Rt-1934-1096
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-12-04 |
| Publisert: | Rt-1934-1096 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 80/2 s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Riisnæs, aktor mot Kristian Alfred Ketilsen Kaldal (forsvarer: advokat Harald Nørregaard). |
| Forfatter: | Motzfeldt, Næss, Backe, Bade, Hanssen, Larssen, Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §45, §49, Løsgjengerloven (1900) §17, §192, §212, §228, §62, Straffeloven (1902) |
Dommer Motzfeldt: Til prøvelse i Høiesterett foreligger anke over Buskerud lagmannsretts dom av 19 oktober 1934, hvorved Kristian Alfred Ketilsen Kaldal blev dømt efter straffelovens §192 1 ste og 2net ledd samt efter tredje ledds første punktum og efter løsgjengerlovens §17, alt sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 3 aar og 3 maaneder med fradrag av 69 dager for utholdt varetektsfengsel. Han fradømtes ogsaa for en tid av 10 aar stemmerett i offentlige anliggender, adgang til at opnaa offentlig tjeneste og retten til tjenstgjøring i rikets krigsmakt.
Anken angaar rettsanvendelsen, nærmere bestemt lagmannens rettsbelæring, som Kaldal finner uriktig. Han hevder at han ved anledningen var saa beruset at han var bevisstløs, og at det av den grunn ikke kan sies at han har handlet med forsett.
Jeg henviser om sakens gjenstand og domfeltes personlige forhold til lagmannsrettens dom.
Jeg mener at anken bør forkastes, og finner det tilstrekkelig at henvise til lagmannens rettsbelæring, som jeg er enig i.
Det er for Høiesterett av forsvareren under henvisning til Høiesteretts dom i Rt-1933-1180 anført at frifinnelse burde vært en følge av at tiltalen gjaldt forsøk, idet ved straffelovens definisjon av dette begrep i §49 brukes det uttrykk, at det er foretatt en handling hvorved en forbrytelses utførelse. tilsiktedes paabegynt. Jeg antar ikke at forsvareren kan gis medhold heri, og henviser til Kjerschows Kommentar til straffeloven side 151 samt til Hagerups Strafferettens almindelige del side 177.
Efter tiltaltes daarlige formuesforhold antar jeg at saksomkostninger ikke bør ilegges.
Side:1097
Kjennelse:
Anken forkastes. (Vanlig salær til forsvareren).
Dommer Næss: Enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer sorenskriver Backe, dommerne Bade, Hanssen, Larssen og justitiarius Berg: Likesaa.
Av lagmannens rettsbelæring:
- - - Der har under saken vært reist spørsmaal om hvorvidt tiltalte i handlingsøieblikket var bevisstløs, som følge av en ved alkohol fremkalt selvforskyldt rus. Spørsmaalet om hvorvidt tiltalte var bevisstløs er et bevisspørsmaal. Selv om lagretten skulde finne at saa har vært tilfelle, utelukker imidlertid denne omstendighet efter straffelovens §45 ikke straffansvar for tiltalte. Det forholder sig visstnok saa at straffelovens §192, §212 og §228 forutsetter at den tiltalte har handlet forsettlig. Det maa dog ansees som helt utvilsomt at det har vært lovgivningsmyndighetens mening med den ved lov av 22 februar 1929 etablerte endring av straffelovens §45 at den tiltalte presumeres at ha handlet med forsett i tilfelle hvor bevisstløsheten i handlingsøieblikket skyldes selvforskyldt rus. Den av forsvareren citerte høiesterettsavgjørelse ( Rt-1933-1180) gir alene uttrykk for at det efter paragrafens ordlyd ikke kan fingeres at en i paragrafens forstaaelse bevisstløs person har handlet med hensikt, en opfatning som forsaavidt finner støtte i den av førstvoterende avgitte uttalelse herom i straffekomiteens innstilling. Skulde forsvareren gis medhold i at der efter §45 heller ikke kan fingeres forsett, vilde bestemmelsen bli helt betydningsløs og staa i avgjort strid med klare og utvetydige uttalelser i revisjonslovens forarbeide og under dens behandling i Odelstinget. Selv om bestemmelsen strider mot den almindelige strafferettslige teori, som ved forbrydelse krever at gjerningsmannen i handlingsøieblikket skal ha vært sig bevisst at han foretar handlingen, og at den er rettsstridig, maa domstolen her som ellers bøie sig for loven. - - -