Rt-1932-149
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1932-02-16 |
| Publisert: | Rt-1932-149 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 38/1 s.a. |
| Parter: | Amund Kjær (advokat C. M. Heber) mot Ole J. Brunæs (advokat Johs. Schrøder). |
| Forfatter: | Evensen, Andersen, Hanssen, Næss, Motzfeldt, Dahl, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §24 |
Ved dom avsagt av sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal med domsmenn den 13 juni 1928 blev enstemmig kjent for rett: «I. Odelsløsningssøksmaalet avvises fra retten forsaavidt det er rettet mot Hønefoss Sparebank. I kost og tæring betaler odelssøkeren Ole J. Brunæs til banken kr. 25. II. Odelssøkeren Ole J. Brunæs' paastand om, at odelsbesidderen, forvalter Amund Kjær, til fordel for ham kjennes forpliktet til at fravike odelsgodset gnr 87 bnr Hovde skog av skyld mark 2.30 i Modum for løsningssum kr. 12.000 tas ikke til følge. Sakens omkostninger opheves».
Ole J. Brunæs akkviescerte ved denne dom forsaavidt Hønefoss Sparebank angaar, mens saken mot Amund Kjær innbragtes for Oslo overrett, som ved dom av 24 juni 1929 kjente for rett: «Amund Kjær tilpliktes til lovens første fare dag, efterat der er hengaatt 15 dager efter forkynnelsen av overrettens dom, under utkastelses tvang at fravike til fordel for Ole J. Brunæs odelsgodset gnr 87 bnr 16 Hovde skog av skyld mark 2.30 i Modum og at meddele ham lovlig skjøte paa eiendommen mot at Ole J. Brunæs overtar som personlig debitor kr. 12.000 av den paa eiendommen hvilende pantegjeld med renter fra overtagelsen. Sakens omkostninger for underretten og overretten opheves».
Overrettens dom er av Amund Kjær innbragt for Høiesterett med saadan paastand: «At overrettens dom underkjennes, og at underrettens dom punkt II som angaar forholdet mellem denne saks parter stadfestes, samt at appellanten, forvalter Amund Kjær, tilkjennes saksomkostninger for alle tre retter».
Innstevnte Ole J. Brunæs har paastaatt stadfestelse av overrettsdommen og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.
Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til de underordnede retters domsgrunner. Som nytt for Høiesterett er fremlagt en erklæring fra Ringerikes Sparebank og et par brever vekslet mellem innstevntes rettsfullmektig og nevnte bank. De nye dokumenter finnes uten betydning.
Høiesterett kommer til samme resultat som overretten.
Side:150
Dommerne Andersen, Næss og Motzfeldt slutter sig ogsaa i det vesentlige til overrettens begrunnelse, idet vi ytterligere henviser til Rt-1907-132.
Dommerne Evensen og Hanssen samt justitiarius Berg bygger det samme resultat paa en annen begrunnelse.
Efter vaar mening bør nemlig Brunæs gis medhold, uansett om man finner, at den i saken omhandlede pantegjeld er at anse som paaheftet av en bedre odelsberettiget enn Brunæs. Det er paa det rene at der paa odelsgodset Hovde skog gnr 87 bnr 16 hvilte en pantegjeld stor kr. 29.500. Denne pantegjeld heftet imidlertid tillike paa en annen Kjær tilhørende eiendom Hovde gnr 91 bnr 45, som Brunæs ikke hadde odelsrett til og saaledes var avskaaret fra at løse. Nærværende sak ved kommer ikke forholdet til panthaveren, og det er av Brunæs erkjent, at han i forhold til panthaveren maa finne sig i, at pantegjelden blir heftende paa odelsgodset ogsaa forsaavidt angaar den del av pantegjelden som overstiger takstsummen.
