Rt-1929-811

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1929-10-16
Publisert:	Rt-1929-811
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 27/2 B s.a.
Parter:	Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Herman Becker, Moss (forsvarer: advokat J. M. Lund).
Forfatter:	Bonnevie, Hanssen, Schjelderup, Bugge, Lyng, Gabrielsen, Dahl
Lovhenvisninger:	Konkurranseloven (1922) §3, §6, Straffeloven (1902) §63, §2

Dommer Bonnevie: Til prøvelse i Høiesterett foreligger anke fra Herman Becker over Moss byretts dom avsagt den 10 mai 1929, hvorved han for forseelse mot lov av 7 juli 1922 §7 jfr. §3, 1 og 2 og straffelovens §63 blev idømt en bot stor kr. 250, subsidiært fengsel i 15 dager.

Anken gjelder lovanvendelsen og straffeutmaalingen.

Angaaende saksforholdet henviser jeg til byrettens domsgrunner og det deri inntatte forelegg.

Med hensyn til foreleggets første post, annonsen av 22 august 1928 med overskrift «Stor realisation» gjør domfelte i ankeerklæringen gjeldende, at han ved forbudet i lovens §6 var avskaaret fra i annonsen at gi oplysning om den virkelige grunn til denne realisasjon. Det gjøres fra forsvarets side gjeldende, at det her nettop dreier sig om salg av varer som hadde tilhørt et akkordforhandlingsbo, men som da akkorden nogen dager forut var stadfestet ikke lenger tilhørte akkordforhandlingsboet, men derimot skyldneren selv, H. Becker A/S. Domfelte hevder, at han under disse omstendigheter ikke uten å komme i konflikt med lovens §6 kunde annonsere, at det dreiet sig om en akkordrealisasjon.

Jeg har for mitt vedkommende funnet dette spørsmaal adskillig tvilsomt. Handelsdepartementet sees i en skrivelse av 7 august 1925, som er referert i ekspedisjonschef Thorsens kommentarutgave til loven side 62, at gaa ut fra at forbudet i §6 i et tilfelle som det i saken foreliggende hindrer bekjentgjørelse av salget som «akkordrealisasjon». Departementets forstaaelse av §6 faller altsaa sammen med den som domfeltes anke her bygger paa. Jeg er derimot for mitt vedkommende blitt staaende ved, at §6 ikke kan antas at ha den slags tilfelle for øie, men at den derimot tar sikte paa de videresalg, som foretas av personer, som selv har kjøpt varene av et akkordforhandlings eller konkursbo. Saavidt jeg forstaar de i dette punkt meget knappe domsgrunner, er det ogsaa

Side:812

denne forstaaelse, som retten her bygger paa, og jeg kan altsaa ikke gi domfelte medhold i at byretten i dette punkt har anvendt loven uriktig.

Derimot mener jeg at domsgrunnene burde ha behandlet spørsmaalet om hvorvidt domfelte har befunnet sig i rettsvillfarelse og om denne rettsvillfarelse i tilfelle bør ansees som undskyldelig. Domsgrunnene er baade uklare og ufullstendige i denne henseende. Det heter i dommen: «Siktede har selv anført, at han ikke har vært opmerksom paa, at grunnen skulde - foruten at meldes til politiet - ogsaa opgis i annonsene. Hermed kan han imidlertid ikke høres, og naar det under procedyren har vært anført at siktede, hvis selskaps akkord blev stadfestet den 17 august 1928 efter lovens §3,1 jfr. §6 i det hele ikke hadde anledning til og heller ikke plikt til at opgi grunne, saa kan denne forstaaelse av lovbudene ikke godtas.» Det er ikke hermed tilstrekkelig tydelig angitt, hvorfor retten ikke finner at kunne «høre» siktede i dette punkt. Grunnen kan efter uttrykksmaaten i dommen være den, at retten ikke tror paa sannheten av anførselen, saaledes at retten i virkeligheten bygger paa, at siktede kjente til forbudet i §3. Men grunnen kan ogsaa være den, at retten visstnok gaar ut fra at siktedes anførsel i sig selv er sann, men at retten finner at siktedes ubekjentskap med loven eller om dens rette forstaaelse, med andre ord hans rettsvillfarelse, ikke kan ansees som undskyldelig og derfor ikke bør lede til straffrihet: Jeg finner paa grunn av den her paapekte uklarhet og ufullstendighet i domsgrunnene at maatte votere for, at dommen for denne posts vedkommende maa opheves.

