Rt-1929-897
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1929-10-29 |
| Publisert: | Rt-1929-897 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 29/2 B s.a. |
| Parter: | Johan Jacobsens konkursbo og overrettssakfører Hakon Benneche (advokat Boysen) mot Joh. Jacobsen A/S (Joh. Jacobsen personlig). |
| Forfatter: | Bugge, Paulsen, Hanssen, Andersen, Bonnevie, Solem, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §25, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) |
Dommer Bugge: Ved Stavanger byretts dom av 7 januar 1927 blev i en erstatningssak vedkommende et parti pølser kjent for rett: «De innstevnte nr. 1 overrettssakfører Hakon Benneche og nr. 4 Joh. Jacobsens konkursbo bør en for begge og begge for en til citantskapet Joh. Jacobsen A/S betale erstatning efter. skjønn av uvillige menn, optatt paa disse innstevntes bekostning for det tap citantskapet har lidt derved at disse innstevnte den 10 november 1924 ulovlig tilbakeholdt det under saken omhandlede parti spekepølser, citantskapet tilhørende, hvilket paa grunn av manglende fagmessig tilsyn og behandling bedervedes, saaledes at partiet den 9 januar 1925 blev konfiskert som utjenlig til menneskeføde og blev nedgravd, - med 4 procent aarlig rente av skjønnsbeløpet fra 26 mars 1925 til betaling skjer, med fradrag av kr. 1.182,38 med 4 procent aarlig rente av kr. 800 fra 29 august 1924 og av kr. 353,18 fra 29 november 1924 til betaling skjer. Skjønnsbeløpet maa ikke settes høiere enn kr. 9.000. I saksomkostninger bør de innstevnte til citantskapet betale kr. 300. De innstevnte nr. 2 advokat Wyller og nr. 3 advokat Kr. Berg bør for citantskapets tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger mellem disse innstevnte og citantskapet opheves».
Ved skjønn avsagt 14 januar 1927 blev erstatningen ifølge dommen fastsatt til 6.250 kr. og skjønnsomkostningene til 125 kr.
Ved Stavanger byretts dom av 20 april 1927 blev i den annen erstatningssak vedkommende en del maskiner kjent for rett: «Innstevnte nr. 1 Joh. Jacobsens konkursbo og innstevnte nr. 2 overrettssakfører Hakon Benneche bør en for begge og begge for en til citantskapet Joh. Jacobsen A/S betale erstatning, bestemt ved skjønn av uvillige menn, optatt paa disse innstevntes felles bekostning, a) for det tap citantskapet maatte ha lidt ved at disse innstevnte i tiden fra 25 oktober 1924 til 18 januar 1927 har forholdt citantskapet det under saken omhandlede citantskapet tilhørende maskineri med elektrisk motor, arbeidsredskaper m.v. samt b) erstatning for den skade det paagjældende maskineri i nevnte tidsrum maatte ha lidt paa grunn av manglende tilsyn og pass med 4 procent aarlig rente: av erstatningsbeløpet efter post a fra 12 november 1925 og av erstatningsbeløpet efter post b fra 12 august 1926, begge dele til betaling skjer. I prosessomkostninger bør de innstevnte nr. 1 og 2 til citantskapet betale kr. 250. Innstevnte nr. 3 høyesterettsadvokat Kr. Berg og innstevnte nr. 4 overrettssakfører, nu høyesterettsadvokat Trygve Wyller bør for
Side:898
citantskapets tiltale i denne sak fri at være. I saksomkostninger bør citantskapet til hver av disse to innstevnte betale kr. 200». - - Denne dom er avsagt under dissens, idet en av de voterende stemte for, at avsavnserstatningen skulde paalegges konkursboet at utrede som eneansvarlig.
Begge de her nevnte dommer er av Joh. Jacobsens konkursbo og overrettssakfører Hakon Benneche paaanket til Høyesterett, førstnevnte dom ved stevning av 28 januar 1927 og sistnevnte ved stevning av 28 september s.a. Erstatningen ifølge dommen i maskinsaken er ved overskjønn avsagt 2 februar 1928 fastsatt til kr. 5.000 efter post a og kr. 400 efter post b. Ved underskjønnet var erstatningen efter post a satt til kr. 9.000.
Appellantene er meddelt bevillinger til at fremlegge nye bevisligheter i begge saker og bevilling til at kumulere sakene for Høyesterett. Videre har appellantene faatt bevilling til i de kumulerte saker at benekte følgende anførsel fra motparten i dennes innlegg av 9 februar 1927: «Jeg har nu efterat maskinene blev stillet til citantskapets raadighet (bilag 2 hermed), men før de blev avhentet hatt fagfolk nede og sett paa maskinene. Disse folk er kommet til det resultat, at maskinene er forringet med 40 procent av sin verdi, som følge av at de har henstaatt ubrukt i kjelleren og rustet bort». - Videre gir bevillingen appellantene adgang til at fremsette følgende nye innsigelser: «a) at det er Joh. Jacobsen A/S selv som ved utkastelsen i oktober 1924 hindret at pølsene og maskinene blev flyttet og at appellantene da i hvert fall var berettiget til senere at tilbakeholde pølsene og maskinene til sikker» het for det ved nektelsen paaførte tap, deriblandt erstatning for at rummene i gaarden blev optatt av pølsene og maskinene, b) at A/S Jacobsen først ved sin nektelse av at flytte pølser og maskiner og deretter ved sin følgende optreden selv forsettlig har fremkalt den angivelige ødeleggelse eller verdiforringelse av pølser og maskiner, og at erstatning derfor helt eller Ialfall delvis maa nektes A/S Joh. Jacobsen, kfr. straffelovens ikrafttredelseslovs §25».
Appellantene har nedlagt saadan paastand: «At de paaankede domme underkjennes, at appellantene i begge saker frifinnes for innstevntes tiltale, og at innstevnte i begge saker tilpliktes til appellantene at betale saksomkostninger for begge retter».
Innstevnte Joh. Jacobsen Akseselskaps paastand er saalydende: «1. at i begge 2 omprocederte saker stadfestes Stavanger byretts dommer, 2. at Joh. Jacobsen A/S tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett av Joh. Jacobsens konkursbo og overrettssakfører Hakon Benneche in solidum, 3. at sakfører Hakon Benneche ilegges bot for usømmelig procedyre».
