fylkesmannen i Østfold datert 11. september 1997 sålydende:

I sak nr. 96-01463 B, overskjønn vedr. Gjølsjøen naturreservat, kan retten legge til grunn følgende forutsetning når det gjelder fylkesmannens praktisering av fredningsforskriftens pkt. VI nr. 6:

Det vil bli gitt tillatelse til uttak av vann for jordbruksvanning og legging av ledninger i denne forindelse. Det kan være aktuelt å kreve at pumpehus plasseres utenfor reservatet, eller at pumpestasjon anlegges i kum uten overbygg dersom den plasseres i reservatet.

Tillatelse iht. fredningsforskriften vil være avhengig av at vannuttaket ikke strider mot annen lovgivning, f.eks. vassdragsloven eller forurensningsloven.

Forvaltningsmyndigheten vil måtte vurdere effekten av det samlede vannuttak ved en økning i antall vanningsanlegg. Dersom forvaltningsmyndighetene på et tidspunkt finner å måtte sette en begrensing i det samlede vannuttak, har gruneiere som berøres av dette, rett til å få prøvet erstatningsspørsmålet i nytt rettslig skjønn som påstevnes av staten dersom partene ikke blir enige.

For Hæra foreligger tilsvarende presisering i brev av 20 september 1995:

I sak nr.628/93 A, skjønn vedr. Hæra naturreservat, kan retten legge til grunn følgende presiseringer m.v. i tilknytning til fredningsforskriften for reservatet:

1. Beiting og slått - pkt. V nr. 2

Bestemmelsen innebærer at grunneiere med arealer som på fredningstidspunktet ble benyttet til formål som nevnt, kan opprettholde daværende bruk. Slått kan skje med vanlig maskinredskap.

Ytterligere bearbeiding av arealene, som pløying, fresing m.v., vil kreve særskilt tillatelse etter pkt. VI nr. 7, eller må skje som skjøtselstiltak etter pkt. VII.

Ut over dette kan det legges til grunn at man etter søknad vil få tillatelse til beiting på engarealet nordøst på eiendommen Hærseter, på de åpne arealene på vestsiden av elva fra Dilleviksjøen til Skottasjøen, samt på de øvrige åpne arealene ved de tre sjøene i reservatet. Det vil også bli gitt tillatelse til slått på de samme arealer for å bedre kvaliteten på beitet.

2. Vedlikehold av senkninger/kanaliseringer - pkt. V nr. 9

Med vedlikehold forstås i denne sammenheng oppgraving av elveløpet til samme nivå som ved tidligere opprenskning, dvs i 1976. Rent praktisk vil dette si at det kan graves opp plantemateriale, løst slam osv., men ikke "opprinnelige" masser som f.eks. blåleire, da dette vil indikere at det graves til større dyp enn tidligere.

3. Drenering av arealer utenfor reservatet - pkt. VI nr. 2

Denne bestemmelsen vil bli praktisert slik at drenering av utenforliggende arealer ikke blir hindret p.g.a. reservatet.

Plasseringen av nye grøfter må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Det kan være aktuelt å stille krav om at nye avløp føres ut i lukket grøft.

4. Regulering av vegetasjon som er til ulempe for jordbruket - pkt. VI nr. 4

Det kan legges til grunn at fylkesmannen vil tillate hogst av trær og busker som har en høyde som overstiger tre ganger avstanden til kanten av dyrket mark.

Dette prinsippet vil bli lagt til grunn der skogkanten ligger mot sør, øst eller vest. Der skogkant ligger mot nord, vil det i utgangspunktet bare tillates fjernet greiner o.a. som er til hinder for jordbruksmaskiner når disse kjøres utenfor reservatet. Det samme gjelder der skogkanten allerede på fredningstidspunktet besto av store trær.

5. Etablering av vanningsanlegg m.v. - pkt. VI nr. 6

Når det gjelder fremtidige søknader om dette, kan det legges til grunn at fylkesmannen vil tillate vannuttak i reservatet innenfor de begrensninger som er gitt i konsesjonen til regulering av Hæravassdraget til vanningsformål, jfr. kgl. res. av november 1984. Det settes her minstekrav til vannføring i vassdraget, samtidig som fylkesmannen gis rett til å kreve vannuttaket stanset når vannføringen er lik eller mindre enn denne nedre grensen.

Når det gjelder plassering av vanninntak, pumpestasjoner o.l., må dette vurderes konkret.

Lagmannsretten legger til grunn at grunneierne i følge naturvernloven §20 har krav på erstatning i samsvar med reglene i lov av 6 april 1984 nr 1 om vederlag ved ekspropriasjon av fast eiendom (ekspropriasjonserstatningsloven). Med unntak av taktstnummer 19 vedrørende Gjølsjøen fastsettes vederlaget etter bruksverdien i overensstemmelse med ekspropriasjonserstatningsloven §6. Etter naturvernloven §20 skal verdien på fredningstidspunktet i mai 1992 legges til grunn.

Det rettslige utgangspunktet er at erstatningen skal fastsettes slik at grunneierne gjennom erstatningsfastsettelsen ikke skal påføres noe økonomisk tap ved fredningen - de skal økonomisk settes i den stilling de ville vært i om inngrepet ikke haddet funnet sted.

