RG-1998-1248
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-03 |
| Publisert: | RG-1998-1248 (200-98) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett Nr. 96-8455 F/70 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00608 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Anne Mette Dyrnes) mot A (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe). |
| Forfatter: | Berit Fosheim, Lars-Jonas Nygard, Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §34, §35, §298, §299, §342, Straffeprosessloven (1981) §436, §62 |
A, født xx.xx.1961, ble 17 oktober 1996 siktet for overtredelse av straffeloven §298 første ledd, jf §299 og straffeloven §342 første ledd, jf straffeloven §62. Grunnlaget for førstnevnte post er i siktelsen angitt slik:
I tiden forut for onsdag 15. mai 1996, bl.a. i en spilleklubb i Youngsgaten 7 i Oslo, gjorde han seg næringsvei av gevinster fra ulovlig pengespill.
Påtalemyndigheten tok forbehold om inndragningspåstand.
Etter uforbeholden tilståelse avsa Oslo forhørsrett 3 januar 1997 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.61, dømmes for overtredelse av straffeloven §298 første ledd, jfr. §299, straffeloven §342 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder som ansees avsonet ved varetekt. I medhold av straffeloven §34 inndras hos siktede til fordel for statskassen kr 170000,- - kroneretthundreogsyttitusen -.
Siktede anket over straffutmålingen og inndragningen. Ved lagmannsrettens beslutning av 20 februar 1997 ble anken over inndragningen henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt 2 desember 1997. Siktede var til stede med sin forsvarer og ga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forvareren nedla slik påstand:
A frifinnes for inndragningskravet.
Påtalemyndigheten nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger med kr 5000,- - femtusen.
Siktedes personlige forhold og enkelthetene i saksforholdet fremgår av forhørsrettens dom.
Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes.
Siktede har ved sin forsvarer anført at han i det tidsrom spillelokalet var under innredning og senere i bruk hadde spillegevinster som oversteg hans tap på spill med 150-200 tusen kroner. Det bestrides ikke at en eventuell gevinst rammes av straffeloven §34, men anføres at det i det oppgitte gevinstbeløp må gjøres fradrag for utgifter "til erverv av redskapet til den straffbare handling", se NOU 1996:21 side 33, og andre utgifter, se Rt-1980-1088. Til sammen blir fradragspostene så store at det ikke blir noe igjen til inndragning.
Påtalemyndigheten bestrider siktedes beregning av gevinst og fradragsposter.Retten legger under anvendelse av strafferettslig bevisbyrde til grunn at siktede har oppnådd vinning ved ulovlig pengespill og finner at vilkårene for inndragning så langt er til stede. Størrelsen av vinningen kan ikke godtgjøres. Retten anser forholdet som en sammenhengende virksomhet og fastsetter totalresultatet skjønnmessig, jf §34 siste punktum og NOU 1996:21 side 33 med henvisning til Rt-1940-25, her på grunnlag av de prinsipper for bevisbedømmelse som er omtalt i Straffelovrådets innstilling av 11 mars 1970 14, se NOU 21 side 34.
Grunnlaget for skjønnet er utbetalinger siktede foretok i perioden 15 februar 1996 til 15 mai 1996 og den nærmeste tid deretter. Retten legger her til grunn at siktede anskaffet en personbil til 137 000 kroner, kjøpte en spillemaskin til kr 25 000, jetonger for kr 12 000, spillebord for kr 25 000, andre møbler for kr 37 000 og tepper for kr 20 000. Han betalte husleie med ca kr 90 000. Disse utgifter ble i sin helhet dekket ved spillegevinster, og siktede opparbeidet i tillegg en kontantbeholdning på kr 20 000. Tilsammen legger retten til grunn at siktede hadde gevinster på ulovlig pengespill som oversteg hans tap på spill med mer enn 350 000 kroner. Retten finner ut fra siktedes økonomiske situasjon ikke å kunne legge til grunn at personbilen vesentlig ble finansiert ved lån.
Det er bare nettovinningen som kan inndras, men det aksepteres etter gjeldende rett ikke fradrag for alle de utgifter siktede har hatt. Ved avgrensningen av fradragsretten tar retten utgangspunkt i lovgrunnen for inndragning av vinning: Ingen skal tjene på å begå straffbare handlinger. Blir dét konsekvensen av at det gis fradrag, må utgangspunktet være at fradrag nektes, se NOU 21 side 31. Retten finner da at det her ikke kan gis fradrag for gjenstander som kunne vært inndratt etter straffeloven §35 annet ledd, jf NOU 21 side 33, sml Rt-1965-200. Det kan således ikke kreves fradrag for utgiftene til spillemaskin, jetonger og spillebord. Dette må gjelde selv om jetonger og spillebord også kan nyttes på lovlig måte, idet retten legger til grunn at de her har vært bestemt til ulovlig bruk.
Utgifter til møbler og tepper kan ikke kreves fratrukket. Disse eiendeler var i behold da spillelokalet ble stengt og representerte en verdi for siktede som han fritt disponerte. Noe av husleien kan trekkes fra, jf Matningsdal: Inndragning side 193 med henvisning til Rt-1980-1088. Det samlede fradrag vil likevel på langt nær gi grunnlag for å sette inndragningsbeløpet lavere enn 170 000 kroner.
Anken må da forkastes. Det er ikke erklært motanke, og retten skal derfor ikke ta stilling til om inndragningsbeløpet burde vært satt høyere, se Rt-1995-1922, særlig side 1929.
Avgjørelsen i ankesaken går siktede imot. Lagmannsretten tar påtalemyndighetens påstand om saksomkostninger til følge, jf straffe[prosess]loven §436 annet ledd. Beløpet settes til 5.000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger med 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.