Appellantene har for Høyesterett fremlagt forskjellige nye dokumenter. Av disse skal jeg her nevne en skrivelse av 27 april 1925 fra overrettssakfører Benneche til sakfører Birkeland av saadant innhold: «Jeg ser at Jacobsen søker erstatning av boet og bostyret for raatne pølser. De bør se at tale med hans tidligere svenn Matre samt med Larsen i Skomakermestrenes sycentral.
Side:899
De vil kunne bevidne, at pølsene hadde tilsyn hele tiden. Det fremgaar iøvrig av korrespondanse, at Jacobsen flere ganger var tilskrevet om at fjerne pølsene».
Dessuten skal jeg nevne utskrifter av tingsvidner optatt i Stavanger i tiden fra 19 oktober 1927 til 30 januar 1929, samt tingsvitne optatt 27 juni 1928 i Haugesund. Under disse tingsvidner har partene latt avhøre en rekke vidner, hvis forklaringer jeg dog ikke kan finne nødvendig at gjøre nærmere rede for. Appellantene har ikke for Høyesterett optatt sin tidligere innsigelse i maskinsaken, gaaende ut paa at maskinene var at betrakte som tilbehør til den faste eiendom.
Jeg er i begge saker kommet til samme resultat som byretten og kan ogsaa i det vesentlige tiltre byrettens begrunnelse, forsaavidt maskinsaken angaar byrettens flertalls begrunnelse. De nye dokumenter har efter min mening ikke bragt sakene i nogen ny stilling.
Om pølsepartiet og ansvaret for dets beskadigelse skal jeg tørst gjøre en del bemerkninger. Jeg finner det unødvendig at gaa nærmere inn paa, hvad der betreffende pølsepartiet forefalt under utkastelsesforretningen 24-25 oktober 1924, eller at opholde mig ved, hvad grunnen var til at pølsene da blev hengende paa lageret. Jeg tillegger nemlig denne episode og oplysningene derom mindre betydning. I den nærmeste tid efter utkastelsesforretningen blev der fra konkursboets side, eiter hvad der er oplyst, ikke gjort noget, forsøk paa at hindre Joh. Jacobsen A/S i at fjerne pølsene fra lageret, om firmaet hadde ønsket det. Tvertimot maa jeg anta, at bobestyreren i dette tidsrum Ønsket at bli kvitt partiet og faa det vekk fra eiendommen. Efterat konkursboet imidlertid den 8 november hadde faatt nye laase anbragt for saavel pølselageret som for pølsemakeriet, forandret imidlertid bobestyreren sin holdning, idet han 10 november sendte firmaet Joh. Jacobsen A/S sin skrivelse om tilbakeholdelse av pølsene som sikkerhet for tilgodehavende husleie. Dette skritt maa jeg med byretten anta var ulovlig, og naar konkursbobestyreren dog bragte denne fremgangsmaate i anvendelse til sikkerhet for husleien, har jeg ikke kunnet være i synderlig tvil om, at plikten til at ta vare paa pølselageret bl.a. til at sørge for forsvarlig tilsyn og fagmessig behandling av pølsene til forebyggelse av at de tok skade, fra Joh. Jacobsens utestengelse fra lageret, maa betraktes som gaatt over paa boet. Det har forekommet mig, likesom byretten, at en saadan plikt til at ta vare paa partiet maatte være innlysende ogsaa for bobestyreren. Jeg maa ogsaa efter hele hans holdning umiddelbart efter lagerets avlaasning under hensyn til hvad der derom foreligger, gaa ut fra at bobestyreren straks har vært paa det rene med, at det var nødvendig for ham at sørge for fagmessig tilsyn og behandling av pølsene. Han henvendte sig nemlig straks til slaktersvenn Matre, som hadde arbeidet hos Joh. Jacobsen A/S, og som maa antas at ha vært fullt fortrolig med behandlingsmaaten, for at la Matre tilse og behandle pølsene i fornøden utstrekning. Der er uoverensstemmelse mellem Matre og
Side:900
bobestyreren om, hvorvidt der blev truffet nogen avtale mellem dent om tilsyn med pølsepartiet, idet Matre har benektet dette. Eiter hvad det herom er oplyst, synes det mig overveiende sannsynlig,at en avtale om det nevnte tilsyn har vært inngaatt. Jeg skal her alene nevne, hvad sycentralens bestyrer Jens Larsen som vidne har forklart 18 november 1925. Det jeg sikter til her er Larsens forklaring om at bobestyreren, da han hadde satt laas for døren til pølselageret, i paahør av Matre uttalte til Larsen, at han hadde truffet avtale med Matre om, at han skulde ha tilsyn med lageret. Saavel dette vitnesbyrd som hvad der ellers er oplyst stemmer forøvrig nøie overens med appellantenes procedyre for Høyesterett om, at bobestyreren sørget for tilsyn med pølsepartiet av Jacobsens mestersvenn Matre. Men hvad enten det virkelig var kommet til en avtale mellem bobestyreren og Matre om tilsyn eller ikke, kan det dog ikke være tvilsomt efter hvad der ellers er oplyst om hvad der passerte umiddelbart efter lagerets avlaasning, at bobestyreren like fra pølsepartiets tilbakeholdelse har vært klar over, at partiet trengte eftersyn fra boets side for at det ikke skulde ta skade.
