RG-2000-850
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Skjønn |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-15 |
| Publisert: | RG-2000-850 (118-2000) |
| Stikkord: | Patent |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-08730 A/31 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00744. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00469K . |
| Parter: | Ankende part: Complan Network AS (Prosessfullmektig: Advokat Torvald H Brinch). Motpart: Grundig Norge AS (Prosessfullmektig: Advokat John S Gulbrandsen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steingrim Bull, formann, 2. Ekstraordinær lagdommer Oscar Nørgaard, 3. Sorenskriver Stein Husby, Fagkyndige meddommere: Sivilingeniør Svein Østevik, mindretall ADB tekniker Harald Kremner |
| Lovhenvisninger: | Patentloven (1967) §2, Domstolloven (1915) §38, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §1, §52, LOV-1979-06-08-35 |
Dom:
Saken gjelder gyldigheten av norsk patent nr 172420 og om det er gjort inngrep i den enerett det eventuelle patentet medfører.
Complan Network AS, heretter benevnt som Complan, søkte 24 april 1989 norsk patent for en anordning ved TV-kommunikasjonssystem. Eierne av Complan,Tom Gysler og Knut Leer, ble angitt som oppfinnere. Styret for det industrielle rettsvern meddelte 14 juli 1993 patent. Det ble i sammendraget definert ved disse punkter:
Kommunikasjons- kort for en- og/eller toveis digital kommunikasjon på samme medium som HF-Video signaler, og er innrettet for å kommunisere uavhengig av disse.
Kommunikasjonskortet er tilpasset for innebygging i et Standard TV-apparat.
Oppfinnelsen bygger på data transmisjon hvori signalene til og fra TV-apparatet representeres i digital form.
At kortet kan monteres i det enkelte brukerapparat i stedet for og/eller sammen med det opprinnelige TELE TEXT kort.
For de TV-apparater som ikke har mulighet for TELE TEXT blir kortet tilpasset det enkelte fabrikat.
Den digitale kommunikasjonen skjer via et splitterorgan etterkoblet apparatets antenneinngang.
Tilkobling til mikrokontroller bus muliggjør dialog mellom kortets styringsfunksjoner og TV-apparatets lokale funksjoner Også ekstern fjernstyring fra Hoved-Computer, som kan adressere enkeltapparater/grupper apparater/alle apparater.
Patentkravet var angitt i et hovedkrav (patentkrav 1) med ni underkrav (patentkrav 2 - 10). Hovedkravet er beskrevet slik:
Anordning ved et TV-kommunikasjonssystem, omfattende en sentral styreenhet (25) som kommuniserer med digital informasjon til en flerhet av brukerapparater (TV1, TV2, osv.), totalt uavhengig av høyfrekvenstelevisjonssignaler som formidler video-, audio- og/eller teletekstinformasjon, karakterisert ved at anordningen inneholder en modul som er innlemmet i hvert brukerapparat (TV1, TV2, osv.) mellom brukerapparatets inngang og videofargekretser, idet modulen omfatter en logisk identitetsenhet til gjenkjennelse av de digitale signaler, ytterligere omfatter en tekst- og grafikkprosessorenhet, en direktelagerenhet, samt en kombinert enhet med video/tekst- grensesnitt, for å omforme de digitale signaler til analoge videosignaler som er tilkoblet en analog svitsj i videofargekretsene der signalene presenteres som tekst eller høyoppløselige bilder og grafikk på brukerapparatets skjerm.
Rettighetene etter patentet er siden overdradd Complan. Den 22 september 1995 tok dette selskapet ut stevning ved Indre Follo herredsrett. Det ble lagt ned påstand om at Grundig Norge AS, nedenfor benevnt som Grundig, dømmes til å tilintetgjøre, inndra eller endre det system som er solgt med Grundig TV-apparater til Thorn Norge AS i strid med patentet (inngrepssaken). Det ble videre krevd erstatning etter rettens skjønn. Den 17 november 1995 tok Grundig ut stevning ved Oslo byrett. Complan ble saksøkt, og det ble lagt ned påstand om at patentet kjennes ugyldig (ugyldighetssaken). Samtidig ble det tatt til motmæle mot stevningen fra Complan. Det ble prinsipalt begjært stansing av saken. Subsidiært ble det lagt ned påstand om frifinnelse. Complan tok til motmæle mot stevningen i patentsaken. Prinsipalt ble søksmålet påstått avvist. Subsdiært ble det lagt ned påstand om frifinnelse. Den 29 februar 1996 besluttet Indre Follo herredsrett å overføre inngrepssaken til Oslo byrett i medhold av domstolloven §38. I prosesskrift av 14 mars 1996 ble påstanden om avvisning av patentsaken frafalt. De to søksmålene ble forenet til felles behandling, og byretten avsa 4 desember 1996 dom med denne domsslutning:
I ugyldighetssøksmålet:
1. Norsk patent nr. 172420 tilhørende Complan kjennes ugyldig.
2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.
