Rt-1933-471

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-04-25
Publisert:	Rt-1933-471
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr, 131/1 s.a.
Parter:	Fru Aagot Thorson og Ruth Thorson (advokat Wellèn) mot Handelsdepartementet (advokat Rode).
Forfatter:	Schjelderup, Motzfeldt, Christiansen, Lie, Andersen, Larssen, Berg
Lovhenvisninger:	Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §21, Motorvognloven (1926) §20, §30, Motorvognloven (1926)

Sakens gjenstand og nærmere omstendigheter fremgaar av Oslo byretts dom av 17 februar 1931. Ved denne dom blev Handelsdepartementet dømt til at betale fru Aagot Thorson kr. 3.000 og Ruth Thorson ved verge fru Aagot Thorson kr. 1.000, begge beløp med 6 pct. aarlig rente fra 7 august 1930 til betaling skjer. I saksomkostninger blev Handelsdepartementet tilkjent kr. 300.

Fru Thorson og hennes datter, har paaanket dommen til Høiesterett. De mener at byretten har tatt feil, naar den har funnet at Vilhelm Thorson har utvist grov uaktsomhet. Saaledes mener de at han ikke som av byretten antatt gikk ut i kjørebanen utenfor gatekryss, og at retten burde ha tatt i betraktning at paakjørseled fant sted ved en trikkholdeplass, mens trikken stod der. De mener ogsaa at postbilen kjørte betydelig hurtigere enn den under de gitte forhold var berettiget til. Endelig hevder de at byretten ihvertfall har ansatt deres tap for lavt, samt at den ved beregningen av fru Thorsons hele tap feilaktig har trukket fra det hele beløp av Thorsons livspolise isteden tor bare at regne med rentenydelsen av denne kapital.

Overensstemmende hermed har de ankende parter paastatt Handelsdepartementet dømt til at betale fru Aagot Thorson inntil kr. 50.000 og frøken Ruth Thorson inntil kr. 30.000, begge beløp med 6 pct. rente fra 7 august 1930 til betaling skjer, samt saksomkostninger for byretten og Høiesterett.

Handelsdepartementet har erklært mo tanke. Det mener at der fra postbilens chaufførs side ingen uaktsomhet er utvist, samt at det skyldes en inkurie, naar byretten har gaatt ut fra at der av ulykkesforsikringens 10.000 kroner medgikk kr. 6.500 til begravelsesomkostninger og bobehandling; forholdet var derimot at dette beløp blev igjen naar de nevnte omkostninger var fratrukket.

Handelsdepartementet har derfor prinsipalt paastaatt frifinnelse, subsidiært at saksøkerne tilkjennes lavere erstatningsbeløp enn av byretten fastsatt, atter subsidiært at byrettsdommen stadfestes samt i alle tilfelle at det tilkjennes saksomkostninger for byretten og Høiesterett.

Den bevisoptagelse som senere har vært avholdt har ikke bragt frem noget nytt av vesentlig betydning.

Høiesterett er kommet til et annet resultat enn byretten, idet man ikke kan finne det bevist at Thorson har utvist grov uaktsomhet. Ved bedømmelsen av hans forhold legger man vekt paa, at hans forsøk paa ved anledningen at komme over Prinsens gate fant sted fra trikkeholdeplassen ike før denne gates kryss ved

Side:472

Dronningens gate, hvorigjennem der ogsaa gaar sporveislinje. Videre maa det merkes at da Thorson forlot forreste plattform paa en nedadgaaende trikk som ennu stod paa holdeplassen og derefter skyndte sig over sporet foran trikken, var der intet som kunde gjøre det vanskelig at se ham fra mulige opadgaaende biler i Prinsens gate. Samtidig var denne gates fri kjørebane utenfor den nettop holdende trikk sterkt innsnevrat, idet der stod en bil tvers overfor ved det motsatte fortau. Naar Thorson allikevel under sin kryssning av kjørebanen bare saa sig for til venstre - den side fra hvilken der efter de gjeldende trafikkregler i almindelighet er størst risiko for sammenstøt, jfr. dom i Rt-1925-515 - saa kan dette muligens i nogen grad forklares ved, at han like før, mer eller mindre bevisst, kan ha festet sig ved, at der blev gitt avgangssignal fra en trikk, som fra det hjørne han selv skulde over til i Dronningens gate stod ferdig til at kjøre frem i gatekrysset, altsaa tvers over Prinsens gate. Umiddelbart efter at være startet blev denne trikk imidlertid igjen stanset, fordi postbilen i dette øieblikk kjørte op Prinsens gate over krysset.

