RG-1999-156

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-04-03
Publisert:	RG-1999-156 (24-99)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dalane herredsrett Nr. 96-00206 - Gulating lagmannsrett LG-1997-01352 - Kjæremål til Høyesterett vedr saksomkostninger forkastet; HR-1998-00380K .
Parter:	Ankende part: 1 Hanna Midbrød 2 Svein Reiner Midbrød (Prosessfullmektig: Advokat Asbjørn Stokkeland, Egersund). Ankemotpart: Arnt Olav Seglem (Prosessfullmektig: Advokat Kåre Vierdal, Stavanger).
Forfatter:	Lagdommer Fjeld. Kst. lagdommer Rastum. Byrettsdommer Wolff
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §366, Avtaleloven (1918) §33, §36, §174, §180, Avtaleloven (1918)

Dalane herredsrett avsa den 3 juni 1997 dom med slik slutning:

"1. Hanna Midbrød tilpliktes å medvirke til at kjøpekontrakt av 17.09.95 mellom Hanna Midbrød og Arnt Olav Seglem blir gjennomført. Herunder tilplikter Hanna Midbrød v/adv. Asbjørn Stokkeland å motta kjøpesummenen på kr 170000,- og medvirke til oppmåling av tomt med bygninger på gnr. 2 bnr. 4, 5, 11, 16 og 19 i Eigersund i henhold til kontrakten.

2. Svein Reiner Midbrød tilpliktes å medvirke til at tomten nevnt under pkt. 1 fradeles og å utstede skjøte på gnr. 2 bnr. 4, 5, 11, 16 og 19 i Eigersund til Arnt Olav Seglem når dette er gjennomført.

3. Hanna Midbrød og Svein Reiner Midbrød tilpliktes in solidum å betale sakens omkostninger til Arnt Olav Seglem v. adv. Kåre Vierdal med 34321, - trettifiretusentrehundreogtjueen kroner.

4. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager."

Hanna Midbrød og Svein Reiner Midbrød anket dommen den 03.07.97. Arnt Olav Seglem innga den 15.07.97 anketilsvar. Det ble inngitt flere prosesskrift.

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus den 26. og 27. mars 1998. Partene ga partsforklaring. Det ble avhørt 6 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Hanna Midbrød, født xx.xx.20, satt med jordbrukseiendom på Egerøy og med parsell på Midbrødøya, alt i Eigersund kommune, i uskifte etter at mannen hennes var død. Jordbruksarealet ble etterhvert leid ut. Arnt Olav Seglem (Seglem) født xx.xx.58 driver et gårdsbruk i nærheten.

Den 17.09.95 ble det inngått "kjøpekontrakt" mellom Hanna Midbrød og Seglem om salg av eiendommen til Hanna Midbrød, som tilleggsjord til Seglems eiendom. Salget omfattet ikke driftsbygning og våningshus med omliggende tomt. Denne skulle søkes fradelt. Kjøpesummen er på kr 170000,- og forfaller til betaling en uke etter konsesjon er gitt. Til samme tid skal eiendommen overtas av Seglem. Kjøpekontrakten inneholdt diverse andre bestemmelser. Den 23.10.95 ble det mellom samme parter inngått en tilleggsavtale hvor det bl.a. fremgikk at Seglem skulle påta seg alle utgifter med salget. Dette var foranlediget av at en tidligere eiers navn ved en feil fortsatt stod som hjemmelshaver til ett av bruksnummerene.

Under forutsetning av at han fikk konsesjon ga Seglem den 16.01.96 kommunen tilbud om å få kjøpe en del av ovennevnte eiendom i et område av utmarken ved Eigerøy fyr på Midbrødøya. Kommunen aksepterte tilbudet på kr 97.500 pluss at kjøper dekket kostnadene. Eigerøy kommune hadde tilstrekkelig midler fra Direktoratet for naturforvaltning til å dekke kjøpet. Midlene var tiltenkt kjøp av et annet område på øya som det ikke ble noe av. De ville gå tilbake til direktoratet dersom kommunen ikke ervervet et annet areal innen kort tid.