I inngrepssøksmålet:
1. Grundig Norge AS frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine egne saskomkostninger.
Byretten la til grunn at et system utviklet av det danske selskapet 2M Electronic - ASIS (Adressable Security and Information System) - var allment tilgjengelig før søknadstidspunktet gjennom innstalleringer på Hotell Toftebjerg i Danmark og Hotell Globen i Stockholm, og at den modulen som er beskrevet som et karakteristisk trekk i patentkrav 1, svarte til det kretskort for ASIS som ble framlagt som prøve på de ASIS-systemer som ble installert på disse hotellene. Byretten anså det som irrelevant om kortet ble bygd inn i TV-apparatet eller en ekstern boks. Det ble likevel tilføyd at innbyggingsmuligheten var kjent gjennom installasjonen i Hotell Globen. Det karakteristiske trekk i hovedkrav 1 om at signalene kunne presenteres som høyoppløselige bilder og grafikk, som gjennom konstruksjonen av kommunikasjonskortet ble anført å gi forbedret overføringshastighet og bilde, ble ikke ansett som noen nyhet fordi patentkravet her bare gav uttrykk for et ønsket resultat og ingen angivelse av hva som skulle kunne føre til et slikt resultat.
Complan har i rett tid påanket byrettens dom i sin helhet. Det ble i anken lagt ned påstand om at patentet er gyldig, og at Complan tilkjennes erstatning begrenset oppad til kr 8 910 000 med tillegg av renter fra 21 november 1996. Grundig tok til motmæle og påstod byrettens dom stadfestet. Ankeforhandling ble avholdt 7 - 11 desember 1998 i Oslo. De frammøtte stedfortrederne for partene forklarte seg. Det ble avhørt tolv vitner, hvorav to som sakkyndige. Det ble ellers ført de bevis som framgår av rettsboka. Om saksforholdet for øvrig vises til innledningen i byrettens dom (side 2 - 4), en beskrivelse som partene i det vesentlige har kunnet slutte seg til - bortsett fra at Grundig har anført at 2M's leveranser til hoteller i Hong Kong skjedde uten Nor-Shots mellomkomst. Videre er partene - etter bevisførselen under ankeforhandlingen - nå enige om at det før søknadstidpunktet for det norske patentet ikke ble installert noe TVapparat med innebygd kretskort for ASIS-systemet på Hotell Globen. For øvrig er det gitt europeisk patent etter at byretten avsa sin dom. Innsigelsesperioden for dette patentet er likevel ikke utløpt.
Complan har i det vesentlige anført:
Nyheten i patentet ligger i den kontakt som er mellom kommunikasjonskort og mikroprosessor. Koplingen som er beskrevet i patentet, gjør det mulig for nevnte kort å kommunisere med kanalvelgeren over I2C-bussen dersom det finner sted en omprogrammering av mikrostyreenheten. Den ankende part har ikke hatt økonomiske midler til å lage en prototyp. Det er imidlertid ikke vanskelig å utnytte mikrostyreenheten på den angitte måten. Dersom det skal skje en stor leveranse, vil slik utnyttelse enkelt kunne skje i samarbeid med produsenten.
Patentet gjør det mulig med en integrering i teletekstpluggen og gir høy hastighet, samtidig som det reduserer antall komponenter i systemet. Brukeren får kontroll over TV-apparatets interne kretser i begge retninger. En oppnår høyoppløselige bilder og fonter, og ved å bli kvitt mange ledninger reduseres forstyrrelser i TV-bildene. Mikrostyreenhenheten vil kunne omprogrammeres etter behov.