Det saken gjelder er spørsmaalet om Brunæs, i fall han vil løse odelsgodset, i forhold til Kjær er forpliktet til at overta personlig ansvar for den hele paa begge eiendommer hvilende pantegjeld. En bekreftende besvarelse av dette spørsmaal maatte medføre, at Brunæs i tilfelle blev prinsipalt forpliktet til at dekke den hele pantegjeld, mens Kjær under forutsetning av at Brunæs var solvent, vilde slippe at dekke nogen del av gjelden. At et saadant resultat vil være helt urimelig anser vi klart; og efter vaar mening er det ikke nogen nødvendig konsekvens av odelslovens §24. Denne bestemmelse tilsiktet visstnok at yde besidderen av odelsgodset beskyttelse mot den ubillighet, som kunde ligge i, at han efter løsningen blev sittende igjen med personlig ansvar for en takstsummen overstigende pantegjeld, hvor denne var paaheftet av en bedre odelsberettiget enn løsningsmannen. Men hensikten kan ikke antas at ha vært at gjøre odelsløsning praktisk talt umulig i de tilfelle, hvor der av den grunn at odelsgodset var pantsatt sammen med andre eiendommer, paahvilte det en pantegjeld, som betydelig oversteg verdien. Forholdet er efter vaar opfatning det, at odelslovens §24 bare tok sikte paa det tilfelle, at odelsgodset var pantsatt alene. Forsaavidt angaar de tilfelle bestemmelsen ikke direkte tok sikte paa, maa man da anvende en rimelig fortolkning under hensyn til bestemmelsens øiemed. For oss staar det som rimelig, at anvende bestemmelsen saa, at hvor odelsgodset er pantsatt sammen med en annen eiendom tilhørende samme eier, maa odelsløseren ha krav paa et saadant opgjør, at det personlige ansvar for den pantegjeld som paahviler begge eiendommer, naar den overstiger odelsgodsets takstverdi, fordeles mellem ham og besidderen av odelsgodset i hans egenskap av eier av den annen eiendom. I det foreliggende tilfelle maa det ansees paa det rene, at der ved en forholdsvis fordeling ikke vil falle saa meget som takstsummen 12.000 kroner paa odelsgodset. Den annen eiendom er nemlig ved offentlig takst av de samme menn, som avgav odelstaksten, verdsatt til 23.000 kroner. Saavidt kan sees er det heller
Side:151
ikke fra Kjærs side bestridt, at verdien av Hovde gaard overstiger den samlede pantegjeld med fradrag av odelstaksten paa Hovde skog.
Det foreliggende tilfelle er forskjellig fra det som blev avgjort ved den i Rt-1931-94 refererte høiesterettsdom. Der var nemlig forholdet det, at løsningsmannen hadde odelsrett ogsaa til den annen sammen med odelsgodset pantsatte eiendom.
Dommer Dahl kommer til samme resultat som underretten.
Hvor en panthaver er nødt til at kjøpe pantet paa tvangsauksjon for at beskytte sin pantefordring, og han efter kjøpet lar sin pantefordring henstaa uavlyst, finner jeg det ikke riktig at betrakte pantefordringen som bortfalt i relasjon til odelslovens §24. Den opfatning som ligger til grunn for den i Rt-1844-401 refererte dom er efter min mening ikke lenger i overensstemmelse med den senere panterettslige utvikling i teori og praksis, likesom jeg ogsaa anser den stridende mot den lovgrunn, som bestemmelsen i odelslovens §24 hviler paa. Jfr. herom Hagerups panterett 3dje utgave side 466 note 38 og Voss' kommentarutgave til odelsloven. Opfatningen i dommen av 1844 bør derfor efter min opfatning ikke lenger oprettholdes. Det her anførte gjelder direkte alene den Hønefoss Sparebank paa auksjonstiden tilhørende pantefordring, som overretten har funnet det unødvendig at gaa nærmere inn paa. Men jeg finner det klart, at forholdet forsaavidt ikke kan bedømmes anderledes hvad den obligasjon angaar - 1ste prioriteten - som Hønefoss Sparebank senere erholdt transport paa fra Ringerikes Sparebank, og som Hønefoss Sparebank efter auksjonsvilkaarene var forpliktet til at innfri i Ringerikes Sparebank. Enten forholdet er som det foreliggende eller Hønefoss Sparebank før auksjonen hadde utløst 1ste prioriteten og selv holdt tvangsauksjon i henhold til denne, maa komme ut paa ett. Ansees ikke panteheftelsene bortfalt i relasjon til §24 henholdsvis i og med auksjonen (2nen prioriteten) eller betalingen til Ringerikes Sparebank (lste prioriteten), kan den omstendighet at en senere kjøper av eiendommen overtok personlig ansvar for obligasjonene ikke ha nogen betydning for forholdets bedømmelse.
Overfor odelspretendentens subsidiære prosedyre om at pantegjelden og ansvaret for den i forholdet mellem odelsløseren og besidderen maa fordeles paa de to eiendommer som pantobligasjonene omfattet, finner jeg det tilstrekkelig at henvise til høiesterettsdom i Rt-1931-94, som efter min mening maa være avgjørende ogsaa for nærværende sak.
