Rt-1922-445
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1922-04-25 |
| Publisert: | Rt-1922-445 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 105/1 s.a. |
| Parter: | «Silkehuset Rolf Halvorsen & Co., Kristiania (advokat Morch) mot Silkehuset A/S, Bergen (selv). |
| Forfatter: | Feragen, Breien, Bang, Andersen, Berg, Lie, Bjørn |
| Lovhenvisninger: | Varemerkeloven (1910) §26, Firmaloven (1890) §9, Firmaloven (1890) |
Angaaende nærværende saks gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til Bergens handelsrets dom av 12 juni 1919 ved hvilken blev kjendt for ret: «Indstevnte Silkehuset A/S bør for citantskapet Silkehuset Rolf Halvorsen & Co.s tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger ophæves.»
Dommen er av Silkehuset Rolf Halvorsen & Co. paaanket til Høiesteret, hvor appellanten har nedlagt saadan paastand: «1. At handelsrettens dom ophæves. 2. At firmaet Silkehuset A/S, Bergen, frakjendes retten til at bruke navnet Silkehuset som firmanavn og tilpligtes under en daglig løpende mulkt at indsende anmeldelse til Bergens firma register om forandring av samme, samt at indstevnte tilpligtes at betale appellanten processens omkostninger for handelsretten og Høiesteret.»
Indstevnte Silkehuset A/S har paastaat handelsrettens dom stadfæstet og sig hos appellanten tilkjendt saksomkostninger «for begge retter». Kontraappel foreligger ikke, og appellanten har likeoverfor indstevntes omkostningspaastand subsidiært bemerket, at omkostninger for handelsretten ikke vil kunne tilkjendes indstevnte.
Med indstevntes tilsvar for Høiesteret er fremlagt 2 nye dokumenter, hvilke imidlertid maa sættes ut av betragtning, idet bevilling til fremlæggelse ikke er erhvervet, og appellanten har protestert mot, at hensyn tages til ham.
Høiesteret kommer til et andet resultat end handelsretten. Denne har lagt væsentlig vegt paa, at appellantens firmanavn er «Silkehuset Rolf Halvorsen & Co.» og at der derfor ikke let kan tænkes forveksling med indstevntes navn. Men det maa ansees paa det rene, at appellantens forretning utenfor de forhold, hvor benyttelsen av det egentlige firmanavn er nødvendig, overalt kjendetegnes ved benævnelsen «Silkehuset» alene.
Side:446
Likeoverfor publikum er det dette navn som er det essentielle. I «Utkast til lov om varemerker og om utilbørlige vare- og forretningsbetegnelser» uttaler den kongelige kommission (1904) i motiverne til utkastets - den senere lovs - §26: «Like med firmanavn maa i denne forbindelse sættes betegnelser for forretninger eller etablissementer, som ikke falder sammen med deres indehavers navn eller forretningens firmanavn», og denne opfatning dækkes av lovens ord. Betegnelsen «Silkehuset» for appellantens forretning kan saaledes i og for sig ikke være utelukket fra beskyttelse efter lovens §26 mot bruk av en betegnelse, som er egnet til at fremkalde forveksling. Og saadan forveksling findes i nærværende tilfælde let tænkelig, tiltrods for at forretningerne ikke befinder sig i samme by. At «Silkehuset» (i Kristiania) er en landskjendt forretning ansees paa det rene.
Navnet «Silkehuset» synes videre saapas egenartet, at det ikke falder helt naturlig at opfatte det som en blot og bar generel branchebetegnelse.
Efter det anførte findes appellantens paastand at burde tages tilfølge, idet dog processens omkostninger for begge retter antages at burde ophæves.
Assessorerne Feragen og Breien kommer til samme resultat som handelsretten og kan i det væsentlige tiltræde dennes begrundelse. De finder at ogsaa betegnelsen «Silkehuset» vil de være en saavidt generel betegnelse for en handelsforretning inden vedkommende branche, at appellanten ikke antages at kunne ha erhvervet nogen eneret dertil for det hele land (jfr. den kgl. kommissions utkast til lov om varemerker «og om utilbørlige vare- og forretningsbetegnelser» av 1904, side 29,2 og 30,1, samt Rt-1918-284).
