Rt-1934-807
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-09-15 |
| Publisert: | Rt-1934-807 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16/2 B s.a. |
| Parter: | Advokat Harald Nørregaard, aktor mot Sigurd Martinsen Tveten (forsvarer: advokat H. Wellén). |
| Forfatter: | Bade, Borch, Bugge, Krog, Lie, Bonnevie, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §168, §233, Straffeprosessloven (1887) §343, Straffeprosessloven (1887), §192, §257, §258, §261, §39a, §62, Straffeloven (1902) |
Dommer Bade: Ved Buskerud lagmannsretts dom av 27 juni 1934 blev Sigurd Martinsen Tveten dømt efter straffelovens §168, §233 1ste og 2net ledd, §257, §258, 1ste ledd, jfr. §261, alt sammenholdt med §62, til fengsel paa livstid.
Mot denne dom har domfelte erklært anke. Denne gjelder prinsipalt saksbehandlingen, subsidiært straffutmaalingen.
Hvad saksbehandlingen angaar hevder domfelte, at det er begaatt en feil ved formuleringen av det til lagretten stillede tilleggsspørsmaal 5. Jeg skal i den anledning bemerke følgende:
Hovedspørsmaal nr. 4 til lagretten var saalydende: «Er tiltalte Sigurd Martinsen Tveten skyldig i at ha forvoldt en annens død, idet han til tid og sted som i spørsmaal 3 nevnt drepte Kristian Sjemmedal ved med en øks at tilføie ham 2 eller flere slag paa venstre side i panne-, isse- og tinningsregionen»? Spørsmaalet blev besvart med ja med mer enn 6 stemmer. Tilleggsspørsmaal 5 lød saaledes: «Har tiltalte ved den i spørsmaal 4 omhandlede forbrydelse handlet med overlegg, eller har han forøvet drapet for at lette eller skjule en annen forbrydelse eller unddra sig straffen for en saadan?» Tilleggsspørsmaalet blev likeledes besvart med ja med mer enn 6 stemmer.
Domfelte finner det ulovlig at lagretten i et spørsmaal er forelagt de i samme nevnte alternativer, idet derved tilleggsspørsmaalet kan ha opnaadd en bekreftende besvarelse med mer enn 6 stemmer, skjønt der i lagretten ikke har vært flertall for at anta hverken at han har handlet med overlegg eller for at drapet er forøvet for at lette eller skjule en annen forbrydelse eller unddra sig straffen for en saadan. Han mener at det her handles om 2 vidt forskjellige forhold, hvorfor det skulde være stillet særskilte tilleggsspørsmaal for de forskjellige alternativer.
Jeg kan ikke gi domfelte medhold heri. Efter den gamle straffelov var drap med overlegg en særskilt forbrydelse, betegnet mord, hvorom haddes egen straffebestemmelse i lovens kap. 14 §2. Saaledes er derimot ikke tilfelle efter den gjeldende straffelov. i §233, 1ste ledd, har man bestemmelse om at drap straffes med fengsel i minst 6 aar. I samme paragrafs 2net ledd heter det saa: «Har den skyldige handlet med overlegg, eller har han forøvet drapet for at lette eller skjule en annen forbrydelse eller unddra sig straffen for en saadan, kan fengsel paa livstid anvendes. Det samme gjelder i gjentagelsestilfelle samt hvor forøvrig særdeles skjerpende omstendigheter foreligger». Efter 2net ledd er saaledes overlegg et moment ved drapsforbrydelser som stilles i klasse med andre straffskjerpende momenter som kan medføre straffens forhøielse til fengsel paa livstid. Foreligger kun et av de i §233,
Side:808
2net ledd, særskilt opregnede alternativer, er dette tilsfrekkelig til at fylle lovens betingelser for anvendelse av fengsel paa livstid. Jeg mener da at det efter straffebudets form var riktig saaledes som in casu skjedd at sammenslaa i ett spørsmaal de i §233, 2ent ledd nevnte tilfelle, der gir adgang til sistnevnte straff. Lagretten pliktet da at svare bekreftende paa dette spørsmaal, naar den med mer enn 6 stemmer ansaa det bevist at nogen av de i spørsmaalet nevnte omstendigheter forelaa, uansett hvilken. Ved spørsmaalets form kommer man ikke i nogen strid med straffeprocesslovens §343, da de i tilleggsspørsmaalet nevnte tilfelle kun angaar ett og samme forhold, nemlig drapet av Kristian Sjemmedal ved den i hovedspørsmaal 4 nevnte leilighet, og likeledes kun én straffebestemmelse. Saaledes som straffelovens §233 er avfattet finner jeg det nemlig lite tvilsomt at det har vært lovens mening at de i 2net ledd opregnede alternativer kun er at betrakte som modifikasjoner ved samme forhold og ikke som forskjellige forhold. Ut fra denne betraktning vilde det efter min mening ha vært uriktig om det i det foreliggende tilfelle hadde vært stillet særskilt tilleggsspørsmaal om drapet var utført med overlegg og et annet tilleggsspørsinaal om drapet var forøvet for at lette eller skjule en annen forbrydelse etc. Dette kunde ha ledet til det resultat at selv om lagretten enstemmig hadde funnet at betingelsene for anvendelse av straffelovens §233, 2net ledd, 1ste punktum, var tilstede, vilde tiltalte allikevel ikke blitt kjent skyldig forsaavidt, hvis det ikke blev et tilstrekkelig flertall til bekreftende svar paa noget av de særskilte tilleggsspørsmaal. Til støtte for min opfatning av at der her ingen feil er begaatt ved formuleringen av tilleggsspørsmaal 5 henviser jeg til Getz og Hagerups utgave av straffeprocessloven, note 6 til §343, samt videre til Salomonsens kommentar til straffeprocessloven note 4 til samme paragraf, og til Urbye: Norsk strafferett, side 21 note 6. Videre henvises til Høiesteretts avgjørelser i Rt-1912-215 og Rt-1914-998.
