Rt-1931-27

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1931-01-17
Publisert:	Rt-1931-27
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 18/1 s.a.
Parter:	Advokat Ole Røed, aktor mot Johan Amt Aarstad (forsvarer: advokat J. M. Lund).
Forfatter:	Rivertz, Grette, Broch, Bade, Scheel, Wærness, Christiansen
Lovhenvisninger:	LOV-1926-07-01, Straffeloven (1902) §339, Lov om lukningstid for utsalgssteder (1913) §1, Lov om lukningstid for utsalgssteder (1913), Bygningsloven (1924)

Dommer Rivertz: Johan Aarstad Aarstad blev av politimesteren Stavanger den 26 september 1930 forelagt en bot kr. 25 for forseelse mot straffelovens §339,2 jfr. lukningsvedtekter for Stavanger

Side:28

av 12 april 1930 gitt i henhold til lov om lukningstid for utsalgssteder av 25 juli 1913 med endringslov av 1 juli 1926 §1 for at ha overtraadt nogen av offentlig myndighet i henhold til lov Og under trusel med straff gitt forskrift ved i tiden siden 27 august 1930 ikke at ha holdt sitt paa Turnhallens tomt i Musegaten i Stavanger staaende utsalgssted (bod) for frukt, sjokolade, brus, varme pølser m.v. lukket innenfor de for disse utsalgssteder i lukningsvedtektenes §2 bestemte klokkeslett, idet han som regel har holdt boden aapen for utsalg til klokken 24. Da Johan Arnt Aarstad ikke vedtok forelegget blev straffesak anlagt mot ham. Ved dom avsagt 9 oktober 1930 av Stavanger byrett med domsmenn blev tiltalte frifunnet, idet rettens flertall (domsmennene) fant, at den bod som han hadde benyttet ikke kunde karakteriseres som utsalgssted i lukningsvedtektenes forstand, men at det hele maatte betegnes som portrumshandel. Rettens formann stemte for tiltaltes domfellelse.

Politimesteren i Stavanger har paaanket dommen til Høiesterett, idet han mener at byrettens lovanvendelse er uriktig.

Som det fremgaar av byrettens domsgrunner, hvortil jeg henviser, har retten ansett det bevist at tiltalte har holdt sitt utsalgsted aapent til klokken 24 (klokken 12 natt). Dette er i strid med hvad de gjeldende lukningsvedtekter Stavanger bestemmer om utsalgssteder for varer av den art som tiltalte selger, med mindre den av ham benyttede bod gaar inn under særreglen i vedtektenes §4 om «utsalgssteder i portrum eller paa andre steder i fri luft».

Det er paa det rene at Sosialdepartementet under 21 august 1930 med hjemmel i §1 i lov. nr. 5 av 25 juli 1913 om lukningstid for utsalgssteder jfr. lov nr. 7 av 1 juli 1926 har avgjort, at den bod som tiltalte dengang benyttet ikke inngaar under den nevnte særregel. Imidlertid har tiltalte senere foretatt den av byretten beskrevne forandring av boden. Forandringen bestaar saavidt skjønnes deri at bodens tak og vegger, som tidligere var fast forbundet med hjørnestolpene nu bare er festet til disse med kroker.

Overensstemmende med hvad der er antatt av Høyesterett ved den i Rt-1929-152 refererte avgjørelse maa jeg anse den av departementet trufne bestemmelse for domstolene og maa derfor gaa ut fra, at boden i dens oprinnelige skikkelse var et utsalgssted som ikke gikk inn under vedtektenes §4. Paa den annen side maa det tilligge domstolene at avgjøre, hvorvidt boden efter den foretatte forandring nu har faatt en annen karakter, jfr. Rt-1926-775. Med hensyn til dette spørsmaal er jeg enig med byrettens formann Jeg kan ikke anta at det i relasjon til lukningsvedtektene er av nogen betydning enten utsalgsbodens tak og vegger er forbundet paa en mere eller mindre fast maate. Om forandringen har medført at boden ikke lenger kan betegnes som «bygning» i bygningslovens forstand maa i denne henseende være likegyldig.

Forsaavidt byrettens flertall har anført at departementets avgjørelse beror paa, at det har faatt sig forelagt en uriktig beskrivelse av tiltaltes bod, skal jeg bemerke, at jeg ikke kan se at der er nogen uoverensstemmelse mellem den beskrivelse av selve utsalgsboden,

Side:29

som ligger til grunn for departementets avgjørelse, og den Som er gitt av byretten.

Jeg antar efter det anførte at byrettens dom maa opheves som hvilende paa uriktig lovforstaaelse og stemmer for saadan

Kjennelse:

Byrettens dom med hovedforhandling opheves, fordi byretten har antatt, at den i dommen beskrevne utsalgsbod ikke rammes av lukningsvedtektene for Stavanger §2. (Vanlige salærer.)

Konst. dommer Grette: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Broch ogBade, de ekstraordinære dommere justitiarius Scheel ogbyrettsdommer Wærness og dommer Christiansen: Likesaa.

Av byrettens dom:

- - - Retten anser enstemmig bevist, at siktede har holdt sin bod paa Turnhallens tomt i Musegaten i Stavanger aapen fra ca. 18 til 24, men flertallet, domsmennene, mener han allikevel ikke har overtraadt lukningsvedtektenes §2, idet hans bod ikke kan betegnes som utsalgssted, men forretningen kun som portrumshandel.

Socialdepartementet har den 21 august 1930 avgjort, at den i dokumentene da beskrevne utsalgsbod kommer inn under lukningsvedtekten for vanlige utsalgssteder og ikke under de særlige lukningsbestemmelser som gjelder for utsalgssteder i portrum eller paa andre steder i fri luft, men efter den avgjørelse har siktede efter samraad med bygningschefen foretatt følgende forandringer: Taket er skaaret fra og likesaa veggen og saa paa kroker festet i hjørnestolpene. Derved er det ikke bygning i bygningslovens forstand. Hertil kommer, at departementet synes at ha truffet sin avgjørelse paa nogen feil i den innsendte tegning. - - -

Domsmennene mener, at denne «bod» ikke kan karakteriseres som utsalgssted i lukningsvedtektenes forstand, men at det hele maa betegnes som portrumshandel, hvorfor siktede vil være at frifinne.

Rettens formann finner ikke, at de forandringer som er foretatt efter departementets avgjørelse endrer bodens karakter av utsalgssted.