RG-1999-619

Instans:	Gulating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1998-08-27
Publisert:	RG-1999-619 (98-99)
Stikkord:	Skjønn, Naturfredning
Sammendrag:
Saksgang:	Ytre Sogn herredsrett Nr. 95-00147 B - Gulating lagmannsrett LG-1997-00461 B - Anke til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00728K .
Parter:	Saksøker: Staten v/Miljøverndepartementet (prosessfullmektig: Advokat Endre Grande, Bergen). Saksøkt: Ingvar Ø. Herland (prosessfullmektig: Advokat Jakob Bakka, Kristiansand).
Forfatter:	Lagdommer Filip Truyen. 4 skjønnsrettsmedlemmer
Lovhenvisninger:	Naturvernloven (1970) §20, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Lov om undersjøiske naturforekomster (1963), §20a, §8, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §4, §5, §6, §7, Plan- og bygningsloven (1985) §17-2

Saken gjelder skjønn etter naturvernloven §20a annet ledd.

Indrevær naturreservat i Solund kommune ble etablert ved kgl.res. av 28.05.1993. Reservatet er en del av sjøfuglplanen for Sogn og Fjordane som i alt omfatter 57 reservater. Indrevær naturreservat dekker et areal på omlag 22.658 da, hvorav ca 806 da er landareal. Landarealet består i hovedsak av holmer og lyngbevokste bergområder. Innenfor reservatets yttergrense er områdene rundt øyene Indrevær, Nautøyna og Husøyna med de nærmeste øyer og holmer unntatt fra fredningsbestemmelsene. Disse øyene har tidligere vært fiskevær med en betydelig aktivitet. I dag er det mellom 10 og 20 fastboende tilknyttet Indrevær, Nautøyna og Husøyna. De fleste er eldre enn 60 år.

Det er enighet mellom partene om at vedtatte verneregler og dispensasjoner fungerer som generelle skjønnsforutsetninger. Fra forskrift om vern av Indrevær naturreservat hitsettes:

"IV.

For reservatet gjeld følgjande reglar:

1. All vegetasjon i vatn og på land er verna mot alle former for skade og øydelegging. Nye planteartar må ikkje innførast.

2. Dyre- og fulgelivet, herunder reirplassar og hiområde er verna mot skade og øydelegging. Bruk av skytevåpen er forbode. Hundar skal haldast i band. Utsetjing av vilt er forbode.

3. Det må ikkje setjast iverk tiltak som kan endre dei naturlege tilhøva, som t.d. oppføring av bygningar, brygger, anlegg og faste innretningar, havbruksanlegg, opplag av båtar o.l., framføring av nye luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse over eller under havflata, tømming av avfall, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte ureiningstilførsler og bruk av kjemiske middel. Opplistinga er ikkje fullstendig.

4. I tida frå og med 1. april til og med 31. juli er det i reservatet forbod mot ilandstiging og ferdsel på alt landareal, inkludert øyar, holmar og skjer, og i ei sone ut til omlag 10 meter frå land. Båtcamping og sportsdykking i 10 m sona, camping, teltslåing og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode.

5. Lågtflyging under 300 m er forbode.

V.

Reglane i punkt IV er ikkje til hinder for:

1. Gjennomføring av militær, operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsverksemd.

2. Drift og vedlikehald av Kystverket og Televerket i sine anlegg, eksisterande kraftliner og sjøkablar og ferdsel i samband med dette.

3. Tradisjonelt sauebeite, og naudsynt ferdsel i samband med tilsyn av beitedyr, gjødsling av beite og vedlikehald av eksisterande gjerde m.v.

4. Allmenn ferdsel i oppmerka skipslei og naudsynt ferdsel med båt i samband med yrkesfiske for manntalsførte fiskarar med fiskeregistrerte båtar, og grunneigarar/heimelshavarar i sambnad med utøving av gjeldande fiskerettar i tida med ferdselsforbod.

5. Bær-, sopp- og blomsterplukking utanom tida med ferdselsforbod.

6. Vedlikehald av eksisterende bygningar og brygger.

7. Taretråling i perioden frå og med 1. august til og med 31. mars.

8. Fiske, og fjerning av marine, virvellause dyr for hand, etter gjeldande lover og forskrifter når utøvaren ikkje er omfatta av ferdselsforbodet.

VI.

Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til:

1. Felling av vilt som valdar vesentleg skade.

2. Rydding av vegetasjon m.v. når det ikkje strir mot føremålet med vernet og er i samsvar med godkjend forvaltningsplan.

VII.

Forvaltningsstyresmakta, eller den som forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med føremålet med vernet. Det kan utarbeidast forvaltningsplan, som skal innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltaka.

