Rt-1931-1241

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1931-12-22
Publisert:	Rt-1931-1241
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 42/2 B s.a.
Parter:	William Hansen (advokat C. A. Stang) mot D/S Nordstrands Rederi (advokat P. Simonsen).
Forfatter:	Bang, Broch, Boye, Andersen, Breien, Andersen, Paulsen
Lovhenvisninger:

Dommer Bang: Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til Bergens sjøretts dom av 25 februar 1930. Dommen blev avsagt med saadan konklusjon: «Innstevnte William Hansen tilpliktes i hovedsøksmaalet at betale citantskapet D/S Nordstrands Rederi kr. 7327.13 med 6 av hundre i aarlig rente derav fra 8 april 1927 til betaling skjer samt erstatning fastsatt ved sjørettsskjønn optatt paa innstevntes bekostning av de meromkostninger til anskaffelse og anbringelse av dunnage, som bevirkedes ved at de innlastede støpejernsrør var forsynet med krave med fradrag av de samme omkostninger forsaavidt angaar et kvantum paa 559.337 kg støpejernsrør uten krave med 6 av hundre i aarlig rente av skjønnsbeløpet fra skjønnets avhjemling inntil betaling skjer. Iøvrig bør innstevnte for citantskapets tiltale i hovedsøksmaalet fri at være. I kontrasøksmaalet bør hovedcitantskapet for kontracitantskapets tiltale fri at være. Sakens omkostninger opheves i begge søksmaal».

Saken er av begge parter innbragt for Høiesterett. William Hansen har nedlagt saadan paastand: «At sjørettens dom underkjennes, og at appellanten William Hansen under frifinnelse i hovedsøksmaalet hos innstevnte S/S Nordstrands Rederi tilkjennes erstatning efter skjønn optatt paa rederiets bekostning for alt tap

Side:1242

som William Hansen har lidt derved, at 650 tonns av den omkontraherte ladning ikke blev skibet med S/S Nordstrand, med 6 pct. rente av skjønnsbeløpet fra stevningens berammelse til betaling skjer efter fradrag av de erkjente poster USD 49.37, men med tillegg av saksomkostninger for saavel sjøretten som for Høiesterett».

S/S Nordstrands Rederi har nedlagt saadan paastand: «I hovedsøksmaalet: At appellantskapet, William Hansen, tilpliktes at betale til innstevnte, S/S Nordstrands Rederi, USD 2046.57 enten i denne myntsort eller i norske kroner efter kursen paa betalingsdagen med 6 pct. aarlig rente fra 8 april 1927 til betaling skjer samt tilstrekkelige saksomkostninger for sjøretten og Høiesterett. I motsøksmaalet: At S/S Nordstrands Rederi frifinnes for William Hansens tiltale og tilkjennes tilstrekkelige saksomkostninger for sjøretten og Høiesterett».

Der er i saken fremlagt et par nye dokumenter, som jeg ikke finner har vesentlig betydning for sakens avgjørelse.

Jeg kommer i sakens hovedspørsmaal til samme resultat som sjøretten og kan i det vesentlige tiltrede dens begrunnelse. Jeg gaar saaledes ut fra, at den leverte last ikke var kontraktsmessig, og at rederiet har krav paa at faa erstattet det frakttap det har lidt som følge av, at skibet inn tok et mindre kvantum av den ukontraktsmessige last enn det vilde ha inntatt, hvis lasten hadde vært kontraktsmessig. Det sees at rederiet under sjørettssaken gjorde gjeldende ikke at ha paatatt sig at transportere 2500 tonns, men maksimum 2500 tonns. Dette gjorde rederiet gjeldende som en innvending mot William Hansens krav paa erstatning fordi skibet hadde et mindreinntagende beregnet til 559.337 kg. Her for retten har William Hansen paaberopt sig uttrykket «maksimum» til forsvar mot rederiets krav paa erstatning av frakttap. Rederiet har protestert herimot som nytt for Høiesterett. Jeg behøver ikke at innlate mig paa det processuelle spørsmaal. Det er nemlig paa det rene, at uttrykket «maksimum» ikke finnes i den originale overenskomst, men derimot er tilføiet i rederiets eksemplar av kontrakten, og det fremgaar av den dokumenterte korrespondanse mellem rederiet og dets agent i Antwerpen, at uttrykket blev inntatt paa rederiets foranledning og i henhold til agentens brev til rederiet av 5 mai 1926, som slutter saaledes: «Venligst tilføi ordet «maksimum» til kvantumet i overenskomsten, saa at denne nu vil lyde: «maksimum 2500 tonn etc.». Dette var klarlig stipulert under underhandlingene, og vaare befraktere samtykker i det». Det fremgaar saaledes, at uttrykket var ment som et forbehold fra rederiets side, og det hjem ler følgelig ingen opsjon for befrakteren William Hansen for levering av mindre kvantum last enn 2500 tonns.

