Rt-1964-1090

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1964-10-17
Publisert:	Rt-1964-1090
Stikkord:	Patenter
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 110 B
Parter:	Leif Hansen & Co. (høyesterettsadvokat J.C. Mellbye) mot A/S Chr. Fabers Fabrikker (høyesterettsadvokat Per Brunsvig)
Forfatter:	Bendiksby, Endresen, Hiorthøy, Nygaard, Gaarder
Lovhenvisninger:	Patentloven (1910) §1, Patentloven (1910)

Dommer Bendiksby: Denne sak ble anlagt av Leif Hansen & Co. mot A/S Chr. Fabers Fabriker, Ryslinge, Danmark - heretter kalt Faber - med påstand om at Fabers norske patent nr. 82 400, som gjelder en anordning ved persienner til innstilling av persiennelamellenes vinkelstilling, skulle kjennes ugyldig.

Oslo byrett - justitiarius med sakkyndige domsmen - avsa

Side:1091

dom i saken den 20. juni 1961. Faber ble frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

Leif Hansen & Co. påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens dom av 31. mai 1963 ble byrettens dom stadfestet. Leif Hansen & Co. ble tilpliktet å betale saksomkostninger for lagmannsretten med 5000 kroner.

Denne dom har Leif Hansen & Co. påanket til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Det er gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at den anordning som patentet gjelder, har tilstrekkelig oppfinnelseshøyde.

Leif Hansen & Co. har nedlagt påstand om at Fabers norske patent nr. 82 400 blir kjent ugyldig og at firmaet blir tilkjent saksomkostninger for alle retter.

Faber har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom blir stadfestet og at Leif Hansen & Co. blir tilpliktet å betale saksomkostninger for byretten og Høyesterett.

Om saksforholdet viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Partenes anførsler er i det vesentlige de samme som for de tidligere retter. Det er imidlertid fremlagt et ganske betydelig nytt materiale som partene har påberopt, særlig til belysning av spørsmålet om teknikkens stilling på patentets prioritetsdag, 24. september 1951, og spørsmålet om Fabers oppfinnelse fyller de krav som etter lov og praksis må stilles når det gjelder oppfinnelseskvalitet. Jeg nevner særlig følgende dokumenter:

1. Utskrift av dom avsagt den 28. mai 1963 av den Vest-tyske Bundespatentgericht, 2. Senat, i den nye ugyldighetssak om patentet (anlagt av det hollandske firma Hunter Douglas) som lagmannsretten har nevnt. Ved dommen ble Fabers tyske patent kjent ugyldig, idet retten fant at oppfinnelsen ikke hadde tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Dommen er påanket til Bundesgerichtshof.

2. Betenkning dat. 31. mai 1964 fra professor ved den tekniske høyskole i Braunschweig, Alfred Kuhlenkamp. Betenkningen er avgitt etter anmodning fra Bundesgerichtshof til bruk for saken om Fabers patent.

3. Utskrift av Østre Landsrets dom av 16. januar 1964 i inngrepssak anlagt av Faber mot A/S Metallvarefabrikken Ivinkel.

4. Utskrift av den svenske Regeringsrättens «Utslag» av 10. mars 1964 angående Fabers patentsøknad i Sverige.

Avgjørelsen går ut på at Regeringsrätten «finner ej skäl att göra ändring i patent- och registreringsverkets beslut». Patent- och registreringsverkets avgjörelse har lagmannsretten redegjort for.

5. Utdrag av en bok «Flexible Shaft Handbook» 2. utgave, utgitt i 1944 av «S. S. White, The S. S. White Dental Mfg. Co., Industrial Division», New York.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten og lagmannsretten og jeg kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse disse retter har gitt. Etter prosedyren for Høyesterett og fordi det for

Side:1092

Høyesterett er fremlagt en del nytt materiale, finner jeg å burde presisere hovedpunktene i mitt syn på saken.

Spørsmålet om oppfinnelseshøyde må avgjøres etter norsk lov og på bakgrunn av norsk praksis. Det kan likevel være av en viss interesse som bakgrunn for avgjørelsen å ha for øye den skjebne Fabers patentsøknad har fått i andre land. Dette har byretten og lagmannsretten redegjort for. Jeg tilføyer at avslaget på Fabers patentsøknad i Sverige nå er endelig etter at Regeringsrätten har truffet den avgjørelse som jeg før har nevnt. Videre er Fabers tyske patent kjent ugyldig ved Bundespatentgerichts avgjørelse av 28. mai 1963; denne avgjørelse var ikke kjent da lagmannsretten behandlet saken og er som nevnt påanket. Avslagene på Fabers patentsøknad i Sverige og Holland og avgjørelsen om ugyldighet i Vest-Tyskland, er alle begrunnet med at oppfinnelsen ikke har den nødvendige høyde eller kvalitet. Besvärsafdelningen i Sverige har ved sin vurdering særlig lagt vekt på Walkers USA-patent 2 301 485 (oppheisningspatentet) og Gates USA-patent 1 591 754 (billyktepatentet). Det hollandske Patentdirektorats Apellavdeling har funnet at USA-patent 2 301 485 alene ikke er tilstrekkelig til å nekte Faber patent, men at dette i kombinasjon med USA-patent 1 591 754 og Griessers tyske patent 836 612 «gir fagmannen så mange opplysninger, at den i ansøkningen foreslåtte konstruksjon heretter er kommet innenfor hans rekkevidde - - -». Den tyske Bundespatentgericht har, så vidt jeg forstår, lagt avgjørende vekt på USA-patent 2 301 485 alene. Det som her er nevnt viser at myndighetene i de nevnte land har sett noe forskjellig på betydningen av det materiale som har vært motholdt. Det samme gjelder for øvrig de danske og tyske sakkyndige som har gitt erklæringer i sakene.