Efter det anførte stemmer jeg for stadfestelse av underrettens dom.
Høiesterett finner at saksomkostningene bør opheves ogsaa for Høiesterett.
Dom:
Overrettens dom stadfestes, dog saaledes at eiendommen blir at fravike første fare dag efter avsigelsen av Høiesteretts dom. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Side:152
Av underrettens dom:
Efter lovlig forliksbehandling og utsigelse lot gaardbruker Ole J. Brunæs den 28 juni 1927 avholde odelstakst over gnr 87, bnr 16, Hovde skog, av skyld mark 2.30 i Modum, hvorved eiendommen, vesentlig bestaaende av skog, blev verdsatt til kr. 12.000. Ole J. Brunæs har derefter anlagt odelsløsningssak mot eiendommens eier og besidder forvalter A. Kjær.
Paa eiendommen hviler ifølge panteregistret følgende pengeheftelser: 1. Pantobligasjon til overrettssakfører Bache for 27.000 kroner, tinglyst 25 februar 1918. 2. Pantobligasjon til advokat Schrøder for nu til rest 3.000 kroner, tinglyst 9 april 1920, og 3. Pantobligasjon til Hønefoss Sparebank for 8.000 kroner, tinglyst 7 september 1923.
Disse obligasjoner hviler ogsaa paa gnr 91, bnr 45, Hovde av skyld mark 1.00 i Modum, tilhørende A. Kjær.
Det er paa det rene, at Ole J. Brunæs har odelsrett til gnr 87, bnr 16, Hovde Skog, og videre at de ovenfor under nr. 1 og 2 nevnte pantobligasjoner er paaheftet eiendommen av en nærmere odelsberettiget, nemlig hans eldre bror Anders Brunæs. - - -
Med samtykke av motparten fikk odelssøkeren saken utsatt. - - - I mellemtiden lot han opta et skjønn, hvorved odelstakstmennene verdsatte gnr 91, bnr 45, Hovde til 23.000 kroner. - - -
Odelsløseren har anført, at den effektive pantegjeld efter de ovenomhandlede obligasjoner nr. 1 og 2 nu er 29.500 kroner, idet obligasjonen paa 3.000 kroner er gaatt ned til 2.000 kroner. - - -
I søksmaalet mot odelsbesidderen har odelssøkeren fremholdt, at odelslovens §24 ikke kan være til hinder for hans krav paa løsning av godset efter odelstaksten 12.000 kroner, uaktet de to pantobligasjoner paa tilsammen 29.500 kroner oprinnelig er paaheftet eiendommen av en nærmere odelsberettiget.
For det første hevder han, at de to panteheftelser er bortfalt ved konfusjon. Hans rettsfullmektig har i denne forbindelse oplyst, at Hønefoss Sparebank, der var panthaver i de to eiendommer efter 27.000 kroner (pantobligasjon nr. 2) tilslog sig eiendommene for 30.000 kroner og satt med dem antagelig omkring 1 1/2 aar, hvorefter den solgte begge eiendommer til Anders Brunæs' (den tidligere eiers) enke for 47.000 kroner, opgjør 11 oktober 1923. Herfra blev trukket utbringende av en tidligere fra Hovde solgt parsell- (bnr 61) 5 500-kroner samt en kontantremisse paa 4.000 kroner, hvorefter der blev en rest paa 37.500 kroner, som hun avgjorde ved, at de eldre uavlyste obligasjoner, der laa angivelig konfundert i banken, blev gjort effektive ved «oplaan» og overtatt av henne for et beløp av 29.500 kroner, hvorhos hun til banken utferdiget en ny obligasjon paa 8.000 kroner med garantister, hvoriblandt Kjær (pantobligasjon nr. 3). Da fru Brunæs ikke kunde greie at beholde eiendommene, har Kjær overtatt dem. Det er uimotsagt oplyst av odelsbesidderens rettsfullmektig, at Hønefoss Sparebank, mens den satt med eiendommene, av Ringerikes Sparebankfikk transport paa pantobligasjon nr. 1 27.000 kroner. - - -
Hensett til odelssøkerens egen fremstilling angaaende fru Brunæs' overtagelse av pantobligasjonene - sammenholdt med det nevnte opgjør, som er fremlagt i avskrift - maa retten gi saksøkte medhold i, at nogen konfusjon ikke er inntraadt. Ved opgjøret sees obligasjonene at ha vært i full vigør, og senere er intet passert, som skulde bevirke, at de var bortfalt hos banken, paa hvis haand de fremdeles er.