Da man efter dette ikke anser Thorsons optreden som grovt uaktsom, maa Handelsdepartementet være erstatningspliktig overfor hans efterladte overensstemmende med motorvognlovens §30 1ste ledd og §21 i loven om straffelovens ikrafttreden. Da erstatningen efter sistnevnte bestemmelse skal fastsettes ogsaa under hensyn til den utviste skyld, blir det næste spørsmasl hvordan postbilens chaufførs forhold skal bedømmes.

Høiesterett er enig med byretten i at chaufføren ikke kan ha holdt tilstrekkelig godt utkikk, - hvilket antagelig kan forklares ved at han har vært altfor optatt av at komme over gatekrysset før trikken i Dronningens gate og derefter slippe igjennem den innsnevrede del av kjørebanen, før denne blev tatt i bruk av ovenfra kommende trafikk. Med ved et gate- og sporveiskryss med nær beliggende trikkholdeplass, hvor der i øieblikket staar en trikk, bør man fra passerende biler være forberedt paa at møte fotgjengere som søker over kjørebanen uten at se sig ordentlig for. Av sistnevnte grunn finner man ogsaa, at uansett om chaufføren hadde holdt forsvarlig utkikk, burde den store postbil paa dette sted ha vært kjørt med adskillig mindre fart enn byretten efter sine beregninger er kommet til at den sannsynligvis hadde, jfr. herom motorvognlovens §20 1ste ledd og dom i Rt-1925-590 og Rt-1932-965.

Med hensyn til utgangspunktet for erstatningens fastsettelse er man enig med byretten, naar den har kapitalisert en for enken passende del av Thorsons antagelige gjennemsnittlige aarsinntekt efter akkorden. Hvad angaar det fradrag byretten deretter har gjort for den utbetalte livsforsikringssum, er partene enig om at der bør tas hensyn til denne. Derimot gjør de ankende parter gjeldende at ulykkespolisen inneholdt den bestemmelse, at forsikringssummen ved forsikredes død skulde tilfalle hans arvinger; den halvpart eller vel 3.000 kroner, som efter fradrag av de ca. 3.500 kroner til begravelse, doktor og skiftebehandling tilfalt Ruth Thorson av de 10.000 skulde derfor bli at fratrekke hennes erstatning, mens

Side:473

morens erstatningskrav ikke skulde berøres herav. Heri er man enig.

Efter dette og under hensyn til den av chaufføren utviste skyld og omstendighetene for øvrig finner man at Handelsdepartementet bør erstatte fru Aagot Thorson 15.000 kroner og frøken Ruth Thorson 5.000 kroner med renter, samt i saksomkostninger for byretten og Høiesterett 1.500 kroner.

Dom:

Handelsdepartementet betaler til fru Aagot Thorson kr. 15.000 og til frøken Ruth Thorson kr. 5.000 med 6 av hundre i aarlig rente derav fra 7 august 1930 til betaling skjer, samt i saksomkostninger for byretten og Høiesterett kr. 1.500. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av byrettens dom:

Den 28 februar 1930 kl. 1/2 11 formiddag blev kjøbmann Wilhelm Thorson paakjørt i Prinsens gate utenfor posthuset av postvesenets varebil A 1443, som kom opover Prinsens gate fra Østbanestasjonen. Hans høire legg, som blev truffet antagelig av smørekoppen paa bilens venstre rammehorn, blev knust, og den 6. april s.a. døde han av blodpropp som følge av benbruddet. - - - Thorson gikk foran sporvognen ut i Prinsens gate for at gaa tvers over denne og var kommet ca. 3.55 meter ut i gaten, da han blev paakjørt antagelig ved den sydlige skinne av det opadgaaende trikkespor (fra Østbanen), det vil si ca. 62 cm. til venstre for gatens midtlinje sett i bilens kjøreretning. Ifølge et fremlagt riss er gatens kjørebane 8,35 meter. Trikkesporene har en bredde av 1.40 meter, og avstanden mellem postbilens venstre og høire hjul er 1.60 meter. - - - Han saa til venstre, da han gikk over gaten. Han saa en bil, som stod stille paa den annen side av Prinsens gate utenfor nr. 5, men han saa først postbilen, da den kom like paa ham. - - -