Men naar dette var tilfelle, saa kan jeg ikke tillegge det nogen vesentlig betydning til ophevelse eller begrensning av boets ansvar for skaden paa pølsene at Joh. Jacobsen A/S eller disponenten Lauritz Jacobsen efter pølsepartiets tilbakeholdelse ikke særskilt varslet bobestyreren om, at pølsene trengte tilsyn og behandling paa lageret for at det kunde hindres, at de tok skade. Saadan henvendelse til bobestyreren fra Jacobsens side kunde der visstnok i og for sig være opfordring til, særlig hvis Jacobsen hadde grunn til at regne med at bobestyreren, som jo maatte antas ikke at være fagkyndig, ikke var opmerksom paa risikoen ved at la pølsene forbli uten tilsyn. Hvad der har gjort at Jacobsen forsaavidt forholdt sig passiv skal jeg ikke gaa nærmere inn paa. Dog skal jeg her nevne en forklaring som Matre har avgitt som vidne 28 oktober 1925, hvoretter han vil ha sagt til Benneche «at der maatte fagmessig tilsyn og behandling av spekepølsepartiet, som han hadde tilbakeholdt hos firmaet, og at han (Benneche) kunde risikere at hele partiet blev ødelagt og at det i tilfelle vilde falle et stort ansvar paa ham». Det synes mig nærliggende at anta, at en saadan uttalelse fra Matre til Benneche, om den, som jeg maa anta er falt, er referert videre til Jacobsen, og at dette kan være en forklaring til, at han fant det for sitt vedkommende unødvendig at gjøre nogen henvendelse til Benneche om pølsenes tilsyn. Jeg - mener forøvrig, at Jacobsens passivitet her ikke kan sies at ha voldt nogen skade, idet bestyreren efter alt hvad der foreligger var opmerksom paa at pølsene trengte tilsyn og behandling og straks ogsaa hadde tatt skritt til at faa dette anordnet. Det er saaledes efter mitt skjønn ingen aarsakssammenheng tilstede mellem den nevnte passivitet fra Jacobsens side og den skade som pølsene blev utsatt for, mens derimot saavidt jeg kan se, aarsaken til varens bedervelse maa søkes i at bobestyreren, skjønt han like fra først av var paa det rene med, at pølsene trengte tilsyn og fagmessig behandling, ikke har sørget for at dette blev utført
Side:901
forsvarlig. At den mann bobestyreren mente at ha antatt til nevnte fagmessige tilsyn og behandling ikke utførte dette hverv forsvarlig kan, mener jeg, ikke legges Joh. Jacobsen A/S eller dets disponent tor nogen del til last. Jeg skal i denne forbindelse nevne, at jeg ikke har kunnet finne, at der saaledes som appellantene under paaberopelsen av et par nye vidner har paastaatt, har eksistert et samspill mellem Jacobsen og Matre i hensikt at hindre at pølsepartiet kom under forsvarlig tilsyn og behandling og derfor tok skade. Hvis jeg hadde kunnet anse saadant samarbeide mellem disse to vist, vilde jeg selvsagt ha kommet til et annet resultat.
Hvad dernest angaar maskinsaken, da er jeg enig med byretten i, at retensjonsretten til maskinene maa antas utøvet fra konkursboets side like fra utkastelsen av, saaledes som konkursboet, som av byretten ogsaa paapekt, har fremholdt i sin kontinuasjonsklage i husleiesaken d.v.s. den sak konkursboet anla til inntale av skyldig husleie. Hermed kan ogsaa sammenholdes en uttalelse i samme retning i sakfører Benneches innlegg av 24 november 1925 i den auksjonstvist konkursboet reiste om adgangen til at bortselge maskineriet for den deri utlagte husleie. I innlegget anføres bl.a.: «De utlagte gjenstande har siden 25 oktober 1924 vært i auksjonsrekvirentens besiddelse. Men fra dette tidspunkt har konkursboet utøvet sin retensjonsrett». Innlegget er undertegnet H. Benneche.
Jeg er naturligvis opmerksom paa, at de to her omhandlede uttalelser er fremkommet i andre, riktignok med maskinsaken nær sammenhengende, saker og at derfor uttalelsene ikke kan betraktes som bindende i nærværende sak. Men jeg har vanskelig lor at se samme uttalelser anderledes enn som uttrykk for bobestyrerens opfatning av det faktiske forhold med hensyn til maskinene, nemlig at disse var tilbakeholdt like fra utkastelsen. Jeg kan forøvrig ikke se annet, enn at sakfører Benneche i sitt innlegg av 6 januar 1926 i maskinsaken har uttalt sig paa samme maate om boets forhold til maskinene som i de nevnte andre 2 saker, nemlig at gjenstandene «siden fraflytningen» var tilbakeholdt ifølge retensjonsrett
At der i begge saker er forvoldt firmaet Joh. Jacobsen A/S tap ved tilbakeholdelsen synes mig bekreftet ved de avholdte skjønn. Ytterligere at utvikle mitt syn paa sakene finner jeg mindre nødvendig, da det er mig bekjent, at jeg kommer til at staa alene med mit resultat. Jeg skal tilføie at jeg ikke har funnet grunn til at idømme appellanten Benneche bot, som fra Joh. Jacobsen A/S’s side paastaatt.
I henhold til det anførte vil jeg votere for stadfestelse av de to byrettsdomme saavidt de er paaanket, og for at appellantene paalegges sakens omkostninger for Høyesterett. Jeg former ingen konklusjon.
Dommer Paulsen: Jeg er i begge de foreliggende saker kommet til et annet resultat enn byretten og førstvoterende.
Hvad pølsesaken angår er jeg visstnok enig i, at konkursboet fra 10 november 1924 ulovlig har tilbakeholdt det omhandlede
Side:902
pølseparti, og at denne ulovlige tilbakeholdelse maa medføre ansvar saavel for boet som for bostyreren overrettssakfører Benneche. Jeg kan forsaavidt henvise til hvad der er anført i byrettsdommens premisser.
Men jeg mener paa den annen side, at aktieselskapets disponent Jacobsen har optraadt paa en saadan maate, at selskapet maa ansees medansvarlig for den inntrufne skade. Jeg vil først peke paa, at Jacobsen linder utkastelsen usannferdig opgav, at det lokale hvori pølsene var lagret, ikke var leiet av aktieselskapet, men disponertes av en annen, nemlig sycentralen, og at han derved hindret at pølsene blev fjernet. Og skjønt boet henstillet til ham at faa pølsene bort foretok han sig intet i den tid de stod til selskapets disposisjon, nemlig fra utkastelsen inntil 10 november 1925, da konkursboet meddelte at det aktet at tilbakeholde pølsene som sikkerhet. Efter mottagelsen av denne meddelelse kan det ikke sees, at Jacobsen har fremkommet med nogen protest paa det grunnlag, at tilbakeholdelsen var ulovlig, og heller ikke foreligger der bevis for, at Jacobsen har tatt skritt til at faa utlevert de pølser som han mente ulovlig tilbakeholdtes av boet. Heller ikke har Jacobsen selv gjort Benneche opmerksom paa, hvad der maatte gjøres for at hindre pølsene fra at ta skade, skjønt han som fagmann maatte vite, at der var fare (for at pølsene saaledes som lagringsmaaten var, kunde utsettes for at bli bedervet, og skjønt aktieselskapet fremdeles efter Jacobsens egen verdsettelse av partiet var sterkt interessert i dette som eier, idet den av ham opgivne verdi betydelig oversteg det krav, som fra boets side var gjort gjeldende. Efter de foreliggende oplysninger maa jeg gaa ut fra, at Jacobsen var eller Ialfall burde være opmerksom paa, at der ikke blev ført tilstrekkelig tilsyn fra boets side med pølsepartiet. Tiltross derfor har han, saavidt man kan se, ikke likeoverfor bobestyreren foretatt sig noget for at faa et effektivt tilsyn. Han har i det hele efter min mening «undlatt efter evne at avvende eller begrense skaden», hvilket efter §25, 2net ledd i loven om straffelovens ikrafttreden regnes som en uaktsomhet, der medfører at domstolene efter omstendighetene faar at avgjøre, om og i hvilket omfang erstatning skal ydes. Jeg skal bemerke at jeg like saa litt som førstvoterende kan finne det godtgjort, at Jacobsen har handlet i den hensikt at hitføre den inntrufne skade. Heller ikke finner jeg, at det er ført tilstrekkelig bevis for, at pølsepartiet var bedervet allerede den 10 november 1924 da boet gjorde retensjonsrett gjeldende.