Hvad foreleggets post 2 og 3 angaar gjør domfelte i ankeerklæringen gjeldende, at disse annonser i det hele tatt ikke rammes av lovens §3, fordi det ikke er sagt i annonsene at salget skal foregaa «i løpet av kort tid» og at annonsene kun er almindelige annonser, hvorfor der ingen plikt har vært til at opgi grunnen for utsalget hverken til politiet eller i annonsene.

Jeg finner, at anken forsaavidt ikke kan gis medhold. Spørsmaalet om hvorvidt annonsene efter sitt innhold og utstyr er av den beskaffenhet, at de maa opfattes som bekjentgjørelse om realisasjonssalg i løpet av kort tid maa formentlig være et under bevisbedømmelsen henhørende faktisk spørsmaal, og da byretten i dette tilfelle, som det vil sees av domsgrunnene, har fastslaatt som sitt resultat forsaavidt at annonsene gaar ut paa bekjentgjørelse av realisasjonssalg i løpet av kort tid, kan domfelte ikke gjennem anke faa rokket ved denne avgjørelse. Det rette rettsmiddel vilde forsaavidt her formentlig være begjæring om fornyet behandling ved lagmannsrett.

Domfelte gjør for disse to foreleggsposters vedkommende videre gjeldende, at da den sanne grunn til de her omhandlede utsalg var den, at han ved billig leilighetskjøp fra to konkursboer var kommet i besiddelse av disse to varepartier, var han ved forbudet i lovens §6 forhindret fra at angi grunnen til utsalget riktigere. enn skjedd. Jeg er med hensyn til denne del av anken kommet til det resultat, at domfelte maa gis medhold.

Side:813

Jeg kan ikke være enig med byretten, naar det i domsgrunnene anføres, at «annonsene selv viser derhos, at den eller de grunner, som har gitt anledning til utsalget ikke er opgitt». Jeg henviser til, at begge de her omhandlede annonser an gir, at det som skal selges er et leilighetsparti. Meningen med dette ord anvendt som her kan saavidt skjønnes fornuftigvis ikke være nogen annen enn den, at det som skal selges er et parti varer, som selgeren har erhvervet ved et leilighetskjøp. Jeg finner ingen betenkelighet ved uten videre at gaa ut fra, at byretten ogsaa har opfattet ordets mening paa denne maate. Hvis det i saa henseende kunde være anledning til tvil om byrettens opfatning, vilde ogsaa for disse foreleggets poster det spørsmaal melde sig, om ikke dommen maatte opheves paa grunn av ufullstendige domsgrunner. Hvis det kunde være tvil om, hvorledes ordet «leilighetsparti» vilde bli optattet av publikum, da maatte byretten ved sin bevisbedømmelse ha løst denne tvil og ha fastslaatt, hvilken mening det laa i dette ord. Naar byretten ikke sier noget herom, gaar jeg saaledes ut fra, at byretten har lagt den efter min mening eneste fornuftige mening i uttrykket, nemlig den av mig allerede nevnte, at det dreier sig om varer erhvervet av selgeren ved leilighetskjøp. Men naar ordet har denne mening, da kan jeg ikke skjønne rettere enn, at ordet i virkeligheten nettop gir en saadan oplysning som lovens §3 krever om grunnen til utsalget, nemlig den grunn, at partiet er erhvervet ved et leilighetskjøp. Hvis det forholder sig som av domfelte anført, men som domsgrunnene ikke uttaler sig om, at han hadde kjøpt partiet av to forskjellige konkursboer, og at dette var hans eneste virkelige grunn til realisasjonssalgene, da skjønner jeg i det hele tatt ikke, hvorledes han godt kunde ha gitt nogen nærmere oplysning enn den som ligger i ordet leilighetsparti uten at komme i direkte konflikt med forbudet i lovens §6. Men jeg mener, at selv om det dreier sig om annen slags leilighetskjøp enn kjøp fra konkursbo eller akkordforhandlingsbo, saaledes at §6 ikke hindret en mere fullstendig angivelse av sammenhengen med partiets erhvervelse, maatte man dog anse det tilstrekkelig til opfyllelse av det i §3 stillede krav, at annonsen - som her - betegnet partiet som leilighetsparti. Jeg vil da stemme for, at domfeltes anke for disse foreleggsposters vedkommende tas tilfølge, saaledes at dommen ogsaa for denne dels vedkommende opheves.

