Rt-1932-1125
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1932-11-29 |
| Publisert: | Rt-1932-1125 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 109/2 s.a. |
| Parter: | Landbruksdepartementet (regjeringsadvokaten) mot Nord-Trøndelag fylke og Verdal kommune (advokat Valentin Voss). |
| Forfatter: | Aars, Broch, Dahl, Bade, Borch, Christiansen, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §8b, §8, LOV-1926-06-25-7-§6, LOV-1926-06-25-7-§9 |
Den 20 mars 1929 holdt namsmannen i Verdal en utpantningsforretning for skatt paa verker og bruk for 1928/29 vedkommende statens kornmagasin i Verdal til Nord Trøndelag Fylke og Verdal kommune for en samlet beregningssum av kr. 1.029,69 med omkostninger.
Landbruksdepartementet klaget over denne utpantning til Stjør- og Verdal namsrett, som henviste klagen til behandling i søksmaals former.
Ved Stjør- og Verdals herredsretts dom av 23 desember 1929 blev utpantningsforretningen og den til grunn liggende ligning stadfestet. Sakens omkostninger blev ophevet.
Landbruksdepartementet paaanket dommen til Trondheims overrett, som ved dom av 13 november 1930 stadfestet herredsrettens dom. Saksomkostninger blev ikke tilkjent. Dommen er avsagt under dissens, idet et av rettens medlemmer stemte for at den paaankede utpantning og den til grunn liggende ligning skulde opheves.
Side:1126
Med samtykke av Høiesteretts kjæremaalsutvalg har derefter Landbruksdepartementet paaanket overrettens dom til Høiesterett. Ifølge ankeerklæringen mener departementet at overretten tar feil naar den antar at der drives selvstendig industriell virksomhet ved kornmagasinet i Verdal og naar den betrakter kornmagasinet i Verdal som et arbeids- eller driftsanlegg av den art som omhandles i landsskattelovens §8b.
For departementet har regjeringsadvokaten nedlagt følgende paastand: «At den under 20 mars 1929 avholdte utpantning opheves og at den til grunn for utpantningen liggende ligning underkjennes. At Nord Trøndelag Fylke og Verdal kommune in solidum tilpliktes at betale sakens omkostninger for herredsrett, overrett og Høiesterett, herunder salær til regjeringsadvokaten».
Nord Trøndelag Fylke og Verdal kommune paastaar at overrettens dom stadfestes og at Landbruksdepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.
Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til de foregaaende retters domsgrunner. For Høiesterett er der fremlagt et par nye dokumenter som viser at kornmagasinet i 1928 og 1929 har hatt en fast ansatt maskinist og i den meste tid av disse aar ogsaa en fast ansatt arbeidsformann; antallet av arbeidere - som ikke er fast ansatt - har variert fra 2 om maaneden op til 16 i en enkelt maaned.
Høiesterett kommer til samme resultat som de foregaaende retter og kan i det vesentlige tiltrede herredsrettens begrunnelse. Avgjørende er at kornmagasinet efter de foreliggende oplysninger maa betraktes som et «lignende arbeids- eller driftsanlegg» som de der er opregnet i landsskattelovens §8b. Overrettens dom blir saaledes at stadfeste. Man finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.