Sakens oplysninger forekommer mig ikke helt fullstendige og klare, men jeg finner efter det foreliggende at maatte anta, at den inntrufne skade skyldes feil fra begge parters side, og jeg antar at disse feil i like grad har medvirket til skaden, saaledes at hver av partene bør bære en halvpart av tapet paa pølsepartiet.
I maskinsaken mener jeg, likesom byretten og førstvoterende, at boet heller ikke for maskinenes vedkommende hadde nogen retensjonsrett. Efter de foreliggende oplysninger har dog boet likeoverfor Joh. Jacobsen A/S ikke gjort paastand paa at ha en saadan rett før i den av førstvoterende nevnte kontinuasjonsklage
Side:903
av 4 mars 1925 i den saakalte husleiesak. Boet hadde visstnok maskinene i sin besiddelse. Men denne omstendighet kan like saa litt som paastanden om at ha retensjonsrett medføre noget ansvar, saalenge ikke boet urettelig hindret Jacobsen fra at komme i besiddelse av maskinene. Jacobsen sees imidlertid ikke at ha fremsatt krav paa at faa maskinene utlevert før i den klage over selvtekt som han 30 april 1925 sendte paatalemyndigheden bl.a. paa grunnlag av at styret efter utkastelsen tilbakeholdt maskinene. Naar han ikke tidligere forlangte utlevering kan jeg ikke tyde det paa annen maate enn at han ikke fant at ha bruk for maskinene. Fra noget tidligere tidspunkt enn 30 april 1925 kan der saaledes efter min mening ikke bli tale om nogen erstatning for avsavn. Men jeg maa gaa ut fra, at hvis Jacobsen paa det tidspunkt hadde faatt maskinene utlevert, kunde han ogsaa ha nyttiggjort sig dem, og jeg anser det derfor sannsynlig, at der ved den ulovlige tilbakeholdelse er voldt aktieselskapet et tap, som det kan kreve erstattet. Tvilsomt er det efter min mening, for hvor lang tid man skal tilkjenne saadan avsavnsgodtgjørelse. Det er fra appellantenes side hevdet, at den ikke kan strekke sig lenger enn til den dag, da konkursboet tok utlegg i maskinene, 25 september 1925. Jeg finner imidlertid ikke at kunne slutte mig til denne opfatning. Ti visstnok tok konkursboet eksekusjon, men der blev ikke fattet nogen beslutning om at maskinene skulde settes ut av Joh. Jacobsen A/S’s besiddelse. Og naar boet satt inne med maskinene maa det erindres, at boet jo hevdet at ha retensjonsrett i disse, et spørsmaal hvorom der paa den tid verserte process mellem boet og tidligere utleggshavere, den saakalte auksjonstvist, som først fikk sin løsning ved Stavanger byretts dom av 3 november 1926. Jeg antar efter dette, at avsavnsgodtgjørelsen maa omfatte tiden helt til maskinene faktisk blev stillet til Joh. Jacobsen A/S’s disposisjon, hvilket skjedde ved konkursboets skrivelse av 18 januar 1927.
Hvad angaar spørsmaalet om verdiforringelse paa maskinene finner jeg, at der efter de oplysninger, som er fremkommet under de tingsvidner som er optatt efter byrettsdommen, er ført bevis for, at maskinene ikke er blitt forringet i den tid, de har vært i konkursboets besiddelse. Det er oplyst, at de allerede ved utkastelsen var i en mindre god forfatning, og videre at de i den tid de var i konkursboets besiddelse, blev stelt og passet av en av konkursboet dertil antatt mann, likesom der er vitneprov, som uttaler, at maskinene ikke var i en daarligere forfatning ved utleveringen enn ved utkastelsen. Noget erstatningskrav paa dette grunnlag kan saaledes Joh. Jacobsen A/S ikke gjøre gjeldende efter min opfatning.
Avsavnsgodtgjørelse maa som nevnt efter min mening omfatte tiden fra 30 april 1925 til 18 januar 1927, og jeg antar at det ved skjønnet ogsaa maa tas hensyn til renter, saaledes at dommen i nærværende sak først tilkjenner renter fra 18 januar 1927.
Jeg bemerker at der ikke er gjort nogen innvending fra Joh. Jacobsen A/S mot at der i skjønnsbeløpene gjøres fradrag for de belop,, som er tilkjent konkursboet for husleie m.v. tilsammen kr. 1.182,38 med renter. Der er under prosedyren ogsaa fra
Side:904
appellantenes side paastaatt fradrag for lagringsutgifter. Men da tilbakeholdelsen saavel av pølsene som av maskinene efter min mening var ulovlig, kari der ikke bli tale om nogen godtgjørelse for lagring.
Efter det resultat jeg er kommet til, antar jeg at der maa ydes Joh. Jacobsen A/S erstatning for processomkostninger i maskinsaken, mens omkostningene i pølsesaken antas att burde opheves.
i spørsmaalet: om mulkt for usømmelig procedyre er jeg enig med førstvoterende.