Etter ekspropriasjonserstatningsloven §6 skal erstatningen fastsettes "på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik påreknelig utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden". Utgangspunktet er den bruk som gjøres av det båndlagte areal på verdsettelsestidspunktet, men det må også tas hensyn til sannsynlig bruksendring dersom fredningen ikke var kommet som ville gitt et høyere verdigrunnlag. Den endrede faktiske bruk som den høyere avkastning skal baseres på, må på skjønnstidspunkter være påregnelig. Ved denne påregnelighetsvurdering må det i det alt vesentlige legges til grunn en objektiv målestokk, jf Rt-1986-1354 (Svenkerud), hvilket vil innebære at man må legge til grunn den utnyttelse den alminnelige, forstandige gårdbruker ville gjort av eiendommen ut fra de faktiske forhold som foreligger. Dersom dette tilsier en bruksendring først om noen tid, må det foretas en neddiskontering av den økte avkastning til verdsettelsestidspunktet.

Det er etter dette den sannsynlige og forsvarlige drift av eiendommen eller vedkommende del av eiendommen i en overskuelig fremtid som er vurderingstemaet som lagmannsretten tar sikte på, jf Rt-1992-217. Den påregnelige driften må imidlertid vurderes i lys av den tilpasningsplikt ekspropriaten har etter norsk ekspropriasjonsrett og som innebærer at de berørte grunneiere plikter å gjøre sitt til at tapet ved inngrepet blir minst mulig.

Ifølge fredningsbestemmelsene er jakt forbudt innenfor det området som er båndlagt, med unntak for jakt på hjortedyr. Den viltsakkyndige, som har vært engasjert av saksøkeren, utmarksjef Vidar Holthe, har antydet at en fornuftig tilrettelegging av småviltjakten innen reservatområdene skulle tilsi salg av mellom 40 og 50 sesongkort i hvert av reservatene til en pris av kr 300 (1992-priser) dersom fredningen ikke var kommet. Det vil særlig være andejakt, med et begrenset tillegg for vadefugljakt og noe duejakt i Hæra, som ville ha vært aktuell. Stokkand, kvikkand, kvinand og i stigende grad kanadagås fremtrer som særlig jaktbare fuglearter.

Jakten har vært organisert gjennom grunneierelag som omfatter betydelig større områder enn reservatene, i Hæraområdet Nordre Trøgstad Jaktforening og i Gjølsjøområdet Østsiden grunneierlag. På fredningstidspunktet var sistnevnte grunneierlag kommet lengst i å utvikle jaktpotensialet med salg av sesongkort til medlemmer for kr 100 og til andre kr 300. Holthe har opplyst at det tidligere var solgt 10-12 kort i forbindelse med andejakt rundt Gjølsjøen, mens antallet var øket til 30-40 sesongkort de siste årene før reservatet ble opprettet. Lagmannsretten finner at en årlig netto på kr 9 000 er påregnelig etter fradrag for nødvendig tilrettelegging og tilsyn for å oppnå kr 300 for sesongkort. Dette gir en kapitalisert verdi på kr 180 .000 med en årlig rente på 5% for hele Gjølsjø, som fordeles etter samme fordelingsnøkkel som underskjønnet har benyttet.

I Hæra er som nevnt andejakten innenfor reservatet omfattet av sesongkort for småviltjakt som selges av Nordre Trøgstad Jaktforening for kr 50. Den jaktsakkyndige har opplyst at det meste av jaktutnyttelsen i fredningsområdet imidlertid foregikk med tillatelse av den enkelte grunneier fra jaktstarten. Lagmannsretten finner at det ville ha vært påregnelig å utnytte jakten økonomisk gjennom salg av felles jaktkort og mener at en derved ville oppnå en pris på kr 300 (1992-kroner) med ca 20 jaktkort pr sesong for områdene rundt sjøene. Etter fradrag for nødvendig tilrettelegging og tilsyn for å oppnå kr 300 for sesongkort finner lagmannsretten en årlig netto på kr 5.000 påregnelig. Dette gir en kapitalisert verdi på kr 100.000 for områdene rundt sjøene, som fordeles etter samme fordelingsnøkkel som underskjønnet har benyttet. Lagmannsretten finner også at fredningsbestemmelsene langs kanalen medfører et visst økonomisk tap for de grunneiere mellom Dilleviksjøen og Skottasjøen som omfattes av overskjønnet knyttet til påregnelig utnyttelse av jaktmulighetene dersom fredningen ikke var kommet. Erstatningen fastsettes skjønnsmessig under de aktuelle takstnummer.

Tap av en subjektiv bruksverdi som ikke gir seg utslag i eiendommens økonomiske bruksverdi, gir ikke grunnlag for erstatningsutmåling etter ekspropriasjonserstatningsloven §6. Kostnaden ved eventuell leie av en rekreasjonsjakt annet sted omfattes heller ikke av reglene for gjenervervserstatning etter lovens §7.

