RG-2000-358
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Odelsovertakst |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-19 |
| Publisert: | RG-2000-358 (53-2000) |
| Stikkord: | Odelsovertakst |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Orkdal herredsrett NR 98-00264 - Frostating lagmannsrett LF-1999-00213 B. |
| Parter: | Saksøker: Liv Kjellrun Bergem, Spydeberg (Prosessfullmektig: Advokat Ole Halvard Bondahl, Trondheim). Saksøkt: Geir Bergem, Svorkmo (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Chr. Andersskog, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Mats Stensrud, formann. 4 skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §49, Skjønnsprosessloven (1917) §42, §54, §54a, §66 |
Saken gjelder odelsovertakst over eiendommen "Bergem" gnr 97 bnr 1 på Svorkmo i Orkdal. Det er en jord- og skogbrukseiendom på 1162 dekar som ligger ca 20 kilometer fra Orkanger.
"Bergem" har vært i slektens eie i flere generasjoner. Geir Bergem overtok gården ved skifteskjøte 26. april 1995. Hans kusine Liv Kjellrun Bergem uttok 3. mai 1996 stevning til Orkdal herredsrett i odelssøksmål. Denne saken ble rettskraftig avgjort ved Høyesteretts dom av 22. april 1998 der Liv Kjellrun Bergem ble kjent berettiget til å løse gården på odel fra Geir Bergem.
Etter dette ble det holdt odelstakst ved Orkdal herredsrett. Hovedforhandling ble holdt 15. oktober 1998 og taksten ble avhjemlet 27. november 1998 med slik slutning:
"1. Eiendommen Bergem, gnr 97 bnr 1 i Orkdal kommune, verdsettes ved odelstakst til kr 810.000 - åttehundreogtitusenkroner. Taksten inkluderer heftelsen, jfr. slutningens pkt. 2.
2. Liv Kjellrun Bergem er under odelsløsningssak vedrørende eiendommen Bergem, gnr 97 bnr 1 i Orkdal kommune, berettiget til å avløse hefte i forhold til Sigrid Tegelsruds avtale om bruksrett til stabburet på eiendommen. Verdien av denne heftelsen settes til kr 20.000 - tyvetusenkroner.
3. Liv Kjellrun Bergem betaler til Geir Bergem v/advokatfirmaet Krogstad ANS v/advokat Ivar Chr. Andersskog kr 35.000 - trettifemtusenkroner - i saksomkostninger. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen."
Geir Bergem begjærte odelsovertakst til Frostating lagmannsrett. Etter ytterligere saksforberedelse ble det holdt hovedforhandling på sorenskriverkontoret i Orkdal 22. juni 1999. Retten, prosessfullmektigene og partene besiktiget "Bergem", såvel bygningene som skog og dyrket mark. Geir Bergem hadde engasjert sakkyndig vitne rådgiver Kjell Eirik Nygård som hadde fremlagt rapport for herredsretten. Han avga supplerende erklæring for lagmannsretten og deltok dessuten under forhandlingene.
Liv Kjellrun Bergem anfører i det vesentlige:
Odelstaksten er i høyeste laget, men Liv Kjellrun Bergem har likevel vært innstilt på å slå seg til ro med den.
Det er ikke innvendinger mot fremme av odelsovertaksten.
Jaktinntektene har svinget og må påregnes å gjøre det i årene fremover.
Da Geir Bergem overtok, sto det mye gammel skog på eiendommen. Han har hogd ut den beste delen; den som er lettest tilgjengelig. Det er dårlig med skogsveier og til dels vanskelig å drive ut gjenværende skog. Når all gammel skog er uttatt, må årlige uttak - balansekvantum - reduseres betydelig i påvente av at ny skog skal vokse opp.
Dyrket mark kan i høyden verdsettes til kr 1.500 pr dekar. Jorda har ikke vært skjøttet de senere år, og det er nødvendig med grøfting. Beitemarka har beskjeden verdi.
Gården mangler melkekvote, og det har ikke vært dyrehold på 25 år. Det er mest nærliggende med grasproduksjon, kjøttproduksjon, eventuelt sauehold. Imidlertid er driftsbygningen uegnet, slik at det må betydelige investeringer til. Det er dessuten liten fortjeneste på sauer.