Salget av eiendommen til Seglem fra Hanna Midbrød ble aldri gjennomført. Svein Reiner Midbrød, som er brorsønn til Hanna Midbrøds avdøde ektefelle, kontaktet Hanna Midbrød ved brev av den 08.01.96 og gjorde henne kjent med at han ønsket å overta eiendommen på odel. Dersom hun hadde besluttet seg for å selge eiendommen, var han villig til å forhandle om overtagelse. Hanna Midbrød besvarte den 17.01.96 brevet med at eiendommen allerede var solgt til Seglem. Den 14.08.96 underskrev Hanna Midbrød skjøte hvor hele eiendommen ble solgt til Svein Reiner Midbrød for kr 176000,-. Svein Reiner Midbrød fikk grunnbokshjemmel til eiendommen.

Om saksforholdet ellers og partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens dom.

Hanna Midbrød og Svein Reiner Midbrød har i det vesentlige anført:

Herredsrettens dom er feil og ankende parter må frifinnes. Spørsmålet er om kontrakten mellom Hanna Midbrød og Seglem er ugyldig. For lagmannsretten er det ført nye vitner som kaster nytt lys over Hanna Midbrøds funksjon og forholdet mellom Seglem og kommunen.

Avtaleloven §33 og §36 er grunnlag for ugyldighetsinnsigelsen.

Hanna Midbrød er en meget spesiell person. Hun klarer ikke i det daglige å skille reklamemateriell og regninger. Hun har støttekontakt og han må avbestille kremer og parfymer som hun ikke forstår at hun har bestilt. Hun trenger hjelp til å adressere/sende pakkepost og julekort. Hanna Midbrød har ihvertfall i perioder telefonert for mer enn pensjonen. Svein Reiner Midbrød forklarte at om han i kjøpekontrakten han tegnet med henne hadde skrevet kr 17.000 og ikke kr 170000, hadde hun ikke merket det. Det fremgår av den opprinnelige kjøpekontrakt at Hanna skulle betale honorar og utlegg til advokat Vierdal, som hun aldri hadde truffet og som bistod Seglem, og uten at Hanna Midbrød vet hva honorar er for noe. Avtaleloven regler skal sikre rettferdighet, rimelighet og balanse i avtaleforholdet. Seglem kjente Hanna Midbrød og hva hun står for.

Hanna Midbrød satt med slektsgården og det lå i kortene helt fra hennes ektemann levde at Svein Reiner Midbrød skulle overta gården.

I mer enn 10 år før avtalen ble inngått hadde kommunen arbeidet med området på Midbrødøya vedrørende forholdet mellom friluftsinteresser og private interesser. Seglem var kjent med dette og var en av representantene for grunneierne som kommunen forholdt seg til i arbeidet med å få vei til Midbrødøya for å sikre friluftsinteressene. Seglem hadde i denne forbindelse kontakt med miljøsjefen i kommunen. Det kan da ikke være tilfeldig at Seglem senere inngikk avtale om salg av deler av øya til kommunen. Seglem må allerede ved avtaleinngåelsen vært klar over muligheten for salg til kommunen.

I vurderingen av avtaleloven §33 skal domstolen ta hensyn til partenes styrkeforhold. Her er det markant forskjell mellom partene. Seglem har fagbrev og har flere verv i frivillige organisasjoner. Hanna Midbrød er en aldrende dame, med sviktende helse og er intellektuell enkel. Det som er skjedd i saken må sees i lys av det.

Hanna Midbrød har bare avertert jorden til leie. Det var det som var hennes vilje, men det ble deling og salg av eiendommen. Regien til deling har ikke kommet fra Hanna Midbrød. Seglem er representert ved advokat Vierdal. Hanna Midbrød forstår ikke konsekvensene av det hun skriver under på og det er i strid med hennes vilje. Det er ikke balanse mellom disse to partene.

Advokat Vierdal har søkt om grunnbokshjemmel for det ene bruket for henne. Hanna Midbrød har ikke begrep om hva det er og hva det innebærer, selv om hun får kopi av brevene om dette. Hanna Midbrød møtte aldri advokat Vierdal før i retten.

Hanna Midbrød må i perioder ha skjønt at hun hadde solgt eiendommen uten å ha forstått rekkevidden av det. Da hun forstod det følte hun seg lurt. Det vises i den forbindelse til dom i Eidsivating lagmannsrett av 07.11.88.

Avtaleloven §33 rammer ulikhet mellom partenes ytelser.