Patentpåstanden og beskrivelsen er gjengitt i byrettens dom. Det må presiseres - som byretten og lagmannsretten har gjort - at patentet ikke gjelder den bøyelige aksel som sådan, men anvendelsen av den bøyelige aksel som middel til innstilling av persiennelamellene på den måte som er beskrevet i patentsøknaden. Spørsmålet i saken er da om det å anvende den bøyelige aksel på denne måte og med dette formål, innebærer en oppfinnerinnsats. Dette beror på en vurdering som må bli skjønnsmessig. Ved vurderingen må Fabers oppfinnelse stilles opp mot og sammenholdes med teknikkens stilling på det område det gjelder, på prioritetstiden for Fabers patent, altså i 1951. Man må ved denne sammenstilling se bort fra de fremskritt som teknikken på området har gjort senere, mens man på den annen side må ta hensyn til summen av den tekniske kunnskap som den gangen var tilgjengelig uten hensyn til om den forelå i den ene eller annen form, i patentskrifter, tekniske bøker eller på annen måte.

Før jeg går inn på denne sammenligning, vil jeg nevne tre momenter som jeg mener kommer inn ved bedømmelsen av patentverdigheten:

For det første kan det ikke være synderlig tvilsomt at Fabers løsning var et betydelig teknisk fremskritt for persienneindustrien.

Side:1093

Jeg kan om dette vise til byrettens og lagmannsrettens fremstilling. At oppfinnelsen representerer et fremskritt for industrien er et moment som teller med ved vurderingen av oppfinnelseshøyden. Det er således tillagt vekt i avgjørelsen i Rt-1951-982.

For det andre må jeg etter opplysningene legge til grunn at oppfinnelsen fylte et behov som forelå da den fremkom, og som i hvert fall hadde foreligget i noen tid. Det er vel riktignok så at Fabers mekanisme ikke er godt egnet for tunge persienner, at dens praktiske anvendelsesområde for så vidt er begrenset til de forholdsvis lette persienner og da først og fremst persienner av lettmetall. Det er imidlertid opplyst at lette lameller kom i bruk i Amerika under krigen, og i Europa i de første år etter krigen.

Videre nevner jeg at Fabers patent bare har betydning på et meget spesielt og begrenset teknisk område - innstilling av persiennelameller - og at det for det samme formål finnes andre innretninger som er brukbare og som brukes. De samfunnsmessige hensyn som kan tale mot å gi patent - at patentet medfører monopol og kan komme til å stenge for en fri teknisk utvikling - kommer da ikke inn med samme styrke som når patentet dekker et stort og sentralt teknisk område hvor det heller ikke finnes substitutter. Dette er et forhold som man etter min oppfatning bør ha for øye ved vurderingen av spørsmålet om oppfinnelseskvalitet.

Når det så gjelder den sammenligning som må foretas, mellom teknikkens stilling på prioritetstiden og Fabers løsning, nevner jeg først at de enkelte elementer som Fabers oppfinnelse tar i bruk, alle var kjent fra før. Den bøyelige aksel var kjent, og det var også kjent at den er vel egnet til å overføre små bevegelser til et annet plan. Leif Hansen & Co. har i denne forbindelse særlig vist til de fremlagte utdrag fra den nevnte bok «Flexible Shaft Handbook». Der er det redegjort for bøyelige aksler, deres virkemåte og anvendelsesområde, at de er egnet til å overføre bevegelse til et hvilket som helst plan og at de kan erstatte mer kompliserte innretninger for transmisjon av bevegelser som tannhjul, snekkedrev, universalledd og lignende innretninger. For øvrig er det til belysning av teknikkens standpunkt i 1951 vist til det materiale som også forelå for de tidligere retter, i første rekke USA-patent 2 301 485 (Walker), USA-patent 1 591 754 og utdrag av Hüttes håndbok. Om de nevnte patenter og betydningen av dem for bedømmelsen av teknikkens standpunkt på prioritetstiden, kan jeg i det vesentlige vise til byrettens og lagmannsrettens premisser. Jeg innskrenker meg til å bemerke at Walkers mekanisme, som er den som ligger Fabers oppfinnelse nærmest, i sin ytre utformning minner mye om Fabers mekanisme; forskjellen ligger særlig i at Walkers oppfinnelse gjelder oppheising av persiennen, ikke innstilling av lamellene, og den har således et helt annet formål enn Fabers oppfinnelse. De andre patenterte oppfinnelser, som har vært nevnt, og som kan motholdes her i landet, har mindre likhet med Fabers oppfinnelse enn de to nevnte, og følgelig mindre betydning for bedømmelsen. Griessers tyske patent 836 612, som

Side:1094

det hollandske patentdirektorats appellavdeling har lagt vekt på, kan ikke motholdes her i landet. Derimot er det etter opplysningene for Høyesterett ikke riktig når lagmannsretten synes å ha antatt at Griessers sveitsiske patent 273 325 ikke kan motholdes.