Apparatene som stod på Hotel Globen, er ikke vist fram for ankende part. Alle de eksterne boksene som ble brukt der, ble sendt til reparasjon. Det viste at en da ikke var kommet langt nok i utviklingen av ASIS-systemet. De framlagte tegninger sier heller ikke noe om hvilken funksjonalitet dette systemet hadde på patentsøknadstidspunktet. Det er ikke framkommet noe som tyder på at det som var installert på Hotell Toftebjerg, var noe bedre enn det på Hotell Globen. Lars Øvrum i Otrum Electronics brukte i 1989 seks måneder på å utvikle en alternativ løsning til ASIS som kunne bygges inn, slik at det kunne leveres et konkurrerende TVkommunikasjonssystem på Hotel Oslo Plaza våren 1990.
Patentet inneholder en nyhet i forhold til det som er framkommet i professor Kaysers artikkel fra 1979. Den kan ikke brukes som mothold. Etter at byretten avsa sin dom, har denne anførselen vært prøvd av EPO uten å ha ført fram.
Subsidiært anføres det at krav 8 og 9 i patentkravet må tas inn i krav 1 (hovedkravet).
Dersom patentet er gyldig, er det skjedd flere inngrep mot det fra Grundig. Det skjedde første gang i 1993 ved installering av kommunikasjonssystem på SAS-hotellet på Fornebu. Siden patentsøknaden har Grundig solgt 5 890 apparater til bruk i hoteller. Grundig har ikke opplyst hvor mange av disse som ble solgt før 1993. Erstatningskravet er beregnet ut fra at 2M krevde kr 200 per kort.
Complan har lagt ned denne påstand:
1. Ankende parts NO Patent 172420 kjennes gyldig.
2. Ankende part tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 8910000,- med 12 % rente p.a. fra 21 november 1996 til betaling skjer.
3. Ankende part tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med 12 % rente p.a. fra 2 uker etter forkynt dom til betaling skjer.
Grundig Norge har i det vesentlige anført:
Gysler og Leer har ikke gjort noen oppfinnelse, jf patentloven §1, idet patentet ikke gir noen konkret løsningsidé. Det er ikke laget noen prototyp for det patenterte.
Patentet representerer ikke noen nyhet. Professor Kaisers artikkel fra 1979 gav anvisning på toveis digital kommunikasjon med fjernsyn som medium og med den aktuelle modul innebygd. Den samme prinsippielle framgangsmåte er anvendt i 2M's bokser for ASIS-systemet. Også tidligere ble prinsippet anvendt i andre systemer, men disse var ikke så gode som ASIS. Boksen 2M laget, har samme system og funksjoner som patentet. Spørsmålet om å bygge inn kortet for digital kommunikasjon i fjernsynet var da allerede oppe i tiden. I avisintervju 26 februar 1989 uttale Benny Mieritz at 2M's ASIS system kunne plasseres i en egen boks eller inne i fjernsynsapparatet. Det har for øvrig ingen betydning for denne sak om kortet står innvendig eller utvendig. Det er et spørsmål om praktisk tillemping. Anvisningen på kopling til en I2C-buss innebar ikke noen nyhet. Den anvisningen innebar en tilkopling som ikke ville fungere uten tilpasning av den aktuelle type TV-apparater.
At 2Ms ASIS-boks var lukket, hindrer ikke at denne løsningen var kjent.
Under enhver omstendighet hadde ikke patentet den tilstrekkelige oppfinnerhøyde, jf patentloven §2 første ledd. Det skilte seg ikke vesentlig fra den kjente tekniske stand. Patentering skal ikke være til hinder for en løpende teknisk utvikling. Patentkrav nr 1 inneholder ikke noe element som er inventivt i forhold til den beskrivelse Benny Mieritz hadde gitt av ASIS-systemet i flere artikler. Patentet innebærer ikke annet enn en fagmessig utvikling av ASIS og andre kjente systemer.
Vilkåret om tydelig beskrivelse i patentloven §52 nr 2 er ikke oppfylt. Flere fagkyndige vitner har svart at frekvenser og komponenter ikke er tilstrekkelig beskrevet. Det gjelder selv om en tar i betraktning at hovedkravet skal forstås i lys av underkravene, vedlagte tegninger og patentbeskrivelsen. Det er i det innsendte ikke gitt noen konkret oppfølging av ideen i hovedkravet. Det er således ikke beskrevet hvordan modemet eller prosessoren skal justeres for at det skal skje en funksjonell tilpasning.
Dersom det foreligger et gyldig patent, må avgjørelsen i inngrepssaken ta utgangspunkt i hva som anses som beskrevet i patentet. Det oppfinnsomme der må i så fall sammenholdes med det som Grundig nå produserer. Denne produksjonen har et system og et kretskort som er samsvarende med det som er beskrevet i ASIS-systemet. Den spesielle sokkelen for Grundig kan ikke være inngripende overfor patentet.