Taksten som lå til grunn for salget til Seglem er relatert til landbruksverdi. Motiverende for Hanna Midbrød for å godta prisen er taksten formidlet fra Seglem om landbruksverdi. I forhold til takst for jord og skogbruksareal har Seglem plusset på med kr 20.000 for sjøhuset som fulgte med og ellers høynet med kr 10000. Det vises til vitnenes forklaring om verdier for slike sjøhus, og slik tomt alene går fra kr 200.000 og oppover. Urimeligheten er ytterligere forsterket av at allerede etter noen måneder og et angivelig tilfeldig møte mellom kommunen og Seglem, ble en tredjedel av utmarken solgt for tett opp til kr 100000, mens hele utmarken i taksten er verdsatt til kr 60000. Det må antas at Seglem kjente til dette ved inngåelse av avtalen. Det har i flere år vært kontakt mellom Seglem og kommunens miljøsjef i forbindelse med bl.a. veglaget som ble startet i forbindelse med forhandlingene med kommunen om vei til Midbrødøya. Ingen vet hvordan kontakten mellom kommunen og Seglem kom i stand vedrørende salg av område til kommunen. Mest sannsynlig gikk Seglem til kommunen.

Det er også mangler ved tilblivelsesmåten av kjøpekontrakten mellom Hanna Midbrød og Seglem. Det er ingen tredjemann som har gjennomgått avtalen med henne. Hun har vært helt alene og fått seg forelagt en ferdigskrevet avtale hvor intet ble endret. Hun forstår seg ikke på kontrakter som dette.

Avhengighetsforholdet mellom partene vil være et relevant moment i vurderingen etter avtaleloven §33. Hanna Midbrød legger sin elsk på enkelte personer. Når forholdet går over styr, oppstår det oftest et sterkt motsetningsforhold fra Hanna Midbrøds side. Seglem hjalp henne med å skrive det første svarbrevet til Svein Reiner Midbrød og han og hans familie har i perioden før avtaleinngåelse hjulpet henne med forskjellige gjøremål.

For at avtaleloven §33 skal komme til anvendelse må Seglem antas å ha kjent til forholdene ved avtaleinngåelsen. Seglem må åpenbart kjent til Hannas utilstrekkelighet. Han var sentral med å hjelpe henne på det tidspunkt. Det må antas at Seglem kjente til den mulighet at kommunen ville kjøpe arealet. Seglem diskuterte før avtaleinngåelsen med Hanna Midbrød om hun selv kunne selge dette arealet. Hanna Midbrød kan ikke ha skjønt hvilke verdier som kunne ligge her. Det vises i denne forbindelse til RG-1980-56 på side 62 og 53, RG-1984-758 og Rt-1956-572.

Avtaleloven §36 favner videre. I tillegg til å dekke de forhold som rammes av avtaleloven §33, kan man også trekke inn senere forhold som gjør avtalen urimelig. Den etterfølgende urimelighet vil da være at deler av utmarken kort tid etterpå kunne selges for til kommunen for kr 97 500,-. Det vises ellers til det som ble anført ovenfor.

Subsidiært anføres at avtalen må revideres etter avtaleloven §36. Dersom avtalen med Seglem gjennomføres, må prisen settes høyere. Dette er ingen utvidelse av påstanden, bare at man påstår noe mindre enn det prinsipale. Dette vil ikke være i strid med tvistemålsloven §366, jfr. Schei: Kommentarutgave til tvistemålsloven bind II side 288.

Hanna Midbrød nedla slik påstand:

"1. Prinsipalt: Hanna Midbrød frifinnes.

Subsidiært: Hanna Midbrød tilpliktes til å medvirke til at kjøpekontrakt av 17.09.95 mellom Hanna Midbrød og Arnt Olav Seglem gjennomføres, dog slik at kjøpesummen endres, slik lagmannsretten bestemmer.

Hanna Midbrød tilpliktes videre å medvirke til oppmåling av tomt med bygninger på gnr. 2 bnr. 4,5,11,16 og 19 i Eigersund i henhold til kontrakt.

2. I begge tilfeller: Hanna Midbrød tilkjennes sakens omkostninger."

Svein Reiner Midbrød nedla slik påstand:

"1. Svein Reiner Midbrød frifinnes.

2. Arnt Olav Seglem tilpliktes å erstatte Svein Reiner Midbrøds saksomkostninger."

Arnt Olav Seglem har i det vesentlige anført:

Revisjon av kjøpesummen er et helt annet forhold og kan ikke trekkes inn i saken nå, jfr. tvistemålsloven §366. Saken gjelder om den første kjøpsavtalen er gyldig etter avtaleloven §33 og §36 eller ikke.

