Rt-1929-1102

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1929-12-17
Publisert:	Rt-1929-1102
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 113/2 s.a.
Parter:	Äggfors A/B (advokat Hilditch) mot Iver Bang &; Co. A/S (advokat Skavlan).
Forfatter:	Motzfeldt, Lie, Schjelderup, Bade, Andersen, Næss, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:

Av Oslo byrett, hvortil under hovedforhandlingen var tilkalt handelskyndige domsmenn, blev 17 mars 1928 avsagt saadan dom: «Saksøkte Iver Bang &; Co. A/S bør for saksøkeren Äggfors Aktiebolags tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger opheves». - Rettens formann stemte for, at Bang skulde tilpliktes at betale Äggfors de paastaatte svenske kroner 27.753,60 enten i denne myntsort eller i norske koner efter betalingsdagens kurs samt 6 procent rente derav fra 13 oktober 1926.

Äggfors A/B har paaanket byrettens dom til Høyesterett, idet bolaget mener at byretten har tatt feil ved at anse det forpliktet til at rette sig efter instruksjoner fra firmaene Iver Bang &; Co. og Hansen &; Cappelen angaaende den i saken omhandlede check og holde den til Iver Bangs raadighet. Äggfors har nedlagt paastand som i byretten (derunder saksomkostninger) og med tillegg av omkostninger for Høyesterett.

Iver Bang &; Co. A/S har paastaatt sig frifunnet og tilkjent omkostninger for begge retter.

Äggfors A/S har varslet Klaveness’ Bank A/S i likvidasjon under offentlig administrasjon, men banken har i skrivelse av 12 november 1928 til Høyesteretts justiskontor erklært, at den ikke akter at møte.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. Saken foreligger for Høyesterett i uforandret skikkelse.

Høyesterett kommer til samme resultat som byretten og henviser i det vesentlige til dennes flertalls begrunnelse.

Høyesterett finner det avgjørende, at Äggfors’ krav var transportert til Klaveness’ Bank, der saaledes var fordringshaver ved innstillingen. Naar Äggfors ikke lenger var kreditor, pliktet Äggfors at sende checken tilbake, naar avsenderen forlangte dette, mens checken ennu var underveis. Naar Äggfors uten kompetanse dertil forføier over den tilsendte check, maa avsenderen (Bang &; Co.) kunne kreve dette behandlet som en nullitet og forlange checkens verdi (pengene) tilbake - og det uten bevis for skade.

Byrettens dom vil saaledes bli at stadfeste. Sakens omkostninger for Høyesterett finnes Äggfors A/B at burde tilsvare.

Side:1103

Dommerne Andersen og Næss er kommet til samme resultat som byrettens formann og finner i det vesentlige at kunne henholde sig tiil hans begrunnelse.

Domsslutning:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Äggfors A/B til Iver Bang &; Co. A/S kr. 700.

Av byrettens dom:

Paa kontrakter av 20 mai og 21 juni 1926 mellem saksøkeren Äggfors Aktiebolag som selger, og saksøkte Iver Bang &; Co. A/S som kjøper blev eder avskibet et parti paa 600 tonns vaat tremasse pr. S/S «Urza» og et parti paa 1.527 tonns pr. S/S «Rondane», i begge tilfelle til fransk havn (Calais). Skibningsdokumentene over det førstnevnte parti diskonterte Äggfors for 4/5 av fakturabeløpet sv. kr. 27.753,60 den 1 oktober 1926 i Klaveness Bank A/S, som samme dag sendte dokumentene til firmaet Hansen &;: Cappelen i Paris med anmodning om at faa remittert til sig det nevnte beløp i check 1/Stockholm. Skibningsdokumentene over det sistnevnte parti sendte Äggfors direkte til H. &; C. med anmodning om at faa remittert til sig 4/5 av fakturabeløpet av kr. 76.905,55 i check 1/Stockholm. Fra og med 6 oktober 1926 innstillet Klaveness sine betalinger og samme dags aften innløp til «Grønvold care Klavenessbank Oslo» følgende telegram fra H. &; C.: «Eiter Klavenessbank innstillet betalinger har telegrafert instruksjoner Upplandsbank Stockholm ikke at betale vaar check avsendt igaar 4/5 faktura Urza godhetsfullt returner check». Den i telegrammet omhandlede check innløp et par dage senere med H. &; C.s skrivelse av 5 oktober 1926 til «Äggfors A/B herr bankchef Grønvold, c/o Klaveness’ Bank A/S». Checken var utstedt til «Äggfors Aktiebolag eller ordre». Den 12 oktober 1926 blev checken av Äggfors transportert til Klaveness, som kort efter mottok beløpet fra Upplandsbanken, idet den i telegrammet omtalte instruksjon til denne, om ikke at betale var tilbakekalt. I mellomtiden hadde Bang i konferanser med bankchef Grønvold, navnlig av 7 oktober og 12 oktober før Äggfors transporterte checken til Klaveness, protestert mot at Äggfors disponerte over checken og meddelt, at hvis saa allikevel skjedde, vilde et til checkens paalydende svarende beløp bli tilbakeholdt i opgjøret for det med S/S «Rondane» avskibede parti. Protesten begrunnet Bang med, at han hadde beløp innestaaende i banken til kompensasjon av checkbeløpet. I skrivelse til Klaveness av 9 oktober 1926 har Bang overensstemmende hermed kreditert banken: «sv. kr. 27.753,60 valuta 5 ds.», og i skrivelse til Äggfors av 13 oktober 1926 har Bang i opgjør for 4/5 av fakturabeløpet for «Rondane»partiet tilbakeholdt checkbeløpet sv. kr. 27.753,60. Det er dette beløp nærværende sak gjelder.

Äggfors har paastaatt Bang tilpliktet at betale beløpet. - - -

Saksøkte har paastaatt sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger med tilstrekkelig beløp. Det hevdes, at Äggfors var uberettiget til og handlet rettsstridig ved al forføie over checken og derved hindret Bang i at foreta kompensasjon, og at Äggfors derfor maa finne sig i, at beløpet avholdtes i opgjøret for den senere skibning med «Rondane». - - -

Det skal bemerkes, at bankchef Grønvold paa den heromhandlede tid foruten at være bankchef i Klaveness’ Bank tillike var den som paa Äggfors vegne ordnet med heromhandlede affærer. Det er paa det rene at

Side:1104

Äggfors i en del aar hadde staatt i forretningsforbindelse med Bang, og at der tidligere var forholdt saaledes, at Äggfors sendte skibningsdokumentene gjennem bank i Paris, som inkasserte kjøpesummen mot dokumentene, videre at Bang i skrivelse av 28 mai 1925 anmodet Grønvold om at sende dokumentene direkte til H. &; C. i Paris og trekke paa dette firma for kjøpesummen, og overensstemmende hermed blev senere forholdt. Bang ønsket denne fremgangsmaate for at forebygge den mulighet, at vareforsendelsen ankom før dokumentene, hvilket i tilfelle vilde ha paaført ham betydelige ekstraomkostninger ved varenes oplossning paa kai eller i legtere.

Rettens formann skal bemerke: Det blir i nærværende sak først at avgjøre om Äggfors pliktet at rette sig efter H. &; C.s anmodning om at returnere checken og Bangs protest mot at disponere over den - med andre ord om Äggfors handlet rettsstridig ved tiltross for nevnte anmodning og potest at transportere den til Klaveness.

