Rt-1929-732
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1929-09-28 |
| Publisert: | Rt-1929-732 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 24/2 B s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Aasgaard, aktor mot Halvor Halvorsen Vold (forsvarer: advokat P. A. Holm). |
| Forfatter: | Schjelderup, Paulsen, Bade, Boye, Reinholdt, Lyng, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §63, Alkoholloven (1927) §47, §62, Straffeloven (1902), §12, §1, §61, §62, §63 |
Dommer Schjelderup: Om sakens nærmere omstendigheter og domfeltes personalia henviser jeg til Bamle herredsretts dom av 20 juni 1929, hvorved blev kjent for rett: «Tiltalte Halvor Halvorsen Vold dømmes for forseelse mot rusdrikkloven av 5 april 1927 §47, jfr. §1, §12.2, 46 og §61 og straffelovens §62 til fengsel i 6 maaneder med fradrag av 120 dager for utholdt varetektsfengsel. I medhold av rusdrikklovens §62 bemyndiges paatalemyndigheten til at hensette tiltalte i tvangsarbeidshus inntil 18 maaneder. I medhold av rusdrikklovens §63b inndras tiltaltes motorskjøite «Ternen» T. K. 18.B.1.» - - -
Side:733
Mot denne dom har domfelte erklært anke, idet han finner at straffutmaalingen er for streng, at bemyndigelsen til at innsette ham i tvangsarbeidshus ikke burde vært gitt og skjøiten ikke inndradd .
Om straffutmaalingen har jeg vært i adskillig tvil, men er blitt staaende ved at votere for, at anken tas tilfølge. Naar jeg finner at straffen bør nedsettes er det fordi herredsretten ikke kan sees at ha vært opmerksom paa, at gjentagelsesstraff efter straffelovens 63 ikke er anvendelig naar den tidligere idømte straff har vært utsonet ved varetektsfengsel,idet straffen i saa fall ikke er «fullbyrdet» i lovens forstand, jfr. dom i Rt-1915-27. I det foreliggende tilfelle har domfelte helt utsonet den ham under 3 februar 1929 idømte straff med varetektsfengsel fra 15 februar til 18 august. Jeg voterer efter dette for, at den domfelte av Bamle herredsrett idømte fengselsstraff nedsettes til fengsel i 5 maaneder, hvilken straff ansees utsonet ved det utholdte varetektsfengsel.
Ogsaa hvad angaar anken over den bemyndigelse som er gitt paatalemyndigheten til at innsette domfelte i tvangsarbeidshus finner jeg saken meget tvilsom. Det avgjørende maa, saavidt jeg forstaar, være, om domfelte maa ansees som en profesjonell smugler, jfr. Høiesteretts dom av 11 mai 1929 i straffesak mot Karl August Dahl. I motsetning til hvad forholdet var i sistnevnte sak har imidlertid domfelte i det foreliggende tilfelle gjennem bevisoptagelse 24 august d.a. saa nogenlunde kunnet redegjøre for, hvorledes han utenom smuglingen, blandt annet ved fiske, har kunnet skaffe sig midler til sitt livsophold. Jeg finner allikevel ikke at kunne komme forbi, at den omhandlede bemyndigelse efter rusdrikklovens §62 kan gis, selvom vedkommende bare delvis «maa antas at skaffe sig midlene til sin livsførsel ved de i loven omhandlede overtredelser». Og da jeg her efter herredsrettens domsgrunner maa gaa ut fra, at domfeltes smugling har vært drevet paa en maalbevisst maate, er jeg blitt staaende ved at votere for ankens forkastelse paa dette punkt.
Under hensyn til hvad der under den nettop nevnte bevisoptagelse av 24 august d.a. er oplyst om domfeltes benyttelse av skjøiten ogsaa til fiske finner jeg derimot under omstendighetene at kunne votere for at inndragningen ikke blir at opretholde.
Da jeg har grunn til at tro at min mening ikke helt ut deles av rettens flertall, finner jeg for tiden ikke grunn til at forme konklusion.