En eventuell erstatning skal kompensere for en tapt utnyttelse av patentet. Ved denne vurderingen må det tas i betraktning at patentet her ikke er forsøkt realisert i løpet av ti år.
Grundig har både i ugyldighetssøksmålet og inngrepssøksmålet lagt ned denne likelydende påstand:
1. Byrettens dom stadfestes
2. Grundig tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker:
Partene er uenige både om det patenterte innebærer en nyhet, og om det har den tilstrekkelige oppfinnerhøyde, jf patentloven §2 første ledd. Lovteksten, slik den lyder etter endring ved lov av 8 juni 1979 nr 35, skiller klart mellom disse to vilkårene fordi sammenligningsgrunnlaget ikke er helt det samme, jf annet ledd tredje punktum og Ot prp 1978-79 nr 32 s 23. Det er likevel til dels sammenfallende begrunnelser for å oppstille disse to vilkår for å bli meddelt et patent. Det er i forarbeidene til den opprinnelige lovtekst, jf Innst O I 1967-68 s 7, gitt tilslutning til markering av kravet til oppfinnelseshøyde. Således er det uttalt at det er viktig at kravet til oppfinnelseshøyde blir påsett oppfylt. I tider med sterk teknisk ekspansjon og forskning vil det faglige nivå løftes opp tilsvarende. Patentrettens berettigelse er avhengig av at kravet til oppfinnelseshøyde legges tilsvarende høyt så ikke patentretten blir en hemsko for utviklingen.
Ved lovendringen i 1979 ble det ikke gjort noen vesentlig endring av lovens formulering av kravet til oppfinnelseshøyde - både tidligere og nåværende ordlyd inneholdt formuleringene "skiller seg vesentlig fra" "hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag". Det ble i forarbeidene til lovendringen, jf Ot prp nr 32 1978-79 s 23, antatt at lovteksten gav et godt og dekkende uttrykk for realiteten i det patenterbarhetsvilkår som lå i Europarådets lovkonvensjon, og som de nordiske patentlovene hadde vært ansett å samsvare med. I engelsk versjon er denne konvensjonens krav til oppfinnelseshøyde uttrykt som "not obvious".
Det må etter dette fastslås at det ikke er tilstrekkelig for å bli meddelt patent at det dreier seg om en oppfinnelse som krever avansert teknisk innsikt. Det er heller ikke anført. Det må dreie seg om en skapende evne som går utover den som innehas av "en gjennomsnittsfagmann" på vedkommende område, jf Rt-1964-1090. Lovgiver oppfattes å ha sluttet seg til det som er uttalt av de samarbeidende nordiske komiteer i betenkning angående nordisk patentlovgivning, 1964, s 126, der det blant annet uttales at "gennemsnitsfagmanden på det aktuelle tekniske område" forutdsættes at kende alt, hvad der på dette tidspunkt er alment tilgængeligt og at være i stand til ved sin kombinationsevne, f. eks. ved at kombinere flere kendte forhold, at foretage også visse nye, nærliggende konstruktioner
Det heter videre samme sted at kravet til oppfinnelseshøyde vil være lavere når teknikkens periode i en lengere periode har vært stabil, enn på områder hvor det foregår en sterk utvikling av teknikken. På side 127 påpeker komiteen at oppfinnelsen må dreie seg om noe som atskiller seg fra hva som er nærliggende for en fagperson "som ikke er i besiddelse af særlige inventive evner".
Det som her er sagt om hva en gjennomsnittlig dyktig fagperson vil tenke, vil også få betydning for hva som kan sies å være en nyhet. Skisser og praktiske utforminger av løsninger på spesielle oppgaver vil ikke kunne sies å innebære noen nyhet dersom den skisserte løsning ikke framstår som noe mer enn en anvendelse av anerkjente prinsipper som er vel kjente for dem innen bransjen som blir satt til å løse slike oppgaver.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og mindretall ved vurderingen av om det patenterte innebærer noen nyhet.