Forsaavidt domfelte endelig er fellt for at ha undlatt forhaandsmelding til politiet av de to siste salg berøres denne del av dommen ikke av den av mig nevnte ophevelsesgrunn, og dommen vilde forsaavidt kunne oprettholdes. Der kunde formentlig være adgang for Høiesterett til i et tilfelle som dette at oprettholde fellelsen for undlatt melding til politiet under fastsettelse av ny straff særskilt utmaalt for dette forhold, saaledes som der f.eks. blev forholdt i den i Rt-1927-513 omhandlede straffesak. Jeg antar imidlertid, at i nærværende tilfelle de beste grunner taler for at byrettens dom og den til grunn for samme liggende hovedforhandling i sin helhet opheves. Jeg stemmer i henhold til det anførte for saadan

Side:814

Kjennelse:

Byrettens dom og den til grunn for dommen liggende hovedforhandling opheves, 1) fordi det ikke av domsgrunnene fremgaar, at retten har tatt standpunkt til spørsmaalet om domfeltes undlatelse av i annonsen av 22 august 1928 at opgi de grunner, som har gitt anledning til utsalget, skyldes undskyldelig rettsviltfarelse, 2) fordi retten har antatt, at der i annonsene av 15 oktober og 26 november 1928 ikke er opgitt de grunner, som har gitt anledning til utsalget, uaktet begge annonser an gir at utsalget gjelder leilighetspartier. (Vanlig salær til forsvareren.)

Dommer Hanssen: Jeg er i likhet med førstvoterende kommet til det resultat, at den paaankede dom bør opheves og kan ogsaa i det vesentligste tiltrede hans begrunnelse undtagen forsaavidt angaar grunnlaget for ophevelsen av domfellelsen efter foreleggets 2 og 3 post. Jeg mener nemlig at dommen forsaavidt bør opheves ikke paa grunn av uriktig lovanvendelse, men paa grunn av utilstrekkelige domsgrunner. Som av førstvoterende nevnt, uttaler meddomsretten, at annonsene selv viser, at den eller de grunner som har gitt anledning til utsalget ikke er opgitt. Derimot inneholder dommen ingen oplysning om, hvilke grunner det er, som efter meddomsrettens mening har gitt anledning til utsalget. Det forekommer mig da umulig paa grunnlag av domsgrunnene at avgjøre om meddomsretten har bygget paa en uriktig lovforstaaelse eller ikke. Det er visstnok i anken angitt, at domfelte hadde kjøpt de to partier det her gjelder av to konkursboer, men det fremgaar ikke av domsgrunnene, at meddomsretten har funnet, at dette var foranledningen til utsalget. At det skulde være tilstrekkelig angivelse av grunnen at sette uttrykket leilighetsparti i annonsene, naar det gjelder varer som er erhvervet ved leilighetskjøp uten hensyen til hvad der iøvrig er grunnen til utsalget, finner jeg det betenkelig at uttale.

Dommer Schjelderup: Jeg er i det vesentlige enig med førstvoterende paa samme maate som hr. dommer Hanssen, dog saa at jeg tiltross for de i byrettens domsgrunner paaberopte uttalelser i proposisjonen forstaar bestemmelsen i §3 1 ste ledd med dens henvisning til §6 saaledes, at dersom den virkelige grunn til at en kjøpmann kan foreta et realisasjonssalg er den, at han har kjøpt en varebeholdning billig av et bo, behøver han ikke at opgi nogen grunn i sine annonser om dette salg. Heller ikke tror jeg det kan være meningen, at han i saa fall skal angi grunnen med et annet og mere nøitralt uttrykk saasom «leilighetsvarer» eller lignende.