Efter mitt før nevnte standpunkt i hovedspørsmaalet maa jeg med sjøretten i prinsippet gi rederiet medhold i dets krav paa erstatning for den del av bekostningen til dunnage og anbringelsen derav, som skyldes rørenes utstyr med kraver. Det er imidlertid gjort gjeldende av rederiet, at anbringelsen av dunnage er en lastningsutgift, som i sin helhet paahvilte befrakteren i henhold til overenskomstens klausul om «lastning 1/6 pr. tonn». Dette synes i og

Side:1243

for sig ikke urimelig. Sjøretten har imidlertid antatt, at anbringelsen av dunnage maa antas at representere et merarbeide, som ikke i og for sig er en følge av innlastningen men en følge av at dunnage maa anvendes. Sjøretten nevner i denne forbindelse, at skibsførerens avtale med dunnageleverandøren ogsaa omfattet arbeidet med anbringelse av dunnage og den omstendighet at stuverne i Antwerpen ikke uten særlig avtale befatter sig med anskaffelse og anbringelse av dunnage. Der er ikke fra rederiets side gjort noget forsøk paa at bevise uriktigheten av den sjøkyndige domstols standpunkt, som jeg da i nærværende sak finner at maatte legge til grunn.

Rederiet har her for retten frafalt kravet paa, at William Hansen skal betale omkostningene til lukebesiktigelse, telling av lasten og avertissement, likesaa diskontoen og «government tax».

William Hansen, som for sjøretten har erkjent sin plikt til at betale kranpengene, har her for retten gaatt med paa at betale omkostningene til radiotelegram.

Jeg antar efter dette i tilslutning til sjøretten, at der blir at tilkjenne rederiet USD 1603.31 tillikemed erstatning for de meromkostninger til anskaffelse og anbringelse av dunnage, som skyldes at de innlagte rør var forsynet med kraver, og med saadant fradrag som i sjørettsdommen omhandlet. Jeg finner enn videre med sjøretten, at beløpet maa bli at fastsette ved skjønn.

Angaaende hvilken kurs paa dollars skal legges til grunn for opgjøret, er der her for retten reist tvist, som det ikke har vært mig lett at ta standpunkt til. For sjøretten paastod rederiet, at forfallsdagens kurs 4/57 skulde legges til grunn, mens befrakteren William Hansen holdt paa betalingsdagens presumptivt lavere kurs. Da dollarkursen nu er adskillig højere enn den var i 1926, har interessene skiftet og partene byttet standpunkt. Rederiets paastand gaar saaledes ut paa, at betalingsdagens kurs skal legges til grunn, mens William Hansen fastholder kursen fra 1926. Betalingsdagens kurs er den normale, som følgelig kommer til anvendelse, hvis ikke særlige omstendigheter medfører annen kurs, og jeg kan her henvise bl.a. til Høiesteretts dom i Rt-1923-33. Spørsmaalet er, om rederiet ved sin paastand for sjøretten har bundet sig saaledes til kursen av 1926, at denne kurs ogsaa nu maa legges til grunn. Jeg er blitt staaende ved ikke at anse rederiet saaledes bundet. Rederiet har krav paa erstatning i dollars. Sjøretten har funnet, at betalingsdagens kurs ikke vilde gi rederiet den fulle erstatning, som det hadde krav paa. Nu er forholdet i saa henseende forandret, og der er ikke lenger særlige omstendigheter tilstede som begrunner nogen avvikelse fra betalingsdagens kurs. William Hansen, der som befrakter har gjort sig skyldig i kontraktsbrudd og plikter at betale erstatning, har som debitor intet rettskrav paa avvikelse fra betalingsdagens kurs, og jeg finner ikke at kunne anta, at rederiet har processuelt bundet sig overfor William Hansen til dollarkursen for 1926.