VIII.

Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå verneforskrifta når føremålet med vernet tilseier det, for vitskaplege granskingar, arbeid av vesentleg verdi for samfunnet og i andre særskilde høve når det ikkje strir mot føremålet med vernet."

Ved brev av 14.05.1996 tok Fylkesmannen i Sogn og Fjordane stilling til søknad om dispensasjon fra overnevnte verneregler. Av betydning for herværende overskjønn gjengis følgende:

"Eigarane av gnr. 2, Indrevær, gnr. 3, Nautøyna, og gnr. 4, Husøyna, får løyve til å gjennomføre skjering av tang og tare i eiga strandsone så langt deira private eigedomsrett gjeld. Skjering av tang og tare i reservatet kan berre gjennomførast utanom tida med ferdselsforbod, dvs. utanom april, mai, juni og juli." .....

"Fylkesmannen finn ikkje å kunne gjere unntak for:

3. Gjennomføring av bygning til fritidsføremål på restane av grunnmurane til eit tidlegare bustadhus på Britøyna (ved Indrevær) tilhøyrande eigar av gnr. 2, bnr. 4 og 5 (Ingvar Ø. Herland).

4. Oppføring av bygningar til fritidsføremål o.l. i andre deler av reservatet." .....

"Fylkesmannen finn ikkje å kunne gjere unntak for:

5. Oppdrettsanlegg for fisk og faste innretningar for produksjon av skjell - inkludert anlegg for klekking av kamskjellyngel og nett på bøyestrekk for den såkalla "mellomkulturen" som varer fram til tidspunktet for utsetting på havbeite."

Den 24.11.1995 fremsatte Staten v/Miljøverndepartementet begjæring om skjønn for de eiendommer som ble berørt av Indrevær naturreservat. Skjønnsbegjæringen omfattet ialt 22 grunneiere.

Den 27.11.1996 avsa Ytre Sogn herredsrett skjønn med slik slutning:

"1. Staten v/Miljøverndepartementet frifinnes for de saksøktes erstatningskrav.

2. Staten v/Miljøverndepartemetet betaler de lovbestemte utgifter med skjønnet.

3. I erstatning til de saksøkte for utgifter til juridisk bistand betaler staten v/Miljøverndepartementet til dem v/ adv. Jakob Bakka 79869, -syttinitusenåttehundreogsekstini- kroner innen 14 - fjorten- dager fra forkynnelsen.

4. Sak nr. 95-00147 B heves i forhold mellom Staten v/Miljøverndepartement, Helfred Fjeldstad og Kjell Petter Henriksen."

Eieren av gnr. 2 bnr. 4 og 5 i Solund kommune, Ingvar Ø. Herland, har i rett tid begjært overskjønn. Overskjønn ble avholdt på Hardbakke den 9. og 10. juni 1998. Ingvar Ø. Herland, den rettsoppnevnte sakkyndige Helge Osland og fire vitner ga forklaring. Det ble avholdt befaring.

Saksøker, Staten v/Miljøverndepartementet har i hovedsak anført følgende:

Erstatningen skal utmåles ut fra det tap i bruksverdi eller salgsverdi som er en påregnelig følge av fredningsvedtaket. Grunneier må dokumentere et målbart økonomisk tap. Kravet må knytte seg til at en reell fremtidig bruksendring er hindret. Det kan ikke kreves erstatning for utviklingsmuligheter som ikke ville blitt realisert innenfor et relativt kort tidsrom dersom fredningsvedtaket ikke var kommet. Virksomhet som det kreves erstatning for, må dessuten være tillatt etter annen lovgivning. Ved påregnelighetsvurdering kan det ikke legges vekt på at den forutgående fredningsprosessen har gått over lengre tid. Det skal foretas en objektiv vurdering.

Området på Indrevær er preget av fraflytting. Dette er en utvikling som har gått over tid og har intet å gjøre med naturfredningen. Det er derfor lite sannsynlig at Ingvar Ø. Herland ville ha startet næringsvirksomhet på Indrevær. Det er verken fremlagt kalkyler eller foretatt konkrete fremstøt for slik virksomhet. En eventuell utbygging med tanke på turisme, blir ikke hindret. Dette ville uansett skjedd på områder som er unntatt fra fredningen.

