Rt-1934-434
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-04-25 |
| Publisert: | Rt-1934-434 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 108/1 s.a. |
| Parter: | A/S Olav Aalen (ved Olav Aalen, formann i styret) mot Albregt Sangolt, Ole Sekkingstad, Stenslands notlag ved Johannes Bakke, Konrad Kalve, Halvor Kalve, Karl Kalvenes (uteblitt) og A/S Olav Aalens konkursbo (ved bobestyreren overrettssakfører Brønlund Iversen). |
| Forfatter: | Hanssen, Evensen, Broch, Boye, Bugge, Borch, Lie |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §364, §360, §371 |
Dommer Hanssen: Ved kjennelse avsagt av Sunnfjord skifterett 20 desember 1932 blev - efter begjæring av overrettssakfører Brønlund Iversen for notbasene Halvor Kalve, Johs. Bakke, Konrad Kalve, Albregt Sangolt, Ole Sekkingstad og Karl Kalvenes - A/S
Side:435
Olav Aalens bo av Kvammen besluttet tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Kjennelsen blev oplest og forkynnelse vedtatt av de tilstedeværende, deriblandt Olav Aalen som enebestyrer i A/S Olav Aalen. Brønlund Iversen blev derefter opnevnt som midlertidig bestyrer.
A/S Olav Aalen har innanket skifterettens kjennelse for Høiesterett ved ankeerklæring av 17 januar, rettet mot de 7 konkursrekvirenter. Ankeerklæringen blev av skifteretten sendt overrettssakfører Brønlund Iversen som bestyrer i A/S Olav Aalens konkursbo og formentlig tillike som fullmektig for konkursrekvirentene. I et tilsvar til ankeerklæringen av januar 1933 fremholdt Brønlund Iversen bl.a., at skifteretten formentlig hadde oversett at konkursboet ikke var opført som part i ankeerklæringen og hevdet at anken maatte avvises, fordi den ikke var rettet mot konkursboet.
I skrivelse til skifteretten av 11 februar 1933 uttalte Olav Aalen som bestyrer i A/S Olav Aalen, at det var en forglemmelse at konkursboets navn ikke var kommet med blandt motpartene, idet det var meningen at det skulde være motpart. Han uttalte videre at han gikk ut fra at naar ankeerklæringen var forkynt for Brønlund Iversen, saa var den forkynt for ham baade som bobestyrer og som representant for de andre parter. For det tilfelle at han skulde ha gjort nogen feil og forsømt nogen frist, bad han om opreisning.
Ved sakens foretagelse i Høiesterett møtte ikke de innstevnte, konkursrekvirentene. Derimot møtte foruten den ankende part A/S Olav Aalen ved bestyreren Olav Aaalen, overrettssakfører Brønlund Iversen som bestyrer i A/S Olav Aalens konkursbo.
Spørsmaalet om avvisning av anken har vært gjort til gjenstand for særskilt behandling. Konkursboet har herunder hevdet at anken maa avvises, baade fordi boet ikke er gjort til motpart i ankesaken og fordi ankeerklæringen ikke er medundertegnet av av sakfører. Boet har nedlagt paastand om at anken avvises og at den ankende part tilpliktes at betale boet saksomkostninger.
Den ankende part har paastaatt at avvisningspaastanden ikke tas til følge.
Jeg er kommet til det resultat at anken maa avvises, fordi den ikke er rettet ogsaa mot A/S Olav Aalens konkursbo. Overenstemmende med Høiesteretts avgjørelse i den i Rt-1885-494 refererte dom (jfr. Hagerup Konkurs og Akkordforhandling, 3. utg., side 46 og Civilprocess, 3. utg., II bind side 245-246), antar jeg at den som vil paaanke en kjennelse, hvorved der er aapnet konkurs i hans bo, maa stevnes som motpart ikke alene den kreditor efter hvis begjæring konkurs er aapnet, men ogsaa konkursboet. I det foreliggende tilfelle er ankeerklæringen ikke rettet mot konkursboet. Den omstendighet at skifteretten har sendt ankeerklæringen til konkursboets bestyrer kan ikke medføre nogen utvidelse av anken. Efter min mening betegner heller ikke skrivelsen fra Olav Aalen til skifteretten av 11 februar 1933 nogen utvidelse av anken, og under enhver omstendighet er skrivelsen først fremkommet efter ankefristens utløp. Som nevnt har Olav Aalen i denne skrivelse bedt om opreisning mot mulig forsømmelse av frist. Det er imidlertid ikke
Side:436
dokumentert at opreisning er gitt eller at der under paaberopelse av opreisning er foretatt nogen utvidelse av anken.