For flere takstnummer er det reist krav om jorderstatning knyttet til tap av muligheten for oppdyrking eller forbedring av den jord som ligger i reservatene med oppnåelse av høyere bruksverdi enn den som gjaldt på fredningstidspunktet. For beite og slått som tillates innen reservatet, gjelder dette også bearbeidelse i form av pløying, fresing m.v., hvilket antas også å omfatte gjødsling og kalking. I forbindelse med det enkelte takstnummer vil lagmannsretten vurdere påregneligheten av en slik utnyttelse dersom fredningen ikke var kommet. Tilsier dette en bruksendring senere enn fredningstidspunktet i mai 1992 vil tapet måtte neddiskonteres til dette tidspunkt. Frem til overskjønnets avhjemling baseres neddiskonteringen på 7% årlig rente som følge av den rentesikring som følger av uangrepet avsavnsrente på 8% p a, som omfatter rentesrente, noe rentefotangivelsen i neddiskonteringsformelen ikke forutsetter. For lengre tidshorisont vil renten bli vurdert særskilt.

For Hæra vil oppdyrkingspåregneligheten være avhengig av vannstanden i sjøene. Lagmannsretten legger til grunn at det ville blitt foretatt oppgraving av elveløpet til samme nivå som ved tidligere opprenskning i 1976 dersom fredningen ikke var kommet. For de områder hvor endret bruksutnyttelse anses påregnelig, finner lagmannsretten det riktig å basere erstatningen på forskjeller i den flate jordverdi uttrykt gjennom middels markedspris for jordleie på Østlandet, kr 213 pr dekar for god jord og kr 45 for dårlig jord til korndyrking, kr 81 for kulturbeite og kr 45 for utmarksbeite. Kapitalisert med 5% gir dette henholdsvis kr 4260, kr 900, kr 1620 og kr 900. Det vil da ikke være rom for å yte vederlag for tapte muligheter for offentlige arealtilskudd som måtte følge av bruksomleggingen, jf naturvernloven §20 tredje ledd. For bibeholdelse av samme bruksutøvelse hvor fredningen hindrer kultivering med pløying, fresing, gjødsling og kalking, baserer lagmannsretten seg på den dekningsbidragskalkyle som er utarbeidet av Jordforsk.

Rettens mindretall, Bjarne Dahl, er ikke enig i flertallets syn overfor om å neddiskontere fremtidige bruksendringer i forhold til verdsettelsestidspunktet i 1992 med en annen rentesats enn den som er brukt ved kapitalisering av årlige erstatniner. Renten ved kapitalisering er en gjennomsnittlig langtidsrente, som må gjelde både ved kapitalisering og neddiskontering av et erstatningsbeløp og har intet med en rettskraftig avsavnsrente å gjøre. Mindretallet er heller ikke enig i de jordleiepriser som er lagt til grunn ved beregningen av jord til korndyrking, men mener at det må tas utgangspunkt i jordleiepriser i det aktuelle området. Dette skulle tilsi en pris på ca kr 350 til kr 400 pr. dekar avhengig av dyrkingskvalitet.

Når det gjelder ulemper knyttet til områder utenfor naturreservatene, vil disse bli vurdert under de enkelte takstnummer. Generelt finner lagmannsretten å kunne fastsette en samlet erstatning for ulempen av trær som skygger eller sprer røtter over dyrket mark og for konsekvensen av sprøyteforbudet i reservatet nær innmark. Erstatningen fastsettes skjønnsmessig avhengig av lengde mot reservatet og beliggenhet under hensyntagen til den betydelige neddiskonteringseffekt som gjør seg gjeldende fordi ulempen først vil oppstå lengere tid inn i fremtiden. Det er tatt hensyn til den begrensede hugstrett som er etablert etter skjønnsforutsetningene.

Lagmannsretten går så over til å behandle de enktelte takstnummer som omfattes av overskjønnet, idet nummereringen følger underskjønnet. Under hvert enkelt takstnummer gjengis de spesielle skjønnsforutsetninger som har betydning for erstatningsberegningen og de kravspesifikasjoner som de saksøkte har påberopt seg.

Nr 96-01463 B/02: GJØLSJØEN, MARKER KOMMUNE

TAKST NR 1 Eiendom: Gnr 104 bnr 1 Eier: Hans Mårud

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking av beite

2. Skyggevirkninger + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

5. Tap av utleie av rom med servering i forbindelse med andejakt.

Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at 0,5 dekar beite på våtmark under figur 2 i reservatet ville blitt oppgradert dersom fredningen ikke var kommet. Ulempe under 2 og 4 erstattes med kr 1 250. Nr 3 - jakt: 5,52% av felleserstatning kr 180.000 = kr 9936.

Grunneieren opplyser at han driver gårdsturisme og leier ut rom med bevertning. Han mener muligheten for andejakt i Gjølsjøen er en vesentlig forutsetning for denne virksomhet i jakttiden og at han vil få et tap når det ikke lenger kan jaktes. Retten har funnet det påregnelig at andejakten ville blitt utnyttet ved utleie gjennom grunneierlaget. Eventuelt tap i forbindelse med gårdsturismen vil derved fremtre som en ulempe av allmenn karakter knyttet til reduserte jaktmuligheter generelt og ikke som en særulempe knyttet til jaktforbudet på egen eiendom. Jakt begrenset til egen eiendom vil ikke være særlig attraktiv for tyske turister som ifølge eieren skal ha vist stor interesse for andejakt. Lagmannsretten finner at den tilkjente andel av erstatningen for tapt jakt i reservatet gir full erstatning og at jakten på egen eiendom ikke representerer noen høyere verdi som del av gårdsturismen.