William Hansen har oprettholdt sitt krav paa erstatning for hans tap derved, at 650 tonns av ladningen ikke blev skibet med S/S Nordstrand. Jeg er med sjøretten enig i, at denne hans

Side:1244

paastand ikke kan tas til følge og henholder mig forsaavidt i det vesentlige til sjørettens begrunnelse.

Jeg vil efter det anførte votere for dom i overensstemmelse med sjørettens dom med de forandringer som fremgaar av, hvad jeg tidligere har anført. Jeg finner videre at William Hansen maa tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett.

Dom:

William Hansen betaler til D/S Nordstrands Rederi dollars 1603.31 enten i denne myntsort eller i norsk mynt efter kurs paa betalingsdagen med 6 av hundre i aarlig rente derav fra 8 april 1927 til betaling skjer, samt erstatning efter sjørettens skjønn paa William Hansens bekostning for de meromkostninger til anskaffelse og anbringelse av dunnage, som bevirkedes ved, at de innlastede støpejernsrør var forsynt med krave, men med fradrag av omkostninger ved anskaffelse av anbringelse av dunnage, forsaavidt angaar et kvantum paa 559.337 kg. støpejernsrør uten krave, med 6 av hundre i aarlig rente av skjønnsbeløpet fra skjønnets avhjemling til betaling skjer. Iøvrig frifinnes partene for hinannens tiltale. Saksomkostninger for sjøretten tilkjennes ikke. I saksomkostninger for Høiesterett betaler William Hansen til D/S Nordstrands Rederi kr. 1500.

Dommer Broch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Boye og Andersen, de ekstraordinære dommere høiesterettsdommer Breien og overrettsdommer Andersen og dommer Paulsen: Likesaa.

Av sjørettens dom:

Ved sjørettsstevning av 6 april 1927 har D/S Nordstrands rederi saksøkt William Hansen og paastaatt sistnevnte tilpliktet at betale kr. 12.229,32 med 6 pct. renter fra stevningens berammelse og saksomkostninger. William Hansen har efter under 25 august s.a. at ha uttatt kontrastevning, paastaatt sig frifunnet i hovedsøksmaalet, og i kontrasøksmaalet nedlagt saadan paastand: «Principalt: At hovedcitanten tilpliktes at betale til kontracitanten erstatning efter skjønn, optatt paa hovedcitantens bekostning, for alt tap som kontracitanten har lidt derved at 560 tonns (650 & 90) av ladningen ikke blev skibet som omkontrahert, med 6 pct. renter av skjønnsbeløpet». - - -

Sakens sammenheng er følgende:

Ved kontrakt av 22 april 1926 befraktet innstevnte William Hansen D/S Nordstrand for en reise fra Antwerpen til New London (Connecticut). Lasten skulde bestaa av 2500 tonns støpejernsrør 30" diameter med 4 m. lengde. Frakten skulde betales efter USD 3.80 pr. tonn av 1016 kg., forskuddsvis minus 1 pct. diskonto. Rederiet skulde betale 1/6 pr. tonn for lastning. Det viste sig imidlertid, at skibet av de støpejernsrør som blev levert alene kunde innta 1850, 125 tonn à 1000 kg., idet rørenes innvendige diameter var 30" eller 76 cm., mens den utvendige diameter var 82.5 cm. i den tyndeste ende. Rørene var ennvidere forsynet med krave, saaledes

Side:1245

at lengden kraven medregnet var 4.15 m. og diameteren i den ende som var forsynet dem krave 84 cm. innvendig og 95 cm. utvendig. Citantskapet hevder, at den last som saaledes blev levert var kontraktsstridig, idet kontraktens angivelse av diameter maa referere sig til den utvendige saadan, idet det alene er den utvendige diameter som har betydning, naar det gjelder transport av rør, og idet den totale lengde av rørene i kontrakten er opgitt til 4 m., uten at der i kontrakten nevnes noget om at rørene er forsynet med krave som forlenger rørene med 15 cm. Innstevnte hevder derimot at støpejernsrør alltid beskrives paa den maate at den innvendige diameter nevnes, og at heromhandlede kontrakts maal derfor maa fortolkes som gjeldende den innvendige diameter, likesom rørenes lengde alltid angis uten at hensyn tas til om rørene er forsynet med krave. Innstevnte hevder derfor at lasten qu. er kontraktsmessig.