Domsslutning:
Overrettens dom stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Av herredsrettens dom:
Nærværende sak gjelder Statens skatteplikt efter landsskattelovens §8b - skatt av verker og bruk - av Statens kornmagasin i Verdal til Nord-Trøndelags fylkeskommune og Verdal kommune for skatteaaret 1928/29 med henholdsvis kr. 605.70 og kr. 433.99. For den samlede eiendomsskatt blev der under 20 mars 1929 avholdt utpantning, som Staten har paaklaget til namsretten. - - -
Saksøkte har gjort gjeldende at Statens kornmagasin i Verdal alene er et lager, og at der derfor ikke skal ilignes eiendomsskatt til fylket og kommunen. Det er bygget efter stottingets beslutning som et ledd i Statens bestrebelser for at ophjelpe landets kornavl og sikre landets kornforsyning. Dets formaal og anvendelse fremgaar av §6 og §9 i lov av 25 juni 1926 nr. 7. Der er i magasinet installert en del maskiner og innretninger til rensning, tørring og luftning av kornet, men dette er nødvendig for magasinets anvendelse som kornlager, da det korn som innkjøpes fra produsentene er for fuktig til at taale lagringen. For at kunne tørkes maa det renses, rensningen er saaledes en betingelse for tørringen, som igjen er en betingelse for lagringen. Saksøkte har videre gjort gjeldende, at den virksomhet som
Side:1127
foregaar i kornmagasinet ikke er nogen selvstendig produktiv virksomhet, samt at der heller ikke foregaar nogen selvstendig inntektsgivende virksomhet, idet Staten kun har tapt ved driften, da kornet innkjøpes til overpris, jfr. nevnte lovs §6, siste ledd. At der foregaar en selvstendig produksjon el ler selvstendig inntektsgivende virksomhet er efter saksøktes mening betingelsen for at bedriften kan eiendomsbeskattes. Han har i saa henseende paaberopt sig høiesterettsdom i Rt-1925-787. - - - Saksøkeren har blandt annet paaberopt sig lovens motiver, hvorefter det er nyttehensynet som er lovgrunnen for landsskattelovens §8b, d. e. hensynet til den særlige nytte grunneiendommene og verker og bruk som saadanne har av de forskjellige kostbare kommunale og fylkeskommunale innretninger, saasom kommunikasjonsmidler (jfr. Ot. prp. nr. 5 for 1909 side 4, 29, 46 osv.). Dette hensyn gjør sig sterkt gjeldende nettop for saadanne anlegg som kornmagasinet.
Retten skal bemerke at den ved vidneprovene og den foretatte befaring av kor magasinet finner det bevist, at der i magasinet foruten innretninger til transport av kornet er installert en rekke maskiner der tjener til at rense og tørke det korn, som ved innkomsten til magasinet er uskikket til lagring paa grunn av sin fuktighet og forurensning. Først efter i rensemaskinene at være befriet for fremmede bestanddeler, støv og avfallskorn og efter i tørremaskinen at være bragt ned til en fuktighetsgrad av 17 til 18 pct kan kornet lagres i kornsiloene. Der foregaar saaledes i kornmagasinet en dobbelt virksomhet: 1. Rensning og tørring av det korn som ved fremkomsten er uskikket til lagring. 2. Lagring av korn. Hvad angaar den under nr. 1 nevnte virksomhet, finner retten at dette er en produktiv virksomhet, idet kornet ved at gjennemgaa disse processer kvalitativt forbedres og gjøres skikket til lagring og efterfølgende omsetning. Denne process kan efter rettens opfatning ikke anskues som et ledd i lagringen, men derimot som en lagringen forutgaaende virksomhet som betinger lagringen. Det maa derfor efter rettens mening betraktes som en selvstendig produksjon, som maa medføre at anlegget inngaar under bestemmelsen i landsskattelovens §8b og saaledes maa svare eiendomsskatt. At denne produksjon ikke er inntektsgivende i egentlig forstand, fordi Staten av socialpolitiske grunner innkjøper kornet til overpris, kan i denne henseende ikke tillegges betydning og fratar ikke anlegget dets karakter av produktiv bedrift - - -
Av overrettens dom:
- - - Efter rettens kjennelse er kornmagasinets bestyrer Einar Haave avhørt som vidne ved bevisoptagelse ved Stjør- og Verdal herredsrett. Han er blandt annet blitt eksaminert om det til kornets tørkning og rensning installerte maskineri og om hele denne virksomhet. Der er to sett tørker, hvert sett bestaaende av to tørker, den ene over den annen. Videre er der en rensemaskin. Rensningen er nødvendig for tørkningen, og tørkningen er nødvendig for lagringen. Dette siste maa efter det oplyste forstaaes saaledes at rensning og tørkning er nødvendig for kornets konservering. Haave har videre forklart at praktisk talt alt korn blir renset og at størsteparten ogsaa blir tørket. Dog er dette noget forskjellig for de forskjellige aar, eftersom høsten er. Til drift av magasinets maskiner er der kontrahert 40 kw. elektrisk energi og ti opvarmning av luften til tørkerne er der innlagt tre lavtrykks dampkjeler.