ERSTATNING

Jakt kr 9.936

Jord kr 0

Ulemper kr 1250

kr 11186

TAKST NR 2 Eiendom: Gnr 105 bnr 1 Eier: Rune Stensrud

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot opprettholdelse av beite

2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting av kantsone

Lagmannsretten beregner tapet vedrørende 4,5 dekar som ikke kan gjødsles mv til dekningsbidrag dårlig beite, jf generelle bemerkninger. Ulempe under nr 2 og 4 erstattes med kr 2250. Nr 3 - jakt: 4,98% av felleserstatning kr 180000 = kr 8964.

ERSTATNING

Jakt kr 8964

Jord kr 15930

Ulemper kr 2250

kr 27144

TAKST NR 3 Eiendom: Gnr 105 bnr 3 Eier: Agnar Husebråten

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking av beite

2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting av kantsone

Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at flommark/beite oppgraderes med dyrkningskostnader dersom fredningen ikke var kommet. Forbud mot gjødsling mv av 0,3 dekar "jordbæråker" for beite erstattes med kr 1500. Ulempe under nr 2 og 4 erstattes med kr 1500. Nr 3 - jakt: 4,98% av felleserstatning kr 180000 = kr 8 964.

ERSTATNING

Jakt kr 8964

Jord kr 1500

Ulempe kr 1500

kr 11964

TAKST NR 8 Eiendom: Gnr 105 bnr 9 Eier: Gunnar Søby

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking av beite

2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting av kantsone

Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at flommark og strandkant oppgraderes med dyrkningskostnader dersom fredningen ikke var kommet. Bruk av 1,1 dekar dyrket mark som middels beite kan ikke gjødsles mv. Redusert dekningsbidrag erstattes med kr 5434. Ulempe under nr 2 og nr 4 erstattes med 4000. Nr 3 - jakt: 10,73% av felleserstatning kr 180000 = kr 19314.

ERSTATNING

Jakt kr 19314

Jord kr 5434

Ulempe kr 4000

kr 28748

TAKST NR 11 Eiendom: Gnr 101 bnr 5 Eier: Rolf Kasbo

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot opprettholdelse av beite

2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting av kantsone

5. Oppdyrking av myr

Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at flommark/beite oppgraderes til beite med opparbeidelseskostnader dersom fredningen ikke var kommet. Ulempe under nr 2 og 4 erstattes med kr 1125. Nr 3 - jakt: 3,83% av felleserstatning kr 180000 = kr 6894. Nr 5 gjelder tap ved at myr utenfor fredningsområdet ikke ble dyrket opp mens det ennå ble ytet nydyrkingsbidrag som følge av usikkerhet med hensyn til omfanget av fredningen. Da tapet ikke er forårsaket av fredningsvedtaket, kan det ikke ytes erstatning under nærværende skjønn. For øvrig vil tap av dyrkningsbidrag ikke være erstatningsberettiget etter naturvernloven §20.

ERSTATNING

Jakt kr 6894

Jord kr 0

Ulempe kr 1125

kr 8019

TAKST NR 12 Eiendom: Gnr 99 bnr 6 Eier: Sven Søby

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot opprettholdelse av beite

2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting av kantsone

5. Ekstrakostnader med plassering av vanningsanlegg og lidt tap på grunn av forbud.

Lagmannsretten bemerker at tilføyelsen til de generelle skjønnsforutsetninger vedrørende vannuttak fra Gjølsjøen til jordbruksvanning gjengitt tidligere løser eiendommens behov for vanning, idet det forutsettes at tillatelsen omfatter anlegg av kanal gjennom sivbeltet frem til røruttak ved strandlinjen. Gjennom grunneierens tilpasningsplikt finner lagmannsretten at partene vil komme frem til en plasseringsløsning som ikke medfører økonomisk tap for grunneieren.

Tillatelse til vannuttak ble gitt i september 1997. Grunneieren har derfor hatt et tap i seks vekstsesonger som følge av fredningsvedtaket.

Med utgangspunkt i underskjønnets erstatningsfastsett else fastsettes gjennomsnittlig tap til kr 3750 årlig.

Med neddiskontering av årstapene etter 7% årlig rente settes erstatningen samlet til kr 19000.

Lagmannsretten beregner tapet av 4,1 dekar beite som ikke kan gjødsles mv til dekningsbidrag middels beite, jf generelle bemerkninger. Ulempe under nr 2 og 4 erstattes med kr 750. Nr 3 - jakt: 3,83% av felleserstatning kr 180000 = kr 6894.

ERSTATNING

Jakt kr 6894

Jord kr 20254

Ulempe vanning kr 19000

ellers kr 750

kr 46898

TAKST NR 13 Eiendom: Gnr 98 bnr 1 Eier: Rolf Krosby

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot opprettholdelse av beite

2. Skyggevirkninger + røtter

3. Beiteskader dyrket mark

4. Jakt

5. Sprøyting av kantsone

Lagmannsretten beregner tapet av 3,3 dekar som ikke kan gjødsles mv til dekningsbidrag middels beite, jf generelle bemerkninger. Ulempe under nr 2 og 5 erstattes med kr 3500. Nr 3 knytter seg til beiting av fulger fra reservatet. Retten finner ikke at fredningen vil medføre slik økning av fuglebestanden at det er grunnlag for å beregne noe økonomisk tap som følge av denne. Nr 4 - jakt: 6,51% av felleserstatning kr 180000 = kr 11718.