Side:153
Efter det resultat, som retten saaledes er kommet til i hensyn paa spørsmaalet om pantobligasjonenes ophør, er i virkeligheten den reiste tvist mellem partene avgjort: Siden odelssøkeren ikke vil svare til den pantegjeld, hvormed en nærmere odelsberettiget har beheftet eiendommen, kan ikke hans paastand om odelsløsning tas tilfølge.
Imidlertid vil ikke retten undlate at gjøre endel bemerkninger ved de subsidiære betraktninger i odelssøkerens deduksjonsinnlegg. - - - Disse synes at hvile paa en misforstaaelse av odelslovens §24. Saksøkte Kjær har ikke i nærværende tilfelle krav paa betaling. - - - Det er panthaveren Hønefoss Sparebank, og den alene, som har adgang til at innkassere penger, nemlig til at inndrive sin pantefordring. - - -Imidlertid kan selvsagt ikke odelssøkeren ved en avgjørelse under odelsløsningssaken, ved en verditakst over den annen eiendom eller lignende faa banken foreskrevet, hvorledes den skal fordele og inndrive sine tilgodehavender i de to panteobjekter. Det maa bero paa en besynderlig misopfatning, naar odelssøkeren tror, at saksøkte vil bli uberettiget beriket ved en odelsløsning efter den anførte bestemmelse. Hvad han opnaar er, at odelssøkeren overtar det personlige ansvar for de paa odelsgodset hvilende 2 pantobligasjoner, hvilket fremgaar av paragrafens ordlyd. Det og intet annet, idet hans personlige ansvar for obligasjonene, forsaavidt pantet i Hovde angaar, fremdeles blir hvilende paa ham. - - -
Av overrettens dom:
- - - Førstvoterende kommer til et annet resultat enn underretten. Det er paa det rene, at appellantens eldre bror, Anders Brunæs, som odelsberettiget besidder har paaheftet odelsgodset sammen med en annen eiendom to pantobligasjoner, en første prioritet paa kr. 27.000 til overrettssakfører Bache, senere transportert til Ringerikes Sparebank, og en annen prioritet, stor oprinnelig kr. 14.000 til advokat Schrøder, anbragt i Hønefoss Sparebank. Da Anders Brunæs gikk konkurs, tilslo Hønefoss Sparebank sig eiendommen for kr. 30.000 og overtok herved som personlig debitor Ringerikes Sparebanks første prioritets obligasjon, da til rest kr. 27.000. Senere lot banken sig denne obligasjon tiltransportere. Da banken halvannet aar efter auksjonskjøpet solgte eiendommene til en ikke odelsberettiget, fru Brunæs, lot den henne ved salgsopgjøret overta denne obligasjon for kr. 27.000 og bankens egen obligasjon for kr. 2.500. Saavel auksjonen som det senere salg til fru Brunæs omfattet foruten odelsgodset ogsaa den annen av Anders Brunæs pantsatte eiendom. Da fru Brunæs ikke kunde greie at beholde eiendommene, overtok innstevnte disse til beskyttelse av en garanti, han hadde overtatt for en tredjeprioritets (obligasjon) utstedt av fru Brunæs.
Jeg finner at maatte gi appellanten medhold i, at Hønefos Sparebanks erhvervelse av Ringerikes Sparebanks obligasjon i virkeligheten har vært en innfrielse. Til en saadan var Hønefos Sparebank ifølge auksjonskondisjonene forpliktet, og der er intet godtgjort om, at der bankene imellem er truffet annen avtale. At der er paategnet obligasjonen transport og ikke kvittering, kan jeg ikke finne avgjørende, naar det maa antas, at det er en betalingsrettshandel, som har funnet sted. Transportformen har muliggjort en fornyelse av gjeldsforholdet med bibehold av det gamle pantedokument. Men i realiteten foreligger der er ny gjeldsstiftelse fra fru Brunæs og ogsaa en ny pantsettelse, jfr. høiesterettsdom i Rt-1890-564.
Side:154
Da fru Brunæs ikke var odelsberettiget, kan heftelsen da ikke gjøres gjeldende mot appellanten utover odelstaksten.
Den annen obligasjon blir efter denne avgjørelse helt liggende innenfor taksten, og det er derfor ufornødent at undersøke, om denne obligasjon er bortfalt ved konfusjon og atter nystiftet. - - -
O. A. Miøen. Enevold Borch. W. G. Winsnes.