Dom:
Firmaet «Silkehuset A/S», Bergen, kjendes likeoverfor «Silkehuset Rolf Halvorsen & Co.» Kristiania, uberettiget til at bruke navnet «Silkehuset» som firmanavn og tilpligtes under en daglig løpende mulkt av kr. 20 til Bergens bykasse inden 30 dage fra Høiesterets doms avsigelse at indsende til Bergens firmaregister fornøden anmeldelse om forandret firmanavn. Processens omkostninger for handelsretten og Høiesteret ophæves.
Av handelsrettens dom:
Den 2 juni 1917 blev der her i byen anmeldt og registrert et firma «Silkehuset A/S» med en aktiekapital paa kr. 600. Det i Krstiania etablerte firma Silkehuset Rolf Halvorsen & Co. mener, at det førstnævnte firmas navn er egnet til at fremkalde forveksling og har derfor forlangt navnet forandret. - - -
Citantskapet har anført, at dets firmanavn er registrert i Kristiania 1897 og at dets telegrafadresse og firmanavn er Silkehuset, firmanavnet alene med det efter firmaloven nødvendige tillæg for kommanditselskaper, at det i sine avertissementer kun bruker navnet Silkehuset, at dets kunder aldrig bruker andet navn, og at det hittil har været det eneste firma her i landet av dette navn. Det er, heter det, kjendt over hele landet som Silkehuset, og skulde noget andet firma faa lov til at bruke det samme navn, vilde der til stadighet opstaa forvekslinger med derav følgende tap og vanskeligheter,
Side:447
som det efter lov nr. 5 av 2 juli 1910 §26 har krav paa at bli beskyttet mot. Skjønt citantskapet tidligere var det eneste firma her i landet, som bar navnet Silkehuset og der kun findes et firma i Danmark og et i Sverige av lignende navn, opstod der ofte forvekslinger med disse utenlandske forretninger, og man kan da let tænke sig, hvorledes det maatte bli, om to firmaer i Norge i samme branche skulde bruke samme navn.
Indstevnte har herimot anført, at citantskapet ikke heter «Silkehuset» men «Silkehuset Rolf Halvorsen & Co.», og at dette firma ikke er egnet til at forveksles med firmaet «Silkehuset A/S». betegnelsen «Silkehuset» er desuten av en saadan beskaffenhet, at det maa kunne anvendes av alle forretninger i branchen, saaledes at et enkelt firma ikke kan lægge beslag paa det som sin specielle betegnelse. Det indeholder kun oplysning om forretningens art paa samme maate som f.eks. «Skotøimagasin», «Vinhandel» o. lign. - - -
Efter proceduren er det paa det rene at citantskapet er et kommanditselskap, og dets firma heter «Silkehuset Rolf Halvorsen & Co.» Av disse ord er det Rolf Halvorsen & Co. som er det essentielle, idet et kommanditselskaps firma efter firmalovens §9 skal indeholde et fuldt ansvarlig medlems navn med et tilæg, som antyder et selskapsforhold. Det kunde overhodet ikke faat sit firma registrert med navnet Silkehuset alene. Men naar man nu stiller paa den ene side firmaet Silkehuset Rolf Halvorsen & Co. og paa den anden side firmaet Silkehuset A/S, saa kan man ikke anta, at likheten mellem disse to navn er saa stor, at benyttelsen av det sidste skulde være egnet til at fremkalde forveksling med det første. Noget andet er det, at en forveksling ikke er utelukket, naar citantskapet alene betegner sin forretning som «Silkehuset», men ogsaa dette er litet sandsynlig, da firmaerne jo er paa hver sit forskjellige sted langt fra hinanden, det ene i Kristiania, det andet i Bergen, og i et hvert fald faar citantskapet selv ta følgen av, at det anvender en ukorrekt form for sit navn. Det kan ogsaa nævnes, at citantskapet under saken har maattet indrømme, at der i Kristiania er en anden forretning som heter Wiener Silkehus. Citantskapet har derfor heller ikke hittil været alene om navnet Silkehus, der nærmest synes at maatte opfattes som en branchebetegnelse. - - -
I henhold til det anførte antages indstevnte at maatte bli at frifinde. - - -