Rt-1931-824
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-09-08 |
| Publisert: | Rt-1931-824 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 23/2 s.a. |
| Parter: | O. Thangstad (advokat Magnus) mot A/S Forretningsbanken (advokat Tommessen). |
| Forfatter: | Næss, Motzfeldt, Christiansen, Hanssen, Bugge, Bade, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: |
Den 28 desember 1928 blev av Trondheim byrett i nærværende sak avsagt dom, hvorved A/S Forretningsbanken blev frifunnet. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.
Denne dom har saksøkeren O. Thangstad innbragt for Høiesterett ved ankeerklæring av 23 mars 1929. Han har nedlagt saadan paastand: At A/S Forretningsbanken, Trondheim, tilpliktes at betale til appellanten kr. 8.335,72 med 5 pct. renter fra 16 mars
Side:825
1928 til betaling skjer samt omkostninger for byretten og Høiesterett.»
A/S Forretningsbanken har nedlagt saadan paastand: «At byrettens dom stadfestes og at A/S Forretningsbanken tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.»
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. Saken foreligger i alt vesentlig i samme stilling som for byretten. Som ankegrunn har den ankende part spesielt anført, at det er den ved auksjonen betalte pris som maa legges til grunn for opgjøret, og at der kun trekkes fra den del av pantegjelden som rettelig skal betales av debitor, nemlig halvparten. Subsidiært maa det prinsipp som er nedlagt i dommer i Rt-1915-435 og Rt-1918-II 74 anvendes.
Højesterett finner at Thangstads paastand om tilkjennelse av kr. 8.335,72 med renter bør tas til følge.
Det er paa det rene at tvangsauksjonen den 25 april 1927 gjaldt Thangstads halvdel i eiendommen Kirkegaten nr. 43 i Tronheim. Videre er det paa det rene, at Forretningsbanken paa tvangsauksjonen kjøpte denne halvdel for 28.050 kroner. Det maa da være klart, at denne kjøpesum blir at legge til grunn for opgjøret mellem banken og Thangstad, uansett om bankens bud oversteg verdien av den solgte halvdel.
Paa Thangstads halvdel heftet der da auksjonen blev holdt foruten skadesløsbrevet til banken for 10.000 kroner tillike en del pantobligasjoner for tilsammen 28.000 kroner med pant i den hele eiendom. Da den solgte halvdel heftet for disse obligasjoner i deres helhet, maatte banken ha adgang til ved be regningen av hvad den hadde erholdt dekket foreløbig at regne med obligasjonenes hele beløp, uansett at det paahvilte Thangstads medeier at dekke halvparten av dette beløp. Banken hadde imidlertid ingen grun til at betrakte denne beregning som endelig. Det endelige opgjør maatte bero paa, hvorledes det videre gikk med den del av pantegjelden som medeieren pliktet at betale.
I det foreliggende tilfelle har banken senere kjøpt den annen halvdel av eiendommen. Ved dette kjøp maa banken ha overtatt selgerens plikt til at dekke halvdelen av pantobligasjonenes beløp, idet den avtalte kjøpesum maa forutsette, at selgeren gjennem salget blev fri for sitt ansvar i denne henseende. Naar banken saaledes selv har overtatt plikten til at dekke halvdelen av obligasjonsbeløpet, maa den være avskaaret fra at fratrekke denne halvdel ved opgjøret. Banken vilde jo forsaavidt vært regresspliktig overfor Thangstad, om han hadde innfridd obligasjonen.
At Thangstads forhold efter auksjonen ikke kan betraktes som en godkjennelse av bankens opgjørsmaate følger allerede derav, at banken overhodet ikke sendte ham noget opgjør over auksjonens utbringende.
Nogen spesiell innvending mot den beregning som ligger til grunn for Thangstads paastand eller mot de paastaatte renter er ikke fremsatt.
Sakens omkostninger finnes efter omstendighetene at burde opheves for begge retter.
Side:826
Dommerne Motzfeldt, Christiansen og Bade kommer til samme resultat som byretten og tiltreder i det vesentlige dens begrunnelse. Det kan ikke være tvilsomt at naar banken paa den av samme rekvirerte auksjon bød kr. 28.050, var det kun for derved at faa realisasjonsrett. Og det kan heller ikke efter oplysningene i saken være tvilsomt, at bankens bud blev avgitt under den forutsetning, at hele den foranstaaende pantegjeld i den samlede eiendom blev likvidert i kjøpesummen, saaledes at Thangstad kun skulde bli at godskrive kr. 50 for sin halvpart av eiendommen. Banken skulde da paa grunnlag av skadesløsbrevet, stort kr. 10.000, fremdeles ha til gode hos ham det resterende beløp kr. 9.950. Saaledes har da ogsaa Thangstad selv forstaatt auksjonsbudet. Vi kan bl.a. henvise til hans skrivelse til banken av 5 juli 1927, hvor han besværer sig over, at banken uten at de interesserte hadde faatt varsel «fikk anledning til uten konkurranse at erhverve andelen for kr. 50.»