Side:1128
Overretten kommer til samme resultat som herredsretten. Rettsformannen, dommer Bruun bemerket, at han i det vesentlige kunde tiltrede herredsrettens begrunnelse, idet han efter det oplyste finner at den virksomhet som drives med rensning og tørkning, maa sies at være en selvstendig industriell virksomhet, og drives i saadan utstrekning og være av saa stor betydning for lagringen, at anlegget ikke kan betraktes kun som lager, men som en kombinasjon av lager og en for lagringen nødvendig forutgaaende industriell virksomhet av saadant omfang og betydning, at den gir det hele anlegg karakteren av et industrielt anlegg. Det blir efter dette resultat unødvendig at inngaa paa prosedyren om hvorvidt anlegget skal betraktes som et ledd i en forretningsmessig virksomhet
- - - Dommer Fjærli var i resultatet enig med rettsformannen, og bemerket: Jeg legger mindre vekt paa anleggets industrielle karakter enn paa dets egenskap av «arbeids- og driftsanlegg». Det er nettop nytteprinsippet i beskatningslæren som har ført til at slike anlegg skal betale eiendomsskatt. Og bruker man dette prinsipp som veiledende ved fortolkningen av lovstedets rekkevidde, vil faste anlegg av den art det her gjelder, helt naturlig falle inn under lovstedet. Jeg opfatter ikke dommen i Rt-1925-786 saaledes at den inneholder krav om produktiv eller inntektsgivende virksomhet for at virksomheten skal gaa inn under lovstedet Dommen bare konstaterer at saadan virksomhet ikke foreligger i det tilfelle den behandler. Losse- og lasteplasser kan heller ikke sies at være produktiv eller inntektsgivende i direkte forstand. De er kun hjelpemidler for annen virksomhet. Naar §8b nevner disse innretninger som gjenstand for eiendomsbeskatning, er det nettop som en konsekvens av nytteprinsippet, som krever at ethvert større fast anlegg skal ilegges eiendomsskatt. Og i analogi hermed tør det være lite tvilsomt at ogsaa anlegget for kornmagasinet skal svare eiendomsskatt. Spørsmaalet om hvorvidt vi her staar overfor en innretning av industriell art blir det unødvendig at gaa inn paa efter det resultat jeg her er kommet til.
Dommer Bie kom til et annet resultat og bemerket: Efter min mening kan kornmagasinet i Verdalen ikke komme inn under de i landsskattelovens §8b omhandlede bedrifter. Efter hvad der er oplyst i saken, kan anlegget ikke ansees som et industrielt anlegg, idet de maskiner og lignende som er anbragt i bygningen, ikke utfører nogen selvstendig, produktiv virksomhet, men kun ved at tørke og rense kornet, gjør dette bedre skikket for lagring. Heller ikke antas anlegget at innga under nogen annen av de i §8b opregnede anlegg. Jfr. dom i Rt-1925-786, hvor der kreves at der skal foregaa en selvstendig produksjon eller annen inntektsbringende virksomhet for at et verk skal inngaa under §8b. Hvilken arbeidsstyrke anlegget krever er ikke oplyst, men saavel denne som maskineriet maa antas at være temmelig ubetydelig i forhold til det hele anlegg, hvortil i 1926 blev bevilget 1 million kroner, idet anlegget var beregnet paa at kunne lagre 3000 tonn korn. Angaaende anleggets tilblivelse, fremgaar det av st. prp. nr. 82 for 1926 at hensikten med dets bygning var den samme som med statens 3 andre kornmagasiner, som var bygget efter krigsaarene for at tjene som reservelagre for landets kornforsyning. Anlegget var planlagt alt i 1923, men bygningen blev da utsatt paa grunn av de høie byggepriser. I 1926 fantes det imidlertid nødvendig at bygge et kornmagasin ogsaa i Trøndelag. Om dets karakter bemerkes forøvrig at det blev bygget for penger som ikke skal forrentes eller
Side:1129
tilbakebetales, og bevilgningen av pengene blev gjort avhengig av at Verdal kommune leverte fri grunn til anlegget. Anlegget maa saaledes sees som et ledd i statens bestrebelser for at sikre landets kornforsyning og i forbindelse dermed at ophjelpe landets korndyrkning. At det efter oprettelsen av statens kornkontor for tiden finner anvendelse i statens kornforretning saa de lagrede beholdninger omsettes og fornyes, kan efter min mening ikke fordunkle anleggets øiemed og gjøre det til et nødvendig ledd i statens kornforretning. Anlegget finnes saaledes heller ikke at inngaa under §8, 3 ledd. - - -