Rt-1929-563
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1929-06-27 |
| Publisert: | Rt-1929-563 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 183/1 s.a. |
| Parter: | Erik Kjørstad m.fl. som slektsarvinger i E. E. Kjørstads dødsbo (advokat Birger Eriksrud) mot Erik Kværnhusmoen (advokat Aage Storm beskikket). |
| Forfatter: | Lie, Alten, Bugge, Motzfeldt, Bade, Andersen, Backer |
| Lovhenvisninger: |
Ved dom avsagt 1 desember 1923 av den edsvorne fullmektig hos sorenskriveren i Valdres blev kjent for rett: «Erik J. Fauske bør for saksøkeren Erik Kværnhusmoens tiltale i denne sak fri at være. Innstevnte E. E. Kjørstads bo kjennes overfor saksøkeren Erik Kværnhusmoen eneberettiget til de ved det under 17 september 1918 avhjemlede ekspropriasjonsskjønn tilkjente erstatninger for takst nr. 7, 10, 12 b og 13 b. Forsaavidt angaar den av innstevnte E. E. Kjørstads bo mot Erik J. Fauske nedlagte paastand, avvises saken. Saksøkeren betaler til innstevnte E. E. Kjørstads bo sakens omkostninger med kr. 50.»
Erik Kværnhusmoen paaanket dommen til Oslo overrett, ved hvis dom av 27 september 1926 blev kjent for rett: «1. Saavel innstevnte nr. 1, E. E. Kjørstads dødsbo, som innstevnte nr. 2, Erik Fauske, kjennes uberettiget til nogen del av den erstatning, som ved det under 17 september 1918 avhjemlede ekspropriasjonsskjønn tilkjentes for de vannfall, som ligger nedenfor nogen del av det udelte Kværnhusmoen, saaledes som Erik Fauske eiet denne eiendom, altsaa for takst nr. 7, 10, 11 b, 12 b og 13 b. 2. E. E. Kjørstads dødsbo tilpliktes innen 3 - tre - maaneder efter nærværende doms forkynnelse under en daglig løpende mulkt av 10 - ti - kroner til Etnedal herredskasse for hver dag han sitter dommen overhørig at besørge den i saken omhandlede festeseddel, datert 23 april, tinglest 7 mai 1898, avlest som heftelse paa eiendommen. 3. Appellanten Erik Kværnhusmoen kjennes overfor de innstevnte E. E. Kjørstads dødsbo og Erik Fauske berettiget til de for takst nr. 7, 10, 11 b, 12 b og 13 b fastsatte erstatningsbeløp. Sakens omkostninger opheves for alle parter saavel for underretten som for overretten.»
Erik Kjørstad, fru Borghild Hustad, fru Gudrun Hiorth, Torodd Hustad ved verge sorenskriver Reinholdt, M. Hustads dødsbo og O. T. Svennes som slektsarvinger i E. E. Kjørstads dødsbo har paaanket overrettens dom til Høiesterett, hvor de har nedlagt
Side:564
saadan paastand: «At E. E. Kjørstads dødsbo i forhold til innstevnt kjennes berettiget til de under ekspropriasjonsskjønnet den 17 september 1918 tilkjente erstatningsbeløp for takst nr. 7, 10, 12 og 13 b, tilsammen kr. 20.200, og hos innstevnte tilkjennes saksomkostninger for overretten og Høiesterett.»
Erik Fauske har ikke paaanket dommen.
For innstevnte Erik Kværnhusmoen, som har faatt Justisdepartementets bevilling til fri sakførsel med fritagelse for rettsgebyrer, er der av hans opnevnte sakfører nedlagt saadan paastand «1. At overrettsdommen stadfestes. 2. At appellantene - en for alle og alle for en - tilpliktes at betale det offentlige sakens omkostninger for Høiesterett. 3. At det mig som beskikket sakfører for Kværnhusmoen tilkommende salær av det offentlige fastsettes av retten.»
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til de underordnede retters domsgrunner. Erik Kværnhusmoen har for Høiesterett ogsaa gjort gjeldende den av overrettens tredjevoterende antydede forstaaelse av festesedlen. Riktigheten av denne forstaaelse er bestridt fra den annen side.