Når det gjelder de enkelte poster er det i korte trekk anført følgende:

1. Lakseoppdrett

Lokalitetene for lakseoppdrett er gode på Indrevær. Alle anlegg ville imidlertid bli lagt utenfor områder med privat eiendomsrett. Grunneier har da ingen særrettigheter som kan kreves errstattet. Det kan kun gis erstatning for mulig landfeste. Dette utgjør marginale beløp og vil dessuten ikke gjelde Ingvar Ø. Herlands eiendom. Det er uklart hvilken andel som ville tilfalt Ingvar Ø. Herland

Planene for oppdrettsvirksomhet på Indrevær er løst fundert, og lite konkret er foretatt. En av grunneierne søkte om konsesjon på 1980-tallet, men fikk avslag. Det ble heller ikke kjøpt et brukt anlegg og konsesjon da muligheten bød seg på begynnelsen av 1990-tallet. I dag domineres næringen av store aktører. Det er små muligheter for privatpersoner å etablere seg.

2. Kamskjell

Også kamskjelloppdrett gjelder utøvelsen av en allemannsrett som ikke nyter erstatningsrettslig vern. Dertil kommer stor økonomisk usikkerhet ved kamskjellproduksjon. Det henvises til den sakkyndiges uttalelse om problemer vedrørende bruk av antibiotika og vedrørende innhøsting. I dag er det ikke mulig å drive med overskudd.

3. Tang og tare

Innhøsting av tang og tare på Indrevær opphørte allerede i 1973. Dersom slik innhøsting i fremtiden skulle bli lønnsomt, vil dette skje i regi av profesjonelle utøvere.

Innhøsting av tang og tare kan da enkelt tilpasses tiden utenom ferdselsforbudet. Fingertare og grisetang kan høstes i samme omfang som tidligere. Stortaren ligger på dypet og er ikke gjenstand for privat eiendomsrett.

4. Skjellsand

Den største skjellsandforekomsten befinner seg på dypt vann og er ikke gjenstand for privat eiendomsrett. Eventuell utvinning må skje med grunnlag i konsesjon etter lov om naturforekomster av 1963. I Britøysundet er det skjellsand for ca 17.000 kroner på grunt vann. Det er ikke regningssvarende å utnytte denne forekomsten.

5. Tapte utbyggingsmuligheter

Ingvar Ø. Herland ville aldri fått tillatelse til å bygge på Britøyna selv om naturfredningen ikke var blitt vedtatt. Av hensyn til friluftsliv og naturvern generelt ønsker man å samle eksisterende bebyggelse. Også forbudet mot bygging i 100-meterssonen ville være en skranke. Dispensasjon ville ikke vært kurrant. Det vises til fylkesmannens praksis på området. Dertil kommer grunneiers tilpasningsplikt. Ingvar Ø. Herland kan bygge ut den del av eiendommen som er unntatt fra reservatet. Det er også tvilsomt om utbygging for utleie ville vært lønnsomt. Så langt er det ingen som driver med slik virkosomhet på Indrevær.

6. Tapt rekreasjon/tap i utleieverdi

Kravet her fremstår som en løs påstand uten grunnlag.

Ingvar Ø. Herland har ikke en gang forsøkt å beregne et tap.

Fredningen gjør ikke området mindre attraktivt. Tvert om er det nærliggende å anta at eiendommen som følge av fredningsvedtaket, kan få økende etterspørsel fra turister.

Avsavnsrenten bør ligge på 5 %. Utgangspunktet for beregningen skal tas i fredningsdato den 28.05.1993. Det har siden den gang vært et fallende rentenivå.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønn fremmes så langt det er begjært.

2. Ytre Sogn heredsretts skjønn stadfestes.

3. Saksøkte bærer de lovbestemte kostnader med overskjønn, inklusiv for sakkyndig og dekker egne utgifter til juridisk bistand."

Saksøkte, Ingvar Ø. Herland, har i hovedsak anført følgende:

Fredningsvedtaket inneholder rådighetsbegrensninger som normalt skal medføre erstatning. Påregnelig utnytting av eiendommen forhindres av fredningsvedtaket. Det er tilstrekkelig å påvise sannsynlighetsovervekt for fremtidig bruk av eiendommen. Det kan ikke stilles krav om aktuell bruk eller konkrete tillatelser. Tidsmomentet er underordnet, dog slik at erstatning må neddiskonteres for fremtidige inntekter. Restriksjoner som følge av annen lovgivning har også begrenset betydning. De begrensninger som følger av fredningen går vesentlig lenger enn andre gjeldende restriksjoner.

Kravet til bevisføring for påregnelig bruksomlegging må ses i lys av at første utkast til fredningsplan allerede kom i 1984. Dette har hindret videre fremdrift i planlagt bruksomlegging. Det ville vært bortkastet å utvikle prosjekter som uansett ville blitt stoppet. Dertil kommer at eiendommen til Ingvar Ø. Herland var forpaktet bort med påheftet rådighetsforbud frem til 1989.