For meg står det som et vesentlig moment at bøyelig aksel ikke i noe av det materiale som er forelagt for Høyesterett - og som kan motholdes her i landet - er satt i forbindelse med den funksjon å vinkelstille lamellene i persienner. Fabers innsats består i at han har sett at den bøyelige aksel er egnet netopp for dette praktiske formål når den blir koblet direkte til dreieakselen i overstokken. Leif Hansen & Co. har med støtte bl.a. i uttalelser fra professor Riebensahm og professor Kuhlenkamp gjort gjeldende at man ved Fabers mekanisme ikke oppnår den nøyaktighet i innstillingen som man får ved å bruke tannhjulstransmisjon, snekkehjul eller lignende mekanismer, og at man heller ikke får den samme bremse- og sperrevirkning. Dette er formentlig riktig i og for seg, men det avgjørende må her være at Faber ved sin mekanisme oppnår den nøyaktighet som er nødvendig og tilstrekkelig for det praktiske formål det gjelder, og videre at han på grunn av friksjonen i den bøyelige aksel og i mekanismen for øvrig også får den bremse- og sperrevirkning som formålet krever. Etter mitt syn er det en del av hans innsats at han har sett og erkjent disse forhold og frigjort seg fra den oppfatning at tannhjul, snekkeinnretninger eller lignende kompliserte mekanismer er nødvendig. Når man ser de opplysninger som foreligger for Høyesterett om teknikkens stilling i 1951 i sammenheng, kan det ikke sies at Fabers løsning av oppgaven var så nærliggende at oppfinnelsen ikke når ut over det som en gjennomsnitts fagmann på området - med kjennskap til alt tilgjengelig materiale - kunne ha gjort. Etter mitt syn viser oppfinnelsen - selv om den bygger på elementer som hver for seg var kjente - en skapende evne som man ikke kan regne med hos gjennomsnittsfagmannen. At mekanismen er enkel i konstruksjon forringer ikke kvaliteten. Det samme gjelder det forhold at oppfinnelsens praktiske brukbarhet må antas å være begrenset til relativt lette persienner. Og når man også har for øye at oppfinnelsen var et betydelig teknisk fremskritt og at den ved sin fremkomst dekket et behov, er jeg blitt stående ved at oppfinnelsen må sies å ha en slik kvalitet at den etter praksis her i landet er patenterbar. På samme måte som lagmannsretten finner jeg vesentlig støtte for resultatet i den høyesterettsdom som er referert i Rt-1936-760.

Jeg legger betydelig vekt på at byretten, som var satt med patentkyndige domsmenn, er kommet til det samme resultat. Byretten hadde - bortsett fra «Flexible Shaft Handbook» - i det vesentlige samme materiale som Høyesterett. Derimot hadde Patentstyret, som også er kommet til samme resultat, et spinklere materiale; det er således opplyst at de to USA-patenter, som jeg har nevnt, ikke ble motholdt under behandlingen i styret. Til slutt peker jeg på at det etter den danske høyesteretts avgjørelse er endelig fastslått at patentet er gyldig i Danmark.

Side:1095

Etter resultatet finner jeg at Leif Hansen & Co. må betale saksomkostninger for Høyesterett. Derimot finner jeg ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.

Jeg stemmer for slik

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Leif Hansen & Co. til A/S Chr. Fabers Fabriker 10 000 - ti tusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Hiorthøy, Nygaard og Gaarder: Likeså.

Av byrettens dom (justitiarius C. J. Fleischer med sakkyndige domsmenn direktør J. H. Støre og sivilingeniør Knut Gløersen):

A/S Chr. Fabers Fabriker, Ryslinge, Danmark, er innehaver av norsk patent nr. 82 400 som gjelder «Anordning ved persienner til innstilling av persiennelamellenes vinkelstilling». Patentet ble offentliggjort den 14. september 1953 og er i Norge gitt fra 13. september 1952. I Danmark ble patentkrav inngitt 24. september 1951, og i henhold til den internasjonale konvensjon er det krevet prioritet fra dette tidspunkt også for det norske patent.

Patentpåstanden lyder således:

1. Anordning ved persienner til innstilling av persiennelamellens vinkelstilling ved hjelp av en i overstokken anbrakt mekanisme med en eller to i overstokkens lengderetning gående aksler, karakterisert ved at denne aksel eller den ene av disse aksler er forbundet med innstillingshåndtaket ved hjelp av en bøyelig aksel.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at den bøyelige aksel er ført ned gjennom et med en lagerbøssing utstyrt hull i overstokken, og at den bøyelige aksel på gjennomføringsstedet er utformet som en glatt og stiv aksel med en fast anbrakt øvre flens eller krave, som ligger an mot lagerbøssningens øverste endeflate.

3. Anordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den nærmest under overstokken værende del av den bøyelige aksel er overtrukket med et hylster av bøyelig materiale.»

Innledningsvis heter det i patentbeskrivelsen, med tilknytning til det som er omhandlet i påstand 1:

«Oppfinnelsen vedrører en anordning ved persienner til innstilling av persiennelamellenes vinkelstilling ved hjelp av en i overstokken anbrakt mekanisme med en eller to i overstokkens lengderetning gående aksler.

Ved de kjente persienner av denne art, har en hittil måttet forbinde innstillingsmekanismen med betjeningsorganet over en utveksling for å oppnå en tilstrekkelig nøyaktig innstilling, idet en som betjeningsorgan har brukt trekksnorer eller andre organer, hvis bevegelse ved betjeningen

Side:1096

må omsettes til en liten bevegelse av den eller de aksler, ved hvis dreining lamellenes vinkelstilling endres.

Den foreliggende oppfinnelse har til formål å unngå den ovennevnte utveksling som kompliserer og fordyrer innstillingsmekanismen, samt å gjøre det lettere å foreta en nøyaktig innstilling av lamellenes vinkelstilling. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at den i overstokken anbrakte aksel eller, hvis det er to sånne aksler, den ene av disse er forbundet med innstillingshåndtaket ved hjelp av en bøyelig aksel. Innstillingshåndtaket, som fortrinsvis er en ved overstokken vedhengende stang, skal således bare dreies mer eller mindre i den ene eller annen retning, og denne dreining overføres direkte gjennom den bøyelige aksel til den eller de aksler, som på kjent måte bevirker innstillingen av lamellenes vinkelstilling. På grunn av den direkte overføring, kreves det en mindre kraft til innstilling av lamellene, og som følge av at innstillingen foretas ved dreining av betjeningsorganet, er det meget lettere å innstille lamellene i den ønskede vinkelstilling.»