Alle hus trenger vedlikehold. Redskapshuset er skakt og uten støpt golv. Garasjen er ubrukelig etter omlegging av veien forbi gården. Heftelsen på stabburet har herredsretten rettskraftig verdsatt til kr 20000.
Våningshuset er gammelmodig. Kjelleren er fuktig, og det må fjernes masser på baksiden av huset. Stort sett er huset uisolert og med trekkfulle vinduer. Følgelig er det kaldt om vinteren. Vann- og kloakkforholdene synes utilfredsstillende.
Gården ligger avsides og har redusert boverdi. Som herredsretten påpeker, må en kjøper ha stor kapital.
Etter odelsloven skal gården verdsettes med henblikk på landbruksformål. Man skal frem til en bruksbasert salgsverdi, jf Rt-1980-233. Det bør legges vekt på konsesjonsverdien av eiendommen, og det kan være naturlig å bruke en kapitaliseringsrente på 7 %.
Herredsretten reduserte på korrekt måte motpartens omkostninger til kr 35000. Utgiftene til den privatengasjerte sakkyndige Kjell Eirik Nygård var berettiget, mens advokatomkostningene var for høye.
Liv Kjellrun Bergem har nedlagt slik påstand:
"1. Odelsovertakst fremmes.
2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Geir Bergem anfører i det vesentlige:
Det er krevet overtakst, først og fremst fordi odelstaksten er for lav.
Etter odelsloven §49 skal man frem til en bruksbestemt salgsverdi. Med dommen i Rt-1998-1389 (Torderud) har Høyesterett presisert at konsesjonsverdi ikke utgjør noe tak for odelstakst. Som i den saken Høyesterett behandlet, er man ikke bundet av Landbruksdepartementets rundskriv om kapitaliseringsrente ved konsesjonsbehandling av jord- og skogeiendommer. Landbruksdepartementets rente er pt 7%. Det er naturligere å benytte kapitaliseringsrente på 5 %, slik som man vanligvis legger til grunn ved ekspropriasjon, jf Rt-1994-557 (Flåmyra) og Rt-1997-428 (Torsæterkampen).
Bergem er primært en skogeiendom med høy produksjonsevne og en stor oppspart tilvekst. Det er praksis når det er mye gammel skog, at man ved beregning av skogverdi etter balansekvantum opererer med en tilleggsverdi for bestående stamskog som bør tas ut.
Den sakkyndige Kjell Eirik Nygård har beregnet åpningshogsten til ca 1.500 m3, samlet verdi ca kr 250000, og i tillegg et balansekvantum på 174 m3.
Alternativet er at man unnlater åpningshogst av gammel skog og beregner et høyere balansekvantum på 220-230 m3.
Uansett skal man ved taksering ikke gjøre fradrag for skatt, jf Rt-1998-1389 (Torderud).
Herredsretten tar feil når den antar at det bør settes av 15 % til skogavgift, mot normalt 8-10 %. Eiendommen er godt vedlikeholdt. Geir Bergem har etter hogging av gammel skog - satt ned ca 13.000 planter. Det er for det meste barskog av god kvalitet på eiendommen, og den er lett å drive ut. Stort sett er man uavhengig av skogsveier.
Dekningsbidraget for såkalt vanskelig skog ble i 1998 generelt beregnet til kr 97 pr m3, i lett skog til kr 181 pr m3. Når den sakkyndige anvender kr 155 pr m3, er ikke det å ta for mye i.
Viktigst av gårdens herligheter er jakten. Storviltjakten kaster av seg ca kr 4600. I tillegg kommer småviltjakt. Enten man regner høyt utbytte og lav kapitaliseringsrente, eller lavt utbytte og høy rente, bør kapitalisert verdi settes til ca kr 60000.
Det er 84 dekar dyrket mark og 17 dekar beite. Grasproduksjon er mest nærliggende, enten graset solgt på rot eller i rundballer. Med kr 2.000 pr dekar for dyrket mark og noe mindre for beite, utgjør jordveiens verdi ca kr 165.000-170000.
Det erkjennes at uthusene ikke er tidsmessige, men de kan for eksempel nyttes til lager. Redskapshuset har verdi som garasje.