Høiesterett kommer til samme resultat som overretten og tiltreder i det vesentlige dens begrunnelse. Man finner ingen grunn til at gaa inn paa spørsmaalet om forstaaelsen av festesedlen i det foran nevnte punkt.
Saksomkostninger for Høiesterett finnes slektsarvingene i E. E. Kjørstads dødsbo at burde tilsvare det offentlige. Den opnevnte sakfører har utført sitt hverv forsvarlig.
Dom:
Overrettens dom stadfestes saavidt paaanket er. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Erik Kjørstad, fru Borghild Hustad, fru Gudrun Hiorth, Torodd Hustad, M. Hustads dødsbo og O. T. Svennes som slektsarvinger i E. E. Kjørstads dødsbo en for alle og alle for en kr. 400 til det offentlige. Høiesterettsadvokat Aage Storms salær som opnevnt sakfører for Erik Kværnhusmoen fastsettes til kr. 400.
Av overrettens dom:
- - - Førstvoterende: I anledning av de av innstevnte nr. 1 reiste spørsmaal om sakens avvisning skal jeg bemerke, at manglende legitimasjon i dette tilfelle formentlig maatte lede til frifinnelse, ikke til avvisning. Da innstevnte nr. 1 imidlertid ikke har benektet appellantens anførsel om at han tross salget av eiendommen til datteren hadde forbeholdt sig retten til erstatningsbeløpet, gaar jeg ut fra at han fremdeles har legitimasjon som saksøker.
Jeg kommer til et annet resultat enn underretten og skal i den anledning anføre:
Naar underretten delvis har grunnet sitt resultat paa, at E. E. Kjørstad foruten fri skur og fri høvling skulde betale en omforenet avgift, saa medfører dette ikke riktighet, hvad ogsaa partene for overretten er enige om. I festeseddelen heter det, at eieren har rett til fri skur og fri høvling av de materialer, som behøves til eiendommens bebyggelse fra den tid E. E.
Side:565
Kjørstad faar slike innretninger i elven istand. Nogen bestemt tidsfrist for istandbringelsen av innretningene er altsaa ikke satt, men det synes at være klart, og det maa ogsaa ha vært forutsetningen fra begge sider, at innretningen skulde istandbringes innen en rimelig tid. For alle tider kunde ikke leieren dra fordel av fossefallene uten at istandbringe sag og høvel, som eieren kunde benytte. Det er selvfølgelig ikke mulig bestemt at fastslaa tidspunktet da leierens plikt forfalt til opfyllelse, men naar der som her fra hans side intet er foretatt i over 20 aar, saa maa fristen i ethvert fall være overskredet.
Jeg skal i denne forbindelse peke paa, at det var materialer til eiendommens bebyggelse, herunder naturlig ogsaa til vedlikehold av bebyggelsen, som skulde skjæres og høvles fritt og at saadanne materialer vilde være paakrevet før der var gaatt 20 aar synes noksaa givet.
Heller ikke under denne sak har leieren, innstevnte nr. 1, fremsatt noget tilbud om istandbringelse av saadanne innretninger som nevnt i festeseddelen eller foreslaatt nogen annen ordning, men i et innlegg for underretten kun bevist til, at kommunen formentlig vil yde fri skur og fri høvling naar vasdraget blir utbygget.
Jeg finner ikke med underretten at burde legge nogen særlig vekt paa, at eieren ikke tidligere har besværet sig over at innretningene ikke er istandbragt, men antar at eieren efter omstendighetene ikke lenger er forpliktet til at vedstaa kontrakten om feste av fossefallene, saaledes at denne er at anse som bortfalt, og jeg henviser forøvrig til Rt-1924-182, hvor et nogenlunde analogt tilfelle, likeledes mot innstevnte E. E. Kjørstads dødsbo, er avgjort derhen, at rettigheten ansaaes bortfalt. Kontrakten om leie av fossefallene var her betinget av fri stamping til gaardens behov «fra den tid saadan innretning kom istand», altsaa temmelig nøiaktig samme uttrykk som i den i nærværende sak omhandlede festeseddel. Der var hengaatt en tid av ca. 40 aar uten at der var gjort noget for at istandbringe stampeinnretningen, og uaktet der ikke var gjort noget paakrav fra eierens side, blev kontrakten ansett uforbindende for ham. - - -
Erling Nilsen.
