Hopp til innhold

Rt-1926-660

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1926-07-20
Publisert: Rt-1926-660
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 248/1 s.a.
Parter: A/S Lillestrøm Cellulosefabrik (advokat Næser) mot Glommens Tømmermaaling (advokat Sverre Prydz).
Forfatter: Berg, Hanssen, Motzfeldt, Larssen, Paulsen, Bugge, justitiarius Scheel
Lovhenvisninger:


Ved dom avsagt av Kristiania - nu Oslo - byret den 23 februar 1924 blev i nærværende, sak kjendt for ret: «A/S Lillestrøm Cellulosefabrik bør til Glommens Tømmermaaling betale kr. 10.000 med 4 av hundrede i aarlig rente derav fra 12 mars 1.923 til betaling sker, samt i saksomkostninger kr. 300.»

Denne dom er av A/S Lillestrøms Cellulosefabrik indbragt for Høiesteret med paastand om, at fabrikken frifindes for Glommens Tømmermaalings tiltale i saken og tilkjendes procesomkostninger for begge retter. Indstevnte Glommens Tømmermaaling har paastaat byrettens dom stadfæstet og sig tilkjendt procesomkostninger for Høiesteret.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til byrettens domsgrunde. For Høiesteret er som nyt fremlagt akt i en av Kristiania - nu Oslo - byret den 14 oktober 1924 paadømt sak mellem de samme parter.

Side:661

Høiesteret kommer til samme resultat som byretten, men med en anden begrundelse. Man finder det nemlig ufornødent ved avgjørelsen av nærværende sak at ta stilling til, hvorvidt fabrikkens undlatelse av at indbetale de paalagte maaleutgifter indeholder et brudd paa foreningens love, og hvorvidt styrets fastsættelse av mulkt for dette forhold saaledes er materielt begrundet saaledes som av byretten antat.

Den av Glommens Tømmermaalings styre - repræsentantskap og direktion - paalagte mulkt er besluttet i henhold til de av foreningens medlemmer vedtagne love §14, saalydende: «Bryter 9 noget medlem foranstaaende love, skal vedkommende betale til organisationens kasse en mulkt av indtil 20.000 kroner. Repræsentantskap og direktion avgjør, om der foreligger noget brudd, der medfører mulkt, samt dennes størrelse. Saadan beslutning maa fattes med 4/5 pluralitet. De, der benytter Tømmermaalingen, fraskriver sig ret til appel av saadan avgjørelse.»

Glommens Tømmermaaling er en sammenslutning av sælgere og kjøpere av tømmer i Glommen med det formaal at tilveiebringe en for begge parter fuldt betryggende og ensartet maaling av kjøpt tømmer (lovens §1). I foreningens styre - direktion og repræsentantskap - er sælgere og kjøpere likelig repræsentert (lovenes §4 og §9), hvorved er søkt opnaaet, at disse organer staar saavidt mulig upartiske overfor (le spørsmaal, som foreligger til avgjørelse.

I tilslutning til høiesteretsdom i Rt-1914-649 antar man, at der under de angivne forhold er adgang for foreningens medlemmer til med bindende virkning at vedta en bestemmelse av det i lovens §14 angivne indhold med (len følge, at medlemmerne i sin almindelighet er avskaaret anledning til at indbringe styrets avgjørelse om mulkt efter nævnte lovbestemmelse til prøvelse for domstolene.

Fra fabrikkens side er som særskilt indsigelse gjort gjældende, at styrets mulktavgjørelse under enhver omstændighet - uten hensyn til styrets formelle bemyndigelse ifølge lovene og uanseet, om der foreligger brudd paa lovene fra fabrikkens side - maa omstøtes, fordi styret har anvendt mulkten som et middel til at søke gjennemført foreningens opfatning i (len verserende proces mellem parterne angaaende fabrikkens pligt til at betale maalingsutgifterne, hvorunder fabrikken som motsøksmaal har fremsat erstatningskrav mot foreningen for mangelfuld maaling.

Man finder det utvilsomt, at et medlems vedtagelse av lovenes §14 ikke avskjærer ham adgangen til at indbringe en styreavgjørelse efter denne bestemmelse for domstolene til underkjendelse, saafremt styerts avgjørelse er begrundet i utenforliggende hensyn av den art og ikke beror paa en saklig bedømmelse paa grundlag av lovenes bestemmelser og det ved disses vedtagelse etablerte retsforhold mellem foreningen og medlemmet. Man har imidlertid ikke i nærværende tilfælde kunnet finde, at det fra fabrikkens side anførte giver grund til at anta, at det angivne hensyn har influert paa styrets avgjørelse av mulkten.

Side:662

Sakens omkostninger antages efter omstændigheterne at burde ophæves for begge retter.

Assessorerne Hanssen og Berg skal bemerke: Det kan ikke ansees avgjort ved dommen av 1914, at det tilligger vedkommende foreningsorganer selv at avgjøre sit kompetanceomraade med endelig og bindende virkning. En tvist om kompetanceomraadet er en tvist om fortolkningen av den særbestemmelse i foreningsstatuterne, som danner det kontraktsmæssige grundlag for foreningens ret til at ilægge mulkt. Og en saadan fortolkningstvist maa det være domstolenes sak at løse. Et tilfælde som det foreliggende maa antages at ligge utenfor, hvad man har hat for øie ved avfattelsen av mulktbestemmelsen i lovenes §14. Betalingsvægringen er begrundet med, at appellanten mener ikke at være betalingspligtig. Men det synes at ha formodningen imot sig, at et medlem ved trudselen om mulkt helt skulde kunne avskjæres adgangen til at faa sit retsforhold til foreningen undergivet avgjørelse av domstolene eller en upartisk voldgiftsret. Om betalingsvægringen er berettiget eller ikke, kan ikke være et spørsmaal, som det tilligger foreningen at avgjøre med bindende virkning. Og foreningen kan (la heller ikke antages berettiget til at avgjøre, at betalingsvægringen er et brudd paa foreningens love, som skulde give ret til at ilægge mulkt efter §14. Vi voterer derfor for, at appellanten frifindes med ophævelse av sakens omkostninger for begge retter.