2net vidne sporvognskonduktør Arnesen stod paa bakerste plattform av en sporvogn som gikk i Dronningens gate mot bryggen. Da føreren paa holdeplassen like før Prinsens gate hadde slaatt et slag i klokken og var begynt at starte vognen, maatte han stanse for postbilen, som saa passerte Dronningens gate før sporvognen. Da denne gikk videre fremover, saa vidnet Thorson i Prinsens gate ute i skinnegangen foran den forreste sporvogn. Han gikk rett paa venstre side av bilen, idet han saa ned paa sin frakk, som han børstet, mens han gikk litt foroverbøiet. Vidnet saa ikke, at Thorson saa sig om til nogen kant, og han ventet en kollisjon, som ogsaa inntraff. Bilen braastanset, dog saaledes at den maatte ha glidd et litet stykke, idet Thorson efterpaa laa ved siden av bilen mellem de to venstre hjul. Saavidt vidnet husker var der ikke annen trafikk i gaten, og han mener, at hvis chaufføren hadde sett sig om, vilde han ha sett Thorson og kunde ha stanset ham ved at bruke hornet. Det hender næsten paa hver holdeplass, at passasjerer gaar foran sporvognen. - - -

Saksøkerne hevder, at der ikke kan legges Thorson nogen uaktsomhet til last. Han saa til venstre, som han skulde, og han hadde ingen plikt til at se til høire, da han blev rammet, før han hadde naadd gatens midtlinje. I hvert fall kan han ha ment, at bilen var ham uvedkommende, idet han var dekket av sporvognen som hadde gift avgangssigriai i Dronningens

Side:474

gate. Derimot mener saksøkerne, at bilens vedkommendé har gjort sig skyldig i uaktsomhet, idet chaufføren - efter hvad de hevder - ikke gav signal, hvorhos han kjørte for fort uten at kunne stanse øieblikkelig.

Med hensyn til erstatningens størrelse beregner saksøkerne, at Thorson minst kunde ha tjent 15.000 kroner pr. aar i mange aar fremover, og at den forsørgelse, enken er blitt herpvet, kan settes til minst 5.000 kroner pr. aar. Herfra trekkes inntekten av en utbetalt livforsikringssum paa 25.000 kroner med 1.000 kroner aarlig, altsaa netto 4.000 kroner pr. aar, som kapitalisert efter araveavgiftslovens regler (multiplisert med 13 utgjør 50.000 kroner. Ennvidere var Thorson ulykkesforsikret, saaledes at enken fikk utbetalt 10.000 kroner, hvorav 6.500 kroner gikk med til utgifter ved dødsfallet (begravelsesomkostninger og utgifter ved bobehandlingen). For fru Thorsons vedkommende trekker saksøkerne 3.300 kroner fra 50.000 kroner, hvor efter erstatningen for henne nøiaktig beregnet skulde utgjøre 46.700 kroner. Datteren Ruth beregnes av saksøkerne at ville være forsørget i 10 aar efter farens død à 3.000 kroner pr. aar, altsaa 30.000 kroner minus 1.700 kroner (1/10 del av hennes boslodd 17.000 kroner).