Dom:
Appellantene Joh. Jacobsens konkursbo og overrettssakfører Hakon Benneche bør en for begge og begge for en til Joh. Jacobsen A/S betale: 1) halvdelen av det tap, som Joh. Jacobsen A/S har lidt derved, at appellantene den 10 november 1924 ulovlig tilbakeholdt det under saken omhandlede parti spekepølse Joh. Jacobsen A/S tilhørende, hvilket paa grunn an manglende fagmessig tilsyn og behandling bedervedes saaledes, at partiet den 9 januar 1925 blev konfiskert som utjenlig til menneskehode og blev nedgravet - beløpets størrelse å fastsette ved skjønn av uvillige menn optatt paa appelantens bekostning, dog ikke høiere enn kr. 9.000, med 4 av hundre i aarlig rente av erstatningsbeløpet fra 26 mars 1925 til betaling skjer samt 2) erstatning bestemt ved skjønn av uvillige menn optatt paa appellantenes bekostning for det tap som Joh. Jacobsen A/S maatte ha lidt ved at appellantene i tiden fra 30 april 1925 til 18 januar 1927 har forholdt nevnte aktieselskap det under saken omhandlede aktieselskapet tilhørende maskineri med elektrisk motor, arbeiderredskaper m.v., med 4 av hundre i aarlig rente fra 18 januar 1927 til befaling skjer. I de nevnte beløp har appellantene rett til fradrag for kr. 1.182,38 med 4 av hundre i aarlig rente av lir. 800 fra 29 august 1924 og av kr. 353,18 fra 29 november 1924 til betaling skjer. Forøvrig frifinnes appellantene for Joh. Jacobsen A/S’s tiltale i saken. I saksomkostninger for byretten og Høiesterett betaler appellantene en for begge og begge for en til Joh. Jacobsen A/S kr. 700.
Dommer Hanssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende.
Dommer Andersen: I saken om pølsepartiet voterer jeg for at appellantene frifinnes. Idet jeg i det vesentlige kan tiltre, hvad annenvoterende har anført om Jacobsens holdning i tiden efter utkastelsen bedømmer jeg denne holdning saaledes, at i hvert fall den helt overveiende de! av skylden for at det gikk med pølsepartiet som det gikk maa legges paa Jacobsen. Jeg gaar efter oplysningene ut fra, at Jacobsen har vært klar over, at der ikke blev ført det fagmessige tilsyn som han fant nødvendig efter pølsepartiets art - ialfall en del var ikke ferdig vare. Jeg mener, at Jacobsen som hadde den fagmessige innsikt, under de foreliggende omstendigheter maatte være ubetinget forpliktet til at gjøre henvendelse i sakens anledning til Benneche, og jeg anser hans forsømmelse her saa vesentlig og overveiende i forhold til hvad der
Side:905
muligens ogsaa vil kunne legges Benneche tillast, at der ikke bør være spørsmaal om nogen fordeling av ansvaret for skaden.
Forøvrig slutter jeg mig i det vesentlige og resultatet til annenvoterende.
Dommer Bonnevie: Forsaavidt angaar forholdet mellem konkursboet og Joh. Jacobsen A/S er jeg i det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende herr dommer Paulsen. Derimot er jeg for mitt vedkommende blitt staaende ved at appellanten overrettssakfører Benneche maa gis medhold deri, at betingelsene lor personlig ansvar for ham overfor Joh. Jacobsen A/S her ikke kan antas at være tilstede. Jeg bemerker at dette spørsmaal om det personlige ansvar for Benneche som bobestyrer har vært litet inngaaende behandlet i prosedyren og har aapenbart av begge appellanter vært regnet som et bispørsmaal, hvilket saavidt jeg har forstaatt henger sammen med, at der er enighet innbyrdes mellem konkursboet og bobestyreren med hensyn til bobestyrerens mulige ansvar i forhold til boet som saadant. Jeg finner heller ikke grunn til at gjøre uttømmende rede for mitt syn paa spørsmaalet om Benneches personlige ansvar, idet jeg efter konferansen vet, at jeg her staar alene med min opfatning. Jeg vil bare fremholde, at om jeg enn mener at bobestyreren i det foreliggende tilfelle har optraadt til en viss grad uforsiktig og uaktsomt og derved har bevirket at konkursboet, som her selvsagt hefter for bestyrerens handlinger, er kommet i ansvar overfor tredjemann (her Joh. Jacobsen A/S) saa mener jeg dog, at denne uaktsomhet eller uforsiktighet paa ingen maate kan betegnes som grov. Og jeg kan ikke anta, at en uaktsomhet av en saavidt undskyldelig slags som den som her foreligger, bør betinge direkte krav for tredjemann mot bobestyreren personlig. Del er jo her konkursboet, som i forhold til tredjemann er optraadt som den handlende, og naar da tredjemann faar anledning til at holde sig til konkursboet som saadant mener jeg, at han derigjennom vil faa sin rett fullt ut. Det her av mig berørte le spørsmaal om bobestyrerens personlige ansvar overfor tredjemann er saavidt jeg vet ikke avgjort ved tidligere høiesterettsdommer. Det streifes i et par dommer i Rt-1892-513 og Rt-1899-391, som er nevnt i Hagerups Konkurs og akkordforhandling side 140 ved note 19 utgaven av 1907, jfr. den omarbeidede utgave av 1924 side 135. Men de her nevnte dommer kan ikke paa nogen maate sies at være avgjørende.
Ekstraordinær dommer sorenskriver Solem: Jeg er enig med fjerdevoterende dommer Andersen, I anledning av spørsmaalet om bobestyrerens ansvar skal jeg bemerke, al jeg finner, at den uaktsomhet han har vist ved at tilbakeholde maskinene efterat der er fremsatt krav paa utlevering er av den art, at hans medansvarlighet for følgerne derav ikke er synderlig tvilsom.
Dommer Backer: Som hr. sorenskriver Solem.
Av byrettens dom 7 januar 1927:
Citantskapet Joh. Jacobsen A/S har i klage og stevning anført: Da firmaet Joh. Jacobsen A/S ifjor (1924) i oktober maaned blev utkastet av Nygaten 15 tilhørende Joh. Jacobsens konkursbo var der i firmaets tørkeloft
Side:906
i eiendommen et parti nyrøkt spekepølse. Adgangen til tørkerummet blev stengt av bobestyreren og pølselageret negtet utlevert. Paa grunn herav og fordi partiet ikke er blitt forsvarlig tilsett og behandlet har del tatt skade og er blitt kondemnert av helseraadet. Selskapet anser boets bestyrer overrettssakfører Benneche samt medlemmene av boets styre overrettssakfører Wyller og advokat Berg personlig ansvarlig sammen med Joh. Jacobsens konkursbo - en for alle og alle for en - for det tap som selskapet har lidt, hvilket ansvar det antar vil andra til kr. 9.000. - - -
Jeg skal bemerke: - - -
Firmaet Joh. Jacobsen - hvis innehaver var Lauritz Jacobsen - blev slaatt konkurs saavidt jeg kan se i 1919.