Dommer Paulsen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Bade: I øvrig i det vesentlige enig med førstvoterende er jeg kommet til et annet resultat enn han angaaende spørsmaalet om adgang til at sette domfelte i tvangsarbeidsanstalt, idet jeg finner at domfeltes anke ogsa forsaavidt bør tas tilfølge.
Efter domfeltes forklaring har han inntil vaaren 1924 hatt fast arbeide for Norsk Hydro i Eidstrand, men maatte slutte der paa grunn av innskrenkning i driften. Senere har han slaatt sig paa fiske og delvis ogsaa paa istrafikk. Det fremgaar efter min mening
Side:734
av de oplysninger som er innhentet angaaende den domfeltes livsforhold ved den av førstvoterende nevnte bevisoptagelse, at domfelte i de senere aar virkelig har søkt at skaffe sig næring paa den av ham nevnte maate, specielt da ved fiske, og det anføres om ham av et vidne, at han har drevet fiske like saa meget som andre fiskere. I det hele faar jeg det inntrykk av oplysningene, at der ikke synes at mangle ham noget paa arbeidsiver. Han hører efter det foreliggende ikke til de personer, som i og for sig er egnet til tvangsarbeide. Han er en mann i sine beste aar og har hustru og 4 barn i alderen 3 maaneder til 10 aar at forsørge. Jeg kan heller ikke karakterisere ham som nogen profesjonell smugler. Jeg finner efter hvad jeg har anført, at der ikke skulde være tilstrekkelig føie til nu at gi paatalemyndigheten adgang til at sette ham i tvangsarbeidshus.
Dom:
Halvor Halvorsen Volds straff for de i den paaankede herredsretts dom omhandlede forseelser fastsettes til fengsel i 5 maaneder, som ansees helt avsonet ved utholdt varetektsfengsel. De i dommen inntatte bestemmelser om, at paatalemyndigheten i medhold av rusdrikklovens §62 bemyndiges til at hensette tiltalte i tvangsarbeidshus inntil 18 maaneder samt at tiltaltes motorskjøite «Ternen» TK.18.B1. inndras i henhold til rusdrikklovens §63. B bortfaller. (Vanlig salær til forsvareren høiesterettsadvokat P. A. Holm.)
Dommer Boye: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer sorenskriver Reinholdt: Som hr. dommer Bade.
Ekstraordinær dommer byrettsdommer Lyng og dommer Backer: Likesaa.
Av herredsrettens dom:
- - - Ved beslutning av statspolitiet i Vestfold er han nu satt under tiltale for forseelse mot rusdrikklovens §47 for 3 ganger sommeren og høsten 1928 i sin motorskjøite «Ternen» at ha søkt ut til Bremers spritlastede fartøi og derfra med skjøiten smuglet inn til Langesundsfjorden hver gang fra ca. 200 til ca. 350 liter sprit. - - -
Tiltalte finnes skyldig overensstemmende med tiltalebeslutningen.
Ved straffeutmaalingen er i skjerpende retning tatt hensyn til tiltaltes tidligere straffe, hvorav den siste - 80 dagers fengsel - er utsonet den 3 februar 1928, og videre til at det her gjelder 3 forskjellige lovovertredelser, som hver for sig betinger fengselsstraff.
I formildende retning er intet særskilt at bemerke. Retten finner det godtgjort at tiltalte delvis har skaffet sig midlene til sin livsførsel ved innførsel og salg av rusdrikk, hvorfor den finner at politiets paastand om bemyndigelse til at hensette tiltalte i tvangsarbeidshus bør tas til følge.
Videre finner retten at det av tiltalte ved den ulovlige innførsel av brennevin benyttede fartøi «Ternen» T. K. 18 B 1 bør inndras, da hovedhensikten har vært dets benyttelse til den ulovlige innførsel. Skjøitens verdi blev av tiltalte opgitt til kr. 1.000. - - -