Vurderingen av påregnelighetsspørsmålet og offentlige tillatelser må også ses i et distriktspolitisk lys. På Indrevær er det behov for næringsvirksomhet som kan få ungdommen til å flytte tilbake. Solund kommune har derfor vært positivt innstilt til etablering av virksomhet. Dette øker sannsynligheten for at offentlige tillatelser ville blitt gitt, herunder at en liberal konsesjonspolitikk ville blitt ført.

Når det gjelder de enkelte poster er det i korte trekk anført følgende:

1. Lakseoppdrett

Den sakkyndige har påvist egnede lokaliteter for lakseoppdrett. Ved en eventuell konsesjonsbehandling er det nærliggende at lokale interesser ville blitt prioritert ut fra distriktspolitiske hensyn. Dertil kommer at det allerede har vært konkrete planer for oppdrettsvirksomhet på Indrevær. En grunneier søkte om konsesjon i 1985. Videre hadde en gruppe grunneiere mulighet til å kjøpe et anlegg med tilhørende konsesjon i 1991, men gjorde ikke dette på grunn av det varslede fredningsvedtaket. Ingvar Ø. Herland ble den gang forsøkt kontaktet. Ut fra den vanlige ressursfordeling på Indrevær, ville 1/12 av dette prosjektet falt på Ingvar Ø. Herland. I 1991/92 var markedet for oppdrettslaks dårlig og en konsesjon kunne kjøpes for kun kr 1000000. Det var heller ikke nødvendig å starte med full drift i anlegget. Ved å gå forsiktig frem i starten, ville kapitalbehovet vært overkommelig. Oppdrettsnæringen har vært svingende, men den sakkyndiges rapport viser gjennomgående overskudd i næringen.

Rett til drift av oppdrettsanlegg er en naturlig fortsettelse av strandretten. Det er ikke tale om erstatning for en tapt allemannsrett. Grunneier vil kunne hindre etablering av et oppdrettsanlegg ved å nekte ankerfeste.

2. Kamskjell

Den sakkyndiges rapport viser at kommersiell oppdrett av kamskjell vil være en realitet Norge om kort tid. Indrevær er velegnet som sted for mellom- og bunnkultur av kamskjell. Fredningsvedtaket med supplerende forskrifter og dispensasjonspraksis hindrer slik virksomhet. Det har vært konkrete planer på Indrevær for kamskjellproduksjon. En grunneier søkte om tillatelse, men fikk i realiteten avslag fra fylkesmannen.

Kamskjellproduksjon kan innledningsvis etableres i beskjeden skala. Kapitalbehovet er derfor overkommelig. Uavklarte juridiske spørsmål vil kunne oppklares og utgjør ingen reell hindring mot etablering av slik virksomhet. Den sakkyndige har beregnet at slik virksomhet vil gi overskudd når den er etablert. Etter vanlig praksis om ressursfordeling på Indrevær, ville 1/12 av overskuddet tilfallt Ingvar Ø. Herland.

3. Tang og tare

Det har tidligere vært drevet mottaksanlegg for fingertare på Indrevær, men dette opphørte da andre produkter kom på markedet. I fremtiden regner man med at markedet for fingertare på nytt vil ta seg opp. Fingertaren er undergitt grunneiers eksklusive eiendomsrett. Den vokser ut mot havet. På grunn av værforholdene vil det derfor ikke være mulig å ta ut fingertare i perioden utenom ferdselsforbudet. Minst 3/4 av tangressursene i området er tapt for grunneier som følge av fredningen.

4. Skjellsand

Det er påvist en ressurs på Britøyna med rotverdi på kr 17000. Halvparten av dette ligger tilknyttet eiendommen til Ingvar Ø. Herland. Det er dagens verdi som skal legges til grunn ved vurdering av erstatning for naturressurser.

5. Tapte utbyggingsmuligheter

Huset som stod over grunnmuren på Britøyna ville blitt gjenoppbygget dersom fredningsvedtaket ikke var kommet. Grunnmuren gjør at det allerede er foretatt inngrep i naturen på Britøyna og er derfor i seg selv en særlig grunn for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven §17-2. Det er tilstrekkelig med interesseovervekt for grunneiers behov. På Hellersøyna er det gitt slik dispensasjon. Det er uten betydning at Hellersøyna er nærmere Indrevær enn Britøyna.