Citantskapet mener paa grunn av den kontraktsstridige leveranse at kunne kreve erstattet den frakt det har tapt som følge av skibets mindre inntagende der er beregnet til 559.337 kg. Efter USD 3.80 skulde dette utgjøre USD 2091.98.

Innstevnte hevder paa sin side at han har krav paa erstatning i anledning av at citantskapet ikke har transportert det kvantum det efter kontrakten hadde paatatt sig nemlig 2500 tonns, og krever i den anledning erstatning efter skjønn.

Citantskapet hevder imidlertid at selv om innstevntes fortolkning av kontrakten som beskrivende den innvendige diameter legges til grunn, kan citantskapet ikke plikte at betale erstatning for skibets mindre inntagende, idet citantskapet ikke efter sin opfatning har paatatt sig at transportere 2500 tonns, men maksimum 2500 tonns. - - -

Som foran nevnt hadde rederiet paatatt sig at betale 1/6 pr. tonn for lastningen. I fraktopgjøret er imidlertid citantskapet ogsaa belastet en del andre lastningsomkostninger, som citantskapet hevder er det uvedkommende og krever refundert av innstevnte. Disse utgifter er: anskaffelse av dunnage. Anbringelse av denne, kranpenger, lukebesiktigelse, telling av lasten, avertissement og radiotelegram. - - -

Som foran nevnt var ladningens art i certepartiet angitt som støpejernsrør med 30" diameter og en lengde av 4 m. Da det her gjelder en transportkontrakt maa kontraktens betegnelse av godsets art antas at ha til hensikt at gi de oplysninger om godsets art som har betydning for kontraktens øiemed, transporten, hvorfor betegnelsen av diameteren og lengden maa antas at vedkomme den utvendige diameter og rørenes virkelige lengde, idet det er disse maal som har betydning for bestuvningen. Innstevnte maa under disse omstendigheter ha bevisbyrden for, at de i certepartiet opgitte maal tiltross herfor skal fortolkes som betegnende den innvendige diameter og rørenes lengde uten krave. - - - Jeg mener at innstevnte som var opmerksom paa at rørene var betegnet ved hjelp av innvendige dimensjoner og lengde uten krave, maatte gjøre opmerksom paa at betegnelsen skjedde paa denne maate, hvis han vilde at medkontrahenten, som paatok sig transport av rørene, skulde være bundet i større utstrekning enn de benyttede uttrykk tilsa. Jeg finner derfor at maatte legge til grunn, at det leverte gods ikke var kontraktsmessig. Citantskapet maa derfor ha krav paa at faa erstattet det frakttap det har lidt som følge av at skibet inntok mindre last av den ukontraktsmessige art, enn

Side:1246

det vilde ha inntatt hvis lasten hadde vært kontraktsmessig. I rapporten som er godtatt av begge parter, er skibets mindreinntagende beregnet til 559.337 kg. - - - Det er paa det rene, at frakttapet beløper sig til USD 2091.98.

Innstevnte hevder, at heri skal fragaa de omkostninger citantskapet har undgaatt ved ikke at transportere dette kvantum. Hvilke omkostninger dette er, er imidlertid avhengig av hvad der antas om fordelingen av de foran nevnte omkostningsbeløp mellem partene, hvorfor jeg gaar over til spørsmaalet om denne fordeling.