ERSTATNING

Jakt kr 11718

Jord kr 16302

Ulempe kr 3500

kr 31520

TAKST NR 15 Eiendom: Gnr 97 bnr 1 Eier: John E Solerød

Det kreves erstatning for:

1. Skyggevirkning + røtter

2. Jakt

3. Sprøyting

Lagmannsretten finner at ulempe under nr 1 og 3 blir å erstatte med kr 750. Nr 2 - jakt: 0,54% av felleserstatning kr 180000 = kr 972.

ERSTATNING

Jakt kr 972

Ulempe kr 750

kr 1722

TAKST NR 17 Eiendom: Gnr 89 bnr 2 Eier: Halfdan Ruud

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot opprettholdelse av beite

2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

Lagmannsretten bemerker at nr 1 dreier seg om 1,1 dekar skogsbeite. Etter rettens syn er det ikke påregnelig at området ville blitt opparbeidet til kvalitetsbeite med dyrkingsomkostninger dersom fredningen ikke var blitt bestemt. Ulempe under 2 og 4 erstattes med kr 750. Nr 3 - jakt: 6,74% av felleserstatning kr 180000 = kr 12132.

ERSTATNING

Jakt kr 12132

Jord kr 0

Ulempe kr 750

kr 12882

TAKST NR 18 Eiendom: Gnr 89 bnr 1 Eier: Frank Heed

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking til beite

2. Jakt

3. Sprøyting

Lagmannsretten bemerker at nr 1 gjelder ca 1 dekar av skoggrunn som ved underskjønnet ble registrert som hogstklasse I. Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at området ville blitt opparbeidet til beite med opparbeidelsesomkostninger dersom fredningen ikke var blitt bestemt. Ulempe under 3: Ingen erstatning. Nr 2 - jakt: 3,45% av felleserstatning kr 180000 = kr 6210.

ERSTATNING

Jakt kr 6210

Jord kr 0

Ulempe kr 0

kr 6210

TAKST NR 19 Eiendom: Gnr 88 bnr 2 Eier: Knut Jensen

Det kreves erstatning for:

1. Jakt

2. Sprøyting

3. Redusert omsetningsverdi

4. Slitasje på privat vei

Det dreier seg om en boligtomt på 5 dekar som grenser til Gjølsjøen, hvorav 1,5 dekar skogimpediment omfattes av fredningen. I forbindelse med underskjønnet ble det fattet slikt vedtak av fylkesmannens miljøvernavdeling: Det gis med dette tillatelse til å rydde busk- og trevegetasjon i Gjølsjøen naturreservat ved eiendommen Vangli for å opprettholde dagens utsikt mot sjøen. Tillatelsen gjelder den strekningen som pr i dag er ryddet, en strekning på anslagsvis 50 m.

Tillatelsen gjelder manuell rydding, ikke bruk av kjemiske midler.

Med denne skjønnsforutsetning og fredningsbestemmelsens punkt V 9 om at fredningen ikke er til hinder for opprettholdelse og vedlikehold av eksisterende båtfester og brygger, finner lagmannsretten at fredningen ikke har påvrket omsetningsverdien. Fredningen har heller ikke gitt allmennheten rettigheter til ferdsel på den private adkomstveien eller til adkomst til haven. Disse forhold gir derfor ikke grunnlag for erstatning. Det tilkjennes ikke erstatning for nr 2 g, jf generelle bemerkninger. Nr 1 - jakt: 0,77%, av felleserstatning kr 180000 = kr 1386.

ERSTATNING

Jakt kr 1386

Verdireduksjon kr 0

Ulemper kr 0

kr 1386

TAKST NR 20 Eiendom: Gnr 88 bnr 1 Eier: Jan Amund Krog

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot opprettholdelse av beite

2. Skyggevirkninger + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at strand- og flombeite oppgraderes til beite med opparbeidelseskostnader dersom fredningen ikke var kommet. For 0,5 dekar registrert som dyrket mark innenfor fredningsområdet må forbudet mot vedlikeholdsarbeider medføre at arealet går tapt i produksjondet må legges ut til beite uten gjødsling, kalking mv. Dette gir et dekningsbidragstap på kr 613 pr dekar bygg årlig. Med det areal det gjelder blir den kapitaliserte verdi kr 6130. Ulempe under nr 2 og 4 erstattes med kr 2500. Nr 3 - jakt: 6.28% av felleserstatning kr 180000 = kr 10048.