Våningshuset er ikke korrekt vurdert av herredsretten. Det har ikke bare kulturhistorisk verdi, men er fullt ut en funksjonell bolig, godt egnet for en stor familie. Det er innlagt vann, WC og strøm. Baderommet er relativt nytt og har varmekabler i golvet. Kjøkkenet er stort og godt. Huset har en rekke stuer og soverom. Det er ikke spesielt kaldt. Pr år brukes ca 3 favner ved og ca 20.000 kWh.
Herredsretten har urettmessig og uten nærmere begrunnelse nedsatt saksomkostninger for odelstaksten. Geir Bergem har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Odelsovertakst fremmes.
2. Geir Bergem tilkjennes saksomkostninger med kr 43.943 for herredsretten, og sakens omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten bemerker:
Odelsloven §49 første ledd fastsetter:
"Verdsetjinga ved odelstakst skal gjerast på grunnlag av den bruk av eigedomen som er naturleg og pårekneleg etter tilhøva på staden, og som kan sameinast med at eigedomen hovudsakleg blir nytta til landbruksføremål."
I
Rt-1980-233 flg. er inntatt en dom hvor førstvoterende i Høyesterett uttalte:
"Jeg forstår bestemmelsen slik at retten skal finne frem til hva en vanlig kjøper vil gi under de forutsetninger med hensyn til bruken av eiendommen som fremgår av paragrafen. Utover dette uttaler §49 intet om hvorledes man skal gå frem ved verdsettingen."(side 236).
De økonomiske beregninger omkring avkastningen av jorden/skogen, verdien av bygningene, verdien av årlige pengeytelser mv. blir ikke annet enn momenter i den helhetsvurderingen retten skal foreta for å finne frem til omsetningsverdien, jf odelsovertakst inntatt i RG-1986-322 flg.
Utgangspunktet ved odelstakst er eiendommens objektive verdi, og det er en "bruksbestemt salgsverdi" odelsloven §49 gir anvisning på, jf Rygg/Skarpnes "Odelsloven med kommentarer" (tredje utgave) side 207 flg. Det fremgår samme sted at det kan bli spørsmål om å tillegge boverdien betydning, særlig for mindre eiendommer. Dette er lagt til grunn i rettspraksis.
Konsesjonsprisen er ingen øvre grense for odelstakst, men bare et moment ved totalvurderingen, slik Høyesterett har lagt til grunn i Rt-1998-1389 (Torderud).
Lagmannsretten vil i det følgende beskrive eiendommen.
Bergem er en relativt stor skogeiendom.
Kommunens jordregister viser følgende arealer:
Produktiv skog 937 da
Annet areal, inkludert beite 141 da + Dyrket mark 84 da = Totalt 1162 da.
Sør-Trøndelag skogeierforening har i 1982 registrert skogen til 1069 dekar, hvorav produktivt skogareal 807 dekar. Partene er enige om at skogeierforeningens tall skal legges til grunn.
Disse tall har også den privat engasjerte sakkyndige Kjell Eirik Nygård benyttet. Han gir følgende sammendrag og vurderinger i sin rapport av 6. oktober 1998:
"Arealet strekker fra ca kote 165 opp til ca kote 370.
Bonitetsfordelingen viser at det er 13 % høy, 68 % middels og 19 % lav bonitet. Bestokningen består ca 30 % furu og 70 % gran. I liene syd og syd/øst for gårdstunet er det en god del lauvskog av betydelige kvanta og kvalitet.
Det er vekslende driftsforhold, med kort fremdrift til bilvegslevering.
Skogbruksplanen ble tatt opp i 1982. Kubikkmasse av barskog var den gang registrert til 5 777 m3, fordelt på 69 % gran og 31 % furu. Tilvekst i hkl III - V var den gang 198 m3. Diftsvinteren 1995/96 ble det drevet ut 1 366 m3 slip og sagtømmer. I tillegg ble det drevet ut noe kleinvirke som følge av vindfall. Gjennomsnittlig brutto pris pr m3 var kr 351,40. Avvirkningsavgiften er 2,5 %, d.v.s. kr 8,80 pr m3, kostnad ved tømmermåling er kr 7,50 pr m3 og skogavgiften stipuleres til 10 %, d.v.s. kr 35,- pr m3. Rene driftskostnader var kr 115,- pr m3. I tillegg må det påregnes en diversepost, som skal dekke planlegging av skogsdrift, opprydding etter skogsdriften m.v. Denne posten settes skjønnsmessig til kr 10,- pr m3.