Også for så vidt angår påstand 2 og 3 er det i innledningen gitt en kort redegjørelse for konstruksjon og formål. Redegjørelsen lyder for disse punkter således:

«Den bøyelige aksel kan være ført ned gjennom et hull i overstokken, men det bør i så fall treffes særlige foranstaltninger for å sikre at akselen kan arbeide uhindret, og uten at hullets kanter eller selve akselen skades på gjennomføringsstedet. Disse særlige foranstaltninger kan ifølge oppfinnelsen bestå i at den bøyelige aksel er ført ned gjennom et med en lagerbøssing utstyrt hull i overstokken, og at den bøyelige aksel på gjennomføringsstedet er utformet som en glatt og stiv aksel med en fast anbrakt øvre flens eller krave, som ligger an mot lagerbøssingens øverste endeflate.

Den bøyelige aksel strekker seg hensiktsmessig et stykke ned fra overstokken, og kan deretter fortrinsvis fortsette i en stiv, nedhengende stang, som således kan betjenes i stillinger, som avviker vesentlig fra den loddrette stilling. Da særlig den del av den bøyelige aksel, som strekker seg ned fra overstokken, vil kunne skade kantene av lamellene, er det ifølge oppfinnelsen fordelaktig at denne nærmest under overstokken værende del av den bøyelige aksel er overtrukket med et hylster av bøyelig materiale.»

Under henvisning til tegninger er det deretter gitt en mer detaljert beskrivelse av de anordninger som patentet gjelder, og det er videre bl.a. nevnt at «den foreliggende oppfinnelse vedrører den måte, på hvilken den ene av akslene 24 og 26 er forbundet med det betjeningsorgan, ved hvilket lamellene 16's vinkelstilling kan innstilles.» Til avslutning er det i beskrivelsens siste ledd anført følgende:

«Det er også mulig innenfor oppfinnelsens ramme å forbinde den bøyelige aksel 36 med en særskilt aksel, på hvilken det er anbrakt et tannhjul, som er i inngrep med det ene av de to innbyrdes sammenkoplete tannhjul 30 og 32 eller i inngrep med begge disse tannhjul, idet det fortrinsvis er anbrakt mellom dem». - - -

Under hovedforhandlingen har Leif Hansen & Co. erklært at søksmålet nå bare bygges på det grunnlag at oppfinnelsen ikke har tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Det ble under saksforberedelsen også gjort gjeldende

Side:1097

at oppfinnelsen ikke kunne ansees som ny, men dette søksmålgrunnlag er således ikke opprettholdt under sakens videre behandling for byretten.

Den oppfinnelse som saken gjelder har vært gjenstand for patentkrav i en rekke land, og det er gitt patent, i overensstemmelse med det norske, i Finland, Forbundsrepublikken Tyskland, Storbritannia og Østerrike. Patent er gitt også i Danmark, men med en noe avvikende formulering, og en avvikelse finner man også i det patentkrav som er utlagt, men ikke avgjort i Holland. I Sverige er et patentkrav fremdeles under behandling.

I Tyskland ble det bevilgede patent kjent ugyldig ved en avgjørelse som ble truffet av «das Deutsche Patentamt, 2. Nichtigkeitssenat» den 14. januar 1958, og denne avgjørelse er innanket for Bundesgerichtshof, men ikke avgjort der. I Danmark har spørsmålet om patentets gyldighet vært behandlet i tre inngrepssaker, anlagt av A/S Chr. Fabers Fabriker. Patentet ble opprettholdt av Østre Landsret, men i to av sakene er det erklært anke til Høyesterett. - - -

Retten skal bemerke:

Saksøkeren gjør i den foreliggende sak bare gjeldende at oppfinnelsen savner tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Det er ikke bestridt at oppfinnelsen i andre henseender fyller de krav som må stilles til en patenterbar oppfinnelse, og det er således heller ikke bestridt at oppfinnelsen i patentlovens forstand er å anse som ny.

Etter rettens oppfatning fremgår det klart av patentpåstandene hva patentet skal ansees for å omfatte, og det er i forbindelse med patentpåstandene man også må se det som er anført i patentbeskrivelsens siste ledd. Retten er således ikke enig med saksøkeren i at man gjennom siste ledd i patentbeskrivelsen gir patentet et særlig vidt omfang. Hvis man anvender patentets gjenstand, slik som denne er angitt i patentpåstandene, bør man ikke kunne komme utenfor patentets beskyttelsesområde ved å tilføye andre elementer eller ved å foreta uvesentlige endringer. Det er en slik slutning man også kan trekke av det som er sagt i patentbeskrivelsens siste ledd. For øvrig har vel dette moment mer interesse for nyhetsspørsmålet enn for spørsmålet om oppfinnelsens høyde. Retten tilføyer at de begrensninger som patenthaveren har måttet akseptere i andre land heller ikke kan tillegges noen vekt. Det er det norske patent saken gjelder, og retten er for øvrig enig med saksøkte i at de avvikende formuleringer i Danmark og Holland nærmest må kunne ansees for å være av presiserende art.

Patentkravet ble inngitt i 1951, og den patenterte oppfinnelse skal sammenlignes med teknikkens standpunkt som det var den gang. Til belysning av spørsmålet om teknikkens standpunkt er det fremlagt et omfattende materiale som i det vesentlige består av eldre patenter. I forbindelse med tvister om saksøktes patent i Danmark og Tyskland har det vært avgitt en rekke sakkyndige erklæringer, og også disse erklæringer er fremlagt i nærværende sak. De omhandler både nyhetsspørsmålet og spørsmålet om teknikkens standpunkt, og de momenter som de sakkyndige har trukket frem vil også retten komme til å drøfte i den utstrekning de antas å være av interesse for saken.

Et av de patenter som under sakens behandling har vært sterkt i forgrunnen er Walkers såkalte oppheisingspatent, USA patent nr. 2 301 485.

Side:1098

Selv om man vel må gå ut fra at en «spring-angled drive» er en fjær, ikke en bøyelig aksel, er det naturlig at saksøkeren har tillagt dette patent særlig vekt. Anordningen har visse likhetspunkter med den som man får ved å bruke en bøyelig aksel, og patentet gjelder persienner. Forskjellen er allikevel langt mer fremtredende. Walkers patent gjelder oppheising av persiennen, og således en helt annen oppgave enn den som er løst ved saksøktes oppfinnelse. Walker har, hverken direkte eller indirekte, gitt anvisning på bruk av en bøyelig aksel eller en «spring-angled drive» for innstilling av lamellenes vinkelstilling. Han forutsetter for dette formål det vanlige snortrekk.