ERSTATNING

Jakt kr 11304

Jord kr 6130

Ulempe kr 2500

kr 19934

Nr 96-01464 B/02: HÆRA, TRØGSTAD KOMMUNE

TAKST NR 1 Eiendom: Gnr 79 bnr 1 Eier: Asbjørn G Kallak

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking/endring av nåværende bruk til beite/grasproduksjon (alternativt begrenset til 6,5 dekar som er registrert som beite i bestandsoppgave)

2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

Lagmannsretten legger til grunn at 6,5 dekar innen reservatet som er registrert som åkerkant ville blitt oppdyrket til grasproduksjon etter gjennomført opprensking av elveløpet til 1976-nivå dersom fredningen ikke var kommet. Med den presisering som foreligger vedrørende fredningsvedtakets punkt V nr 9, er det intet ved fredning som er til hinder for slik opprenskning. Forsinkelse som skyldes vassdragsmyndigheter, kommunale myndigheter eller finansiering er ikke gjenstand for erstatningsvurdering ved nærværende skjønn, men vil påvirke påregneligheten av når oppprensking og derav følgende oppdyrking ville ha funnet sted dersom fredningen ikke blitt besluttet. Lagmannsretten legger leieverdien av god korndyrkingsjord til grunn for tapsberegningen med et kapitalisert tap på kr 4260 pr dekar og dyrkningskostnader på kr 1200. Videre regnes tapet å oppstå med en tidshorisont på 7 år regnet fra mai 1992. Etter dette må det kapitaliserte beløp neddiskonteres med en rentefot på 6%. Det vises for øvrig til de generelle bemerkninger. Ut over dette anses det ikke påregnelig at restarealet på 60 dekar, som er registrert som myr, ville blitt oppgradert med dyrkningskostnader dersom fredningen ikke var kommet, selv om elveløpet var blitt opprensket til 1976-nivå.

Nr 2 og 4 erstattes med kr 4500. Nr 3 - jakt: 19,87% av felleserstatning kr 100000 = kr 19870.

ERSTATNING

Jakt kr 19870

Jord kr 13300

Ulempe kr 4500

kr 37670

TAKST NR 2 Eiendom: Gnr 84 bnr 3 Eier: Karl Tore Ness

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking til åker eller beite, eventuelt redusert verdi av 2 dekar beite

2. Røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at noe av fredningsområdet ville blitt dyrket opp til åker eller beite med dyrkningskostnader dersom fredningen ikke var kommet, selv om elveløpet var blitt opprensket til 1976-nivå. Når kapitalisert leieverdi for god jord til korndyrking pr dekar beløper seg til kr 4260 og dyrkningskostnadene for tett løvskog er anslått til kr 4200 vil en oppdyrking av 4,5 dekar registrert som figur 2 ikke forsvare seg økonomisk. 2 dekar beite under figur 1 vil kunne opprettholdes, men kan ikke bearbeides med gjødsling mv. Erstatningen baseres på dekningsbidragsreduksjonen for dårlig beite med kr 3540 kapitalisert pr dekar. Det vises til de generelle bemerkninger.

Nr 2 og 4: Ingen erstatning, jf de generelle bemerkninger. Nr 3 - jakt: 2,58 % av felleserstatning kr 100000 = kr 2580.

ERSTATNING

Jakt kr 2580

Jord kr 7080

Ulempe kr 0

kr 9660

TAKST NR 4 Eiendom: Gnr 84 bnr 2 Eier: Aslaug og Ragnhild Melnes

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking til beite, eventuelt redusert verdi av 2,8 dekar beite

2. Røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

Lagmannsretten finner det ikke påregnelig at noe av fredningsområdet ville blitt dyrket opp til beite med dyrkningskostander dersom fredningen ikke var kommet, selv om elveutløpet var blitt oppprensket til 1976-nivå. Med den kapitaliserte leieverdi som foreligger selv for god jord til korndyrking, vil dekningskostnader anslått til kr 4200 medføre at oppdyrking av figur 2 ikke vil forsvare seg økonomisk. 2,8 dekar beite under figur 1 og 4 vil kunne opprettholdes, men kan ikke bearbeides med gjødsling mv. Erstatning basert på dekningsbidragsreduksjonen for dårlig beite med kr 3540 pr dekar. Det vises til de generelle bemerkninger,

Nr 2 og 4 erstattes med kr 1.000. Nr 3 - jakt: 3,10% av felleserstatning kr 100000 = kr 3100.

ERSTATNING

Jakt kr 3100

Jord kr 9912

Ulempe kr 1000

kr 14012

TAKST NR 6 Eiendom: Gnr 85 bnr 3 og 4 Eier: Johannes Fosser

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking til beite og åker, eventuelt redusert verdi av 57 dekar beite

2. Røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

Lagmannsretten finner at det er påregnelig at 4,4 dekar i reservatet med direkte tilknytning til dyrket mark ville blitt dyrket opp dersom fredningen ikke var kommet, uten hensyn til opprensking av elveløpet til 1976-nivå. Erstatningen baseres på leieverdien av god korndyrkningsjord med et kapitalisert tap på kr 4260 pr dekar og dyrkningskostnader anslått til kr 2200, tilsammen kr 9064. Det vises til de generelle bemerkninger. Ellers finnes det ikke påregnelig at registrert flommark/beite ville blitt oppgradert til beite eller åker med dyrkningskostnader dersom fredningen ikke var kommet. Skjønnsmessig har lagmannsretten anslått at 20 dekar er egnet som fortsatt beite hvor forbudet mot bearbeidelse med gjødsling mv medfører verditap. Erstatningen fastsettes til årlig dekningsbidragstap for dårlig beite med kr 177 pr dekar, hvilket gir kapitalisert tap med kr 3540 og for hele arealet kr 70800.