Driftsnetto for en drift av denne størrelsesorden og beliggenhet i forhold til leveringssted blir da kr 175,- pr m3. Det kan ikke påregnes at det kan oppnås samme driftsnetto for skogsdrift i alle områder på eiendommen.
Ved skogsdrifter av mer "normalt" omfang vil riggkostnadene føre til større kubikkmeterpris for driftsutgiftssiden. I tillegg vil fremdriftsveglengde og terreng føre til økte utgifter. Skjønnsmessig foreslås en økning på om lag kr 20,- pr m3. En gjennomsnittlig driftsnetto vil da ligge på om lag kr 155,- pr m3.
Skogbruksplanen viser at det i 1982 var 60 % hkl. IV og
V. Som følge av avvirking i planperioden er fordelingen endret, slik at hkl IV og V nå utgjør 54 %. Tilveksten fra 1982 til 1998 er i flg. skogbruksplanen 2 912 m3, mens avvirkningen har vært 1 400 m3. Det er i dag en oppspart tilvekst på ca 1 500 m3. Med en driftsnetto tilsvarende kr 155,- pr m3 gir dette en verdiøkning på noe over kr 230 000. Etter denne avvirkning bør skogbruksplanens avvirkningsprogram følges......"
I 1982 beregnet skogeierforeningen balansekvantum til 174 m3. Geir Bergem har drevet ut ca 1.400 m3 i 1990-årene. Like fullt er det oppspart en tilvekst på 1.966 m3 etter Nygårds beregninger fra juni 1999. Med en beregnet kubikkmasse på 7.743 m3 har Nygård beregnet nytt balansekvantum til 220-230 m3.
Som Nygård påpeker, kan man nå gjøre ett av to. Enten drive løpende hogst i samsvar med det nye og høyere balansekvantum. Eller drive ut et større kvantum gammel skog i dag, og ha løpende hogst i årene fremover innenfor et lavere balansekvantum.
Slik lagmannsretten ser det, er det naturlig at en kjøper av gården gjør det siste, for å skaffe kapital til kjøpet og påkostninger på gården. Tømmerprisene varierer over tid. Valget av hogstmåte får imidlertid ikke så stor betydning ved verdsettelse av gården i dag. Dog er det et pluss at en kjøper har muligheten til å reise kapital ved en større uthogst av gammel skog nå.
Etter lagmannsrettens mening har gården mye og god skog. En skogsbilvei skjærer gjennom terrenget. Bortsett fra enkelte bratte partier, er det ikke vanskelig å drive ut virke, selv med lite nett av veger. Nygårds beregnede driftsnetto på kr 155 pr m3 ligger innenfor det spillerom lagmannsretten anser som veiledende.
Det er også relativt store lauvskogressurser som tilligger eiendommen, og som kan utnyttes til vedsalg.
Dyrket mark utgjør 84 dekar. Jorden ligger samlet og inntil gårdstunet, ca 300 m over havet. Det aller meste av arealet er lett skrånende, relativt godt og solrikt jordbruksland. Det er behov for noe grøfting. Gården har ikke melkekvote og heller ikke driftbygning som er egnet for dyrehold. Derfor er det mest sannsynlig med grasproduksjon, slik som i dag. En eier kan enten selge gras på rot eller i baller.
Beitearealet utgjør ca 17 dekar.
"Bergem" har andeler i grunneierlag som utnytter jakten. For 1997 og 1998 mottok gården henholdsvis kr 3.663 og kr 4.697 etter storviltjakten. I tillegg kan det drives småviltjakt. Jaktinntektene varierer naturlig nok fra år til år, men de oppgitte tallene bruker lagmannsretten som veiledende.
Det er 5 bygninger rundt tunet.