Certepartiet inneholdt her følgende bestemmelse: «Lastning 1/6 pr. tonn». Lastningen skulde saaledes utføres av innstevnte mot et vederlag fra citantskapets side av 1/6 pr. tonn. Imidlertid er rederiet i fraktopgjøret ogsaa debitert frc. 28.774,25 for utgifter til dunnage, frc. 2736 for utgifter til anbringelse av samme dunnage. - - -

Dunnage er bestemt til at sikre lasten og anskaffelse av dunnage maa henregnes til de utgifter som følger med ladningens stuvning. Dunnage er imidlertid ikke nødvendig for at bringe ladningen ombord og anbringe den i skibet, men alene nødvendig for at sikre ladningens ubeskadigede fremkomst. Anskaffelse av dunnage kan derfor ikke hen regnes til de egentlige lastningsomkostninger, og kan det alene antas at være de egentlige lastningsomkostninger kontraktens bestemmelse om lastningsutgiftene angaar. Dette synes in casu at bekreftes av forholdet mellem utgiftene til dunnage og betalingen for lastningen, idet det vederlag rederiet skulde yde ikke staar i forhold til omkostningene ved anskaffelse av dunnage. Dertil kommer at den omstendighet at rederiet ikke har stillet dunnage til befrakternes raadighet, og den omstendighet at skibsføreren har bestilt dunnagen, støtter den opfatning at dunnagen ikke var anskaffet for befrakterens regning. Rederiet maa derfor selv bære dette utgiftsbeløp frc. 28.774,25. Som foran antatt er anskaffelse av dunnage ikke i og for sig nødvendig for forsvarlig utførelse av innlastningen, og da anbringelse av dunnage maa antas at representere et merarbeide, som ikke i og for sig er en følge av innlastningen men en følge av at dunnage maa anvendes, antar jeg at omkostningene ved anbringelse ogsaa maa bæres av rederiet. Derfor taler baade den omstendighet at skibsførerens avtale med dunnageleverandøren ogsaa omfattet arbeidet med anbringelser av dunnage, og den omstendighet at stuverne i Antwerpen ikke uten særlig avtale befatter sig med anskaffelse og anbringelse av dunnage. Citantskapet hevder imidlertid at det under enhver omstendighet ikke skal bære den del av foranomhandlede omkostninger som skyldes rørenes «krave». Det fremgaar at der medgaar mere dunnage og derigjennem mere arbeidslønn, naar rør er forsynt med krave enn naar saa ikke er tilfelle. Efter hvad jeg foran har antatt om kontraktsgjenstandens art maa innstevnte være forpliktet til at erstatte citantskapet disse meromkostninger. Da legitimasjon ikke er fremskaffet for hvilke beløp omkostningene andrar til, vil beløpet bli at fastsette ved sjørettsskjønn optatt paa innstevntes bekostning. - - -

Efter dette vil der i foranomhandlede frakttapsbeløp fragaa: a) Sparte omkostninger ved lastearbeider 1/6 pr. tonn av 559.337 kg. - USD 194,00. b) Sparte losseutgifter for samme kvantum - USD 335,60. - - - c) Sparte utgifter til dunnage og arbeide med anbringelse av samme kvantum. Til hvilket beløp disse omkostninger vilde ha beløpet sig, naar rørene ikke

Side:1247

var forsynet med krave er ikke legitimert, hvorfor beløpet blir at fastsette ved foran omhandlede sjørettsskjønn. d) Sparte tellingsomkostninger for samme kvantum, hvilke omkostninger partene er enige om at ansette til USD 8.45. - - -

Innstevnte gjør gjeldende at betalingsdagens kurs skal legges til grunn, ikke kursen pr. 3 juni 1926. Da citantskapet imidlertid, hvis innstevnte i kontraktsmessig tid hadde opfylt sine forpliktelser vilde ha faatt dollarbeløpet omsatt efter kursen 3 juni 1926, vil kursen den dag bli at legge til grunn, idet citantskapet ellers ikke vil faa hele sitt tap erstattet, jfr. Rt-1921-181. - - -

Frakttapsbeløpet med fradrag av innsparte omkostninger blir USD 1553.93. I tillegg hertil kommer kranpenger frc. 1530, = USD 46.23, og radiotelegram frc. 104.30 = 3.15. Nettobeløpet blir saaledes 1603.31 USD efter kurs 4.57 - norske kroner 7.327,13. - - -