For øvrig vises det til herredsrettens dom som er en grundig og riktig dom. Det er ikke kommet noe nytt frem for lagmannsretten som tilsier et annet resultat.

Hanna Midbrød var irritert over at hun ikke fikk et betydelig beløp utbetalt av Seglem. Dette kan ikke ha vært leie, men må ha vært en kjøpesum. Selv om hun er spesiell, oppfatter hun de store ting. Hun var klar over at hun solgte eiendommen og hadde evne til å forstå hva det innebar at hun solgte.

Forholdene som påstås å begrunne at avtalen var ugyldig etter avtaleloven §33 og som det påstås at Seglem var kjent med, gjaldt et område regulert til friområde som kunne selges til kommunen og at verdien av sjøbuen som fulgte med var større enn forutsatt i avtalen.

Hanna Midbrød kjente til muligheten for at friområde kunne selges til kommunen. Hun hadde tidligere fått forespørsel fra kommunen om det uten at hun var villig til å selge. Men at kommunen nå skulle være interessert og hadde midler til å kjøpe område var verken kjent for Seglem eller Hanna Midbrød. Om og eventuelt hvor lang tid det ville gå før kommunen ville innløse et område regulert til friområde kunne ingen av partene vite på avtaletidspunktet. Dersom ikke kommunen i løpet av de første månedene i 1996 hadde hadde fått en avtale om å kjøpe en eiendommen, ville midlene gått tilbake til staten. Da Seglem ble kjent med muligheten, informerte han Hanna Midbrød om dette.

Sjøboden ligger i jordbruksområde og på en del av gårdsbruket, som det vil være vanskelig å få fradelt. De påståtte verdiene man kunne få for en slik sjøbod er nye for lagmannsretten. De prisene gjelder områder som ikke er regulert til jordbruksformål. På grunn av rettighetene andre har i sjøboden og som Seglem var kjent med, kunne den ikke omsettes til andre enn eventuelt rettighetshaveren og da for et mindre beløp. For Seglem hadde den ingen verdi.

Det erkjennes å være ulikhet mellom partene. Det er en balansert kontrakt og ulikheten mellom partene har ikke fått betydning.

Avtaleloven §36 får her ingen betydning, i tillegg til avtaleloven §33, for annet enn etterfølgende omstendigheter. Omstendigheten som har oppstått senere er verdien på friområdet. Da Svein Reiner Midbrød inngikk avtalen, var man kjent med denne verdi, men den avtalen påstås å være gyldig. Etter avtalen er ikke Hanna Midbrød sikret borett. Svein Reiner Midbrød sier selv at han kunne ha skrevet kjøpesum kr 17.000 og ikke 170.000 uten at hun ville reagert. Hvordan kan man da hevde at Seglem har vært uredelig. I den siste avtalen er ikke Hanna Midbrød sikret noen borett eller andel av vederlag fra kommunen, ved et eventuelt salg til den.

I utgangspunktet er det lov å gjøre en god forretning. Seglem var interessert i eiendommen ut fra jordbruksinteressen. Han hadde ingen grunn til å regne med salget til kommunen. Det er et spørsmål om avtalen som sådan er ugyldig og Seglem kjemper for landbruksinteressen. Hanna Midbrød har en økonomisk interesse og ivaretar den i sin sak, mens eventuelle interesser for Svein Reiner Midbrød kan sikres ved at han går til odelsak.

Hanna Midbrød hadde ingen plikt til å informere odelsberettigede om salg. Skjøte til Svein Reiner Midbrød ble bare skrevet for å komme Seglem i forkjøpet. Svein Reiner Midbrød har i sine innsigelser mot at Seglem fikk konsesjon, ikke hevdet at avtalen var ugyldig.

Det er ikke ført bevis for at Hanna Midbrød skulle vært i noe avhengighetsforhold til Seglem eller at han skulle ha utnyttet et slikt forhold. Kontraktsinngåelsen har vært eksemplarisk for å være mellom amatører. Seglem var klar over at Hanna Midbrød var noe spesiell. Han har derfor sikret seg og henne ved å innhente en takst for å få en riktig verdi. Seglem kjøpte tilleggsjord og da er det jordbruksverdien som er relevant. Hanna Midbrød hadde et valg. Hun kunne selge til den pris Seglem sa seg villig til å betale og som var over takst, eller hun kunne la være å selge til ham. Det var Hanna Midbrød som tok initiativet til salg og det var ingen uoverensstemmelser mellom partenes ytelser. Det er en konsesjonspliktig eiendom. Man ville aldri fått konsesjon om prisen hadde vært over jordbruksverdien. Noen tilleggsverdi var da ikke dokumentert.