6. Tapt rekreasjon/tap i utleieverdi

Dette gjelder tapet som er påført resteiendommen utenom det som er fredet. Restriksjonene har begrenset Ingvar Ø. Herlands planer om utbygging på Sumarsøyna og Indrevær. Området er blitt mindre attraktivt for turister fordi man ikke kan gjøre strandhugg og fiske inn mot holmer i naturreservatet. Det vil derfor være vanskeligere å leie ut fritidseiendommer. Også salgsverdien for eiendommen er redusert etter fredningen.

Avsavnsrenten bør settes til 6 %.

Uansett utfall av overskjønnet, bør Staten dekke saksøktes omkostninger etter skjønnsprosessloven §54a første ledd bokstav b fordi det hefter betydelig usikkerhet ved herredsrettens skjønn. Særlig gjelder dette ettersom det gikk et halvt år fra hovedforhandling til skjønnet forelå.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Ingvar Øystein Herland tilkjennes full erstatning for alt økonomisk tap som følge av fredsningsvedtaket, og gis erstatning for redusert bruksverdi for

1. - tapt mulighet for etablering av oppdrettsanlegg for laks

2. - tapt mulighet til etablering av oppdrettsanlegg for kamskjell

3. - redusert uttak av tang og tare

4. - tap av skjellsand i Britøysund

5. - tapt utbygging/tomt på Britøy (salgsverdi)

6. - redusert utbyyggingsverdi og utleieverdi utenfor fredningsområdet

2. Staten v/Miljøverndepartementet bærer alle utgifter ved overskjønnet.

3. Ingvar Øystein Herland tilkjennes erstatning for utgifter til juridisk og teknisk bistand ved overskjønnet."

Lagmannsretten vil bemerke:

Som eier av gnr. 2 bnr. 4 og 5 på Indrevær i Solund kommune har Ingvar Ø. Herland i prinsippet rett til erstatning etter naturvernloven §20 første ledd, jfr. §8. Erstatningen skal utmåles i samsvar med reglene i ekspropriasjonserstatningsloven, jfr. naturvernloven §20 annet ledd. Det er tidspunktet for fredningen, altså den kongelige resolusjon av 28.05.1993, som skal legges til grunn, jfr. naturvernloven §20 annet ledd 2. punktum.

Det er reduksjonen i eiendommens salgsverdi eller bruksverdi som skal danner grunnlaget for beregningen av det økonomiske tap, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §4, jfr. §5 og §6. Erstatning for gjenkjøpsverdien, jfr. §7, har ikke praktisk anvendelse i den foreliggende sak. Fra saksøktes side er det i liten grad søkt påvist om det er tap beregnet etter salgsverdi eller bruksverdi som pretenderes å være størst. Det har ikke vært fremlagt takst på eiendommen med og uten fredningsvedtaket. Saksøktes anførsler knytter seg i hovedsak mot prosjekter som Ingvar Ø. Herland hevder han ville ha gjennomført dersom fredningsvedtaket ikke var kommet. Det er anført at disse prosjektene ville gått med overskudd. Det kreves derfor først og fremst erstatning for tapt avkastning, altså bruksverdien. Dette stemmer også godt ved at det vil hefte begrensninger på eiendommens omsettelighet og nye eiers bruk ut fra eiendommens beliggenhet og størrelse. Lagmannsretten kan ikke for noen av de anførte erstatningsposter se at beregning av tap etter salgsverdi vil gi høyere uthelling enn beregning av tap etter bruksverdi.

Eiendommen gnr. 2 bnr. 4 og 5 i Solund kommune er et tidligere småbruk hvor det har vært drevet noe dyrehold i kombinasjon med fiske. Eiendommen omfatter deler av øyene Indrevær og Sumarsøyna som ikke ligger i naturreservatet. Innenfor reservatet strekker eiendommen seg over deler av Tjuholmen, Britøyna og noen holmer. Til eiendommen hører også sameieandel i flere øyer og holmer i reservatet.

Vederlag for bruksverdi etter ekspropriasjonserstatningsloven §6 fastsettes på grunnlag av avkastning av eiendommen ved slik påregnelig utnyttelse som det er grunnlag for på stedet. Grunneier må sannsynliggjøre at det har oppstått et økonomisk tap som følge av fredningsvedtaket. I praksis vil dette særlig være aktuelt hvis vedtaket stoppet igangværende virksomhet eller hindrer fremtidig lovlig bruksendring.

På eiendommen til Ingvar Ø. Herland foregikk det rett forut for fredningsvedtaket ingen virksomhet av betydning. Lagmannsretten må derfor ta stilling til sannsynligheten for at det ville blitt etablert virksomhet tilknyttet gnr. 2 bnr. 4 og 5 som ville gitt et økonomisk overskudd dersom Indrevær naturreservat ikke var blitt opprettet.