Flertallet - dommerne Bull, Nørgaard og Husby og meddommer Østevik - bemerker:
Gysler og Leer har ikke anført at de har beskrevet trekk ved modulen som er nevnt i hovedkravet, som er annerledes enn de kortene 2M anvendte. Den beskrevne utforming av modulen var for øvrig ikke forsøkt patentert av andre tidligere. Det lå ikke noe originalt i å la kortet bli innlemmet i brukerapparatet mellom dets inngang og videofargekretser. Det var på den tid vel kjent for fjernsynsbyggere at en slik modul kan settes inn der, men at den også kunne koples til antenneinngangen eller til videoinngangen, slik det tidligere var vanlig å gjøre for videospillere. Benny Mieritz uttalte allerede i avisintervju den 26 februar 1989 at 2 M's ASIS-system kunne plasseres inne i fjernsynsapparatet, og ved salg til Polytown Company Limited i kontrakt av 7 mars 1989 (s 472 i utdraget i saken) er det spesifisert at leveransen gjelder ASIS-kort innstallert i teletekstsokkelen i Grundig TV. Når 2 M ikke tidligere hadde medvirket til denne løsningen, skyldtes det at de var avhengige av et samarbeid med en TVprodusent for å få dette til. Bang-Olufsen, som til da hadde levert de TV-apparatene som ASIS-kortene skulle anvendes til, hadde måttet bygge om de apparatene som ble levert Hotell Globen om det skulle kunne ha skjedd en innbygging av kortene i disse, idet det dreide seg om relativt små apparater, og det synes som om Bang-Olufsen ikke var interessert i å bruke tid og ressurser på ombygging av sine små apparater for å få plass til en innbygging av disse kortene. Den samme vurdering lå antakelig til grunn for Bang-Olufsens leveranse til Hotell Toftebjerg i Danmark.
Høyoppløselige bilder og fonter, som beskrevet i hovedkravet, anses ikke som noen nyhet av flertallet. Grafikkprosessorenheten i ASISsystemet, som var basert på teletekststandarden, kunne skiftes for å oppnå mer høyoppløselig grafikk, på samme som det patenterte gir åpning for valgmuligheter for den presentasjon på skjermen som ønskes. Teletekststandarden var brukt i ASIS fordi det var den som var valgt av TV-produsentene for presentasjon av tekst-TV. Det var likevel vel kjent i fagmiljøet at det fantes grafikkprosessorenheter for mer høyoppløselig grafikk.
Det var heller ikke noe nytt å kople modulen til mikrostyrebussen (12C-bussen) på en slik måte som det er gitt beskrivelse av i underkrav 8. Den omtalte mikrostyrebuss er en patentert krets, levert av Philips, som er laget for å kunne kople sammen ulike subsystem montert på egne innstikkskort. Det var vel kjent for TV-produsenter at slik tilkopling gav de fordeler Gysler og Leer har påpekt.
At modulen koplet til miskrostyrebussen var innrettet til å styre funksjoner på en måte som samsvarte med apparatets standard fjernkontrollenhet, slik som beskrevet i underkrav nr 9, var heller ikke noe nytt. Det vises til det som er sagt ovenfor. Denne løsningen oppfattes for øvrig ikke å være blitt valgt av Grundig hittil, idet den ikke synes å framstå som økonomisk rasjonell. Det er i stedet valgt kommuniksjon mellom modul og kanalvelger gjennom infrarød signalering. Derved unngår en å omprogrammere mikroprosessoren, slik Gysler og Leer har forutsatt i underkrav 9 i sitt patent. En slik omprogrammering ville innebære ulemper ved at det da vil kreves særskilt opplæring og kompetanse for å vedlikeholde apparatene. De marginale fordeler ved en slik programmering er hittil blitt ansett for kostbar så lenge markedet for hotellinformasjon for hver enkelt TV-produsent er så begrenset som det hittil har vært.
Det er ikke egnet til å underbygge at det er noe nytt eller oppfinnsomt i Gyslers og Leers patent, at Otrum brukte betydelig tid på å utvikle et kort som kunne settes inn i TV-apparater. GuestLink, som Otrum installerte på Oslo Plaza, var basert på et engenutviklet kommunikasjonskort. Det bemerkes for øvrig at Otrum - på forepørsel fra Nor Shot - sa at det ville ta minst seks måneder å utvikle en teknisk løsning som kunne utføre de funksjoner hotellet i Hong Kong ønsket. Ved dette tidsanslaget ble det tatt i betraktning at det skulle gjøres arbeid som ikke omfattes av det som anføres å være en nyhet i det patenterte. Dette arbeidet omfattet blant annet programmering av den sentrale datamaskin i hotellet til å innhente og lagre opplysninger og kommunikasjon over antenneanlegget til TVapparatene, som det på grunn av hotellets størrelse var svært mange av.