Ubalanse i en kontrakt rettes opp ved revisjon. Dersom Hanna Midbrød ønsket det kunne hun reist sak og krevet prisen revidert. Kjennes avtalen ugyldig, vil det være Svein Reiner Midbrød og ikke Hanna Midbrød som tjener på det. Beløpet som eventuelt avtalen kan revideres til, er for liten til at man kan si at hele avtalen er ugyldig.

Arnt Olav Seglem nedla slik påstand:

"1. Dalane herredsretts dom stadfestes.

2. Hanna Midbrød og Svein Reiner Midbrød tilpliktes in solidum å erstatte Arnt Olav Seglem hans omkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten er i likhet med herredsretten kommet til at avtalen ikke er ugyldig verken etter avtaleloven §33 eller §36.

Partene er enige om at Hanna Midbrød har rettslig handleevne og det kan lagmannsretten slutte seg til. Hun vil imidlertid ha vanskeligheter med å forstå mer kompliserte forhold og utrykk. Lagmannsretten er ikke i tvil om at Hanna Midbrød ønsket å selge eiendommen til Seglem på avtaletidspunktet. Hun var i en viss pengenød og må ha ønsket å realisere verdien av den faste eiendommen. Selv om Hanna Midbrød skulle ha vansker med å forstå alle detaljer i avtalen, er det ingen grunn til tvile på at hun ønsket å selge jordbrukseiendommen, at hun forstod at det var det hun gjorde og konsekvensene av at hun solgte eiendommen.

Lagmannsretten finner ikke at det er sannsynliggjort at Seglem ved inngåelsen av kjøpekontrakten var klar over at deler av eiendommen så raskt kunne selges til kommunen. Om eller i tilfelle når kommunen ville ha vært interessert i å kjøpe deler av eiendommen, må på avtaletidspunktet ha fremstått som helt iavklart. Det at deler av eiendommen rett etterpå kunne selges til kommunen rammes ikke av avtaleloven §33.

Sjøboden ble i taksten som lå til grunn for salget, verdsatt til kr 20000,-. På grunn av de rettighetene tredjemann har både i sjøboden og parsellen den står på, finner lagmannsretten at verdien av sjøboden ikke var større enn det Seglem betalte. Dette kan da ikke tilsi at avtalen er ugyldig etter avtaleloven §33.

Hanna Midbrød er i den handelen som skjedde den svakeste parten. Hun har i forhold til Seglem betydelig mindre kapasitet til å forstå og forhandle om slike forhold. Likevel kan man vanskelig si at det er sannsynliggjort at hun var i noe spesielt avhengighetsforhold til Seglem. Imidlertid vil ikke slike forhold isolert innebære at avtalen er ugyldig etter avtaleloven §33. Avtalen er slik lagmannsretten oppfatter det i utgangspunktet balansert og man fikk raskt endringsavtale som sikret Hanna Midbrød mot å betale noe av omkostningene. Prisen gjenspeiler jordbruksverdien på eiendommen og det er det som er relevant. Videre beholdt Hanna Midbrød våningshuset som bolighus, samt tomten rundt huset.

Lagmannsretten finner i likhet med herredsretten at avtalen heller ikke er ugyldig etter avtaleloven §36 og viser i den forbindelse til herredsrettens begrunnelse som i det vesentlige kan tiltres.

Det forhold som kunne tilsi at avtalen var ugyldig var at Seglem kort tid etter kjøpekontrakten fikk solgt ca 1/3 av det område som i taksten er betegnet som "annet areal" enn "dyrket mark" og "gjødslet beite", til kommunen for kr 97500. Verdien av dette "annet areal" er i taksten, inkludert det areal som ble solgt videre til kommunen, verdsatt til kr 60000. Jordbruksverdien ble lagt til grunn ved salget. Seglem skulle kjøpe arealet som tilleggsjord. Det var også som jordbruksareal Hanna Midbrød ønsket å selge eiendommen. Den tilfeldige fordel dette ville innebære for Seglem, er det urimelig at han skal få beholde ved gjennomføring av avtalen, særlig hensett til at salgsprisen kun reflekterte jordbruksverdien og styrkeforholdet mellom partene. Men lagmannsretten finner ikke at dette gir adgang til å heve kontrakten etter avtaleloven §36. Avviket mellom partenes ytelser er etter omstendighetene og kontrakten sett under ett, ikke stor nok til slik ugyldighet, heller ikke på bakgrunn av partenes forutsetninger mv. Virkningen av en opphevelse på dette grunnlag vil ikke komme Hanna Midbrød til gode. Hun har allerede forpliktet seg til å selge hele eiendommen til Svein Reiner Midbrød og hvilken mulighet hun da har til fortsatt å bo i huset og til å få del i verdiøkningen på Midbrødøya, synes usikkert.