Påregnelighetsvurderingen skal ta utgangspunkt i situasjonen på tidspunktet for fredningsvedtaket. Ingvar Ø. Herland har påpekt at han allerede i 1984 ble kjent med muligheten for at området skulle bli fredet. Han hevder påregnelighetsvurdering må ses i lys av dette. Lagmannsretten vil her bemerke at en lengre forutgående saksforberedelse før fredningsvedtaket, ikke i seg selv endrer utgangspunktet for beregning av påregneligheten. Likevel kan en lang forutgående saksbehandling inngå som et av flere momenter i vurderingen av påregneligheten, herunder forklare manglende konkrete disposisjoner for gjennomføring av anførte prosjekter forut for fredningsvedtaket. Dette blir en del av den samlede bevisvurdering. I den samlede bevisvurdering vil det imidlertid også være et moment at anførte prosjekter kan beskrives i form av kalkyler, om ikke annet for å danne grunnlag for erstatningskrav på skjønnet. Manglende fremleggelse av slike kalkyler svekker sannsynligheten for at et prosjekt ville blitt realisert med økonomisk overskudd.

Lagmannsretten bemerke følgende om de enkelte erstatningsposter:

1. Lakseoppdrett

Det er ikke sannsynliggjort at Ingvar Ø. Herland eller noen av de andre grunneierne i på Indrevær, Nautøyna og Husøyna ville kommet i gang med oppdrett av laks dersom fredningsvedtaket ikke var blitt truffet. Riktignok er flere plasser i det aktuelle området egnet for oppdrettsvirksomhet. Imidlertid er det ikke påvist kalkyler eller redegjort for planer om hvordan oppdrettsvirksomheten skulle vært organisert, herunder eierstruktur og finansiering.

Hvis Ingvar Ø. Herland, eller den gruppering han skulle delta i, ville startet med oppdrett av laks, måtte det først skaffes en konsesjon. En grunneier søkte konsesjon i 1985/86, men ble ikke tildelt slik. Det har ikke vært tildelt nye konsesjoner siden 1985/86, og det ser ikke ut til at flere konsesjoner vil bli tildelt på grunn av overproduksjon i bransjen.

En eventuell konsesjon må derfor kjøpes. I 1991/92 skal en gruppe grunneiere på Indrevær ha undersøkt muligheten for å erverve et oppdrettsanlegg med tilhørende konsesjon fra et konkursbo. Den gang skal prisen på en konsesjon visstnok ha ligget rundt 1 million kroner. I tillegg kommer kjøp av selve anlegget. Det er anført at disse planene ikke ble realisert på grunn av fredningsvedtaket. Lagmannsretten tror årsaksbildet er mer sammensatt. De grunneierne som undersøkte mulighetene for å erverve oppdrettsanlegget fra konkursboet, må ha vært kjent med planene om et fredningsvedtak også forut for forespørselen til konkursboet. Det er grunn til å anta at det generelt dårlige markedet for laks på begynnelsen av 1990-tallet kan ha vært en viktig faktor for at man ikke fulgte opp forespørselen til konkursboet. Rundt 30 % av all oppdrettsvirksomhet gikk forut for 1992 konkurs. Det er forøvrig ikke fremlagt eller skissert prognoser eller kalkyler som viser at man var i seriøse forhandlinger i 1991/92. Planene fremstår som lite konkrete. Det er heller ikke søkt påvist at eventuelle eiere kunne stille nødvendig egenkapital.

Etter 1992 har markedet for oppdrettsvirksomhet vært mer stabilt. Kostnadene ved å etablere slik virkosmhet har økt i takt med dette. I dag verdsettes f.eks. en konsesjon til rundt kr 12 millioner. I tillegg vil det koste omlag kr 15 millioner å investere i full produksjon på en konsesjon før inntektene kommer. Starter man i mindre skala, vil lønnsomheten reduseres tilsvarende. Det er vanlig at det stilles krav om minimum 20 % egenkapital for finansiering. I økende grad har bransjen blitt dominert av store selskaper. Lagmannsretten finner det derfor overveiende sannsynlig at grunneierene på Indrevær heller ikke ville etablert oppdrettsvirksomhet på et senere tidspunkt.

Ettersom det ikke er sannsynliggjort en påregnelig etablering av lakseoppdrett, tar lagmannsretten ikke stilling til hvorvidt oppdrettsvirksomheten er en allemannsrett som ikke nyter erstatningsrettslig vern. Det vises dog til Rt-1985-1128, særlig side 1132.

