Rt-1934-927
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-10-12 |
| Publisert: | Rt-1934-927 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 40/2 s.a. |
| Parter: | Knut Larsen Nærestad (advokat Ragnar Christophersen) mot Knut Adolf Myhre (advokat N. Aanesen). |
| Forfatter: | Rivertz, Bade, Broch, Schjelderup, Bang, Soldan, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §16, Odelsloven (1821) |
Dommer Rivertz: Nærværende odelsløsningssak er paadømt av Holt herredsrett den 30 oktober 1933. Domsslutningen er saalydende: «Knut Larsen Nærestad dømmes til at utstede skjøte til Knut Adolf Myhre, Nærestad, paa eiendommen Nærestad, gnr 32, bnr 1 av skyld mark 3,50 i Vegaardshei, og til at fravike denne til første faredag (april) mot at Knut Adolf Myhre tilsvarer de heftelser som hviler paa eiendommen, nemlig til Vegaardshei Sparebank kr. 24.343,49, Birgitte Nærestad kr. 5101.21 og Stian Knutsen Nærestad kr. 5052.56, altsaa tilsammen kr. 34.497,26, alt pr. 4 september 1933 med videre 5 pct. renter, forsaavidt de dekkes av takstsummen kr. 36.500 og betaler den del av eiendommens takstverdi som maatte overstige heftelsenes beløp i rede penger. Sakens omkostninger opheves».
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Knut Larsen Nærestad, som har faatt bevilling til fri sakførsel, har paaanket dommen til Høiesterett, idet han mener at herredsretten har tatt feil, naar den har antatt at motparten i nærværende tilfelle har adgang til at løse eiendommen paa odel. Bestemmelsen i odelslovens §16 maa efter hans mening forstaaes derhen, at mottparten ikke ar adgang til at foreta odelsløsning saa lenge den ankende parts egen kjødelige datter er avskaaret fra at løse. Han har ved den for ham opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Ragnar Christophersen nedlagt saadan paastand: «1. Knut Larsen Nærestad frifinnes. 2. Knut Adolf Myhre dømmes til at betale til Knut Larsen Nærestad saksomkostninger ved herredsretten og til det offenflige saksomkostninger ved Høiesterett. 3. Det fastsettes salær for undertegnede som opnevnt sakfører for Knut Larsen Nærestad».
Motparten, Knut Adolf Myhre, som ogsaa har faatt bevilling til fri sakførsel, har erklært motanke, idet han mener at han burde ha vært tilkjent saksomkostninger for herædsretten, og har ved den for ham opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat N. Aanesen nedlagt saadan paastand: «1. At herredsrettens dom stadfestes med den forandring, 2. at Knut Larsen Nærestad dømmes til at betale til Knut Adolf Myhre saksomkostninger ved herredsretten. 3. At Knut Larsen Nærestad dømmes til at betale til statskassen saksomkostninger ved Høiesterett. 4. At det fastsettes salær til advokat N. Aanesen som opnevnt sakfører for Knut Adolf Myhre».
Jeg er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal til begrunnelse herav bemerke: Hvis eiendommen ved skiftet efter Knut Larsen Nærestads hustru var blitt utlagt hans datter, vilde odelsretten ha blitt bevaret for de fjernere odelsberettigede, selv om faren Knut Nærestad i henhold til odelslovens §16 hadde vedblitt at bruke gaarden. Nu er det imidlertid en ved rettspraksis
Side:928
forlengst fastslaatt setning (jfr. Rt-1846-414 og Rt-1912-1061), at den omstendighet at odelsgaarden utlegges til den igjenlevende ikke odelsberettigede ektefelle ikke medfører preskripsjon av den odelsberettigede arvings odelsrett, saa lenge arvingen efter §16 er avskaaret fra at fordrive den lengstlevende fra gaarden. Gaarden ansees ikke i denne tid for at ha vært ute av den først avdøde ektefelles «ætlæg», hvorav følgen maa være at det heller ikke løper nogen preskripsjon for de fjernere odelsberettigede. Den grunn hvorpaa herredsretten bygger sitt resultat, nemlig at Knut Adolf Myhre vilde tape sin odelsrett hvis han ikke hadde anledning til nu at reise odelssak, foreligger saaledes ikke, og naar saa er tilfellet vilde det være ganske urimelig om han skulde ha adgang til at gjøre løsningsrett gjeldende og derved tvinge Knut Nærestads datter til at løse gaarden tilbake fra ham, idet hun ellers vilde tape sin odelsrett.