Billyktpatentet, USA patent nr. 1 591 754 er også blitt sterkt fremhevet fra saksøkerens side. Man befinner seg imidlertid her på et i teknisk hensende helt annet område, og både med hensyn til formål og midler skiller anordningen seg klart fra den som saksøkte har fått patent på. Retten nevner spesielt at det er brukt en Bowdenkabel, ikke en bøyelig aksel, og at det dreier seg om en ulike meget mer komplisert konstruksjon.

Av de eldre patenter finner retten videre å burde nevne det sveitsiske patent nr. 273 325. Det anvendes her et universalledd, og saksøkeren mener at universalleddet må ansees som en teknisk ekvivalent til den bøyelige aksel. Det er tvilsomt nok om denne oppfatning er riktig, men det vesentlige er at anordningen gjelder oppheising, ikke vinkelinnstilling av lamellene. En av underpåstandene gjør det også klart at det for vinkelinnstilling av lamellene er forutsatt snortrekk og snekke. Løsningen av denne oppgave er således en helt annen enn den som man finner i saksøktes patent.

De patenter som ellers er påberopt finner retten ikke tilstrekkelig grunn til å gi noen særskilt redegjørelse for, og det samme gjelder det øvrige bevismateriale i saken. Ikke noe av dette materiale er egnet til å endre det bilde av teknikkens standpunkt som man får av det som er gjengitt foran. Saksøkte er den første som har fått den idé som er det sentrale i hans oppfinnelse, og som går ut på å anvende den bøyelige aksel for regulering av persiennelamellenes vinkelstilling. Man må etter rettens oppfatning også kunne slå fast at den patenterte anordning ikke var noe som fagmannen kunne ventes å komme frem til på grunnlag av teknikkens standpunkt, uten selvstendig oppfinnerinnsats. Dette bør antas å gjelde selv om man på grunnlag av tidens samlede tekniske viten vil betegne oppfinnelsen som nokså nærliggende. Den er like fullt resultatet av en inventiv innsats fra saksøktes side, og det er nettopp denne innsats som er årsaken til at det lykkedes ham å løse oppgaven.

Behovet for en løsning som den patentet gir anvisning på er vel blitt sterkere etter hvert som man har gått over til å bruke smale lameller i persiennene. Det har allikevel sikkert foreligget et ganske sterkt behov også tidligere, og det er egnet til å bekrefte riktigheten av rettens oppfatning at løsningen allikevel lot vente på seg. Det er heller ikke tvilsomt at oppfinnelsen innebærer et virkelig teknisk fremskritt. I sammenligning med de anordninger som var kjent tidligere byr den på åpenbare fordeler. Retten er enig med saksøkte i at man gjennom oppfinnelsen bl.a. har fått en enklere, billigere og langt mer effektiv anordning for innstilling av persiennelamellenes vinkelstilling. Det er for så vidt betegnende nok at anordningen har vært gjenstand for kopiering i flere tilfelle. Hvis oppfinnelsen ikke representerte et vesentlig teknisk fremskritt og en tilstrekkelig

Side:1099

høy oppfinnelseskvalitet, ville andre uten skade ha kunnet holde seg til de tidligere kjente midler. Retten minner om at «billyktpatentet» og «oppheisingspatentet» ble publisert henholdsvis i 1926 og 1942.

Som et moment i forbindelse med spørsmålet om oppfinnelseshøyde kan det til avslutning være grunn til å nevne at persienner med den patenterte anordning også må antas å ha vært særlig lette å få omsatt. Det er mulig at den kommersielle suksess i noen grad henger sammen med overgangen til smale lameller, men det er etter opplysningene ikke grunn til å tvile på at suksessen i sterk grad knytter seg til selve oppfinnelsens gjenstand. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann G. Sverdrup-Thygeson og lagdommerne Sverre Tessem og Jens Fagereng):

- - -

A/S Chr. Fabers Fabriker har gyldig patent på ordningen med bruk av bøyelig aksel for vinkelinnstilling av persiennelameller i 20 land.

I 7 av disse er patentet gitt på grunnlag av en forutgående granskning, mens det i de øvrige land er overlatt til mulige interesserte å søke patentet omstøtt. Det er ikke i disse andre land reist noen omstøtelsessak. De 7 land hvor Faber har gyldig patent etter forutgående granskning er Norge, Danmark, Østerrike, Vest-Tyskland, Canada, Finland og Storbritannia. En vil senere komme tilbake til granskningens omfang i hvert av disse land. Fabers krav om patent er avslått i Amerikas forente stater og i Holland. Også Sverige har avslått å gi patent, men denne avgjørelse er ikke endelig. I Vest-Tyskland ble en ugyldighetspåstand tatt til følge, men saken ble anket og deretter forlikt, slik at patentet der er gyldig. Det er dog reist ny ugyldighetssak i Vest-Tyskland. - - -

Når det gjelder undersøkelsen av teknikkens stilling den 24. september 1951 har begge parter behandlet alt det materiale som har vært trukket frem under granskningen i de ulike land. Det er for så vidt illustrerende for sammenhengen mellom nyhetsgranskning og vurdering av oppfinnelseshøyden at ankeparten allerede i stevningen påropte seg det samme materiale for så vel manglende nyhet som mangel på oppfinnelseshøyde i Fabers bruk av bøyelig aksel til vinkelinnstilling av persiennelameller.