2. Kamskjellproduksjon.

Produksjon av kamskjell består av tre faser; yngelanlegg, mellomkultur og bunnkultur. Den rettsoppnevnte sakkyndige har påpekt at forholdene på Indrevær kan være egnet for mellomkultur og bunnkultur. En grunneier i området søkte om etablering av bunnkultur i 1988. Kommunen var positivt innstil til dette, men planene ble i realiteten stoppet hos fylkesmannen. Det er uklart i hvilken grad Ingvar Ø. Herland ville blitt involvert i slike planer. Han har selv anført at han ville kunne delta med inntil 1/12 av prosjektet.

Lagmannsretten finner det lite sannsynlig at det ville blitt etablert kamskjellproduksjon dersom fredningsvedtaket ikke var kommet. Også på dette punkt har Ingvar Ø. Herland i liten grad kunnet redegjøre for konkrete tanker om drift, finansiering og kalkyler forut for fredningstidspunktet. Det er forøvrig forstsatt usikkert om kamskjellproduksjon vil kunne overskudd i fremtiden. Mange gir riktignok uttrykk for stor tro på bransjen, men den skakkyndige har samtidig redegjort for at det fortsatt hefter betydelige uavklarte problemer med innhøsting fra bunnkultur. Dertil kommer at man i EU, som utgjør største del av markedet, ikke aksepterer det antibiotika som i dag er helt nødvendig å bruke i norsk kamskjellproduksjon. Dertil kommer at det må søkes konsesjon, hvilket det ikke er sikkert man ville fått selv uten frredningsvedtaket.

Ettersom det ikke er sannsynliggjort en påregnelig etablering av kamskjellproduksjon, tar lagmannsretten ikke stilling til hvorvidt virksomheten er en allemannsrett som ikke nyter erstatningsrettslig vern. Det vises dog til Rt-1985-1128, særlig side 1132.

3. Tang og tare.

Kravet refererer seg til tapt uttak av fingertare og grisetang. Innhøstning som i dag skjer med taretråling, berører ikke grunneiers eksklusive rett og reiser derfor ikke erstatningsmessige spørsmål.

Frem til midten av 1970-tallet ble det drevet innhøsting av fingertare på Indrevær. Innhøstingen opphørte fordi alternative produkter ble lansert på markedet. Det er i dag intet marked for innhøsting av fingertare og grisetang i Norge. Dette skyldes dels at tang og tare fra Norge ikke faller i smak på markedet i Østen og dels at slik tang og tare kan høstes vesentlig billigere i Chile. I fremtiden kan det likevel ikke utelukkes at det vil bli et marked for fingertare og grisetang. Slike produkter brukes mer og mer innen helsekost.

Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at fredningsvedtaket har avskåret grunneier fra å utnytte tang- og tareressursene. Ingvar Ø. Herland har anført at særlig fingertaren, som vokser ut mot åpent hav, vil være vanskelig å høste uten om perioden med ferdselsforbud. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Innhøstingen er ikke kontinuerlig og vil kunne tilpasses utenom perioden april til juli. Dertil kommer at hvis kommersiell utnyttelse av fingertare og grisetang skulle bli aktuelt, ville innhøstning høyst sannsynlig skje av profesjonell utøver som i mindre grad enn tidligere vil være prisgitt værforholdene.

4. Skjellsand.

For herredsretten var det oppnevnt en sakkyndig på spørsmålet om skjellsand. Ved den sakkyndiges undersøkelser ble det påvist store skjellsandforekomster i området. Imidlertid lå disse på 2535 meters dyp slik at disse ikke var undergitt privat eiendomsrett.

For Ingvar Ø. Herland er det kun aktkuelt å kreve erstatning for skjellsandforekomsten i Britøysundet. Forekomsten utgjør ca 16.000 tonn hvilket gir omlag kr 17.000 ved rotsalg. Halvparten, altså kr 8500, tilligger saksøktes eiendom. Lagmannsretten legger her til grunn en verdivurdering av naturressursene på tidspunktet for avhjemling av skjønnet, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §6 2. punktum.

Det er anført av staten at ressursen er for liten til å kunne utnyttes kommersielt. Lagmannsretten er enig med dette når man ser denne isolert sett. Imidlertid har Ingvar Ø. Herland redegjort for lagmannsretten at han også har planer om å ta ut sand i sundet mellom Indrevær og Sumarsøyna. Dette området er unntatt fra fredningsbestemmelsene. I forbindelse med utgravingen mellom Indrevær og Sumarsøyna, vil han også kunne ta ut skjellsand i Britøysundet. Slikt skjellsanduttak er nå avskåret på grunn av fredningsvedtaket. Ingvar Ø. Herland tilkjennes derfor kr 8.500 til erstatning for skjellsandresssursen i Britøysundet.

