Rt-1932-886
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1932-09-27 |
| Publisert: | Rt-1932-886 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 36/2 s.a. |
| Parter: | Finansdepartementet (regjerings- advokaten) mot 1) formannen i Drammens ligningsraad (uteblitt) og 2) Rededaktieselskapet Clyde (advokat Herman Gram). |
| Forfatter: | Bade, Alten, Paulsen, Boye, Evensen, Motzfeldt, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §37, §36 |
Drammens byrett avsa 4 juni 1929 i nærværende skattesak dom med saadan slutning: «Finans- og Tolldepartementets ved regjeringsadvokatens fullmektig nedlagte paastand, hvortil ligningschef Hageler og Drammens kommune og Strømsgodsets kommune har sluttet sig, saalydende: «At Drammens ligningsraad ved dets formann tilpliktes at foreta ny ligning av A/S Clyde, Drammen, for aarene 1927/28 og 1928/29, idet det herunder som inntekt for aaret 1926 tillegges den tidligere fastsatte aarsinntekt et beløp av kr. 35.852,16, utgjørende den i regnskapet for nevnte aar opførte gevinst ved salg av obligasjoner», tas ikke til følge. I processomkostninger betaler Finans- og Toll departementet til A/S Clyde, Drammen, kr. 400».
Ved Oslo overretts dom av 22 oktober 1930 blev byrettens dom enstemmig stadfestet, dog under ophevelse av sakens omkostninger for begge retter.
Overrettens dom er av Finansdepartementet med tillatelse av Høiesteretts kjæremaalsutvalg paaanket til Høiesterett, hvor det
Side:887
har nedlagt samme paastand som i byrettens dom foran er anført, hvorhos A/S Clyde er paastaatt tilpliktet at betale saksomkostninger for byrett, overrett og Høiesterett, herunder salær til regjeringsadvokaten.
Som motparter er stevnet formannen i Drammens ligningsraad samt A/S Clyde, Drammen. Førstnevnte har ikke avgitt møte. A/S Clyde, som har erklært motanke i anledning av overrettens avgjørelse av saksomkostningene, har paastaatt by rettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger saavel for overretten som for Høiesterett.
De interesserte kommuner, Oslo kommune, Drammens kommune, Lier kommune og Strømsgodsets kommune er varslet om anken, men kun Oslo og Drammens kommune har avgitt møte. De har tiltraadt Finansdepartementets prosedyre, hvorhos Oslo kommune har paastaatt sig tilkjent sakens omkostninger hos A/S Clyde.
Angaaende det nærmere saksforhold henvises til de underordnede retters domsgrunner. Finansdepartementet fremholder i sin an keerklæring, at begge disse retter har tatt feil naar de finner, at A/S Clydes gevinst ved salg av obligasjoner i 1926 ikke var næringsinntekt.
Høiesterett kommer til samme resultat som de underordnede retter og kan ogsaa i det vesentlige tiltre deres begrunnelse, spesielt den som er gitt av overretten. Sakens omkostninger finnes at burde tilsvares av Finansdepartementet for alle retter.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for overretten og Høiesterett betaler Finansdepartementet til A/S Clyde kr. 800. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av byrettens dom:
- - - Det ansees paa det rene, at Rederi A/S Clyde hadde solgt sitt skib og hadde kapitalen ledig, idet intet nytt skib er blitt innkjøpt. Av kapitalen innsattes en del i bank, hvorpaa der ansaaes lidt tap, og Rederi A/S fikk fradrag for tap derpaa for ligning 1928/29. I ligningen for 1927/28 efter selvangivelse fra Rederi A/S Clyde, datert 31 mars 1927, paa grunnlag av aaret 1926 er fortjeneste paa salg av obligasjoner kr. 35852.16 fratrukket i regnskapet. Fradraget blev tatt tilfølge i Drammens ligningsnevnd. - - -
Dommeren anser det ved direktør Bruusgaards forklaring godtgjort, at selskapet ikke har drevet omsetning av verdipapirer som næring. Men innkjøpet av de obligasjoner, hvorpaa fortjenesten kr. 35852.16 blev erhvervet, skjedde tilfeldigvis, idet direktør Bruusgaard under sin reise i England i 1923 blev gjort opmerksom paa, at den kapital, som haddes ledig, idet selskapet for tiden ikke ønsket at innkjøpe ny tonnasje, med fordel muligens kunde anbringes i utenlandske verdipapirer av en bestemt art. Han anbragte derfor endel av salgssummen paa den maate, hvorved fortjenesten senere viste sig at fremkomme. - - -
Side:888
Dommeren er av den mening, at hovedregelen i de nevnte lovparagrafer er den, at gevinst ved salg av verdipapirer ikke beskattes, og at bevisbyrden for at Rederi A/S Clyde her har hatt fortjenesten som næring derfor maa bli at føre frasaksøkerens side.