Driftsbygningen med grunnflate på 180 m2 er oppført i slutten av det forrige århundret. Den er bygget i laftet tømmer i to etasjer, men deler av første etasje er oppført i bindingsverk. Det er låve med låvebro og innebygd tårnsilo. Setninger i fundamentet har forplantet seg i hele bygningen. Taket er lagt med eternitt på den ene siden og blikkplater på den andre. Frem til for ca 20 år siden ble driftsbygningen brukt til allsidig husdyrhold. Teknisk sett er bygningen uegnet for husdyr. Den kan benyttes til lager. Det må påregnes store investeringer hvis man vil ha dyr i bygningen. Uansett er det behov for vedlikehold.
Redskapshuset med 120 m2 grunnflate ble oppført i 1978. Det er en relativt enkel bygning i reisverk, satt på ringmur av naturstein. Veggene er utvendig panelt og på taket er det bølgeblikk. Det er innlagt strøm. Innvendig er det jordgulv. Også denne bygningen bærer preg av setninger og slitasje. Som herredsretten påpeker har den en driftsverdi som garasje, redskapsskjul og vedskjul.
Den tidligere garasjen på gården ligger bak låven. Etter at den kommunale veien ble lagt om er garasjen ubrukelig for bil. Grunnflaten er omlag 46 m2. Bygningen er i reisverk med utvendig panel, og innvendig er det jordgulv.
Stabburet står på påler på delvis stensatt mur i hellende terreng. Det er bygd i tømmer i to og en halv etasje og med åstak. Grunnflaten er på 52 m2. Som herredsretten påpeker er det er stort stabbur med mye bra tømmer, men det trengs vedlikehold.
De beskrevne bygningene har liten verdi til annet enn lager og garasje/redskapshus. Av bygningsmassen er det våningshuset som har størst verdi.
Det står på kjeller med tykke gråsteinsmurer. Det er noe frostsprengning og fukt i jordgulvene, men likesom herredsretten kunne heller ikke lagmannsretten se råte i bjelkelagene. Kjelleren har innganger utenfra. Det er lavt under taket, og bare deler av den er i bruk - bl.a. til varmtvannsbereder og potetkjeller.
Våningshuset er stort, med grunnflate på ca 177 m2 og to etasjer. Det ble bygget på midten av 1800-tallet i 6" laftet tømmer. Utvendig kledning er tømmermannspanel, gammelt og solid. På nedre del av bakveggen er det riktignok noe fuktskade, og Geir Bergem har planer om å fjerne masser. Om vinteren legger det seg mye snø her.
Det skråner bratt opp fra baksiden av huset til Bergemskamben, men det synes ikke å være nevneverdige problemer med vannsig fra berget under bygningen.
Taket er tekt med profilerte stålplater, og det er to mursteinspiper. Vinduene er dels doble og dels enkle med varevinduer. Etasjeskiller er trebjelkelag.
Bygningen er særpreget og vakker, og utvendig ganske bra vedlikeholdt.
Det er to inngangspartier, og våningshuset er meget innholdsrikt. I første etasje finner man kjøkken, fire stuer, kammers, og bad med wc. Det er to gangpartier med trappeforbindelser til andre etasje. Der oppe er det syv soverom og gang.
Innvendig er vegger kledd - dels med speilpanel, med panel og med plater. Gulvene er enten tradisjonelle tregulv eller platelagt og med belegg. I himlingene er det dels åstak med mellomliggende panel og dels tradisjonelle panelte tak.
Badet er ca 12 år gammelt, funksjonelt og pent med dusj, vask, wc og plass for vaskemaskin. Det er varmekabler i gulvet.
Også kjøkkenet er i bra stand, gjennomlyst, ganske stort og trivelig. Et par av stuene er smakfullt oppusset. For øvrig virker værelsene gammelmodige og trenger oppussing - overflatebehandling. Imidlertid er det gamle tapeter og paneler som er verd å ta vare på. Våningshuset har innlagt strøm og vann. Det ble foretatt elektrisk kontroll i 1996. Noe av det innvendige elektriske opplegget er av eldre dato. Vannet kommer fra egen brønn, og vanntrykket er sikret med pumpe i kjelleren. Det er tilfredsstillende vanntrykk og Geir Bergem sier at dette gjelder året rundt. Kloakken går til septiktank. Oppvarming av huset skjer dels ved elektrisitet, dels med vedfyring. Ifølge Geir Bergem er ikke huset spesielt kaldt og behovet for brensel moderat.