Det er enighet om at den bøyelige aksel (flexible shaft, biegsame Welle) var vel kjent for fagmannen. Den er beskrevet i «HÜTTE, Des Ingenieurs Taschenbuch» og består av skråviklede ståltråder i flere lag slik at retningen av viklingen veksler for hvert lag. Gjennomsnittsfagmannen var fortrolig med at den var særlig egnet til å overføre små dreiebevegelser i ulike plan når motstanden var liten. Gjennom bøyelig aksel kunne bevegelsen føres over til et bestemt plan fra et hvilket som helst annet plan. Det er her alle muligheter for variasjon i det enkelte tilfelle av det sted hvorfra dreiebevegelsen utføres.

Den bøyelige aksel er i prinsippet en av fire muligheter for overføring av dreiebevegelser i ulike plan (transmisjon).

Den vanlige brukte innretning for vinkelinnstilling av persiennelameller var å bruke snortrekket. Lamellene som gjerne hviler på såkalte stigebånd - formet som en taustige med lamellene liggende på stigens trinn - blir brakt i ønsket vinkelstilling ved små rykk i persiennens

Side:1100

oppheisningssnorer. Kuypers patent, amerikansk nr. 1 993 173 bruker snortrekk til vinkelinnstilling ved dreining av aksen i overstokken. Fremgangsmåten gir små muligheter for en rask og sikker fininnstilling, og snorene er utsatt for sterk slitasje.

Av andre kjente innretninger som kan komme i betraktning ved bedømmelsen av teknikkens stilling og derved oppfinnelseshøyden i Fabers patent, er det så vel i denne saken som ved granskninger i andre land av Fabers oppfinnelse særlig brakt frem to amerikanske patenter, nemlig Gates patent for avblending av billykt fra 1926 (billyktpatentet) (USA patent nr. 1 591 754), og Walkers patent for oppheisning av persienner av 1942, USA patent nr. 2 301 485, (oppheisningspatent).

Gates patent viser en ramme foran billykten utstyrt med tverrgående lameller forbundet med en loddrett stang som kan vinkelstille lamellene fra vannrett til loddrett plan, slik at lyset fra lykten etter hvert blir mer og mer avskjermet. Operasjonsstangen beveges gjennom vinkelledd til en skrue, som gjennom en «flexible wire» (a Bowden cable) kan skrues begge veier fra bilens dashbord.

Walkers patent angir seg å være en forbedring ved oppheisning særlig av tunge persienner. Persiennens oppheisningsakse er ved en stålfjær (a spring-angled drive) forbundet med en nedhengende stang som når den dreies i fjærens retning vil dreie oppheisningsaksen med stor kraft og kunne løfte selv meget store og tunge persienner. Innretningen er utstyrt med en heisanordning som virker én vei (a one way brake) som vil holde persiennen oppheist til den høyde som ønskes.

Ved vurderingen av Fabers oppfinnelse har det til dels vært motholdt også andre patenter enn de to som er nevnt ovenfor, Gates billykt og Walkers oppheisning. Men det er på det rene at disse forskjellige mothold ikke kan tas i betraktning når det gjelder den norske bedømmelse av teknikkens stilling den 24. september 1951.

Griessers sveitsiske patent nr. 273 325 ble søkt 6. mai 1949 og innført 15. februar 1951. Oppfinnelsens gjenstand er en oppheisnings- og stoppeinnretning i en persienne. Det er stoppeinnretningen og dennes virkninger patentet gjelder. Patentet viser en fra et kuleledd (universalledd) fritt nedhengende arm med sveiv for å betjene oppheisningsmekanismen.

Götzes tyske patent nr. 864 962, bekjentgjort 21. mai 1952 gjelder en felles innretning for oppheisning og vinkelinnstilling av persiennelameller. Betjeningssveiven sitter på en fritt hengende akse i et universalledd. - - -

Når det gjelder granskningens omfang i de 7 land hvor Faber har fått gyldig patent etter forutgående granskning bemerkes:

I Norge har patentstyret ikke motholdt Gates billyktpatent eller Walkers oppheisningsapparat. Først ved Oslo byretts dom av 20. juni 1961 ble Fabers patent prøvet i forhold til disse to patenter.

I Danmark er begge disse patenter motholdt i den ovenfor nevnte ugyldighetssak som endte med godkjenning av Fabers patent.

I Østerrike ble Fabers patent innvilget den 10. mai 1954. Østerreichisches Patentamt sees den 25. februar 1953 å ha krevet tilføyet i patentbeskrivelsen opplysninger om «Stand der Tecknik», en henvisning til det i dette tilfelle vesentlige innhold av USA-Patentskrift nr. 2 301 485 (B. Walker). Dette ble etterkommet av Faber den 4. august 1953.

Side:1101

Fabers patent i Vest-Tyskland er gitt den 1. desember 1955. I patentskriftet er det sagt at bøyelig aksel er kjent som overføringsledd mellom en oppheisningsakse og en sveiv for å dreie aksen, og Deutsches Patentamt sier i sin erklæring om Fabers patent nr. 935 954 at den nevnte uttalelse om bruk av bøyelig aksel som overføringsledd peker hen på kjente anordninger som f. eks. USA-patent 2 301 485 (Walker).

Det kan ikke av dokumentene sees om Walkers patent har vært motholdt i Finland, hvor Fabers patent er innvilget den 10. januar 1955.

Fabers britiske patent (No. 719 979) ble innvilget uten at Gates eller Walkers patenter ble motholdt.

Det kanadiske patent er gitt den 17. oktober 1961 etter at Kuypers og Walkers patenter var motholdt. - - -

Lagmannsretten er i likhet med byretten kommet til det resultat at Fabers oppfinnelse som han har fått patent på er en «oppfinnelse» i den tydning dette ordet er brukt i patentlovens §1. Lagmannsretten kan i alt vesentlig slutte seg til den begrunnelse som er gitt av byretten for den samme vurdering.

Lagmannsretten finner at en samlet vurdering av alle de momenter som er anført for og imot oppfinnelseshøyde i Fabers patenterte oppfinnelse må føre til det resultat, at oppfinnelsen ikke var så nærliggende og selvfølgelig at den ikke krevet oppfinnerinnsats.