I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
O. A. Mjøen.
Likesaa. Det kan forøvrig efter min mening være et spørsmaal om ikke ordlyden av festeseddelen likefrem gjør festet betinget av, at de fornødne saginnretninger m.v. først tilveiebringes, saaledes altsaa at ordene «fra den tid E. E. Kjørstad faar slike innretninger i elven istand» er at henføre til selve bortfestningen. Denne vil ialfall kunne sies endnu ikke at være traatt i kraft eller overhode ikke nogensinde at ha vært effektiv, en opfatning av forholdet som dog appellanten selv ikke kan sees likefrem at ha gjort gjeldende.
J. Soldan.
Av underrettens dom:
Den 23 april 1898 har Erik J. Fauske som eier av Kværnhusmoen (Kværnemoen) under Solbrækken gnr 35 bnr 7 i Etnedal bortfestet til E. E. Kjørstad uopsigelig til fri raadighet og disposisjon de fossefall og den vannkraft, som finnes paa denne eiendom med undtagelse av den foss, som er like ved siden av den forrige bro ved Kværnehusmoen - «mot omforenet avgift, fri skur og fri høvling av de materialer som behøves til eiendommens bebyggelse, fra den tid E. E. Kjørstad faar slike innretninger
Side:566
i elven istand». Efter hvad der uimotsagt er oplyst under saken, har Erik J. Fauske straks efter solgt eiendommen til Erik Kværnhusmoen. Der 19 november 1901 avholdtes skylddeling over denne eiendom, og den avhjemledes og tinglestes den 22 mars 1901, hvorved der utskiltes bl.a. en parcell Kværnemoen skog, som fikk bnr 11. Ved skjøtet datert 24 mai 1901, tinglest 8 juni 1901, er denne parcell solgt til Østen Larsen Sedahl og Andreas Mikkelsen Bardalen. Den 17 september 1918 avhjemledes en rekke ekspropriasjonstakster over Hesteskindfossen. Der blev nu tvistet mellem Erik Kværnhusmoen, den nu avdøde E. E. Kjørstads bo, Østen Sedahl og Andreas Bardalen om hvem der var berettiget til at kreve ekspropriasjonssummene. Disse innsattes foreløbig paa kontrabøker som er deponert hos lensmannen i Etnedal. - - -
Saksøkeren hevder at E. E. Kjørstad og senere hans bo intet har gjort for at opfylle kontrakten. Naar E. E. Kjørstad skal yde fri skur og fri høvling fra den tid han faar slike innretninger i elven istand, maa meningen være at E. E. Kjørstad skulde sørge for at disse innretninger kom istand innen rimelig tid. Da dette ikke er gjort maa saksøkeren kunne betrakte kontrakten som bortfalt. Ekspropriasjonssummene maa da tilfalle saksøkeren som eier av Kværnhusmoen, idet det ikke kan ha vært meningen at Erik Fauske. som hadde solgt eiendommen straks efter festeseddelens oprettelse, skulde ha de rettigheter som var tilsagt i kontrakten.
Retten skal bemerke: Dette søksmaal er anlagt mere enn 20 aar efterat festeseddelen blev oprettet. Der er intet oplyst om at saksøkeren tidligere har følt sig brøstholden ved kontrakten eller tidligere har reklamert i anledning av at de nevnte innretninger ikke er kommet istand. Det finnes da rimelig at han maa oplyse om grunnen til at dette ikke er skjedd. Dette har han ikke gjort. Innstevnte E. E. Kjørstad skulde yde fri skuring og fri høvling foruten en omforenet avgift. Om hvorledes denne skulde erlegges, likesom om hvor stor den skulde være, har saksøkeren intet oplyst. Retten maa da gaa ut fra at denne avgift skulde utgjøre den vesentligste del av innstevntes forpliktelse ifølge kontrakten, og at den fri skur og fri høvling bare var et mindre vesentlig ledd i denne.
Saksøkeren kan derfor ikke høres med sin paastand om at kontrakten skal ansees som bortfalt. - - -