Jeg finner efter det anførte at anken over saksbehandlingen bør forkastes.
Hvad anken over straffutmaalingen angaar skal bemerkes, at det visstnok er saa at det foreligger flere særdeles skjerpende omstendigheter, hvorom jeg enviser til det i lagmannsrettens dom herom anførte. Hadde domfelte vært en mann med normale aandsevner, vilde jeg ha funnet det naturlig at anvende fengsel paa livstid, men efter den erklæring som de psykiatrisk sakkyndige har avgitt om domfeltes mentale tilstand, staar det for mig som lite rimelig at anvende en saadan straff. De sakkyndige har saaledes bl.a. uttalt at siktede har en lavtstaaende intelligens, som de anslaar at svare til et barn i 10 aars alderen. Likeledes fremheves at siktedes evne til logisk tenkning er meget mangelfull. De sakkyndige konkluderer med at de anser Tveten for at ha mangelfullt utviklede og varig svekkede aandsevner. En mann med defekte sjelsevner vil selvfølgelig ha vanskelig for at bedømme rekkevidden av sine handlinger, og motforestillinger vil ikke med styrke kunne gjøre sig gjeldende hos ham. Ved bedømmelsen av domfeltes
Side:809
straffskyld maa det derfor efter min mening legges meget vekt paa hans svekkede sjelsevner. Jeg finner derfor at straffen bør nedsettes til den høieste tidsbestemte straff, fengsel i 20 aar.
Jeg anser det rettest at det nu treffes beslutning om anvendelse av forvaring efter straffelovens §39a. 1. Efter domfeltes hele forhold maa han ansees som en for rettssikkerheten meget farlig person. Lagretten har ogsaa besvart bekreftende det til samme stil lede spørsmaal om der er grunn til at anta at tiltalte paa ny vil begaa nogen forbrydelse av de i straffelovens §39a. nevnte slags. Ogsaa de sakkyndige har i sin erklæring uttalt at de antar at det kan være fare for gjentagelse av rettsstridige handlinger. Lengtsetiden for forvaringen antas at burde fastsettes til 10 aar.
Dom:
Sigurd Martinsen Tvetens straff for de i den paaankede dom nevnte straffbare handlinger fastsettes til fengsel i 20 aar med fradrag av 180 dager for utholdt varetektsfengsel. Derhos blir han, efterat straffen helt eller delvis er avsonet, i medhold av straffelovens §39a. 1. at holde i forvaring saa lenge det finnes paakrevet, dog ikke lenger enn 10 aar uten rettens samtykke. (Vanlige salærer).
Kst. dommer Borch: Jeg antar med førstvoterende at spørsmaal 5 til lagretten var riktig stillet og tiltrer hvad han har anført derom.
Jeg antar imidlertid at anken heller ikke bør tas til følge forsaavidt angaar anken over straffutmaalingen. Det er drapsforbrydelsen hvis bedømmelse her blir avgjørende for straffutmaalingen. Lagretten har svart bekreftende paa spørsmaalet om hvorvidt tiltalte utførte drapet med overlegg eller for at lette eller skjule en annen forbrydelse eller unddra sig straff for en saadan. Ogsaa retten har antatt at tiltalte har handlet med overlegg. Den har dessuten funnet at det under alle omstendigheter med hensyn til drapsforbrydelsen foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Det gjelder her en person som kort før har utholdt fengsel for voldtekt. Efter alle de saaledes foreliggende graverende omstendigheter finner jeg ikke grunn til at fravike lagmannsrettens straffutmaaling. Efter dette behøver jeg ikke at ta stilling til spørsmaalet om anvendelse av forvaring. Angaaende salærene er jeg enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer byfogd Krog: Enig med annenvoterende.
Dommer Lie: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Bonnevie: Jeg er enig med annenvoterende, herr dommer Borch.
Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende.
Side:810
Av lagmannsrettens dom:
Tiltalte er født xx.xx.1907, gaardsarbeider. - - -
Han er tidligere straffet. Herom henvises til den fremlagte utskrift av strafferegistret.
- - - Ved straffutmaalingen er i skjerpende retning tatt hensyn til tiltaltes tidligere straff paa 3 aars fengsel efter straffelovens §192 tredje ledd og til at det gjelder flere grove forbrydelser. I denne forbindelse blir særlig at fremheve tiltaltes forhold med hensyn til drapsforbrydelsen. Efter tiltaltes egen forklaring tilføiet han Kristian Sjemmedal med en øksehammer to slag i hodet, mens Sjemmedal stod stille i døraapningen uten at si noget, og uten at innta nogen truende holdning likeoverfor tiltalte, og saaledes uten at Sjemmedal hadde gitt nogensomhelst foranledning til drapsforbrydelsen. Det maa efter de sakkyndiges erklæring forøvrig antas at Sjemmedal ved anledningen er tilføjet mer enn to slag. Hertil kommer den karakteristikk av tiltaltes forhold, som er gitt uttrykk i det av lagretten bekreftede tilleggsspørsmaal. Efter bevisets stilling maa det antas at lagretten har funnet at tiltalte har handlet med overlegg, og retten for sitt vedkommende finner at burde slutte sig til denne opfatning. Under alle omstendigheter finner retten at der med hensyn til drapsforbrydelsen foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. - - -