Fabers problem var å finne frem til en bedre mekanisme for stilling av persiennelameller. Hans løsning av problemet var å bruke en bøyelig aksel som bindeledd mellom overstokken som persiennelamellene er hengt opp i og håndtaket for disses vinkelstilling. Problemet innskrenket seg ikke som anført av den ankende part, til spørsmålet om å finne den praktiske løsning når det gjaldt å dreie akslen i overstokken 180. frem og tilbake. Fabers fortjeneste er at han har sett hele problemet med vinkelstillingen av persiennelamellene i sammenheng. Han har da brukt en løsning som i dag synes temmelig selvfølgelig, men som neppe kan ha vært dette etter alt det vi vet om situasjonen da Faber fremsatte sin idé.

I det danske patentkrav er det sagt at oppfinnelsen er kjennetegnet gjennom en bøyelig aksel fra overstokken til vinkelstillingshåndtaket. Det er muligheten for en slik direkte overføring som er oppfinnelsen. Det vil i denne sammenheng ikke ha noen betydning om det av en eller annen grunn ble ført inn et eller flere ytterligere ledd i overføringen. Den patenterte oppfinnelse er muligheten for bruk av den bøyelige aksel til det nevnte formål uten ytterligere ledd. Retten har lagt dette til grunn ved vurderingen av Fabers oppfinnelse.

Etter ankepartens resonnement at en ny anvendelse av den bøyelige aksel, som var velkjent for overføring av dreiebevegelser i ulike plan, ikke kunne representere noen oppfinnelse, skulle vel også Walkers bruk av «a spring-angled drive» for oppheisning av fortrinnsvis tunge persienner savne oppfinnelseshøyde. Også Walker har jo bare brukt et kjent transmisjonsledd på en ny måte. Også mot Walkers patent kunne det videre med rette vært innvendt at billyktpatentet fra 1924 allerede hadde anvendt en slags bøyelig aksel til å overføre dreiebevegelse i en riktignok høyst særegen form for persienne. Det er vanskelig å forstå hvorfor Fabers idé om å bruke en bøyelig aksel som transmisjonsledd ved vinkelstilling av persiennelameller, ikke skulle ha oppfinnelseshøyde på samme måte som

Side:1102

Walkers anvendelse av en fjæraksel til oppheisning. En kan riktignok fremholde at da Faber lanserte sin oppfinnelse var ideen om å bruke bøyelig aksel i sammenheng med persienner allerede patentert i to anvendelser for avblendingsinnretninger. Ingen av disse anvendelser hadde imidlertid oppnådd noen praktisk verdi. Ingen av dem kom til å bety noe fremskritt for industrien. Det gikk nærmere 10 år hen før Faber lanserte sin idé. Partene er enige om at Fabers idé var ny, og når denne idé da utvilsomt har vært et vesentlig fremskritt i persienneindustrien, synes den å ha oppfinnelseshøyde. Som nevnt i de nordiske patentlovkommisjoners betenkning kan det ved denne vurdering av oppfinnelseshøyden også tillegges vekt om det foregikk en sterk utvikling av teknikken på det område oppfinnelsen ligger. Når det gjelder den tekniske utvikling av persiennemekanismer er det ikke påvist noen slik dynamisk utvikling i tiden omkring 1950 at Fabers innretning så å si «lå i luften».

Lagmannsretten finner god støtte for riktigheten av sin vurdering av oppfinnelseshøyden i Fabers patent i de 3 høyesterettsdommer partene har vist til som grunnleggende for denne vurdering.

I den første av disse, Haastedsaken ( Rt-1935-1033) som gjaldt gyldigheten av et patent på et nytt signalanlegg for jernbaner, ble det gitt en uttalelse av førstvoterende: «At det forat en oppfinnelse skal sies å foreligge ikke kan stilles store krav med hensyn til det fremskritt i forhold til teknikkens tilstand på patentansøkningens tidspunkt som for så vidt trenges.» Den neste høyesterettsdom som det vises til (i Rt-1936-757) gjaldt spørsmålet om det var en patentbar oppfinnelse å lage såkalte halvstive snipper av et kjent og også i visse klær tidligere brukt stoff, som var vevet sammen i flere lag av ulike stoffer. Førstvoterende erklærer seg enig i en betraktning fremsatt av dr. Alf B. Bryn i en betenkning i saken: «Naar det behov som tilfredsstilles ved hjelp av opfinnelsen, som det her er tilfellet, er et som har foreligget i lengere tid, og hvor tilfredsstillelsen av behovet paa grunnlag av den forskrift opfinnelsen gir, skjer ved hjelp av midler som i lang tid har staatt til disposisjon for fagmannen paa angjeldende omraade av teknikken, er det logisk og berettiget at trekke den slutning, at den som anviste den riktige vei til at tilfredsstille behovet, gjorde noget utover det man kan betegne som det dagligdagse haandverksmessige arbeide. I motsatt tilfelle vil man ikke kunne finne en rimelig forklaring paa det faktum at behovet ikke var blitt tilfredsstillet tidligere.»

Førstvoterende tiltrer også byrettens begrunnelse for at det må sies å foreligge en ny og patentverdig idé. Av denne begrunnelse hitsettes: «Spørsmaalet blir da om det er nytt i patentlovens forstand at benytte et stoff sammenvevet paa denne kjente maate til snipper.»