Citantskapet Joh. Jacobsen A/S er et aktieselskap hvis eneste styremedlem saavidt jeg forstaar er nevnte Lauritz Jaobsen.
Citantskapet hadde leiet i boets faste eiendom Nygaten 15, men blev utkastet 24-25 oktober 1924.
Paa et tørkerum i nevnte eiendom hadde citantskapet paa utkastelsestiden hengende en hel del spekepølse - kvantum skal jeg komme nærmere tilbake til senere - men denne pølse blev ikke fjernet ved utkastelsesforretningen. Alen jeg maa efter de i saken foreliggende oplysninger gaa ut fra at der var anledning for citantskapet til at faa utlevert dette pølseparti ogsaa en tid efter utkastelsen. Men denne adgang er ikke benyttet av citantskapet - uvisst av hvilken grunn. Jeg anser det tilstrekkelig i denne forbindelse at henvise til dok. 3 ad 2 hvor det heter: «De skal ennu ha et stort lager av pølse der. Jeg (innstevnte nr. 1, som er boets bestyrer) har sagt til vedkommende leier, som har pølsene i forvaring for Dem at jeg gjerne vil ha dem vek fra eiendommen». Denne skrivelse er av 7 november 1924 og viser tydelig nok, mener jeg, at citantskapet ialfall til dette tidspunkt hadde adgang til at faa pølsepartiet ut fra Ny galen 15.
Men allerede den 10 november 1924 skiftet konkursboet standpunkt. Der skrives nemlig da til citantskapet: «Man tillater sig at meddele Dem at der fremdeles i uthuset i Nygaten 15 henstaar en del pølser tilhørende Dem. Denne pølse akter boet at tilbakeholde som sikkerhet for tilgodehavende husleie hos Dem. Om De ønsker at faa pølsene utlevert maa De deponere leie eller stille betryggende garanti for den. Hvis ikke dette er gjort innen 14 dager fra idag vil pølsene bli solgt paa offentlig auksjon», - dok. 2 ad 2.
Det har fra innstevnte nr. 1 og 4 vært hevdet at citantskapets undlatelse av at disponere over pølsen efter utkastelsen maatte opfattes derhen al citantskapet overlot besiddelsen av pølsepartiet til konkursboet. Jeg er imidlertid ikke enig i denne betraktning og antar ikke at der har vært rimelig grunn for disse innstevnte til at opfatte forholdet saaledes. - - -
Jeg mener man efter dette utvilsomt maa gaa ut fra at konkursboet fra 10 november 1924 har tilbakeholdt heromhandlede pølseparti til sikkerhet for husleie, som citantskapet paastodes at skylde opgitt til kr. 2.800.
Men denne tilbakeholdelse maa betegnes som ulovlig, idet arrest ikke er holdt i gjenstanden som kun uten videre er tilbakeholdt for paastaatt skyldig husleie, jfr. høyesterettsdom i Rt-1901-51.
Jeg skal for fullstendighets skyld i denne forbindelse nevne at de innstevnte nr. 1 og 4 i dok. 8 pag. 7 har paastaatt at pølsepartiet maatte kunne holdes tilbake for leie efter utkastelsen. Men hertil mener jeg det er nok at anføre at tilbakeholdelsen ikke er skjedd paa dette grunnlag, kfr. det foran
Side:907
om tilbakeholdelsen citerte. Jeg skal ogsaa legge til at der i dok. 3 ad 2 - skrivelsen hvori partiet anmodedes fjernet - ikke nevnes et ord om husleie for de faa dager efter utkastelsen.
Naar nu konkursboet tilbakeholder pølsepartiet og setter laas for det rum i hvilket det opbevares,.maatte det bli konkursboets sak at sørge for fornødent tilsyn - fagmessig behandling - for at bedervelse kunde undgaas.
Efter 2net hovedvidnes svar til spørsmaal 10, 3dje hovedvidnes svar til spørsmaal 10 og 11 og 2net hovedvidnes svar til spørsmaal 24 i dok. o finner jeg at maatte gaa ut fra, at pølsepartiet ikke var bedervet da boet 10 november 1924 tok det i sin besiddelse. Men efter dok. 16 blev partiet 9 januar 1925 konfiskert som bedervet og utjenlig til menneskeføde. Herved mener jeg at konkursboets - innstevnte nr. 4’s - ansvar maa være gitt.
Spørsmaalet om ansvar for innstevnte nr. 1, 2 og 3 vil imidlertid avhenge av hvorvidt de i forholdet kan legges uaktsomhet - forsømmelse tillast. Innstevnte nr. 1 er bestyrer i Joh. Jacobsens konkursbo, nr. 2 og 3 er medlemmer av kreditorutvalget.
Hvad innstevnte nr. 1 angaar hevder han gjentagende og bestemt at han hadde truffet avtale med firmaets mestersvenn Matre, 3dje hovedvitne, om fornødent tilsyn av pølsepartiet. Matre har imidlertid som vidne benektet at der har vært truffet saadan avtale. Mot dette staar dels bestemt dels noget vagt - prov av 1ste kontra vidne - fullmektig hos innstevnte nr. 1 - 2net hovedvitne dets svar til spørsmaal 25, 26 og 27, jfr. ogsaa 29 i dok. 6 samt 4de og 5te kontravidne - kontordamer hos innstevnte nr. 1.
Det maa efter dette betegnes som tvilsomt om Matre er engagert som tilsynshavende. Innstevnte nr. 1 antas forsaavidt at ha bevisbyrden og jeg finner ikke beviser ført, idet jeg vil legge til at om tilsyn som paastaatt var avtalt vilde det vært naturlig at der samtidig var truffet overenskomst om godtgjørelse herfor. Men at der forsaavidt er truffet nogen avtale mellem Matre og innstevnte nr. 1 er enn ikke paastaatt av denne innstevnte. Dette til tross for at forholdet er nevnt av citantskapet, se dok. 33 pag. 5, hvor det heter: «Men Matre vilde ikke passe pølsen, da han ikke kunde faa nogen betaling for sitt arbeide». Hertil er der saavidt jeg kan se intet svart.