Nr 2 og 4: Ingen erstatning, jf generelle bemerkninger. Nr 3 - jakt: 12,39% av felleserstatning kr 100000 = kr 12390. I tillegg kommer kr 1000 for tapt jakt langs kanalen.

ERSTATNING

Jakt kr 13390

Jord kr 79864 n

Ulempe kr 0

kr 93254

TAKST NR 10 Eiendom: Gnr 109 bnr 1 Eier: Ole Kristian Opsand

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking av 15,9 dekar innenfor reservatet til åker/beite

2. Ulempe ved ikke å kunne dyrke opp 4,4 dekar utenfor reservatet på grunn av arrondering

3. Alternativt til nr 1 og 2: Redusert verdi av 19,4 dekar beite

4. Jakt

5. Sprøyting

Lagmannsretten finner det påregnelig at fredningsområdet ville blitt dyrket opp til åker dersom fredningen ikke var kommet. Tapet baseres på markedsleie for god jord til kornproduksjon med kr 213 pr dekar årlig. Kapitaisert gir dette kr 4260 med fradrag for dyrkingskostnader for skogsmark med unntak for rydding av skog, som, med unntak for figur 1, var foretatt da fredningen ble etablert. Disse kostnader er begrenset til kr 1200 pr dekar slik at netto kapitalisert tap blir kr 3060 eller for figur 2 på til sammen 14,7 dekar kr 44982.

Figur 1, som er på 1,2 dekar, er i underskjønnet erstattet med kr 1800 basert på G 20 bonitet og hkl III. Omkostningene med ryddig av skogen fastsettes til kr 1000 pr dekar, men da ville eieren sitte igjen med avvirket masse som inngår i skogerstatningen sammen med grunn- og venteverdi. Lagmannsretten finner etter dette at denne figur kan erstattes med det samme som figur 2 mot å trekke fra skogserstatningen i sin helhet. Nettoen blir kr 1872 og for figur 1 og 2 tilsammen kr 46854. Noe grunnlag for rentekrav knyttet til foretatte ryddingsarbeider frem til fredningstidspunktet foreligger ikke.

Figur 3 er 3,5 dekar beite som ikke kan bearbeides med gjødsling mv. Basert på redusert dekningsbidrag for beite middels kvalitet med kr 247 pr dekar årlig, blir det kapitaliserte tap kr 4940 pr dekar eller kr 17290 for hele figuren.

Nr 2 i kravsspesifikasjonen gjelder ulemperstatning for et område på 4,4 dekar utenfor fredningsområdet som lagmannsretten finner det påregnelig ville blitt dyrket opp sammen med figur 2 dersom fredningen ikke var kommet og som av arronderingsmessige grunner ikke kan dyrkes opp separert. Denne del av ulempeerstatningen fastsettse på samme måte som for figur 2 med kr 3060 pr dekar eller kr 13464 for de 4,4 dekar.

Nr 5: Ingen erstatning, jf generelle bemerkninger. Nr 4 - jakt: Skjønnsmessig fastsatt erstatning for tap av jakt langs kanalen kr 500, jf generelle bemerkninger.

ERSTATNING

Jakt kr 500

Jord kr 64144

Ulempe kr 13464

kr 78108

TAKST NR 11 Eiendom: Gnr 109 bnr 2 Eier: Rune Lien

Det kreves erstatning for:

1. Forbud mot oppdyrking til beite eventuelt redusert verdi av beite 2. Skyggevirkning + røtter

3. Jakt

4. Sprøyting

Lagmannsretten finner det påregnelig at fredningsområdet ville blitt dyrket opp til beite dersom fredningen ikke var kommet. Tapet baseres på markedsleie for kulturbeite med kr 81 pr dekar årlig. Kapitalisert gir dette kr 1 620 som med fradrag av dyrkningskostnader kr 1200 blir kr 420 netto eller for samlet 12 dekar innenfor reservatet kr 5040. Det vises til de generelle bemerkninger.

Nr 2 og 4 erstattes med kr 1750. Nr 3 - jakt: Skjønnsmessig fastsatt erstatning for tap av jakt langs kanalen kr 750, jf generelle bemerkninger.

ERSTATNING

Jakt kr 750

Jord kr 5040

Ulempe kr 1750

kr 7540

De saksøkte har i felles påstand for begge overskjønn påstått seg tilkjent dekning av utgifter til teknisk og juridisk bistand. Saksøkeren har i felles påstand bestridt dette, med unntak for takstnummer 12 vedrørende Gjølsjøen hvor staten begjærte overskjønn. Selv om overskjønn alene er begjært av de saksøkte gjelder hovedregelen om at saksøkeren skal dekke motpartens saksomkostninger etter skjønnsloven §42 fordi samtlige saksøkte har oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, jf §54a sammenholdt med §42 tredje ledd.

De saksøktes prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave fordelt på de to overskjønn. For Gjølsjøen viser oppgaven en samlet utgift på kr 98646, hvorav kr 77000 er salær for juridisk bistand. For Hæra er samlet utgift på kr 133072 hvorav kr 97000 er salær for juridisk bistand. Samlet salærkrav for juridisk bistand er således kr 174000.