Det nye 5te ledd som er tilføiet odelslovens §16 ved lov av 11 juni 1915, hvorefter fjernere odelsberettigede ikke saa lenge lengstlevende ektefelle forblir ugift, kan drive denne fra gaarden, med mindre de kunde ha gjort odelsrett gjeldende om først avdøde ektefelle hadde levet, hjemler efter min mening ikke Knut Adolf Myhre løsningsrett. Bestemmelsens hensikt er, hvad det klart fremgaar av forarbeidene (dokument nr. 11 og innst. O. nr. 61 for 1915) at beskytte den lengstlevende som ikke har odelsberettigede barn, mot de fjernere odelsberettigede. Den kan aapenbart ikke ha ment at innføre en innskrenkning av lengstlevendes rett i tilfelle hvor denne har odelsberettigede barn. Bestemmelsens ordlyd nødvendiggjør heller ikke, saavidt jeg forstaar, en saadan fortolkning.
Jeg voterer efter dette for at Knut Adolf Myhre frifinnes, men antar at saksomkostninger ikke bør tilkjennes hverken for herredsretten eller for Høiesterett.
Dom:
Knut Larsen Nærestad frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Salæret til de opnevnte sakførere fastsettes for høiesterettsadvokat Ragnar Christophersen til kr. 500 og for høiesterettsadvokat N. Aanesen til kr. 400.
Dommer Bade: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Broch, Schjelderup, de ekstraordinære dommere høiesterettsdommer Bang og byrettsjustitiarius Soldan og justitiarius Berg: Likesaa.
Av herredsrettens dom:
Saken gjelder odelsløsning av eiendommen Nærestad, gnr 32, bnr 1 i Vegaardshei av skyld mark 3,50 som saksøkeren Knut Adolf Myhre, der er sønn av en yngre søster av saksøkte Knut Larsen Nærestads avdøde hustru, der er den, som hadde odelen til gaarden, nu vil ta paa odel. Saksøkte inngikk ifjor nytt ekteskap og der blev avholdt summarisk skifte, hvorved den faste eiendom blev utlagt saksøkte. Der er en sinnssyk umyndiggjort sønn over 25 aar og en ugift datter efter avdøde og saksøkte. Den
Side:929
første vil der formentlig ikke bli praktisk benyttelse av odelsretten for, og den sistnevnte er foreløbig avskaaret fra at fordrive sin far og stedmor fra gaarden, saaledes at disse sitter uanfektet av barna inntil videre. Spørsmaalet blir da, om en fjernere odelsberettiget enn datteren som saksøkeren er, kan ta eiendommen paa odel og saaledes paa en vis ha større rett overfor besitterne til at fordrive dem. Dette kunde synes unaturlig, og retten har ogsaa funnet spørsmaalet meget tvilsomt, men er kommet til det resultat, at skulde saksøkeren ikke innen de 5 aar fra det tidspunkt saksøkte fikk tinglest hjemmel paa eiendommen, kunde ha anledning til at reise odelssak, vilde hans rett tapes som preskribert, idet skiftet blev avholdt 26 august 1932. Man mener nemlig, eiendommen maa ansees at være gaatt ut av ætlegget ved saksøktes nye giftermaal, og at saksøkte nu kan paabegynne odelshevd for sig selv. - - -
W. Thorvildsen. Ole O. Nærestad. Tjøstel Taxeraas.
Grunde Bjorvatten.