Efter det i saken iretteførft maa dommeren anta, at det har vært en tilfeldighet, som har bevirket, at direktør Bruusgaard anbragte pengene i de utenlandske obligasjoner, og at det er en tilfeldighet, som har medført, at der paa obligasjonene blev gevinst paa A/S Clyde utenom Rederi A/S's formaal og næringsdrift. Gevinsten kan efter dommerens opfatning ansees foranlediget ved at selskapet har solgt sitt skib, men ikke henregnes til næring i selskapet. Gevinsten anser dommeren som fremkommet, foranlediget ved selskapets ledighet av skib, og fordi selskapet siden ikke ønsket at innkjøpe skib, men dog ikke fremkommet i anledning av selskapets næring. Dommeren er derfor av den mening, at det ligger nærmest at anta, at det er en særskilt spekulasjon og en særskilt kapitalplasering utenom selskapets næringsdrift og med et noget fjernt hensyn fra næringen, som her har foreligget
Dommeren finner derfor, at A/S Clydes processfullmektigs paastand om, at saksøkerens paastand - hvortil saksøkte ligningschef Hageler samt Drammens og Strømsgodsets kommuner har sluttet sig - om omligning av den oprinnelige av Drammens ligningsraad foretatte ligning ikke blir at ta tilfølge. - - -
Av overrettens dom:
- - - Angaaende saksforholdet henvises til byrettens domsgrunner. Rederiaktieselskapet Clyde har for overretten oplyst, at det blev i 1923 tilkjent et beløp paa over 93.000 dollars ved en dom i Amerika. Efter raad av en bankchef i utlandet anbragte disponenten vel 90.000 dollars av dette beløp i 5 1/2 Dutch East Indies obligasjoner til 89 3/4 pct., idet disse obligasjoner mentes at ville stige. Dette slo ogsaa til, idet obligasjonene i 1926 blev solgt til pari kurs med en gevinst for selskapet paa kr. 35.825,16.
Finansdepartementets argumentasjon gaar i korthet ut paa følgende:
Efter byskattelovens §37 (lov 22 februar 1921) er gevinst ved salg av verdipapirer kun gjenstand for inntektsbeskatning, hvis anskaffelsen av verdipapirene hørte under eller var et ledd i vedkommende næring. Det er med andre ord kun naar den ved avhendelsen vunne fordel gaar inn under §36, at den kan inntektsbeskattes. Spørsmaalet i saken er derfor kun, om selskapets erhvervelse av de omhandlede obligasjoner var et ledd i dets næring. Nu omfatter næring langt mere enn det formaal, vedkommende skattyder har satt op i sine statutter. Et skibsrederis næring er saaledes ikke innskrenket til det at drive fraktfart eller lignende, men omfatter ogsaa alt, som under de i selskapet raadende taktiske forhold er nødvendig for at kunne naa selskapets formaal. Dette selvsagt uten hensyn til om det egentlige formaal paa grunn av særegne forhold f.eks. mangel paa skib først kan naaes i en uviss fremtid. De ledige midler maa da plaseres paa en eller annen maate, og en saadan kapitalanbringelse ligger innenfor et styres almindelige bemyndigelse og blir derfor et almindelig ledd i selskapets næring. At det omhandlede obligasjonskjøp var en enkeltstaaende transaksjon, er uten betydning. Det vil jo nemlig meget ofte inntreffe, at
Side:889
enkeltstaaende disposisjoner og transaksjoner under visse gitte faktiske forhold utgjør et nødvendig ledd i vedkommende virksomhet, jfr. ogsaa §36: «erhvervet leilighetsvis eller ved en enkelt anledning». Selskapets virksomhet var forøvrig under de forhold, som hersket i 1923 og 1924, nettop vedvarende rettet paa pengeanbringelse som den foreliggende, og de enkelte anbringelser blir derfor ledd i en vedvarende drevet virksomhet.
- - - Overretten kommer til samme resultat som byretten, idet man skal bemerke:
Ifølge byskattelovens §37 regnes gevinst ved avhendelse av formuesgjenstander - herunder ikke innbefattet verdipapirer m. m. - som inntekt for avhenderen bl.a. naar de er erhvervet i anledning av næring. Herav fremgaar, at gevinst ved salg av verdipapirer ikke regnes som inntekt, selv om de er erhvervet i anledning av næring. Det er imidlertid paa det rene, at saadan gevinst kan beskattes som inntekt, naar vedkommende transaksjon har vært et ledd i næring, da den i saa fall er at anse som en inntekt ved arbeide eller virksomhet, jfr. §36. Hvorvidt dette er tilfelle her, er da sakens spørsmaal.
Hvis A/S Clyde i det paagjeldende tidsrum hadde drevet fraktfart, som var dets statuttbestemte formaal (næring), og herunder hadde plasert ledige midler i en aktiepost, kunde det efter overrettens mening ikke ansees som skjedd i næring, men høist «i anledning av» næring (§37). Der er med hensyn til saadanne transaksjoner en vesensforskjell mellem et skibsaktieselskap og et livsforsikringsselskap, jfr. den av den ankende paaberopte høiesterettsdom i Rt-1927-490. Kapitalplasering kan ikke ansees som et vesentlig ledd i et skibsaktieselskaps næring.
Den ankende hevder imidlertid, at under de forhold, som hersket i selskapet i 1923 og 1924, var dets virksomhet nettop vedvarende rettet paa pengeanbringelse som den foreliggende.
Overretten finner det ikke naturlig at anskue forholdet paa denne maate. Selskapets statuttbestemte virksomhet var innstillet - suspendert - saalenge skibsmangelen varte. Dets stilling var i dette tidsrum nærmest svarende til en «kapitalist»s eller «rentenist»s. Selvsagt maatte styret under disse omstendigheter sørge for at gjøre selskapets midler fruktbringende paa beste maate, men det synes kunstig at betegne dette som selskapets virksomhet eller næring. Den omhandlede aktietransaksjon blir da heller ikke et ledd i næring. I høiden kunde man maaskje ogsaa her tale om en erhvervelse i anledning av næring - den næring som var selskapets virkelige formaal og som aktedes gjenoptatt.
Det er oplyst, at A/S Clyde hadde anbragt resten av sine ledige midler i en bank, som senere kom under administrasjon, og at selskapet har krevet og faatt inntektsfradrag for sitt derved lidte tap. Imidlertid maa det i nærværende sak foreliggende spørsmaal løses uavhengig derav. - - - J. Soldan. Axel Andersen. W. G. Winsnes.