Dette kan ikke antas. Det maa ha vært alles forutsetning, at der ogsaa ved den efter 28 mai 1925 etablerte fremgangsmaate skulde erlegges kontant betaling mot skibningsdokumentene, og herfor er der ogsaa gitt uttrykk i den skrivelse av 1 oktober 1926, hvormed Klaveness oversendte H. &; C. heromhandlede skibningsdokumenter. Dette fremgaar formentlig ogsaa av den omstendighet, at de her paagjældende, senere avsluttede kontrakter uanfektet av ovenfor nevnte avtale, inneholder, at betalingen skal erlegges «kontant ved dokumentenes ankomst til Paris». At H. &; C. sendte betalingen (checken) til Äggfors istedetfor til Klaveness skyldtes formentlig alene en uopmerksomhet og bør ihvertfall ikke sette H. &; C. eller Bang i nogen gunstigere stilling enn om betalingen var erlagt til rette vedkommende. Under de foreliggende omstendigheter kan det ikke skjønnes, at Äggfors var forpliktet til at etterkomme H. &; C.s anmodning eller Bangs protest Äggfors hadde selv faatt kontant betaling av Klaveness og visste, at Klaveness hadde samme krav like overføl H. &; C. (Bang). Der var ingen grunn for Äggfors til at ta standpunkt til spørsmaalet om Bang hadde nogen konpensasjonsrett like overfor Klaveness med hensyn til heromhandlede beløp. Det var noget som eventuelt fikk gjøres op direkte mellem dem, og der blev forsaavidt intet foregrepet ved, at Äggfors transporterte checken til banken. Har banken ved at heve checkens paalydende handlet i strid med Bangs mulige kompensasjonsrett, maa denne forsaavidt holde sig til banken. I sin skrivelse til banken av 9 oktober 1926 har Bang selv gitt uttrykk for dette formentlig korrekte standpunkt, idet han der gjør op for «Ursa»-partiet og i den forbindelse blandt annet krediterer banken heromhandlede «sv. kr. 27.763,60, valuta 5 ds.». Det synes da selvmotsigende og ialfall ikke korrekt efterpaa at tilbakeholde beløpet i opgjør til Äggfors for «Rondane»-partiet.

Allerede efter det som foran er anført maa Äggfors’ paastand bli at ta tilfølge. Men der skal dog yderligere bemerkes:

Efter hvad foran er antatt var Bang i henhold til de avtalte salgsvilkaar forpliktet til at betale «kontant ved dokumentenes ankomst til Paris». Kjøpesummen forfalt i forhold hertil til betaling senest den 5 oktober 1926 og blev da ogsaa betalt ved H. &; C.s check av s.d. Bangs forsøk paa at hindre checkens transport til Klaveness innebar følgelig et rettsbrudd forsaavidt som han herved tilsiktet at tiltvinge sig en kreditt, som han ikke hadde krav paa. At Äggfors (og Klaveness) av imøtekommenhet er gaatt med paa det omtalte arrangement med at sende dokumentene direkte til

Side:1105

H. &; C., istedetfor som tidligere forholdt at presentere dem gjennem bank i Paris, hvorved en situasjon som den foreliggende overhodet ikke vilde ha kunnet opstaa, bør formentlig ikke sette ham i nogen gunstigere stilling enn om den ordinære fremgangsmaate var blitt befulgt.

Og paa sin kant vilde Äggfors ha handlet rettsstridig like overfor Klaveness om det hadde efterkommet H. &; C.s anmodning og Bangs protest. Det var, saavidt skjønnes, efter Äggfors’ anmodning og paa dets ansvar, at Klaveness lot dokumentene gaa direkte til H. &; C. istedetfor gjennem bank i Paris. Og i forholdet til Klaveness vilde det da ha innebaaret et rettsbrudd - og følgelig kunnet medføre ansvar - om Äggfors hadde laant sin medvirkning til at forholde banken den kontantremisse, som den hadde krav paa og som - vel tilfeldig og ialfall uriktig - var sendt via Äggfors. Forholdet antas i visse henseender analogt med et i høyesterettsdom i Rt-1890-738 og flg. omhandlet tilfelle. Det kan her som der - se navnlig justitiarius Lambrechts votum side 743 - sies, at motfordringen (Bangs) «er opstaatt ved hvad man kan kalle et løftebrudd, en uberettiget fremgangsmaate» fra Bangs side, der har funnet sted nettop for at skaffe denne en bedre stilling i forhold til Klaveness’s likvidasjonsbo enn han uten en saadan fremgangsmaate vilde ha hatt.