Alt i alt virker våningshuset - selv om det trengs vedlikehold - meget tiltalende. Det er stort og egnet for en familie med mange medlemmer. Slik det nå står er det fullt beboelig, og den som vil pusse opp, kan gjøre mye selv og ta rom for rom. Ut over dette er ikke boverdien tillagt noen særskilt betydning.
Når man skal sammenfatte, er hovedinntrykket et eldre gårdsanlegg med luftig og vakker beliggenhet - med utsikt og ingen gjenboere.
"Bergem" må anses å være et relativt attraktivt sted å bo, for en familie som ønsker å kombinere gårdsdrift med arbeid utenfor gården. Forholdene ligger til rette for at man kan velge om man vil drive jord og skog selv, eller overlate driften til andre - helt eller delvis. Våningshuset har kvaliteter for den som liker god plass og å ta vare på gamle interiører. Som herredsretten påpeker, har gården en kulturhistorisk verdi.
Under forhandlingene for lagmannsretten presiserte Geir Bergem begjæringen om overtakst, slik at verdsettelse av heftelsen på stabburet - Sigrid Tegelsruds bruksrett - ikke er angrepet. Heller ikke hun har begjært odelsovertakst. Følgelig anses herredsrettens slutning punkt 2 for rettskraftig:
"Liv Kjellrun Bergem er under odelsløsningssak vedrørende eiendommen Bergem, gnr 97 bnr 1 i Orkdal kommune, berettiget til å avløse hefte i forhold til Sigrid Tengelsruds avtale om bruksrett til stabburet på eiendommen. Verdien av denne heftelsen settes til kr 20000,- - tyvetusenkroner."
Lagmannsretten fastsetter den totale takst for gården inkludert stabburet til kr 1080000.
Herredsretten reduserte Geir Bergems saksomkostninger fra kravet i spesifisert oppgave kr 43.943 til kr 35000, uten å presisere hva som ble ansett å være unødvendige utgifter.
Lagmannsretten mener at Geir Bergem må få dekket sine fulle omkostninger for herredsretten, jf odelsloven §66 og skjønnsloven §42 første ledd. Det vil si at han tilkommer:
Advokathonorar kr 33.000
Advokatens utgifter " 1.400 + Utgifter til sakkyndig Kjell Eirik Nygård " 9.543 = Sum kr 43.943
Geir Bergem har oppnådd en høyere takst for lagmannsretten enn for herredsretten. Følgelig skal han ha dekket sine nødvendige saksomkostninger, jf skjønnsloven §42 tredje ledd og §54a første ledd bokstav a jf §54 første ledd. Advokat Andersskog har fremlagt omkostningsoppgave:
Advokathonorar kr 25.000
Advokatens utgifter " 2.330 + Utgifter til sakkyndig Kjell Erik Nygård " 7.256 = Sum kr 34.586
Motparten har ikke reist innvendinger mot kravet for lagmannsretten. Lagmannsretten tar kravet til følge, dog under tvil når det gjelder omkostningene til den sakkyndige på kr 7256. Med den grundige utredningen som forelå for herredsretten, skulle det være mindre nødvendig å engasjere den sakkyndige for lagmannsretten. Man står overfor først og fremst skogfaglige vurderinger hvor retten forutsettes å ha kompetanse når registreringer og regneeksempler foreligger, slik som i den sakkyndiges utredning fra 6. oktober 1998.
Etter dette fastsettes de totale omkostninger for lagmannsretten til
Advokathonorar kr 25.000
Advokatens utgifter " 2.330
Utgifter til sakkyndig " 7.256
Rettsgebyr " 5.300
Honorar til 4 skjønnsmenn for 2 dagers arbeid kr 2.400 x 4 " 9.600 + Reiseutgifter for skjønnsmenn " 7217,20 = Totalt kr 56703,20
Odelsovertaksten er enstemmig.
Slutning:
1. Eiendommen "Bergem" gnr 97 bnr 1 i Orkdal verdsettes ved odelsovertakst til 1080000 - enmillionogåttitusen - kroner.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av odelsovertaksten betaler Liv Kjellrun Bergem til Geir Bergem saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med ialt 91289,20 - nittientusentohundreogåttini 20/100 - kroner.