Dommer Bugge: Som hr. dommer Hanssen.

Ekstraordinær dommer, byrettsjustitiarius Lyng: Enig med førstvoterende.

Ekstraordinær dommer, sorenskriver Gabrielsen: Likesaa.

Dommer Dahl: Likesaa. Med hensyn til foreleggets post 1 vil jeg dog bemerke, at jeg for mitt vedkommende ikke finner det nødvendig at ta standpunkt til riktigheten av den i Handelsdepartementets skrivelse av 7 august 1925 uttalte lovforstaaelse. Jeg mener nemlig, at selv om man legger departementets fortolkning til grunn,

Side:815

vil den omstendighet, at varene hadde tilhørt domfeltes tidligere akkordforhandlingsbo ikke frita ham for i annonser om realisasjonssalg i løpet av kort tid at opgi grunnen til utsalget overensstemmende med §3 i loven av 7 juli 1922. Saaledes som jeg forstaar lovens §6 forbyr denne alene, at det i saadanne annonser oplyses, at varene har tilhørt boet. Men dette er ikke til hinder for, at det angis en annen grunn for realisasjonen - naar det kun iakttas, at denne ikke kommer i strid med lovens §2 - f.eks. at utsalget gjelder et leilighetsparti uten nærmere angivelse av dettes oprinnelse.

Av byrettens dom:

- - - ad foreleggets post 1. Det fremgaar av annonsen av 22 august 19281) og finnes saaledes godtgjort at siktede i denne annonse om «Stor realisation» ikke har opgitt den eller de grunner, der har gitt anledning til utsalget. Siktede har selv anført at han ikke har vært opmerksom paa, at grunnene skulde - foruten at meldes til politiet - ogsaa opgis i annonsene. Hermed kan han imidlertid ikke høres, og naar det under procedyren har vært anført at siktede, hvis selskaps akkord blev stadfestet den 17 august 1928 efter lovens §3,1 jfr. §6 i det hele ikke hadde anledning til og heller ikke plikt til at opgi grunner, saa kan denne forstaaelse av lovbudene ikke godtas. Kfr her lovmotivene - Ot. prp. nr. 36/1922 - side 7. For sitt forhold ved ikke i annonsen at opgi grunn for utsalget vil derfor siktede bli at felle efter forelegget.

1) «Stor realisasjon av hele vor varebeholdning begynner imorgen og fortsetter i nogen dager. Trikotage - - - m. m. vekkselges til ekstra billige priser.»

ad foreleggets poster 2 og 3. Av de fremlagte avisutklipp fremgaar at annonsene2) har innhold og angivende som i forelegget anført. Det er ogsaa paa det rene at nogen melding paa forhaand til politiet ikke har funnet sted. Annonsene selv viser derhos, at den eller de grunner, som har gitt anledning til utsalget ikke er opgitt. Disse annonser - og da spesielt den første av 15 oktober 1928 - finnes videre begge, naar de leses i sin helhet, at fremtrede som og at maatte leses som annonser om at nu vil der med hensyn til de annonserte varer i løpet av kort tid og gjennem realisasjons eller dermed likestillede salg foregaa utsalg av disse varer til forbrukere. Dette finnes ogsaa siktede at maatte ha forstaatt og idet han videre ikke finnes at kunne høres med den undskyldning at det er to leilighetspartier, der ligger utenfor hans vanlige branche, det her gjelder, og at han har betraktet og tatt disse to annonser som almindelige annonser, vil han derfor ogsaa for disse annonsers vedkommende maatte bli at felle overensstemmende med siktelsen efter nevnte lovs §3 dens 1ste og 2net ledd. - - -

2) «Leilighetsparti manufakturvarer hos Becker. Et leilighetsparti manufakturvarer bestaaende av forskjellige slags, saasom - - -. Vi hverken fører eller kommer til at føre disse artikler, og selger derfor uten hensyn til dagens priser.»