Saksøkte hevder, at Thorson optraadte grovt uaktsomt ved ikke at se sig for, da der ikke var noget som hindret utsikten for ham. Paa den annen side mener saksøkte, at der ikke er noget at legge chaufføren til last, idet farten var liten, og bilen stoppet momentant, ialfall kun paa nogen faa centimeter. Av hensyn til den lastebil, som stod utenfor Prinsens gate 5, var postbilen nødt til at svinge til venstre. Thorson har kun brukt 2 à 3 sekunder fra fortaukanten til ulykkesstedet, og det kan efter saksøktes mening ikke bebreides chaufføren, om han et øieblikk ikke hadde sin opmerksomhet henvendt til venstre. - - -

Retten, som har foretatt aastedsbefaring, finner at forulykkede viste grov uaktsomhet ved utenfor gatekryss at gaa ut i kjørebanen paa tvers av trafikken og fortsette fremover gaten uten at se foran sig eller til høire. I denne forbindelse henvises til Høiesteretts dommer i Rt-1923-193 og Rt-1926-1004. Thorson hadde dessuten sett den stillestaaende bil paa den annen side av gaten og burde da ha tenkt sig, at opadgaaende automobiler vilde bli nødt til at svinge til venstre inn imot eller over gatens midtlinje. Imidlertid antar retten, at det man betegnes som uaktsomt av postbilens chauffør - omenn ikke som grovt uaktsomt - at han ikke blev opmerksom paa Thorson med det samme denne traadte ut i gaten, saaledes at signal straks kunde være gitt. Da chaufføren saa, at der stod en sporvogn ved holdeplassen, burde han ha tenkt sig muligheten av, at passasjerer vilde gaa foran vognen og ut i gaten.

Med hensyn til bilens fart kan retten ikke anse det bevist, at den var for sterk. Efter prøver under aastedsbefaringen man det antas, at Thorson ikke brukte mere enn 3 sekunder fra fortaukanten til ulykkesstedet Fra dette til øverste sporveisskinne i Dronningens gate er der ifølge risset en avstand av 13.60 meter (ikke 15 som av saksøkerne nevnt), og hvis bilen var kommet over denne skinne, samtidig med at Thorson forlot fortauet, vilde dens fart vært ca. 16 km. i timen. Da Arnesen først saa Thorson, var denne antagelig omtrent midt mellem fortaukanten og ulykkesstedet, men hvor langt bilen paa dette tidspunkt var kommet, er ikke oplyst. Sporvognen gikk imidlertid fremover, efter at bilen hadde passert skinnene, og Arnesen fikk først øie paa Thorson, efterat sporvognen var kommet et stykke fremover. Hvis man med saksøkerne anslagsvis regner med at bilen

Side:475

var kommet 3 meter fra skinnene, da Arnesen fikk se Thorson, kjørte bilen 10,60 meter paa 1 1/2 sekund, hvilket svarer til ca. 25 km. i timen. Var bilen paa det nevnte tidspunkt kommet lengere frem, har farten vært mindre enn 25 km. (ikke 30 som av saksøkerne nevnt). I hvert fall gaar retten efter de foreliggende vidneprov ut fra, at bilen har stanset momentant, og formodningen maa da være for, at den ikke har kjørt for hurtig.

Efter det anførte kommer retten til det resultat, at motorvognlovens paragraf 30 ikke her kommer til anvendelse, men at saksøkte ifølge ikrafttredelseslovens paragraf 21-I, jfr. paragraf 25-II, maa bære en del av det forvoldte tap. - - - Saafremt man anslagsvis gaar ut fra at Thorson vilde hatt en gjennemsnittlig inntekt av 9.000 kroner pr. aar, hvorav paa enken 3.000 kroner aarlig, kapitalisert til 39.000 kroner, hvor fra trekkes 28.300 kroner (25 000 plus 3 300), blir der igjen 10.700 kroner. Herav antas saksøkte at burde betale 3.000 kroner.

Angaaende den 18-aarige datter Ruth, bemerkes, at hun har tatt middelskole og handelsskoleeksamen og nu har en kassererpost i brorens forretning med en lønn av 100 kroner pr. maaned. Hvis man for hennes vedkommende regner med et økonomisk tap av 1.000 kroner aarlig i 3 aar, blir hennes samlede tap ca. 3.000 kroner, hvorav retten finner, at saksøkte bør erstatte henne 1.000 kroner. Det bemerkes, at fru Thorson sitter i uskiftet bo.