Endelig skal bemerkes, at selv om man vilde anta at Äggfors’ forføining over checken i strid med H. &; C.s anmodning og Bangs protest j og for sig var rettstridige kunde dette ikke gi Bang nogen rett til uten videre at tilbakeholde beløpet i det senere opgjør med Äggfors for «Rondane»-partiet. Äggfors’ transport av checken kunde i det høieste begrunne et erstatningskrav fra Bangs side, forsaavidt det maatte antas at han derved er blitt paaført noget tap. Men det er her ikke tilfellet. Den kompensasjonsrett han hevder at ha like overfoor baanken har han full anledning til fremdeles at gjøre gjeldende, og han vil - under forutsetning av at hans krav paa kompensasjon faar medhold - intet tap lide, idet det er paa det rene, at hans innestaaende i banken er tilstrekkelig til krone for krone at utligne beløpet.

Efter det resultat hvortil jeg saaledes kommer blir det unødvendig at ta direkte standpunkt med hensyn til Bangs kompensasjonsrett like overfor Klaveness, idet han uansett hvorledes det hermed maatte forholde sig, har vært uberettiget til at tilbakeholde checkens paalydende i opgjøret for «Rondane»-partiet. Imidlertid finner jeg at burde uttale, at Bang efter min mening ikke hadde nogen legitim modfordring paa Klaveness den 6 oktober l926, da banken gikk under likvidasjon. Den angivelige modfordring søkte han at opnaa ved at tilbakekalle den kontantbetaling han overensstemmende med sine kontraktsvilkaar hadde erlagt den 5 oktober 1926. Og da han herved, som foran paavist,.maa antas at ha handlet rettsstridig, kan han ikke ved denne fremgangsmaate ha erhvervet en rett, som han ellers ikke tilkom.

Rettens flertall (domsmennene) kommer til et annet resultat, nemlig at Bang maa bli at frifinne, og skal herom bemerke: Vi legger, likesom rettens formann, avgjørende vekt paa, at Äggfors disponerte over den av H. &; C. utstedte check i strid med nevnte firmas anmodning om at returnere checken og Bangs protest mot at transportere den til Klaveness. Helt uansett om tilbakekallelsen og protesten innebar et rettsbrudd like overfor Klaveness - et spørsmaal som vi ikke finner grunn til at innlate oss paa - var Äggfors efter vaar mening ubetinget forpliktet til at rette sig efter

Side:1106

H. &; C.s og Bangs instruksjoner i denne henseende. Om H, &; C. og Bang derved paadrog sig noget ansvar likeoverfor Klaveness maatte være Äggfors uvedkommende. Var Äggfors saaledes, som vi mener, uberettiget til at transportere checken videre, maa den umiddelbare følge av at saa allikevel blev gjort være, at Äggfors pliktet at restituere forholdet slik som det taktisk vilde ha vært om den uberettigede transport ikke hadde funnet sted, med andre ord Äggfors maa selv holde til Bangs disposisjon det beløp, som det (Äggfors) ved den uberettigede forføining over checken berøvet ham adgangen til at bruke som modfordring like overfor Klaveness. Spørsmaalet om Bang for denne modfordring har kompensasjonsrett like overfor, Klaveness, er det heller ikke med vaart syn paa saken nødvendig at løse i nærværende sak.

Efter det anførte voterer vi for at saksøkte Bang blir at frifinne. - - - Fr. Lyng. Wilh. Willumsen. Einar Stange.