Saksøkernes prosessfullmektig har anført at salærkravet for juridisk bistand klart overstiger summen for hva som kan være nødvendige utgifter til ivaretakelse av de saksøktes interesser under overskjønnet. Med utgangspunkt i en dagsats på kr 6000 og anvendelse av en liberal gjennomsnittsnorm med tre dager forberedelse for hver dag i retten, skulle salæret bli kr 120000, som må være ytre ramme for hva som kan anses som nødvendige utgifter til juridisk bistand for de saksøkte. De saksøkte har til dette anført at saksforberedelsen har vært svært omfattende ved at det har dreiet seg om grunneiere i to naturreservater med delvis forskjelligartede interesser. Særlig gjaldt dette oppdyrkingsmuligheter i Hæra på grunn av opprenskingsplanene for vassdraget. Forberedelsene har også vært knyttet til overskjønnsbegjæringene fra saksøkeren som ikke kom frem til avgjørelse i overskjønnet fordi saksøkeren endret standpunkt ved å trekke tilbake motbegjæringen om skogerstatningene i september 1996 og innføre særskilt skjønnsforutsetning om rett til uttak av vann for takstnummer 12 i Gjølsjøen i slutten av august 1997. Dette var også grunnen til at skjønnene kunne gjennomføres på fem dager mot åtte dager avsatt.

Lagmannsretten finner at salærkravet overstiger det som har vært nødvendig for å ivareta de saksøktes interesser. I begrunnelsen for salærfastsettelsen har advokat Kraft opplyst at de samlede omkostninger for Hæra fordeler seg skjønnsmessig med 80% knyttet til redusert verdi av beite/tapte oppdyrkingsmuligheter og ulemper på "resteiendom" og 20% på jakt. For Gjølsjøen er opplyst at kr 35000 av salæret refererer seg til de erstatningsposter (forberedelse samt hovedforhandling) som ble behandlet under overskjønnet, nemlig kr 17000 til jakt, kr 17000 til redusert verdi av beiter/tapte oppdyrkingsmuligheter og kr 1000 vedrørende redusert salgsverdi for boligeiendom. Dette innebærer at kr 42000 gjelder annet arbeid hvorav salæret vedrørende statens overskjønn knyttet til takstnummer 12/Gjølsjø er anslått til ca kr 10000.

For underskjønnene ble salærkravene oppgitt til kr 83000 for Gjølsjøen og kr 141.000 for Hæra. Ved saksomksotningsavgjørelsen ble sistnevnte redusert med kr 30.000. I forhold til underskjønnene er antall parter og tvistepunkter redusert ved overskjønnet. Overskjønnene kan heller ikke ses å fremby noen nye omstendigheter. Prosesssfullmektigens kjennskap til saken fra underskjønnene skulle således tilsi mindre omfattende arbeid for prosessfullmektigen i forbindelse med overskjønnet. Underskjønnet vedrørende Hæra ble gjennomført over fire dager, mens det gikk med tre dager til Gjølsjøen. Lagmannsretten finner etter dette å måtte redusere salærkravet ved erstatningsfastsettelsen med kr 14.000 for Gjølsjøen til kr 63.000 og med kr 20.000 for Hæra til kr 77.000. Lagmannsretten har ved beløpsfastsettelsen tatt hensyn til de forholdstall som saksøkernes prosessfullmektig har påpekt, selv om 1:3 synes noe for liberalt, men holder åpent for noe høyere dagsats. Med dette resultat er det også tatt hensyn til at det dreier seg om to separate skjønn hvor prosessfullmektigen har måttet forholde seg til to sett grunneiere. Det er også lagt til grunn at det er utført forberedende arbeid vedrørende spørsmål som ikke lenger var aktuelle under hovedforhandlingen, men som neppe ville ha krevet mer enn en rettsdag i tillegg.

Når det gjelder andre oppgitte utgifter, legger lagmannsretten oppgaven til grunn for erstatningsfastsettelsen. I tillegg kommer de lovbestemte utgifter, herunder rettens behandlingsgebyr og sideutgiftene til skjønnsmenn. Disse utgifter blir saksøkeren pålagt å utrede direkte overfor retten.

Med unntak av skjønnsmann Dahls tilføyelse vedrørende jorderstatninen under de generelle bemerkninger, er overskjønnet enstemmig.

Slutning

I sak nr 96-01463 B/02: Gjølsjøen naturreservat

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummer i overskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten ved Miljøverndepartementet 84.646 -åttifiretusensekshundreogførtiseks- kroner til de saksøkte ved advokat Øyvind Kraft innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.

3. Staten ved Miljøverndepartementet tilpliktes å dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og sideutgifter til skjønnsmennene.

Slutning

I sak 96-01464 B/02: Hæra naturreservat

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummer i overskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten ved Miljøverndepartementet 113.072 -etthundreogtrettentusenogsyttito- kroner til de saksøkte ved advokat Øyvind Kraft innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.

3. Staten ved Miljøverndepartementet tilpliktes å dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og sideutgifter til skjønnsmennene.