5. Tapte utbygningsmuligheter.

Lagmannsretten finner det lite sannsynlig at Ingvar Ø. Herland ville fått tillatelse til utbygging på Britøyna selv om fredningsvedtaket ikke var blitt fattet. Det har ikke vært bebyggelse på Britøyna siden krigen. Ruinen som står der ligger i 100-meter sonen, jfr. plan- og bygningsloven §17-2. Selv om Solund kommune muligens kunne stilt seg positiv, finner lagmannsretten det overveiende sannsynlig at utbygging ville blitt stoppet av fylkesmannen. Sterke vernehensyn gjør seg gjeldende på Indrevær uavhengig av fuglefredningsreservatet. Området representerer en unik kystkultur som det er et sterkt ønske om å ivareta. Det tillates kun ny bebyggelse på områder hvor eldre bebyggelse allerede eksisterer.

Også ut ifra grunneiers tilpasningsplikt må det legges til grunn at Ingvar Ø. Herlands krav på erstatning som følge av manglende utbygging på Britøyna, ikke er erstatningsbetingende. Han har god mulighet til å bygge ut andre deler av eiendommen på øyene Indrevær og Sumarsøyna.

6. Tapt rekreasjon/tap i utleieverdi

Lagmannsretten kan ikke se at fredningsvedtaket i avgjørende grad forringer rekreasjonsverdien ved saksøktes eiendom. Betydelige områder rundt Indrevær, Husøyna og Nautøyna er unntatt fra fredningsvedtaket. Området vil således fortsatt være tilgjengelig og attraktivt for turister, hvilket også Ingvar Ø. Herlands egne utbygningsplaner viser. Det er ikke dokumentert eller søkt beregnet et økonomisk tap på den del av eiendommen som er unntatt fra fredningsvedtaket eller tap som følge av redusert mulighet for utleie eller salg. ***

Etter dette er lagmannsretten kommet til at Ingvar Ø. Herland tilkjennes kr 8.500 som tap for avskåret utnyttelse av skjellsandressursen i Britøysund. Sandressursen erstattes ut fra dagens pris, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §6 2. punktum. Det skal likevel utmåles avsavnsrente fra fredningstidspunktet den 28.05.1993, jfr §10. Avsavnsrenten settes til 5 %.

Ingvar Ø. Herland har i overskjønnet oppnått en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet hvor han ble tilkjent kr 0 i erstatning. Det påligger derfor Staten ved Miljøverndepartementet å bære sakens omkostninger i medhold av skjønnsprosessloven §54a første ledd bokstav a, jfr. §54 første ledd. Det er ikke grunnlag for å anvende bestemmelsen i skjønnsprosessloven §54a tredje ledd.

Advokat Bakkas omkostningsoppgave består av salær på kr 48.000 og omkostninger på kr 6042. Denne del av omkostningsoppgaven legges til grunn som rimelig og nødvendig.

I salæroppgave fra advokat Bakka fremmes det også et krav på erstatning av utgifter til en juridisk betenkning på kr 20000. Lagmannsretten kan vanskelig se at dette har vært en nødvendig utgift i anledning overskjønnssaken og beløpet kan derfor ikke kreves erstattet, jfr. skjønnsprosessloven §54 første ledd. Betenkningen har ikke vært fremlagt for lagmannsretten. Imidlertid er det opplyst at mye av betenkningens innhold refererer seg til en frafalt anførsel. Argumenter fra betenkningen har i liten grad vært referert i prosedyren til advokat Bakka. I den grad det ble prosedert på områder betenkningen skal ha omfattet, ble det henvist til annet offentlig tilgjengelig materiale slik som f.eks. NOU 1988 16.

Staten ved Miljøverndepartementet bærer utgiftene til den rettsoppnevnte sakkyndige og de lovbestemte utgifter ved skjønnet, jfr. skjønnsprosessloven §54 første ledd.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Ingvar Ø. Herland tilkjennes kr 8.500 - kroneråttetusenfemhundre - i erstatning for tapt utnyttelse av skjellsand i Britøysundet. Av erstatningen skal det svares 5 - fem - prosent rente regnet fra fredningsvedtaket den 28.05.1993.

2. Staten ved Miljøverndepartementet bærer lovbestemte utgifter ved overskjønnet og dekker betalingen av den rettsoppnevnte sakkyndige.

3. I saksomkostninger i forbindelse med overskjønnet betaler Staten ved Miljøverndepartementet kr 54.042 - femtifiretusenogførtito 00/100 - til Ingvar Øystein Herland innen 2 - to - uker fra overskjønnets forkynnelse.