Det maatte mener jeg staa klart for bobestyreren at pølsen maatte ha tilsyn. Det maa efter Matres eget prov ansees paa det rene, at tilsyn ikke er utøvet eller det fornødne foretatt. Det kan her nevnes at pølsepartiet ikke var ferdig for salg da tilbakeholdelsen fant sted. Og nogen kontroll fra bobestyrerens side med Matre er ikke paastaatt øvet.
Jeg kommer saaledes til det resultat at ogsaa innstevnte nr. 1 sammen med innstevnte nr. 4 maa bli ansvarlig for at pølsepartiet blev bedervet. Jeg skal kun legge til at Matre i forholdet med hensyn til tilsyn maa være at betrakte som innstevnte nr. 1 og 4’s mann - og ikke som citantskapets.
Der kan som av disse innstevnte nr. 1 og 4 nevnt være spørsmaal om citantskapet selv ved styrets formann Lauritz Jacobsen kan sies ved sin optreden eller mangel paa optreden at ha medvirket til det bedrøvelige resultat. Med andre ord om her kan sies at foreligge compensatio culpae.
Det forhold at pølsen maatte ha tilsyn synes jeg maatte ligge i dagen og forsaavidt maatte en henvendelse fra citantskapet være overflødig. Men paa den annen side, hvis citantskapet var klar over at tilsyn ikke utøvedes burde det sagt fra til bobestyreren. At citantskapet har vært vidende om det manglende tilsyn er imidlertid ikke godtgjort. Jeg har forstaatt procedyren derhen at Lauritz Jacobsen efter utkastelsen flyttet utenfor byen
Side:908
nemlig til Hummersaak. Og efter det i nærværende sak oplyste synes der at ha raadet et rett spent forhold mellem konkursdebitor or bobestyreren, et totalt manglende samarbeide. Hertil kommer at 3dje hovedvitne, saavidt jeg har forstaatt det, har uttalt til citantskapet at han hadde gjort forestillinger til bobestyreren om pass av pølsen, men at bobestyreren da hadde svart at han ingen utgifter vilde ha paa den.
Under disse forhold finner jeg ikke al kunne legge nogen nevneverdig del av skylden for det bedrøvelige resultat pølsepartiets konfiskasjon over paa citantskapet. - - -
Jeg kommer efter det anførte til det resultat, at de innstevnte nr. 1 og 4 maa betale erstatning til citantskapet fordi heromhandlede pølseparti i deres besiddelse blev bedervet og maatte kasseres. Citantskapets paastand om at tapet utgjør kr. 9.000 er ikke nærmere legitimert og kun den subsidiære paastand - erstatning efter skjønn - vil derfor tas tilfølge.
Disse innstevnte nr. 1 og 4 har gjort motkrav gjeldende. Jeg forstaar prosedyren derhen at kravet endelig er opsatt i dok. 8 pag. 7 - det er leiekrav efter dom. Det anføres: «For dette krav har konkursboet faatt dom paa citantskapet for kr. 1.153,8 med 4 procent rente av kr. 800 fra 29 august 1924 og av kr. 353,18 fra 29 november 1924, bertil kommer kr 7,20 for utskrift, gjenpart og forkynnelse av dommen samt kr. 22 for eksekusjon. (Kr. 1153,18 + 7,20 + kr. 22 == kr. 1.182,38). Om citantskapet mot formodning skulde tilkjennes nogen erstatning i denne sak maa delte beløp saavel som leien efter skjønn for lagring av pølsepartiet selvsagt gaa til fradrag »
I dok. 33 pag. 4 medgir citantskapet de innstevntes rett til fradrag for huslege efter dom. Dette er saaledes paa det rene. Derimot finner jeg ikke at der kan tilkjennes husleie for det ulovlig tilbakeholdte neseparti.
Mot citantskapets rentepaastand - renter fra paaklagen - er ingen særlige innsigelser fremsatt. - - -
De innstevnte nr. 2 og 3 er medlemmer av kreditorutvalget i Joh. Jacobsens konkursbo. Det er efter prosedyren paa det rene at forholdet med hensyn til foran nevnte pølseparti ikke har vært behandlet i styremøte. De anfører selv at de har vært ubekjent med forholdet I dok 8 pag 13 anfører innstevnte nr 1 at forholdet har vært behandlet i telefonen. Jeg finner det under disse forhold naturlig at de innstevnte nr. 2 og 3 helt har overlatt saken til bobestyreren, at det saaledes ikke kan legges dem nogen ansvarsbegrunnende uaktsomhet tillast, hvorfor de vil bli at frifinne. - - - Albert Pedersen.
I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. C. Johannessen.
Likesaa. N. Meyer
Av byrettens dom 20 april 1927:
Citantskapet Joh. Jacobsen A/S anfører i sin klage, at Joh. Jacobsens konkursbo ved dets bestyrer overrettssakfører Hakon Benneche og kreditorutvalgets medlemmer advokat Kr. Berg og overrettssakforer Trygve Wyller sider 25 oktober 1924 har tilbakeholdt de citantskapet tilhørende maskiner, elektrisk motor og arbeidsredskaper m.v., som Tilhørte citantskapets slakteribedrift og berodde i Nygaten 15. Citantskapet paastaar ved denne forholdelse av slakteribedriftens maskiner og redskaper m.v. at ha lidt stort tap, idet selskapet har vært avskaaret fra at holde sin forretning gaaende
Side:909
Citantskapet anser nevnte konkursbo med bestyrer og kreditorutvalg solidarisk ansvarlig for den lidte skade. - - -
Under sakens gang har citantskapet uttatt en tilleggsklage, i hvilken før refererte klage gjengis, hvorefter det heter: «Da jeg har bragt i erfaring, at de omhandlede maskiner, elektrisk motor, arbeidsredskaper m.v. ogsaa har lidt skade ved daarlig vedlikehold eller mangel paa saadant akter jeg ogsaa at gjøre ansvar gjeldende mot de ovennevnte personer for den herved lid?e skade». - - -
Jeg skal bemerke:
Firmaet Joh Jacobsen er slaatt konkurs i 1919. Citantskapet - Joh. Jacobsen A/S - hadde leiet i boets faste eiendom Nygaten 15, men blev utkastet 24-25 oktober 1924. I kjelleren i Nygaten 15 hadde citantskapet en del maskiner m.v. - for sin slakterforretning. - - -
Da det efter prosedyren er paa det rene, at disse maskiner m.v. tilhørte citantskapet kunde Joh. Jacobsens konkursbo som eier av den faste eiendom Nygaten 15 selvsagt ikke betrakte maskinene som tilbehør til den faste eiendom.