Spørsmålet blir da om det prosessuelt er adgang til å revidere avtalen eller om lagmannsretten må stadfeste herredsrettens dom og ankende part må reise ny sak. I motsetning til i herredsretten er det nå nedlagt subsidiær påstand fra ankende part om at avtalen skal revideres. For herredsretten var det enten tale om å gjennomføre avtalen eller kjenne den ugyldig.

Ankemotparten har hevdet at det ikke er adgang til dette etter tvistemålsloven §366. Ankende part hevdet at dette forholdet ikke rammes av tvistemålsloven §366 da det ikke er en utvidelse av påstanden. Ankemotparten har da heller ikke gjort noen slik innsigelse i tilsvaret, men først i et senere prosesskrift.

Hvorvidt det ellers er et nytt krav å hevde revisjon etter §36 i forhold til å la avtalen stå som den er eller kjenne den ugyldig etter samme lovbestemmelse, når man i begge tilfeller påberoper seg de samme faktiske forhold, trenger ikke lagmannsretten ta stilling til. Påstanden som ankemotparten nedla for herredsretten og som det ble gitt dom for i slutningen, var at Hanna Midbrød var forpliktet til å medvirke til at avtalen ble gjennomført og at hun blant annet var forpliktet til å motta kjøpesummen stor kr 170000. Motparten påstod frifinnelse. Det er gitt dom for hvilken pris som skal legges til grunn og påstanden for lagmannsretten vil da ikke innebære noen utvidelse av påstanden med hensyn til det påkjente krav om helt ugyldighet. Lagmannsretten kan da uten hensyn til §366 ta opp spørsmålet om revisjon av avtalen.

Lagmannsretten må da fastsette hvilken pris Seglem skal betale for eiendommen. Det at deler av eiendommen kan selges til kommunen som beskrevet ovenfor, medfører etter omstendighetene en verdiøkning som skjønnsmessig settes til kr 77500. Det er da forholdsmessig tatt hensyn til den pris Hanna Midbrød fikk for denne delen av eiendommen i forhold til den pris Seglem oppnådde ved å selge denne delen videre til kommunen. Det er denne verdiøkning det er rimelig Hanna Midbrød får ta del i. På den andre siden er det Seglem som har brukt tid og fått i stand avtalen som førte til salget. Det vil da ikke være rimelig at Hanna Midbrød får hele gevinsten. Etter en samlet skjønnsmessig vurdering fastsetter lagmannsretten etter avtaleloven §36 at salgssummen for hele eiendommen som blir solgt til Seglem skal være kr 210000,-.

Anken har etter dette ikke vært forgjeves for Hanna Midbrød og saken er dels vunnet og dels tapt. Lagmannsretten finner at man her skal følge hovedregelen om at hver av partene skal bære sine egne omkostninger og da både for herredsrett og lagmannsrett, jfr tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174 første ledd. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre unntak i medhold av reglene i §174 annet ledd.

For Svein Reiner Midbrød har anken vært forgjeves og han skulle da i utgangspunktet dekke sin del av saksomkostningene til motparten, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd, men det foreligger slike særlige omstendigheter at lagmannsretten finner å frita ham for erstatningsplikten for begge instanser. Hanna Midbrød må ikke betale motpartens omkostninger, og slik saken er lagt opp, medfører det ingen økte omkostninger for motparten at Svein Reiner Midbrød anket. Hans anke var en nødvendig følge av slik saken ble lagt opp, og at Hanna Midbrød anket.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Dalane herredsretts dom punkt 1, 2 og 4 stadfestes, med den endring i forhold til pkt 1 at Hanna Midbrød skal motta kjøpesum på kr 210000,- kronertohundreogtitusen 00/100.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger for herreds- og lagmannsrett.