Dom:

Byrettens dom bør ved magt at stande, dog saaledes, at processens omkostninger ophæves. Processens omkostninger for Høiesteret ophæves.

Av byrettens dom:

A/S Lillestrøms Cellulosefabrik var indtil 30 juni 1923 medlem av Glommens Tømmermaaling, der er en fælles organisation av kjøpere og sælgere av tømmer i Glommensvasdragets distrikter og har til formaal at besørge maalingen av dette tømmer paa begge partern vegne. I henhold til Glommens Tømmermaalings loves §6 skal enhver, som anmelder tømmer til maaling, stille bankgaranti for de utgifter, der ved fordelingen efter §7 antages at ville falde paa det av ham anmeldte tømmer. Til bestridelse av tømmermaalingens utgifter optar direktionen, heter det videre i §6, et kassakreditlaan, som dækkes ved utløpet av hvert regnskapsaar. Alle utgifter ved maalingen og ved organisationen i det hele tat skal ifølge lovenes §7 utlignes paa det indmerkede kvantum tømmer efter stykketallet og indkraeves hos vedkommende kjøpere. Utgifterne bæres med en halvpart av kjøper og en halvpart av sælger og kjøperen pligter ved St. Hansopgjøret at tilbakeholde den paa sælgeren faldne halvpart. Videre heter det, at der svares l pct. rente over kassakreditrenten, hvis ikke utgifterne betales efter paakrav straks.

For regnskapsaaret 1921/22 blev der av Tømmermaalingen paa det av A/S Lillestrøms Cellulosefabrik indkjøpte tømmer som maalingsutgifter utlignet kr. 51.712,74. Dette beløp har A/S Lillestrøms Cellulose fabrik erkjendt rigtigheten av, men har negtet a+ betale beløpet til Tømmermaalingen,

Side:663

idet den har fremsat et motkrav paa erstatning kr. 90.000 for tap, som Cellulosefabrikken mener at være paaført ved urigtig maaling i 1921/22. Efterat Cellulosefabrikken har negtet at betale beløpet, har det ved opgjør med vedkommende sælgere tilbakeholdt den paa disse faldende halvdel av beløpet. - - -

Da Glommens Tømmermaaling ikke anerkjender det førnævnte motkrav, har den i august 1922 ved byretten inkaminert sak mot Cellulosefabrikken til indtale av beløpet kr. 51.712,74, hvilken sak endnu verserer. Videre har Glommens Tømmermaalings direktion og repræsentantskapet i repræsentantskapsmøte den 13 januar 1923 i henhold til lovenes §14 efter forutgaaende varsel til Cellulosefabrikken ilagt denne en mulkt paa kr. 10.000 for dets «brudd paa sine pligter efter statuterne» ved under paastand om urigtig maaling at negte betaling av de paa firmaet utlignede maalingsutgifter for regnskapsaaret 1921/22 kr. 51.712,74.» - - -

Indstevnte hævder, at der ikke foreligger brudd paa foreningens love, og at der saaledes fra citantskapets side er skedd et aabenbart misbruk av mulktbestemmelsen i §14. Dette gjælder, selv om indstevnte skulde optraadt motvillig med hensyn til betalingen. Dette hævder indstevnte fremgaar av rentebestemmelsen i §7, og denne specialregel maa gaa foran den almindelige bestemmelse i §14. Det mulkterte medlem maa ha adgang til ved domstolene at faa prøvet, om der er handlet overensstemmende med foreningens love. Men bortseet fra, om der foreligger et brudd paa lovene, maa mulkten i hvertfald bli at tilsidesætte av retten paa grund av det øiemed, hvori den er anvendt, nemlig for at tvinge citantskapets opfatning igjennem Liten hensyn til erstatningskravet. - - -

Retten maa anta, at det ikke helt kan være unddraget domstolenes prøvelse, hvorvidt anvendelse av mulkt i det foreliggende tilfælde er berettiget. Citantskapet maa imidlertid gives medhold i, at det ifølge lovenes §6 og 7 maa være en bestemt forutsætning, at de utlignede maalingsutgifter, for hvilke der allerede paa forhaand er stillet bankgaranti, straks ved paakrav betales; og at der saaledes ikke kan være adgang for et medlem til at negte eller tilbakeholde betalingen under paaberopelse av et bestridt motkrav. Ved at negte indbetaling til dækkelse av de av organisationen i tillid til de stillede bankgarantier paadratte maalingsutgifter vil den hele organisations eksistens kunne sættes paa spil, idet denne som det er oplyst ingen formue eller indtægt har. Saa meget klarere er det, at sælgerens av kjøperen efter §7 tilbakeholdte halvdel av maalingsutgifterne maa betales straks. Naar indstevnte har forholdt sig i strid hermed, maa indstevnte derved antages at ha gjort sig skyldig i et saadant brudd paa organisationens love, at citantskapet maa være berettiget til at ilægge indstevnte en mulkt efter lovenes §14. Renteberegningen efter §7 kan herimot ikke antages at komme i betragtning. Da indstevnte var medlem av organisationen, da mulkten blev ilagt, kan ingen indvending hentes derfra, at indstevnte hadde meldt sig ut av foreningen, eller fra tidspunktet for mulktens ilæggelse. - - -