Konkursboets paastand om saksomkostninger antar jeg ikke bør tas til følge. Boet har jo selv hevdet at anken ikke er rettet mot det.
Kjennelse:
Anken avvises. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.
Dommer Evensen: Jeg voterer for at den av boet fremsatte avvisningspaastand forkastes. Avvisningspaastanden er som nevnt av førstvotrende bygget paa 2 innsigelser: 1) at boet ikke er nevnt i ankeerklæringen, 2) at ankeerklæringen ikke er medundertegnet av sakfører.
Hvad innsigelse nr. 1 angaar er det paa det rene, at ankeerklæringen straks blev forkynt for boets bestyrer, og at denne gikk ut fra at dette hadde sin grunn i at ogsaa boet blev betraktet som motpart. Det heter herom i bobestyrerens process-skrift til skifteretten av 31 januar 1933, tilsvaret til ankeerklæringen av 17 januar: «Naar ankeerklæring er tilstillet mig, som bestyrer i A/S Olav Aalens konkursbo, er det formentlig fordi konkursboet er betraktet som motpart. Det er hermed formentlig oversett at konkusboet ikke er opført som motpart i ankeerklæringen. Denne er ikke rettet mot konkursboet og anken maa saaledes bli at avvise». Hvad bobestyreren saaledes gikk ut fra - og efter ankegjenstanden og den i ankeerklæringen nedlagte paastand hadde føie til at gaa ut fra - som grunn til forkynnelsen, fikk han omgaaende positiv visshet for gjennem den ankende parts process-skrift av 2 februar 1933. Jeg henviser her til førstvoterendes referat av innholdet av dette process skrift. Boet har ogsaa under saksforberedelsen forberedt saken til realitetsprocedyre. Under disse omstendigheter forekommer det mig for formalistisk at tillegge den omstendighet, at boets navn ikke uttrykkelig er nevnt i ankeerklæringen, nogen betydning. Jeg tilføier at ogsa skifteretten maa ha gaatt ut fra at feilen ikke vilde bli tillagt nogen betydning. Den kunde ellers ikke undlatt at behandle og avgjøre den ankende parts begjæring om opreisning mot forsømmelsen.
Hvad innsigelse nr. 2 angaar er det saa, at det efter tvistemaalslovens §364 er en feil at ankeerklæringen ikke er medundertegnet av sakfører. Hvis en motpart har innsigelser at gjøre mot fremme av anken, maa han imidlertid frem sette dem før tilsvarsfristen er ute, tvistemaalslovens §371,2. Saa er imidlertid ikke gjort i nærværende tilfelle. Innsigelsen er først nevnt i et forberedende innlegg av 23 februar 1934 og altsaa forspilt som partsinnsigelse betraktet. Til paa sakens nuværende trinn at avvise saken ex officio av heromhandlede grunn finner jeg ikke føie. Jeg kan ikke innse at det vil tjene nogen berettiget interesse, saa meget mere som følgen efter tvistemaalslovens §360 formentlig alene vilde bli fastsettelse av frist for ny ankeerklæring. Det kan nemig ikke antas at omhandlede feil er forsettlig.
Side:437
Dommer Broch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med annen voterende, herr dommer Evensen.
Dommer Boye: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
I anledning av annenvoterendes bemerkninger skal jeg fremheve, at efter hvad annenvoterendes citat av bobestyrerens tilsvar under saksforberedelsen for Højesterett utviser, opfattet bobestyreren det som en feil at ankeerklæringen var tilstillet ham, saa man ikke kan gaa ut fra at han paa den tid i virkeligheten ansaa boet som part i ankesaken.
Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende og kan ogsaa tiltre de av fjerdevoterende gjorte bemerkninger.
Ekstraordinær dommer overrettsdommer Borch og dommer Lie: Likesaa.