I den tredje dom (i Rt-1939-847) som gjaldt gyldigheten av patent på å lukke en ryggsekklomme ved en glidelås, nevner førstvoterende den foran siterte uttalelse i Haastedsaken og sier: «At den i likhet med svært mange generelt formede dommeruttalelser iallfall i noen grad er preget av særegenhetene ved den spesielle sak.» Han viser til professor Knophs uttalelse i Åndsretten side 280: «Tanken på kombinasjonen må ikke ha ligget langs landeveien. Den nye og ukjente effekt den frembringer må ikke være en ren og skjær addisjon av virkningene av dens kjente elementer.» Førstvoterende sier om lukningen av ryggsekklommen: «At løsningen allerede i 1929 her nettopp lå efter landeveien. Det var bare å

Side:1103

bruke den mest moderne lukkeanordning for tekstil, glidelåsen.» Førstvoterende tar videre avstand fra at dommen om van Heusens patent for halvstive snipper påropes til støtte for at glidelåslukningen av ryggsekklommen skulle være en patenterbar oppfinnelse, og sier om dette: «Mig vilde det iallfall forekomme temmelig søkt å si at den ting å sette glidelås under klaffen på ryggsekklommen var «et sådant utslag av en skapende evne hos oppfinneren at man må kunne karakterisere det som en oppfinnelse».»

Lagmannsretten finner at det særlig fra dommen om van Heusensnippen lar seg trekke en rekke paralleller til denne sak om Fabers bruk av en bøyelig aksel ved vinkelinnstilling av persiennelameller. Ankeparten hevder at Fabers bruk av den bøyelige aksel ikke førte til noen virkning utover de som allerede var kjent i sammenheng med slike aksler. Dette kan være riktig nok, men Faber var dog den som pekte på den enkle og nå selvfølgelige løsning av problemet med en hendig innstilling av persiennelamellenes vinkel, en løsning som tross et utvilsomt sterkt behov hadde latt vente på seg lenge, og som også synes i praksis å ha vist seg overlegen overfor alle de andre løsninger av problemet som har vært brukt eller som er foreslått brukt.

At Fabers løsning av problemet med en lettvint og sikker vinkelinnstilling av persiennelameller ikke lå helt i dagen, viser seg best ved at det på denne tid ble gitt andre løsninger av problemet, jfr. f. eks. Griessers og Götzes patenter. Det forhold at den bøyelige aksel var vel kjent, og at det også var kjent at bruk av bøyelig aksel var særlig egnet til å overføre små bevegelser med liten motstand til annen retning, utløste ikke noen strøm av løsninger med bruk av bøyelig aksel. Behovet for en bedre løsning av problemet må ha vært til stede i årrekker. Bruken av persienner (jalusier, volets) er meget gammel, særlig da opphengte trespiler. Persienne-spiler (lameller) av lett metall kom i bruk i førtiårene mens de smale lameller først kom i bruk i femtiårene. Behovet for en lettvint og driftssikker vinkelinnstilling må antas å ha vært til stede i større eller mindre grad den hele tid, men teknikken ble inntil Fabers løsning med bruk av bøyelig aksel kom i 1951 stående ved den gamle løsning med innstilling i sammenheng med snortrekket. Det forslag til vinkelinnstilling ved bruk av kuleledd som fremkom omtrent samtidig med Fabers løsning, kan ellers ikke motholdes i denne saken.

Det kan forbause en at ingen før har funnet frem til Fabers enkle løsning av problemet. Selv om løsningen var nærliggende synes den dog å ha krevet en viss oppfinnerinnsats siden problemet ikke ble løst tidligere skjønt behovet for dets løsning synes å ha foreligget. Det er ikke bruk av de smale persiennelameller og det oppsving som fulgte av dette i selve persiennebruken særlig da i Norden som har ført til den kommersielle suksess for Fabers patent. Det må ansees på det rene at patentet selges i stor utstrekning også til bruk i persienner med brede lameller.

Når det gjelder de forskjelige utfall som Fabers søknad om patent har fått, er å merke at det er enighet mellom partene at det rent generelt er stor forskjell mellom de ulike land med hensyn til de krav som vanlig stilles til oppfinnelseshøyde. Partenes patentingeniører har forklart seg om dette, og iandelt de landene som underkaster patentsøknader granskning før innvilgelse i strengere og mildere land når det gjelder kravene

Side:1104

til en oppfinnelses kvalitet. Nå er det nettopp i de land som er strenge i sine alminnelige krav til oppfinnelseshøyde at Faber har fått avslag på sin patentsøknad. Disse avgjørelser sier derfor litet om det spørsmål som foreligger til avgjørelse i denne saken. Det er jo her enighet mellom partene om at saken må avgjøres ut fra den praksis som vanlig brukes her i Norge når det gjelder krav til oppfinnelseshøyde. Når det gjelder avgjørelser i utlandet, kan bare slike avgjørelser tillegges betydning som er truffet i land, som etter partenes oppfatning, har en til vår noenlunde likeartet praksis. Dette gjelder etter begge parters mening særlig Danmark og også Østerrike. Men i begge disse land har Faber fått sitt patent godkjent, og det etter en inngående granskning av alt det materiale som forelå om teknikkens stilling på persienneområdet. I begge disse land er patent gitt under hensyntagen til så vel Walkers oppheisningspatent som Gates billyktblender, de to patenter som i særlig grad har vært sett som stengende for at Faber kunne få patent på sin stilleordning for lameller i persienner.

Når det gjelder Norge er det på det rene at patentet her er innvilget uten å være motholdt med Walker eller Gates. Byretten har dog kommet til sitt resultat etter at Fabers patent var vurdert i forhold så vel til Walkers oppheisning som til Gates billyktblender.

For lagmannsretten foreligger nå den danske Høyesteretts avgjørelse av spørsmålet om patenterbarbeten av Fabers oppfinnelse. Det har vært innvendt mot den danske Høyesteretts dom at denne ikke gjelder prøvning av oppfinnelseshøyden. Det sees imidlertid å være sagt like ut i dommen at Fabers anordning «findes herefter ikke at have været så nærliggende at det med tilstrækkelig sikkerhed kan fastslåes at dette kunne ske uden selvstændig opfinderindsats». Det kan jo ikke være tvilsomt at Danmarks Høyesterett her nettopp har vurdert oppfinnelseshøyden i Fabers patent. - - -