Saavidt jeg forstaar prosedyren er der enighet om, at Joh. Jacobsens konkursbo siden utkastelsen av Joh. Jacobsen A/S fra Nygaten 15 den 24-25 oktober 1924 har utøvet retensjonsrett over heromhandlede maskiner m.v. Men boel har hevdet, at dette er skjedd, fordi Joh Jacobsen A/S maa sies frivillig at ha overlatt besiddelsen av gjenstandene til boet.
Jeg finner imidlertid ikke i de i saken foreliggende oplysninger nogen støtte for denne boets anførsel. Efter det spendte forhold, som bestod mellem boet og citantskapet er det i og for sig høist usannsynlig, at citantskapet forsaavidt skulde vise boet nogen tjeneste. Og jeg mener derhos, at boets paastand staar i avgjort strid med dets anførsler iøvrig, jeg sikter herved til kontinuasjonsklagen, som boet uttok for at bane sig adgang til salg av maskinene. I denne heter det: «Som sikkerhet for skyldig husleie tilbakeholdt Joh. Jacobsens konkursbo en del maskinel og gjenstander tilhørende Joh. Jacobsen A/S, da boet i oktober 1924 lot nevnte firma utkaste av Nygaten 15, hersteds.»
Jeg kan ikke godt lese dette anderledes enn som en utvetydig erkjennelse fra boets side for, at heromhandlede gjenstander blev holdt tilbake som sikkerhet for skyldig husleie.
Men denne tilbakeholdelse mener jeg maa betegnes om ulovlig, idet arrest ikke er holdt i gjenstandene, jfr. høiesterettsdom i Rt-1901-51.
Det har fra boets side sterkt vært fremholdt, at citantsapet ikke har forlangt gjenstandene utlevert. Citantskapet hevder al ha forlangt utlevering. Noget bevis herfor har citantskapet imidlertid ikke ført naar undtas dok. 6 ad 9 - en anmeldelse paa boet til statsadvokaten av 30 april 1925, hvori styret for tilbakeholdelsen av maskinene forlanges tiltalt for selvtekt. Dette maa ialfall efter min opfatning inneholde krav paa utlevering. Hertil kommer, at citantskapet uimotsagt har anfort, at det var bekjent med boets standpunkt nemlig, at det ansaa sig berettiget til at holde gjenstandene tilbake som sikkerhet for skyldig husleie. Kjelderen, hvori gjenstandene var, blev da ogsaa under utkastelsesforretningen avlaast av boet.
Ved dette sitt foran nevnte rettsstridige forhold mener jeg boet er blitt erstatningspliktig og maa dekke det tap citantskapet har lidt ved den ulovlige tilbakeholdelse av maskinene.
Side:910
Men jeg mener tillike, at boet forsaavidt er den eneansvarlige og at de øvrige innstevnte forsaavidt maa frifinnes, idet der ikke i denne henseende kan legges dem personlig noget tillast.
Imidlertid har citantskapet ogsaa paastaatt, at maskinene i tiden fra 25 oktober 1924 til 18 januar 1927, da citantskapet fikk dem utlevert, har lidt skade - - ruslet bort - paa grunn av manglende tilsyn og stel.
De innstevnte nr. 1 og 2 har hevdet, at maskinene har faatt fornødent tilsyn.
Men i dok. 11 side 7 anfører citantskapet: «Jeg har nu, efterat maskinene blev stillet til citantskapets raadighet - men før de blev avhentet, hatt fagfolk nede og sett paa maskinene. Disse folk er kommet til det resultat, at maskinene er forringet med 40 procent av sin verdi som følge av at de har henstaatt ubrukte i kjelderen og rustet bort.» Til dette har de innstevnte intet svart. Og jeg mener man da maa gaa ut fra, at maskinene har lidt skade i boets besiddelse. Denne skade antar jeg saavel innstevnte nr. 1 som innstevnte nr. 2 maa være solidarisk ansvarlig for.
Innstevnte nr. 2 - boets bestyrer - maa, mener jeg, ha vært klar over, at maskinene i den avlaaste kjeller hadde behov for tilsyn og stel. Og selvom tilsyn - som av de innstevnte hevdet - har flinnet sted, viser dog foran citerte, at det maa ha vært litet tilfredsstillende. Forsaavidt dette forhold angaar mener jeg innstevnte nr. 2 kan legges forsømmelse tillast og at derfor ogsaa han maa bli ansvarlig - sammen med innstevnte nr. 1 - for denne skade.
De innstevnte nr. 3 og 4 er medlemmer av kreditorutvalget i Joh. Jacobsens konkursbo. Det maa efter prosedyren være paa det rene, at forholdet med hensyn til tilbakeholdelsen av disse maskiner m.v. ikke har vært behandlet i styremøte. De anfører selv, at de intet har hatt med forholdet. Jeg finner det naturlig, at disse innstevnte har latt bobestyreren stelle med sakene og jeg mener, at der ikke er dokumentert noget, som skulde kunne begrunne ansvar for disse innstevnte i forhold til citantskapet, hvorfor de vil bli at frinne. - - - Albert Pedersen.
I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. C. Johannessen.
Jeg antar, at innstevnte nr. 2 overrettssakfører Benneche maa være ansvarlig ogsaa forsaavidt angaar det tap citantskapet maatte lia lidt ved, at citantskapet i tiden fra 25 oktober 1924 til 18 januar 1927 har vært forholdt adgangen til at disponere over de paagjældende maskiner m.v. Det er innstevnte nr. 2, der, som bestyrer i konkursboet har utøvet den uberettigede tilbakeholdelse av gjenstandene og han kan eiter min mening selv om der alene handles om et civilrettslig ansvar, ikke til sin befrielse paaberope sig, at selvtekten er øvet paa vegne av konkursboet.
At konkursboet ikke skulde være ansvarlig, men kun innstevnte nr. 2, overrettssakfører Benneche, er ikke gjort gjeldende frå boets side.
Idet jeg iøvrig i det vesentlige tiltreder det av førstvoterende anførte, blir min konklusjon: - - - N. Meyer.
Sett. Jeg fastholder mitt votum. Albert Pedersen.
Jeg gaar over til tredjevoterendes bemerkninger og konklusjon. C. Johannessen.