Ogsaa Thangstads senere uten forbehold gjorte innbetalinger paa akkorden viser at han har ment, at banken fremdeles hadde til gode hos ham kr. 9950. Det vil efter vaar mening være uriktig at legge til grunn for auksjonsopgjøret en helt annen forutsetning enn den som banken og Thangstad ber tydelig har gaatt ut fra, og som denne ved sine innbetalinger maa sies at ha godkjent.
Domsslutning:
A/S Forretningsbanken betaler innen 2 uker efter denne doms forkynnelse til O. Thangstad kr. 8335.72 med 5 av hundre i aarlig rente fra 16 mars 1928 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Av byrettens dom:
Sakens sammenheng er følgende: Til sikkerhet for kassekreditt, som O. Thangstad hadde erholdt hos A/S Forretningsbanken, utferdiget han den 30 januar 1923 et skadesløsbrev for et beløp av inntil kr. 10.000 i sin eiende halvdel av gaard nr. 43 i Kirkegaten i Trondheim. I skadesløsbrevet var anført, at pantsettelsen skjedde med samtykke av skjøteinnehaveren J. Thangstad, og at skadesløsbrevet gaves prioritet og optrinsrett nestefter kr. 28.000. I 1927 innstillet Thangstad sine betalinger og erholdt akkord paa 43 pct., at betale i 4 terminer fra 15 juni 1927 til 16 mars 1928. A/S Forretningsbanken lot den 25 april 1927 avholde tvangsauksjon over den pantsatte halvdel i Kirkegaten 43. Ved auksjonen avgav Forretningsbanken v/ overrettssakfører Tharum et bud stort kr. 28.050, som blev approbert. Banken utløste derefter den annen medeier i Kirkegaten 43 for kr. 8000 og solgte saa eiendommen underhaanden for kr. 43.000.
Der er nu opstaatt tvist mellem partene angaaende opgjøret. Saksøkeren Thangstad anfører, at det er den ideelle andel i Kirkegaten 43, som blev solgt ved tvangsauksjonen, og naar banken har faatt tilslaget for kr. 28.050, svarer dette til en verdi for den hele eiendom av kr. 56.100. Banken maa, hevder saksøkeren, være forpliktet til at legge til grunn for opgjøret den verdi, hvortil den halve eiendom er solgt, og herved vil skadesløsbrevet være dekket for sitt paalydende kr. 10.000. - - -
Saksøkte A/S Forretningsbanken gjør gjeldende, at det visstnok er saa, at den ved tvangsauksjonen blev sameier i gaarden, idet det var
Side:827
saksøkerens ideelle andel i samme, som blev solgt. Men efter almindelige panterettslige grunnsetninger hvilte de foranstaaende panteheftelser kr. 28.000 saavel paa den hele eiendom som paa den halvdel, auksjonen gjaldt. For at by inn i sin fordring maatte derfor banken by over kr. 28.000. Budet kr. 28.050 inneholder saaledes dekning av foranstaaende heftelser kr. 28.000 og kjøpesum for en halvdel av eiendommen kr. 50. Det er kun disse kr. 50, som blev dekket av skadesløsbrevet og saaledes blir at godskrive saksøkeren. Subsidiært anfører saksøkte, at saksøkeren har godtatt bankens avregning, idet bl.a. den 1ste akkordtermin blev innbetalt uten nogetsomhelst forbehold. Først den 20 mars 1928 fremkom saksøkeren med den innsigelse mot av regningen, som ligger til grunn for nærværende sak. - - -
Retten skal bemerke, at det efter vor rett er en saavel i teori som praksis anerkjent rettssetning, at pantet i sin helhet og de enkelte deler av samme hefter for den hele pantefordring. Dette gjelder saavel enkelte materielle deler av den pantsatte gjenstand som ideelle andeler. Hvor en fast eiendom eies av flere, kan visstnok den enkelte sameier særskilt pantsette sin andel. Men de tidligere heftelser paa den samlede eiendom vedblir at hefte paa andelen og maa respekteres av andelspanthaveren. I denne forbindelse kan det bemerkes, at efter hvad almindelig antas, hefter i sameierforhold sameierne solidarisk for pantegjelden, jfr. høiesterettsdom i Rt-1910-627. I det foreliggende tilfelle er der i skadesløsbrevet gjort uttrykkelig forbehold om, at skadesløsbrevet erholder prioritet og optrinsrett efter tidligere heftelser kr. 28.000. Det følger herav, at saksøkte som efterpanthaver kun var berettiget til at anta bud, hvorved de foranstuende prioriteter til beløp kr. 28.000 blev dekket. Under disse omstendigheter kan det av saksøkte avgitte bud kr. 28.050 ikke opfattes anderledes enn av saksøkte anført, nemlig kr. 28.000 til dekning av eldre heftelser i den samlede eiendom og kr. 50 som kjøpesum for saksøkerens andel i eiendommen. Retten antar derfor, at saksøkte har vært berettiget til at gaa ut fra, at ved tvangsauksjonen kun kr. 50 av skadesløsbrevets paalydende blev dekket, og at opgjør av mellemværendet med saksøkeren kunde foretas i overensstemmelse hermed. - - -
H. Flock, dommer.