Flertallet er oppmerksom på at det må utvises tilbakeholdenhet med å tilsidesette patentstyrets faglige vurdering i patentsaker, jf Rt-1975-603 og Lassen: Oversikt over norsk varemerkerett, annen utgave s 148-149.
Lagmannsretten er med bakgrunn i den ovenstående drøftelse likevel kommet til at helhetsløsningen i det patenterte ikke innebar noen nyhet, jf patentloven §2 første ledd, og punkt 1 i byrettens domsslutning i ugyldighetssøksmålet blir å stadfeste. Det må videre få som konsekvens at punkt 1 i byrettens domsslutning i inngrepssøksmålet stadfestes.
Flertallet har funnet ugyldighetssaken så tvilsom at det var rimelig grunn for Complan til å få denne saken prøvd for retten. Saksomkostninger bør derfor ikke tilkjennes Grundig for byretten, jf tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 annet ledd. Flertallet er kommet til at Grundig heller ikke bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Særlige omstendigheter tilsier dette, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Det vises til den tvil som har knyttet seg til flertallets vurdering av om det foreligger en nyhet, og til den omstendighet at byretten kan synes å ha lagt vekt på at det fant sted innebygging av kretskort i fjernsynsapparatene på Hotell Globen. Først under ankeforhandlingen ble det klargjort for ankende part at dette ikke medførte riktighet. Denne klargjøringen burde Grundig ha medvirket til på et langt tidligere tidspunkt.
Flertallet har funnet at særlige omstendigheter tilsier at det heller ikke tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i inngrepssaken, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Grundigs prinsipale anførsel i inngrepssøksmålet, at Complans patent er ugyldig, har flertallet som nevnt ovenfor funnet særlig tvilsomt. Flertallet har videre funnet at det også har hersket betydelig tvil om Grundigs subsidiære anførsel, nemlig om det ville ha foreligget et inngrep overfor et gyldig patent. Det vises til de svært ufullstendige opplysninger som er gitt om hvilke koplinger som Grundig har anvendt i de fjernsynsapparater som er brukt til hotellinformasjon.
Mindretallet - meddommer Kremner - bemerker.
Det patenterte atskiller seg vesentlig fra ASIS-systemet fordi det gir et helt annet resultat for brukerne ved at det gir høyoppløselige bilder og grafikk på brukerapparatets skjerm. Det kunne derved også brukes uten endringer til Internett. ASIS derimot har en skjermpresentasjon og grafisk oppløsning basert på Teletekstgrafikk. Det patenterte innebar også fordeler ved at det inneholdt vesentlig færre komponenter, noe som bidrar til større driftssikkerhet og gjør systemet billigere i installasjon og produksjon. Innebygging gir videre den fordel at feil på kommunikasjonskortet ikke stopper den normale bruk av fjernkontrollen.
I forhold til det som tidligere var kommet fram av ideer om å bygge inn kort for digital kommunikasjon, inneholdt patentet en helt konkret beskrivelse som tidligere ikke var gitt. Høyoppløselige bilder forekom tidligere i videotekst, men det var noe nytt at slike bilder kunne brukes i toveiskommunikasjon i en slik sammenheng som her, nemlig i tilknytning til hotellinformasjon. Patentet gir derved en ny totalløsning.
At en praktisk utførelse av patentet innebar en justering av fjernsynets mikroprosessorenhet i samarbeid med den enkelte TVprodusent, er ikke til hinder for at det patenterte innebar noen nyhet.
De ovennevnte fordeler i forhold til ASIS-systemet var så vesentlige at de må sies å oppfylle patentlovens krav til opppfinnerhøyde.
Patentloven §52 nr 2 krever ikke noen detaljbeskrivelse av hvordan den nye ideen skal gjennomføres, og denne bestemmelsen kan derfor ikke ses å være til hinder for at det skulle gis patent.
Det er ikke framkommet noe som i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at Grundig har produsert noe som er inngripende overfor det som er patentert. Det er ikke redegjort for hvilke koplinger inne i TVapparatet som Grundig har gjort i de apparater som er blitt brukt til hotellkommunikasjon.
Mindretallet stemmer for at Complan tilkjennes omkostninger for byrett og lagmannsrett i ugyldighetssaken, og at saksomkostninger ikke tilkjennes i inngrepssaken for noen av instansene.
Domsslutning:
I ugyldighetssaken:
1. Byrettens dom stadfestses.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
I inngrepssaken:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.